Formel 1-sesongen 1960

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1960 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1959 Neste: 1961

Formel 1-sesongen 1960 var den ellevte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 7. februar 1960 og ble avsluttet 20. november etter elleve løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax. Begge mesterskapene ble dermed vunnet av de regjerende mesterene.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

1960 var det siste året med 2,5-liters motorer, og Lotus, Porsche og BRM stilte alle med bakmonterte motorer. Konstruktørene med frontmotorer, som Lance Reventlows Scarab og Aston Martin, ble utklasset, og også Ferrari slet med sin utdaterte Dino 246. Jack Brabham og Cooper vant fem løp på rad, mens Stirling Moss i Rob Walker Lotus vant i Monaco og også i årets siste løp i USA. Cooper vant også i åpningsløpet i Argentina, mens Ferraris Phil Hill vant Italias Grand Prix, som ble boikottet av de britiske konstruktørene ettersom italienerne brukte den doserte delen av Monza-banen, som britene anså å være for farlig. Dette var siste gang et Formel 1-løp ble vunnet av en bil med frontmontert motor.

Poengsystemet ble også endret, og poenget for raskeste runde ble fjernet og det ble gitt ett poeng for sjetteplass. De seks beste resultatene ble regnet med i mesterskapene, en økning fra fem året før.

