Formel 1-sesongen 1978

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1978
Forrige: 1977 Neste: 1979

Formel 1-sesongen 1978 var den 29. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 15. januar 1978 og ble avsluttet 8. oktober etter seksten løp. Mario Andretti vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus, som tok tittelen for syvende gang. I løpet av året ble det også kjørt ett Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Da Mario Andretti sikret seg førermesterskapet var dette foreløpig siste gang mesterskapet ble vunnet av en amerikaner.

Sesongen vil også bli husket for Ronnie Petersons dødsfall etter en ulykke like etter starten på Monza. Selv om det ennå var to løp igjen av sesongen etter Monza så hadde Peterson poeng nok til at han endte på andreplass i mesterskapet ved sesongslutt.

I Sveriges Grand Prix stilte Brabham med sin BT46B, også kalt «støvsugeren». Ei stor vifte var montert i bakenden av bilen, offisielt for kjøling av motoren, men i virkeligheten laget viften undertrykk under bilen og dermed økt marktrykk. En uke senere ble viftesystemet forbudt ettersom det negative trykket angivelig sugde opp steiner som ble kastet mot bilene som lå bak.

Det ene Formel 1-løpet utenfor verdensmesterskapet i 1978 var XXX BRDC International TrophySilverstone, og dette var siste gang dette tidligere så berømte løpet ble kjørt etter Formel 1-regler. Løpet ble vunnet av den framtidige verdensmesteren Keke Rosberg, i det som bare var hans andre Formel 1-løp.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentinas flagg Argentinas Grand Prix Buenos Aires 15. januar USAs flagg Mario Andretti Storbritannias flagg Lotus-Ford G USAs flagg Mario Andretti Canadas flagg Gilles Villeneuve Rapport
2 Brasils flagg Brasils Grand Prix Jacarepaguá 29. januar Argentinas flagg Carlos Reutemann Italias flagg Ferrari M Sveriges flagg Ronnie Peterson Argentinas flagg Carlos Reutemann Rapport
3 Sør-Afrikas flagg Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 4. mars Sveriges flagg Ronnie Peterson Storbritannias flagg Lotus-Ford G Østerrikes flagg Niki Lauda USAs flagg Mario Andretti Rapport
4 USAs flagg USAs Grand Prix Vest Long Beach 2. april Argentinas flagg Carlos Reutemann Italias flagg Ferrari M Argentinas flagg Carlos Reutemann Australias flagg Alan Jones Rapport
5 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 7. mai Frankrikes flagg Patrick Depailler Storbritannias flagg Tyrrell-Ford G Argentinas flagg Carlos Reutemann Østerrikes flagg Niki Lauda Rapport
6 Belgias flagg Belgias Grand Prix Zolder 21. mai USAs flagg Mario Andretti Storbritannias flagg Lotus-Ford G USAs flagg Mario Andretti Sveriges flagg Ronnie Peterson Rapport
7 Spanias flagg Spanias Grand Prix Jarama 4. juni USAs flagg Mario Andretti Storbritannias flagg Lotus-Ford G USAs flagg Mario Andretti USAs flagg Mario Andretti Rapport
8 Sveriges flagg Sveriges Grand Prix Anderstorp 17. juni Østerrikes flagg Niki Lauda Storbritannias flagg Brabham-Alfa Romeo G USAs flagg Mario Andretti Østerrikes flagg Niki Lauda Rapport
9 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 2. juli USAs flagg Mario Andretti Storbritannias flagg Lotus-Ford G Storbritannias flagg John Watson Argentinas flagg Carlos Reutemann Rapport
10 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 16. juli Argentinas flagg Carlos Reutemann Italias flagg Ferrari M Sveriges flagg Ronnie Peterson Østerrikes flagg Niki Lauda Rapport
11 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Hockenheimring 30. juli USAs flagg Mario Andretti Storbritannias flagg Lotus-Ford G USAs flagg Mario Andretti Sveriges flagg Ronnie Peterson Rapport
12 Østerrikes flagg Østerrikes Grand Prix Österreichring 13. august Sveriges flagg Ronnie Peterson Storbritannias flagg Lotus-Ford G Sveriges flagg Ronnie Peterson Sveriges flagg Ronnie Peterson Rapport
13 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix Zandvoort 27. august USAs flagg Mario Andretti Storbritannias flagg Lotus-Ford G USAs flagg Mario Andretti Østerrikes flagg Niki Lauda Rapport
14 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 10. september Østerrikes flagg Niki Lauda Storbritannias flagg Brabham-Alfa Romeo G USAs flagg Mario Andretti USAs flagg Mario Andretti Rapport
15 USAs flagg USAs Grand Prix Watkins Glen 1. oktober Argentinas flagg Carlos Reutemann Italias flagg Ferrari M USAs flagg Mario Andretti Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier Rapport
16 Canadas flagg Canadas Grand Prix Île Notre-Dame 8. oktober Canadas flagg Gilles Villeneuve Italias flagg Ferrari M Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier Australias flagg Alan Jones Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1978.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Storbritannias flagg Parmalat Racing Team Brabham-Alfa Romeo BT45C
BT46
BT46B
BT46C
Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 G 1 Østerrikes flagg Niki Lauda Alle
2 Storbritannias flagg John Watson Alle
66 Brasils flagg Nelson Piquet 16
Storbritannias flagg Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford 008 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Frankrikes flagg Didier Pironi Alle
4 Frankrikes flagg Patrick Depailler Alle
Storbritannias flagg John Player Team Lotus Lotus-Ford 78
