Nigel Mansell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nigel Mansell
FødtNigel Ernest James Mansell, Найджел Эрнест Джеймс Мэнселл
8. aug. 1953[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Upton upon Severn
BeskjeftigelseFormel 1-fører, racerbilfører Rediger på Wikidata
Utdannet vedBirmingham Metropolitan College
BarnLeo Mansell
Greg Mansell
NasjonalitetEnglands flagg England
Utmerkelser
6 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
BBC Sports Personality of the Year Award (1986)
BBC Sports Personality of the Year Award (1992)
Best Driver ESPY Award (1993)
Best Driver ESPY Award (1994)
Segrave Trophy (1992)[3]
Formel 1-karriere
Sesonger1980-1992, 1994-1995
KonstruktørerLotus, Williams, Ferrari, McLaren
Verdensmester1 (1992)
Løp191 (187 starter)
Seiere31
Pallplasseringer59
Pole positions32
Raskeste runder30
Poeng482
Km i ledelse9 649 km
DebutØsterrikes Grand Prix 1980
Første seierEuropas Grand Prix 1985
Siste seierAustralias Grand Prix 1994
Siste løpSpanias Grand Prix 1995
Plassering 1995-

Nigel Ernest James Mansell (født 8. august 1953 i Upton-upon-Severn i Worcestershire) er en tidligere britisk racerfører som både vant Formel 1-mesterskapet i 1992 og CART mesterskapet i 1993. Han er den eneste personen i historien som har holdt begge titlene samtidig, og den første som har vunnet CART-tittelen i sitt debutår. På begynnelsen av 1990-tallet var Mansell, spesielt i britiske media, ofte kjent som Our Nige.

Hans karriere i Formel 1 strakte seg over 15 sesonger, i tillegg til to sesonger på toppnivået i CART-serien. Mansell er fortsatt den nest mest suksessrike britiske Formel 1-føreren gjennom tidene, etter Lewis Hamilton, når det gjelder antall seiere med 31, og syvende totalt bak Michael Schumacher, Alain Prost, Sebastian Vettel, Lewis Hamilton, Ayrton Senna og Fernando Alonso. Han er av Murray Walker, som var Formel 1-kommentator i 50 år, rangert blant topp ti Formel 1-førere igjennom tidene.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mansell ble født i Upton-upon-Severn, en liten by i Worcestershire, England. Han brukte mesteparten av sin barndom og sine tidlige voksne år i Hall Green, Birmingham. Han var elev på Rosslyn School, så Hall Green Bilateral, før han studerte ingeniørarbeid på Matthew Boulton College. Han jobbet som flyingeniør på Lucas Engineering, før han ga det opp for å bli racerfører på heltid.

Mansell ble i dronningens nyttårsliste for 2012 forfremmet fra offiser til kommandør av Order of the British Empire.[4]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Formel Ford[rediger | rediger kilde]

1976-1977[rediger | rediger kilde]

Mansell hadde en nokså treg start på sin racingkarriere, og ved hjelp av sine egne penger jobbet han seg oppover. Etter mye suksess i gokart gikk han videre til Formel Ford, noe hans far ikke likte. I 1976 vant han 6 av de 9 løpene han deltok i, inkludert hans debut på Mallory Park. Han deltok i 42 løp det neste året, vant 33 og ble britisk Formel Ford-mester, til tross for at han brakk nakken i en kvalifiseringsomgang på Brands Hatch. Doktorer sa at han var svært nær ved å bli lam, begrenset i seks måneder, og at han aldri kunne drive med racing igjen. Mansell fikk seg selv utskrevet fra sykehuset og returnerte til racing. Tre uker før ulykken hadde han sagt opp jobben som flyingeniør, etter å ha solgt mesteparten av hva han eide for å kunne finansiere karrieren sin.[5] Senere det året fikk han sjansen til å kjøre en Lola T570 Formel 3 bil å Silverstone. Han fullførte på fjerde, og bestemte seg for at han var klare for høyere formelbil-klasser.[6]

Formel 3[rediger | rediger kilde]

1978-1979[rediger | rediger kilde]

Mansells første sesong i Formel 3 startet med en pole position og en andreplass. Men bilen var ikke konkurransedyktig, ettersom teamet hans hadde en sponsoravtale med Unipart til å bruke Triumph Dolomite motorer som var mye dårligere enn Toyota-motorene som ble brukt av de beste teamene. Han fikk tre syvendeplasser og en fjerdeplass i hans siste løp for teamet. Den neste sesongen kjørte han for Dave Price Racing hvor han for engangs skyld fikk betalt. Etter sin første seier på Silverstone i mars kom han på åttendeplass sammenlagt.[6] Hans kjøring var konsekvent, men en kollisjon med en annen bil resulterte i en enorm ulykke som han var heldig å overleve. Innlagt på sykehus igjen, denne gang for en brukket virvel i ryggen. Hans kjøring ble lagt merke av Colin Chapman, eier av Lotus. Kort tid etter ulykken, mens han skjulte smertene sine med smertestillende piller, viste han hva han kunne og ble testfører Lotus-teamet i Formel 1.

