Formel 1-sesongen 1979

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1979 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1978 Neste: 1980

Formel 1-sesongen 1979 var den 30. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 21. januar 1979 og ble avsluttet 7. oktober etter femten løp. Jody Scheckter vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for sjette gang. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Sveriges Grand Prix var planlagt arrangert på Anderstorp mellom Monacos og Frankrikes Grand Prix, men på grunn av dødsfallene til de svenske førerne Ronnie Peterson og Gunnar Nilsson i 1978 ble den svenske entusiasmen for sporten sterkt redusert, og som følge av dette fantes det ikke penger til å arrangere løpet, og det ble dermed kansellert.

I Frankrikes Grand PrixDijon vant Renault for første gang i Formel 1-historien et løp med turbo-motor.

Halvveis i sesongen trakk James Hunt seg tilbake fra aktiv motorsport. Patrick Depailler brakk begge beina i en hanggliderulykke, og fikk derfor bare deltatt i de første syv løpene. På Silverstone sikret Clay Regazzoni den første seieren til Williams-teamet.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentina Argentinas Grand Prix Buenos Aires 21. januar Frankrike Jacques Laffite Frankrike Ligier-Ford G Frankrike Jacques Laffite Frankrike Jacques Laffite Rapport
2 Brasil Brasils Grand Prix Interlagos 4. februar Frankrike Jacques Laffite Frankrike Ligier-Ford G Frankrike Jacques Laffite Frankrike Jacques Laffite Rapport
3 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 3. mars Canada Gilles Villeneuve Italia Ferrari M Frankrike Jean-Pierre Jabouille Canada Gilles Villeneuve Rapport
4 USA USAs Grand Prix Vest Long Beach 8. april Canada Gilles Villeneuve Italia Ferrari M Canada Gilles Villeneuve Canada Gilles Villeneuve Rapport
5 Spania Spanias Grand Prix Jarama 29. april Frankrike Patrick Depailler Frankrike Ligier-Ford G Frankrike Jacques Laffite Canada Gilles Villeneuve Rapport
6 Belgia Belgias Grand Prix Zolder 13. mai Sør-Afrika Jody Scheckter Italia Ferrari M Frankrike Jacques Laffite Canada Gilles Villeneuve Rapport
7 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 27. mai Sør-Afrika Jody Scheckter Italia Ferrari M Sør-Afrika Jody Scheckter Frankrike Patrick Depailler Rapport
8 Frankrike Frankrikes Grand Prix Dijon-Prenois 1. juli Frankrike Jean-Pierre Jabouille Frankrike Renault M Frankrike Jean-Pierre Jabouille Frankrike René Arnoux Rapport
9 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Silverstone 14. juli Sveits Clay Regazzoni Storbritannia Williams-Ford G Australia Alan Jones Sveits Clay Regazzoni Rapport
10 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Hockenheimring 29. juli Australia Alan Jones Storbritannia Williams-Ford G Frankrike Jean-Pierre Jabouille Canada Gilles Villeneuve Rapport
11 Østerrike Østerrikes Grand Prix Österreichring 12. august Australia Alan Jones Storbritannia Williams-Ford G Frankrike René Arnoux Frankrike René Arnoux Rapport
12 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 26. august Australia Alan Jones Storbritannia Williams-Ford G Frankrike René Arnoux Canada Gilles Villeneuve Rapport
13 Italia Italias Grand Prix Monza 9. september Sør-Afrika Jody Scheckter Italia Ferrari M Frankrike Jean-Pierre Jabouille Sveits Clay Regazzoni Rapport