Dette var også siste gang Indianapolis 500 ble regnet med i førermesterskapet.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentina Argentinas Grand Prix Buenos Aires 7. februar New Zealand Bruce McLaren Storbritannia Cooper-Climax D Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Stirling Moss Rapport
2 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 29. mai Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Stirling Moss New Zealand Bruce McLaren Rapport
3 USA Indianapolis 500 Indianapolis 30. mai USA Jim Rathmann USA Watson-Offenhauser F USA Eddie Sachs USA Jim Rathmann Rapport
4 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 6. juni Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax D Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Stirling Moss Rapport
5 Belgia Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 19. juni Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax D Australia Jack Brabham Australia Jack Brabham
Storbritannia Innes Ireland
USA Phil Hill
Rapport
6 Frankrike Frankrikes Grand Prix Reims 3. juli Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax D Australia Jack Brabham Australia Jack Brabham Rapport
7 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Silverstone 16. juli Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax D Australia Jack Brabham Storbritannia Graham Hill Rapport
8 Portugal Portugals Grand Prix Boavista 14. august Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax D Storbritannia John Surtees Storbritannia John Surtees Rapport
9 Italia Italias Grand Prix Monza 4. september USA Phil Hill Italia Ferrari D USA Phil Hill USA Phil Hill Rapport
10 USA USAs Grand Prix Riverside 20. november Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Stirling Moss Australia Jack Brabham Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1960. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
USA Camoradi International Behra-Porsche-Porsche RSK Porsche 547/6 1,5 F4 D USA Masten Gregory 1
USA Fred Gamble 9
Italia Scuderia Centro Sud Cooper-Maserati T51 Maserati 250S 2,5 L4 D Argentina Roberto Bonomi 1
Argentina Carlos Menditeguy 1
USA Masten Gregory 2, 4, 6–8
Storbritannia Ian Burgess 2, 6–7, 10
Frankrike Maurice Trintignant 2, 4, 6, 10
Portugal Mário de Araújo Cabral 8
USA Alfonso Thiele 9
Vest-Tyskland Wolfgang von Trips 10
Italia Giorgio Scarlatti Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Italia Giorgio Scarlatti 1
Argentina Nasif Estéfano Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Argentina Nasif Estéfano 1
Spania Antonio Creus Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Spania Antonio Creus 1
Italia Gino Munaron Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Italia Gino Munaron 1
Storbritannia Cooper Car Company Cooper-Climax T51
T53
Climax FPF 2,5 L4 D New Zealand Bruce McLaren 1–2, 4–8, 10
Australia Jack Brabham 1–2, 4–8, 10
USA Chuck Daigh 7
USA Lance Reventlow 7
USA Ron Flockhart 10
Storbritannia Team Lotus Lotus-Climax 18
16
Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia Innes Ireland 1–2, 4–8, 10
Storbritannia Alan Stacey 1–2, 4–5
Argentina Alberto Rodriguez Larreta 1
Storbritannia John Surtees 2, 7–8, 10
Storbritannia Jim Clark 4–8, 10
Storbritannia Ron Flockhart 6
Italia Scuderia Ferrari Ferrari 246 Ferrari 155 2,4 V6 D Storbritannia Cliff Allison 1–2
USA Phil Hill 1–2, 4–9
Vest-Tyskland Wolfgang von Trips 1–2, 4–9
Argentina José Froilán González 1
USA Richie Ginther 2, 4, 9
Belgia Willy Mairesse 5–6, 9
Frankrike Ecurie Bleue Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,2 L4 D USA Harry Schell 1
Storbritannia R.R.C. Walker Racing Team Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia Stirling Moss 1
Frankrike Maurice Trintignant 1
Lotus-Climax 18 Storbritannia Stirling Moss 2, 4–5, 8, 10
Storbritannia Owen Racing Organisation BRM P25
P48
BRM P25 2,5 L4 D Sverige Jo Bonnier 1–2, 4–8, 10
Storbritannia Graham Hill 1–2, 4–8, 10
USA Dan Gurney 2, 4–8, 10
Venezuela Ettore Chimeri Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Venezuela Ettore Chimeri 1
Storbritannia Fred Tuck Cars Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia Bruce Halford 2
Belgia Lucien Bianchi 6–7
Storbritannia High Efficiency Motors Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia Roy Salvadori 2, 10
Storbritannia Yeoman Credit Racing Team Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia Chris Bristow 2, 4–5
Storbritannia Tony Brooks 2, 4–5, 7–8, 10
Storbritannia Henry Taylor 4, 6–8, 10
Belgia Olivier Gendebien 5–8, 10
Storbritannia Bruce Halford 6
USA Phil Hill 10
Storbritannia J.B. Naylor JBW-Maserati 59 Maserati 250S 2,5 L4 D Storbritannia Brian Naylor 2, 7, 9–10
Italia Scuderia Eugenio Castellotti Cooper-Castellotti T51 Castellotti 2,5 L4 D Italia Gino Munaron 2, 6–7, 9
Italia Giorgio Scarlatti 2, 9
Italia Giulio Cabianca 9
USA Reventlow Automobiles Inc. Scarab F1 Scarab 2,5 L4 D USA Chuck Daigh 2, 4–6, 10
USA Lance Reventlow 2, 4–5
USA Richie Ginther 6
Storbritannia David Brown Corporation Aston Martin DBR4
DBR5
Aston Martin RB6 2,5 L6 D Storbritannia Roy Salvadori 4, 7
Frankrike Maurice Trintignant 7
Nederland Ecurie Maarsbergen Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D Nederland Carel Godin de Beaufort 4
Storbritannia Taylor-Crawley Racing Team Lotus-Climax 18 Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia Mike Taylor 5
Belgia Equipe Nationale Belge Cooper-Climax T45 Climax FPF 2,5 L4 D Belgia Lucien Bianchi 5
Storbritannia Vandervell Products Vanwall VW 11 Vanwall 254 2,5 L4 D Storbritannia Tony Brooks 6
Storbritannia Robert Bodle Ltd Lotus-Climax 16 Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia David Piper 6–7
Storbritannia Gilby Engineering Cooper-Climax T45 Maserati 250S 2,5 L4 D Storbritannia Keith Greene 7
Storbritannia C.T. Atkins Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia Jack Fairman 7
Storbritannia Arthur Owen Cooper-Climax T45 Climax FPF 2,2 L4 D Storbritannia Arthur Owen 9
Vest-Tyskland Wolfgang Seidel Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D Vest-Tyskland Wolfgang Seidel 9
Vest-Tyskland Scuderia Colonia Cooper-Climax T43 Climax FPF 1,5 L4 D Italia Piero Drogo 9
Storbritannia H.H. Gould Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Horace Gould 9
Vest-Tyskland Dr Ing F. Porsche KG
Vest-Tyskland Porsche System Engineering
Porsche 718/2 Porsche 547/3 1,5 F4 D Vest-Tyskland Edgar Barth 9
Vest-Tyskland Hans Herrmann 9
Storbritannia Equipe Prideaux/Dick Gibson Cooper-Climax T43 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Vic Wilson 9
USA Joe Lubin Maserati 250F Maserati 250S 2,5 L4 D USA Bob Drake 10
USA Jim Hall Lotus-Climax 18 Climax FPF 2,5 L4 D USA Jim Hall 10
USA Fred Armbruster Cooper-Climax T45 Ferrari 107 2,5 L4 D USA Pete Lovely 10