Formel 1[rediger | rediger kilde]

1980-1984:Lotus[rediger | rediger kilde]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Plass Poeng
1980 Team Essex
Lotus
Lotus
81B
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ARG
 
BRA
 
RSA
 
USW
 
BEL
 
MON
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
Ret
NED
Ret
ITA
DNQ
CAN
 
USA
 
NC 0
1981 Team Essex
Lotus
Lotus
81B
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
USW
Ret
BRA
11
ARG
Ret
SMR
WD
BEL
3
14. 8
John Player
Team Lotus
Lotus
87
MON
Ret
ESP
6
FRA
7
GBR
DNQ
GER
Ret
AUT
Ret
NED
Ret
ITA
Ret
CAN
Ret
CPL
4
1982 John Player
Team Lotus
Lotus
87B
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
Ret
14. 7
Lotus
91
BRA
3
USW
7
SMR
 
BEL
Ret
MON
4
DET
Ret
CAN
Ret
NED
 
GBR
Ret
FRA
 
GER
9
AUT
Ret
SUI
8
ITA
7
CPL
Ret
1983 John Player
Team Lotus
Lotus
92
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
BRA
12
USW
12
FRA
Ret
SMR
12
MON
Ret
BEL
Ret
DET
6
CAN
Ret
12. 10
Lotus
93T
Renault
EF1 1,5 V6 t
GER
Ret
Lotus
94T
Renault
EF1 1,5 V6 t
GBR
4
AUT
5
NED
Ret
ITA
8
EUR
3
RSA
NC
1984 John Player Special
Team Lotus
Lotus
95T
Renault
EF4B 1,5 V6 t
BRA
Ret
RSA
Ret
BEL
Ret
SMR
Ret
FRA
3
MON
Ret
CAN
6
DET
Ret
DAL
6
GBR
Ret
GER
4
AUT
Ret
NED
3
ITA
Ret
EUR
Ret
POR
Ret
9. 13
1985 Canon
Williams Honda
Williams
FW10
Honda
RA164E 1,5 V6 t
BRA
Ret
POR
5
SMR
5
MON
7
CAN
6
DET
Ret
FRA
DNS
GBR
Ret
GER
6
AUT
Ret
NED
6
ITA
11
BEL
2
EUR
1
RSA
1
AUS
Ret
6. 31
1986 Canon
Williams Honda
Williams
FW11
Honda
RA166E 1,5 V6 t
BRA
Ret
ESP
2
SMR
Ret
MON
4
BEL
1
CAN
1
DET
5
FRA
1
GBR
1
GER
3
HUN
3
AUT
Ret
ITA
2
POR
1
MEX
5
AUS
Ret
2. 70 (72)
1987 Canon
Williams Honda
Williams
FW11B
Honda
RA167E 1,5 V6 t
BRA
6
SMR
1
BEL
Ret
MON
Ret
DET
5
FRA
1
GBR
1
GER
Ret
HUN
14
AUT
1
ITA
3
POR
Ret
ESP
1
MEX
1
JPN
DNS
AUS
 
2. 61
1988 Canon
Williams
Williams
FW12
Judd
CV 3,5 V8
BRA
Ret
SMR
Ret
MON
Ret
MEX
Ret
CAN
Ret
DET
Ret
FRA
Ret
GBR
2
GER
Ret
HUN
Ret
BEL
 
ITA
 
POR
Ret
ESP
2
JPN
Ret
AUS
Ret
9. 12
1989 Scuderia Ferrari
Marlboro
Ferrari
640
Ferrari
035/5 3,5 V12
BRA
1
SMR
Ret
MON
Ret
MEX
Ret
USA
Ret
CAN
DSQ
FRA
2
GBR
2
GER
3
HUN
1
BEL
3
ITA
Ret
POR
DSQ
ESP
EX
JPN
Ret
AUS
Ret
4. 38
1990 Scuderia Ferrari
Marlboro
Ferrari
641
Ferrari
036 3,5 V12
USA
Ret
BRA
4
SMR
Ret
MON
Ret
5. 37
Ferrari
641/2
Ferrari
037 3,5 V12
CAN
3
MEX
2
FRA
18
GBR
Ret
GER
Ret
HUN
17
BEL
Ret
ITA
4
POR
1
ESP
2
JPN
Ret
AUS
2
1991 Canon
Williams Renault
Williams
FW14
Renault
RS3 3,5 V10
USA
Ret
BRA
Ret
SMR
Ret
MON
2
CAN
6
MEX
2
FRA
1
GBR
1
GER
1
HUN
2
BEL
Ret
ITA
1
POR
DSQ
ESP
1
JPN
Ret
AUS
2
2. 72
1992 Canon
Williams Renault
Williams
FW14B
Renault
RS3C/RS4 3,5 V10
RSA
1
MEX
1
BRA
1
ESP
1
SMR
1
MON
2
CAN
Ret
FRA
1
GBR
1
GER
1
HUN
2
BEL
2
ITA
Ret
POR
1
JPN
Ret
AUS
Ret
1. 108
1994 Rothmans
Williams Renault
Williams
FW16
Renault
RS6 3,5 V10
BRA
 
PAC
 
SMR
 
MON
 
ESP
 
CAN
 
FRA
Ret
GBR
 
GER
 
HUN
 
BEL
 
ITA
 
POR
 
9. 13
Williams
FW16B
EUR
Ret
JPN
4
AUS
1
1995 Marlboro
McLaren Mercedes
McLaren
MP4/10
Mercedes
FO 110 3,0 V10
BRA
 
ARG
 
SMR
10
ESP
Ret
MON
 
CAN
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
HUN
 
BEL
 
ITA
 
POR
 
EUR
 
PAC
 
JPN
 
AUS
 
NC 0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mansell-nigel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0543748, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.royalautomobileclub.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ New Year Honours List 2012 Arkivert 31. mai 2013 hos Wayback Machine., Directgov.
  5. ^ Mansell, Nigel My Autobiography page 88 Collins Willow ISBN 0-00-218497-4
  6. ^ a b King Nigel Mansell Statistics Arkivert 15. juni 2006 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]