14 Canada Canadas Grand Prix Île Notre-Dame 30. september Australia Alan Jones Storbritannia Williams-Ford G Australia Alan Jones Australia Alan Jones Rapport
15 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 7. oktober Canada Gilles Villeneuve Italia Ferrari M Australia Alan Jones Brasil Nelson Piquet Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1979.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Storbritannia Martini Racing Team Lotus Lotus-Ford 79
80
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 1 USA Mario Andretti Alle
2 Argentina Carlos Reutemann Alle
Storbritannia Team Tyrrell
Storbritannia Candy Team Tyrrell
Tyrrell-Ford 009 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Frankrike Didier Pironi Alle
4 Frankrike Jean-Pierre Jarier 1-9, 12-15
Storbritannia Geoff Lees 10
Irland Derek Daly 11
33 Irland Derek Daly 14-15
Storbritannia Parmalat Racing Team Brabham-Alfa Romeo BT46
BT48
Alfa Romeo 115-12 3,0 F12
Alfa Romeo 1260 3,0 V12
G 5 Østerrike Niki Lauda 1-13
6 Brasil Nelson Piquet 1-13
Brabham-Ford BT49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 5 Argentina Ricardo Zunino 14-15
6 Brasil Nelson Piquet 14-15
Storbritannia Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M26
M28
M28B
M28C
M29
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 7 Storbritannia John Watson Alle
8 Frankrike Patrick Tambay Alle
Vest-Tyskland ATS Racing Team ATS-Ford D2
D3
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9 Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck Alle
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312T3
312T4
312T4B
Ferrari 015 3,0 F12 M 11 Sør-Afrika Jody Scheckter Alle
12 Canada Gilles Villeneuve Alle
Brasil Fittipaldi Automotive Fittipaldi[1]-Ford F5A
F6
F6A
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 14 Brasil Emerson Fittipaldi Alle
19 Brasil Alex Ribeiro 14-15
Frankrike Equipe Renault Elf Renault RS01
RS10
Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15 Frankrike Jean-Pierre Jabouille Alle
16 Frankrike René Arnoux Alle
Storbritannia Samson Shadow Racing Team
Storbritannia Interscope Shadow Racing Team
Shadow-Ford DN9 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 17 Nederland Jan Lammers Alle
18 Italia Elio de Angelis Alle
Storbritannia Olympus Cameras Wolf Racing Wolf-Ford WR7-9 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20 Storbritannia James Hunt 1-7
Finland Keke Rosberg 8-15
Storbritannia Team Ensign Ensign-Ford N177
N179
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 22 Irland Derek Daly 1-7
Frankrike Patrick Gaillard 8-12
Sveits Marc Surer 13-15
Italia Team Merzario Merzario-Ford A1B
A2
A4
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 24 Italia Arturo Merzario 1-6, 8-15
Italia Gianfranco Brancatelli 7
Frankrike Ligier Gitanes Ligier-Ford JS11 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25 Frankrike Patrick Depailler 1-7
Belgia Jacky Ickx 8-15
26 Frankrike Jacques Laffite Alle
Storbritannia Albilad-Saudia Racing Team Williams-Ford FW06
FW07
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 27 Australia Alan Jones Alle
28 Sveits Clay Regazzoni Alle
Storbritannia Warsteiner Arrows Racing Team Arrows-Ford A1B
A2
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 29 Italia Riccardo Patrese Alle
30 Vest-Tyskland Jochen Mass Alle
Mexico Team Rebaque Lotus-Ford 79 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31 Mexico Héctor Rebaque 1-6
Rebaque-Ford HR100 8-15