Sluttresultater 1960[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentina
MON
Monaco
500
USA
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
POR
Portugal
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
1 Australia Jack Brabham Ret DSQ 1 1 1 1 1 4 43
2 New Zealand Bruce McLaren 1 2 Ret 2 3 4 2 3 34 (37)
3 Storbritannia Stirling Moss 31 / Ret 1 4 DNS DSQ 1 19
4 Storbritannia Innes Ireland 6 9 2 Ret 7 3 6 2 18
5 USA Phil Hill 8 3 Ret 4 12 7 Ret 1 6 16
6 Belgia Olivier Gendebien 3 2 9 7 12 10
7 Vest-Tyskland Wolfgang von Trips 5 8 5 Ret 11 6 4 5 9 10
8 USA Jim Rathmann 1 8
9 USA Richie Ginther 6 6 Ret 2 8
10 Storbritannia Jim Clark Ret 5 5 16 3 16 8
11 Storbritannia Tony Brooks 4 Ret Ret Ret 5 5 Ret 7
12 Storbritannia John Surtees Ret 2 Ret Ret 6
13 Storbritannia Cliff Allison 2 DNQ 6
14 USA Rodger Ward 2 6
15 Storbritannia Graham Hill Ret 7 3 Ret Ret Ret Ret Ret 4
16 Belgia Willy Mairesse Ret Ret 3 4
17 USA Paul Goldsmith 3 4
18 Sverige Joakim Bonnier 7 5 Ret Ret Ret Ret Ret 5 4
19 Storbritannia Henry Taylor 7 4 8 14 3
20 Argentina Carlos Menditeguy 4 3
21 USA Don Branson 4 3
22 Italia Giulio Cabianca 4 3
23 USA Johnny Thomson 5 2
24 Belgia Lucien Bianchi 6 Ret Ret 1
25 Storbritannia Ron Flockhart 6 Ret 1
26 USA Eddie Johnson 6 1
27 Vest-Tyskland Hans Herrmann 6 1
Frankrike Maurice Trintignant 31 Ret Ret Ret 11 15 0
USA Lloyd Ruby 7 0
Vest-Tyskland Edgar Barth 7 0
USA Jim Hall 7 0
Storbritannia Roy Salvadori Ret DNS Ret 8 0
Storbritannia Bruce Halford DNQ 8 0
USA Bob Veith 8 0
Nederland Carel Godin de Beaufort 8 0
Italia Piero Drogo 8 0
USA Masten Gregory 12 DNQ DNS 9 14 Ret 0
Argentina Alberto Rodriguez Larreta 9 0
USA Bud Tingelstad 9 0
Vest-Tyskland Wolfgang Seidel 9 0
USA Dan Gurney NC Ret Ret Ret 10 Ret 0
USA Chuck Daigh DNQ DNS Ret Ret Ret 10 0
Storbritannia Ian Burgess DNQ 10 Ret Ret 0
Argentina José Froilán González 10 0
USA Bob Christie 10 0
USA Fred Gamble 10 0
Argentina Roberto Bonomi 11 0
USA Red Amick 11 0
USA Pete Lovely 11 0
Storbritannia David Piper Ret 12 0
USA Duane Carter 12 0
Italia Gino Munaron 13 Ret 15 Ret 0
Storbritannia Brian Naylor DNQ 13 Ret Ret 0
USA Bill Homeier 13 0
Argentina Nasif Estéfano 14 0
USA Gene Hartley 14 0
USA Chuck Stevenson 15 0
USA Bobby Grim 16 0
Storbritannia Alan Stacey Ret Ret Ret Ret 0
Storbritannia Chris Bristow Ret Ret Ret 0
Italia Giorgio Scarlatti Ret DNQ Ret 0
USA Lance Reventlow DNQ DNS Ret DNS 0
USA Harry Schell Ret 0
Venezuela Ettore Chimeri Ret 0
Spania Antonio Creus Ret 0
USA Shorty Templeman Ret 0
USA Jim Hurtubise Ret 0
USA Jimmy Bryan Ret 0
USA Troy Ruttman Ret 0
USA Eddie Sachs Ret 0
USA Don Freeland Ret 0
USA Tony Bettenhausen Ret 0
USA Wayne Weiler Ret 0
USA A. J. Foyt Ret 0
USA Eddie Russo Ret 0
USA Johnny Boyd Ret 0
USA Gene Force Ret 0
USA Jim McWithey Ret 0
USA Len Sutton Ret 0
USA Al Herman Ret 0
USA Dempsey Wilson Ret 0
USA Dick Rathmann Ret 0
Storbritannia Mike Taylor DNS 0
Storbritannia Jack Fairman Ret 0
Storbritannia Keith Greene Ret 0
Portugal Mario de Araujo Cabral Ret 0
USA Alfonso Thiele Ret 0
Storbritannia Vic Wilson Ret 0
Storbritannia Arthur Owen Ret 0
Nr Fører ARG
Argentina
MON
Monaco
500
USA
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
POR
Portugal
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:

