Nigel Mansell
| Nigel Mansell | |||
|---|---|---|---|
| Nasjonalitet |
|||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 1980-1992, 1994-1995 | ||
| Konstruktører | Lotus, Williams, Ferrari, McLaren | ||
| Verdensmester | 1 (1992) | ||
| Løp | 191 (187 starter) | ||
| Seiere | 31 | ||
| Pallplasseringer | 59 | ||
| Pole positions | 32 | ||
| Raskeste runder | 30 | ||
| Poeng | 482 | ||
| Km i ledelse | 9 649 km | ||
| Debut | Østerrikes Grand Prix 1980 | ||
| Første seier | Europas Grand Prix 1985 | ||
| Siste seier | Australias Grand Prix 1994 | ||
| Siste løp | Spanias Grand Prix 1995 | ||
| Plassering 1995 | - | ||
Nigel Ernest James Mansell (født 8. august, 1953, i Upton-upon-Severn, Worcestershire) er en tidligere britisk racerfører som både vant Formel 1 mesterskapet i 1992 og CART mesterskapet i 1993. Han er den eneste personen i historien å holde begge titlene samtidig, og den første personen til og vinne CART tittelen i sitt debutår. På det tidlige 90-tallet var Mansell ofte kjent, spesielt i det britiske media, som Our Nige.
Hans karriere i Formel 1 strakte seg over 15 sesonger, i tillegg til to sesonger på topp nivået i CART serien. Mansell er fortsatt den mest suksessrike britiske Formel 1 føreren igjennom tidene når det gjelder antall seiere med 31, og fjerde totalt bak Michael Schumacher, Alain Prost, og Ayrton Senna. Han er rangert blant topp ti Formel 1-førere igjennom tidene av Murray Walker som var Formel 1 kommentator i 50 år.
Innhold |
[rediger] Biografi
Mansell ble født i Upton-upon-Severn, en liten by i Worcestershire, England. Han brukte mesteparten av sin barndom og sine tidligere år som voksen i Hall Green, Birmingham. Han var elev på Rosslyn School, så Hall Green Bilateral, før han studerte ingeniørarbeid på Matthew Boulton College. Han jobbet som en flyingeniør på Lucas Engineering, før han ga det opp for å bli en racerfører på heltid.
Mansell ble i dronningens nyttårsliste for 2012 forfremmet fra offiser til kommandør av Order of the British Empire.[1]
[rediger] Karriere
[rediger] Formel Ford
[rediger] 1976-1977
Mansell hadde en nokså treg start på hans racing karriere, ved hjelp av sine egne penger jobbet han seg oppover. Etter mye suksess i gokart gikk han videre til Formel Ford serien, noe hans far ikke likte. I 1976 vant han 6 av de 9 løpene han deltok i, inkludert hans debut på Mallory Park. Han deltok i 42 løp det neste året, vant 33 og ble Britisk Formel Ford mester, til tross for at han brakk nakken i en kvalifiseringsomgang på Brands Hatch. Doktorer sa at han var svært nær ved å bli lam, begrenset i seks måneder, og at han aldri kunne drive med racing igjen. Mansell fikk seg selv utskrevet fra sykehus og returnerte til racing. Tre uker før ulykken hadde han sagt opp jobben som flyingeniør, etter og ha solgt mesteparten av hva han eide for å kunne finansiere karrieren sin.[2] Senere det året fikk han sjansen til å kjøre en Lola T570 Formel 3 bil å Silverstone. Han fullførte på fjerde, og bestemte seg for at han var klare for høyere Formel klasser.[3]
[rediger] Formel 3
[rediger] 1978-1979
Mansells første sesong i Formel 3 startet med en pole position og en andreplass. Men bilen var ikke konkurransedyktig, når teamet hans hadde en sponsoravtale med Unipart til å bruke Triumph Dolomite motorer som var mye dårligere en Toyota motorer brukt av de beste teamene. Etter tre syvende- og en fjerdeplass i hans siste løp for teamet. Den neste sesongen kjørte han for Dave Price Racing hvor han fikk betalt for engangs skyld. Etter sin første seier på Silverstone i mars, for så å komme på åttendeplass sammenlagt.[3] Hans kjøring var konsekvent, men en kollisjon med en annen bil resulterte i en enorm ulykke som han var heldig å overleve. Innlagt på sykehus igjen, denne gang for en brukket virvel i ryggen. Hans kjøring ble lagt merke av Colin Chapman, eier av Lotus. Kort tid etter ulykken, skjulte smertene sine med smertestillende, viste han hva han kunne og ble testfører Lotus teamet i Formel 1.
[rediger] Formel 1
[rediger] 1980-1984:Lotus
[rediger] Referanser
- ^ New Year Honours List 2012, Directgov.
- ^ Mansell, Nigel My Autobiography page 88 Collins Willow ISBN 0-00-218497-4
- ^ a b King Nigel Mansell Statistics