Italia Autodelta Alfa Romeo 177
179
Alfa Romeo 115-12 3,0 F12
Alfa Romeo 1260 3,0 V12
G 35 Italia Bruno Giacomelli 6, 8, 13, 15
36 Italia Vittorio Brambilla 13-15
Tyskland Willi Kauhsen Racing Team Kauhsen WK Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 36 Italia Gianfranco Brancatelli 5-6

Sluttresultater 1979[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fire beste resultatene av de syv første løpene og de fire beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
BEL
Belgia
MON
Monaco
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
Poeng
1 Sør-Afrika Jody Scheckter Ret 6 2 2 4 1 1 7 5 4 4 2 1 4 Ret 51 (60)
2 Canada Gilles Villeneuve Ret 5 1 1 7 7 Ret 2 14 8 2 Ret 2 2 1 47 (53)
3 Australia Alan Jones 9 Ret Ret 3 Ret Ret Ret 4 Ret 1 1 1 9 1 Ret 40 (43)
4 Frankrike Jacques Laffite 1 1 Ret Ret Ret 2 Ret 8 Ret 3 3 3 Ret Ret Ret 36
5 Sveits Clay Regazzoni 10 15 9 Ret Ret Ret 2 6 1 2 5 Ret 3 3 Ret 29 (32)
6 Argentina Carlos Reutemann 2 3 5 Ret 2 4 3 13 8 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 20 (25)
7 Frankrike Patrick Depailler 4 2 Ret 5 1 Ret 5 20 (22)
8 Frankrike René Arnoux Ret Ret Ret DNS 9 Ret Ret 3 2 Ret 6 Ret Ret Ret 2 17
9 Storbritannia John Watson 3 8 Ret Ret Ret 6 4 11 4 5 9 Ret Ret 6 6 15
10 Frankrike Didier Pironi Ret 4 Ret DSQ 6 3 Ret Ret 10 9 7 Ret 10 5 3 14
11 Frankrike Jean-Pierre Jarier Ret Ret 3 6 5 11 Ret 5 3 Ret 6 Ret Ret 14
12 USA Mario Andretti 5 Ret 4 4 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 10 Ret 14
13 Frankrike Jean-Pierre Jabouille Ret 10 Ret DNS Ret Ret NC 1 Ret Ret Ret Ret 14 Ret Ret 9
14 Østerrike Niki Lauda Ret Ret 6 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 4
15 Italia Elio de Angelis 7 12 Ret 7 Ret Ret DNQ 16 12 11 Ret Ret Ret Ret 4 3
16 Brasil Nelson Piquet Ret Ret 7 8 Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret 4 Ret Ret Ret 3
17 Belgia Jacky Ickx Ret 6 Ret Ret 5 Ret Ret Ret 3
18 Vest-Tyskland Jochen Mass 8 7 12 9 8 Ret 6 15 Ret 6 Ret 6 Ret DNQ DNQ 3
19 Italia Riccardo Patrese Ret 9 11 Ret 10 5 Ret 14 Ret Ret Ret Ret 13 Ret Ret 2
20 Vest-Tyskland Hans Joachim Stuck DNS Ret Ret DSQ 14 8 Ret DNS DNQ Ret Ret Ret 11 Ret 5 2
21 Brasil Emerson Fittipaldi 6 11 13 Ret 11 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 8 8 7 1
Mexico Hector Rebaque Ret DNQ Ret Ret Ret Ret 12 9 Ret DNQ 7 DNQ Ret DNQ 0
Frankrike Patrick Tambay Ret Ret 10 Ret 13 DNQ DNQ 10 7 Ret 10 Ret Ret Ret Ret 0
Argentina Ricardo Zunino 7 Ret 0
Storbritannia Geoff Lees 7 0
Irland Derek Daly 11 13 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ 8 Ret Ret 0
Storbritannia James Hunt Ret Ret 8 Ret Ret Ret Ret 0
Nederland Jan Lammers Ret 14 Ret Ret 12 10 DNQ 18 11 10 Ret Ret DNQ 9 DNQ 0
Finland Keke Rosberg 9 Ret Ret Ret Ret Ret DNQ Ret 0
Italia Vittorio Brambilla 12 Ret DNQ 0
Frankrike Patrick Gaillard DNQ 13 DNQ Ret DNQ 0
Italia Bruno Giacomelli Ret 17 Ret Ret 0
Italia Arturo Merzario Ret DNQ DNQ Ret DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 0
Sveits Marc Surer DNQ DNQ Ret 0
Italia Gianfranco Brancatelli DNQ DNQ DNPQ 0
Brasil Alex Ribeiro DNQ DNQ 0
Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
BEL
Belgia
MON
Monaco
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Fra og med denne sesongen ble poengberegningen for konstruktørmesterskapet endret, slik at resultatene fra alle løpene nå ble regnet med i sammendraget.

Nr Konstruktør Bil
nr.
ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
BEL
Belgia
MON
Monaco
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
Poeng
1 Italia Ferrari 11 Ret 6 2 2 4 1 1 7 5 4 4 2 1 4 Ret 113
12 Ret 5 1 1 7 7 Ret 2 14 8 2 Ret 2 2 1
2 Storbritannia Williams-Ford 27 9 Ret Ret 3 Ret Ret Ret 4 Ret 1 1 1 9 1 Ret 75
28 10 15 9 Ret Ret Ret 2 6 1 2 5 Ret 3 3 Ret
3 Frankrike Ligier-Ford 25 4 2 Ret 5 1 Ret 5 Ret 6 Ret Ret 5 Ret Ret Ret 61
26 1 1 Ret Ret Ret 2 Ret 8 Ret 3 3 3 Ret Ret Ret
4 Storbritannia Lotus-Ford 1 5 Ret 4 4 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 10 Ret 39
2 2 3 5 Ret 2 4 3 13 8 Ret Ret Ret 7 Ret Ret
31 Ret DNQ Ret Ret Ret Ret 12 9 Ret DNQ 7
5 Storbritannia Tyrrell-Ford 3 Ret 4 Ret DSQ 6 3 Ret Ret 10 9 7 Ret 10 5 3 28
4 Ret Ret 3 6 5 11 Ret 5 3 7 8 Ret 6 Ret Ret
33 Ret Ret
6 Frankrike Renault 15 Ret 10 Ret DNS Ret Ret NC 1 Ret Ret Ret Ret 14 Ret Ret 26
16 Ret Ret Ret DNS 9 Ret Ret 3 2 Ret 6 Ret Ret Ret 2
7 Storbritannia McLaren-Ford 7 3 8 Ret Ret Ret 6 4 11 4 5 9 Ret Ret 6 6 15
8 Ret Ret 10 Ret 13 DNQ DNQ 10 7 Ret 10 Ret Ret Ret Ret
8 Storbritannia Brabham-Alfa Romeo 5 Ret Ret 6 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 7
6 Ret Ret 7 8 Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret 4 Ret
9 Storbritannia Arrows-Ford 29 Ret 9 11 Ret 10 5 Ret 14 Ret Ret Ret Ret 13 Ret Ret 5
30 8 7 12 9 8 Ret 6 15 Ret 6 Ret 6 Ret DNQ DNQ
10 Storbritannia Shadow-Ford 17 Ret 14 Ret Ret 12 10 DNQ 18 11 10 Ret Ret DNQ 9 DNQ 3
18 7 12 Ret 7 Ret Ret DNQ 16 12 11 Ret Ret Ret Ret 4
11 Vest-Tyskland ATS-Ford 9 DNS Ret Ret DSQ 14 8 Ret DNS DNQ Ret Ret Ret 11 Ret 5 2
12 Brasil Fittipaldi-Ford [1] 14 6 11 13 Ret 11 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 8 8 7 1
19 DNQ DNQ
Storbritannia Brabham-Ford 5 7 Ret 0
6 Ret Ret
Storbritannia Wolf-Ford 20 Ret Ret 8 Ret Ret Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret DNQ Ret 0
Storbritannia Ensign-Ford 22 11 13 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ DNQ 13 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ Ret 0
Italia Alfa Romeo 35 Ret 17 Ret Ret 0
36 12 Ret DNQ
Italia Merzario-Ford 24 Ret DNQ DNQ Ret DNQ DNQ DNPQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 0
Mexico Rebaque-Ford 31 DNQ Ret DNQ 0
Vest-Tyskland Kauhsen-Ford 36 DNQ DNQ 0
Nr Konstruktør Bil
nr.
ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
BEL
Belgia
MON
Monaco
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1979, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia Marlboro / Daily Mail Race of Champions Brands Hatch 15. april Canada Gilles Villeneuve Italia Ferrari Rapport
Storbritannia Gunnar Nilsson Memorial Trophy Donington Park 3. juni Australia Alan Jones Storbritannia Williams-Cosworth Rapport
Italia Dino Ferrari Grand Prix Imola 16. september Østerrike Niki Lauda Storbritannia Brabham-Alfa Romeo Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b I de offisielle resultatlistene i FIAs årbok for 1980 brukes navnet «Copersucar» i stedet for «Fittipaldi»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1979 in Formula One – bilder, video eller lyd