  • Note 1: - Posisjon delt mellom flere førere av samme bil – ingen poeng gitt

Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør ARG
Argentina
MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
POR
Portugal
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
1 Storbritannia Cooper-Climax 1 2 1 1 1 1 1 8 3 48 (58)
2 Storbritannia Lotus-Climax 6 1 2 5 5 2 3 1 34 (37)
3 Italia Ferrari 2 3 5 4 11 6 4 1 26 (27)
4 Storbritannia BRM 7 5 3 Ret Ret 10 Ret 5 8
5 Storbritannia Cooper-Maserati 4 Ret Ret 9 14 Ret Ret 9 3
6 Storbritannia Cooper-Castellotti DNQ Ret 15 4 11 3
7 Vest-Tyskland Porsche 6 1
Frankrike Behra-Porsche-Porsche 12 10 0
USA Scarab WD DNQ DNS Ret DNS 10 0
Storbritannia Aston Martin DNS 11 0
Italia Maserati 13 DNS 13 0
Storbritannia JBW-Maserati DNQ 13 Ret 0
Storbritannia Vanwall Ret 0
Nr Konstruktør ARG
Argentina
MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
POR
Portugal
ITA
Italia
USA
USA
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1960, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia VIII Glover Trophy Goodwood 18. april Storbritannia Innes Ireland Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Storbritannia XII BRDC International Trophy Silverstone 14. mai Storbritannia Innes Ireland Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Storbritannia V Silver City Trophy Brands Hatch 1. august Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax Rapport
Storbritannia I Lombank Trophy Snetterton 17. september Storbritannia Innes Ireland Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Storbritannia VII International Gold Cup Oulton Park 24. september Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1960 in Formula One – bilder, video eller lyd