79
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 5 USAs flagg Mario Andretti Alle
6 Sveriges flagg Ronnie Peterson 1-14
55 Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier 15-16
Storbritannias flagg Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M26 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 7 Storbritannias flagg James Hunt Alle
8 Frankrikes flagg Patrick Tambay 1-5, 7-16
33 Italias flagg Bruno Giacomelli 6, 9-10, 13-14
Vest-Tysklands flagg ATS Racing Team
Vest-Tysklands flagg F&S Properties/ATS Racing Team
ATS-Ford HS1
D1
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9 Vest-Tysklands flagg Jochen Mass 1-13
Nederlands flagg Michael Bleekemolen 14-16
10 Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier 1-5, 11
Italias flagg Alberto Colombo 6-7
Finlands flagg Keke Rosberg 8-10, 15-16
Østerrikes flagg Hans Binder 12
Nederlands flagg Michael Bleekemolen 13
Østerrikes flagg Harald Ertl 14
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312T2
312T3
Ferrari 015 3,0 F12 M 11 Argentinas flagg Carlos Reutemann Alle
12 Canadas flagg Gilles Villeneuve Alle
Brasils flagg Fittipaldi Automotive Fittipaldi-Ford F5A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 14 Brasils flagg Emerson Fittipaldi Alle
Frankrikes flagg Equipe Renault Elf Renault RS01 Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15 Frankrikes flagg Jean-Pierre Jabouille 3-16
Storbritannias flagg Shadow Racing Team Shadow-Ford DN8 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 16 Vest-Tysklands flagg Hans-Joachim Stuck Alle
17 Sveits’ flagg  Clay Regazzoni Alle
Storbritannias flagg Team Surtees
Storbritannias flagg Durex Team Surtees
Storbritannias flagg Beta Team Surtees
Surtees-Ford TS19
TS20
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 18 Storbritannias flagg Rupert Keegan 1-13
Italias flagg Gimax 14
Frankrikes flagg René Arnoux 15-16
19 Italias flagg Vittorio Brambilla 1-14
Italias flagg Beppe Gabbiani 15-16
Storbritannias flagg Walter Wolf Racing Wolf-Ford WR1
WR3
WR5
WR6
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20 Sør-Afrikas flagg Jody Scheckter Alle
21 USAs flagg Bobby Rahal 15-16
Storbritannias flagg Team Tissot Ensign Ensign-Ford N177 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 22 USAs flagg Danny Ongais 1-2
Italias flagg Lamberto Leoni 4
Belgias flagg Jacky Ickx 5-8
Irlands flagg Derek Daly 9-10, 12-16
Brasils flagg Nelson Piquet 11
23 Italias flagg Lamberto Leoni 1-3
USAs flagg Brett Lunger 15
Storbritannias flagg Mario Deliotti Racing Ensign-Ford N175 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 23 Storbritannias flagg Geoff Lees 10
Vest-Tysklands flagg Sachs Racing Ensign-Ford N177 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 23 Østerrikes flagg Harald Ertl 11-14
Storbritannias flagg Olympus Cameras/Hesketh Racing Hesketh-Ford 308E Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 24 Storbritannias flagg Divina Galica 1-2
USAs flagg Eddie Cheever 3
Irlands flagg Derek Daly 4-6
Mexicos flagg Team Rebaque Lotus-Ford 78 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25 Mexicos flagg Héctor Rebaque Alle
Frankrikes flagg Ligier Gitanes Ligier-Matra JS7
JS7/9
JS9
Matra MS76 3,0 V12
Matra MS78 3,0 V12
G 26 Frankrikes flagg Jacques Laffite Alle
Storbritannias flagg Williams Grand Prix Engineering Williams-Ford FW06 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 27 Australias flagg Alan Jones Alle
Spanias flagg Centro Asegurador F1 McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 28 Spanias flagg Emilio de Villota 7
Storbritannias flagg BS Fabrications
Storbritannias flagg Liggett Group/BS Fabrications
McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 29 Brasils flagg Nelson Piquet 12-14
30 USAs flagg Brett Lunger 1-14
Frankrikes flagg Automobiles Martini Martini-Ford MK23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31 Frankrikes flagg René Arnoux 3, 5-6, 9-13
Storbritannias flagg Theodore Racing
Hongkongs flagg Theodore Racing Hong Kong
Theodore-Ford TR1 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 32 USAs flagg Eddie Cheever 1-2
Finlands flagg Keke Rosberg 3-7
Wolf-Ford WR3
WR4
11-14
Italias flagg Team Merzario Merzario-Ford A1 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 34 Italias flagg Alberto Colombo 14
37 Italias flagg Arturo Merzario Alle
Storbritannias flagg Arrows Racing Team Arrows-Ford FA1
A1
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 35 Italias flagg Riccardo Patrese 2-14, 16
36 Vest-Tysklands flagg Rolf Stommelen 3-16
USAs flagg Interscope Racing Shadow-Ford DN9 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 39 USAs flagg Danny Ongais 4, 13
Storbritannias flagg Melchester Racing McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 40 Storbritannias flagg Tony Trimmer 10

Sluttresultater 1978[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentinas flagg
BRA
Brasils flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
USW
USAs flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
ESP
Spanias flagg
SWE
Sveriges flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
NED
Nederlands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
CAN
Canadas flagg
Poeng
1 USAs flagg Mario Andretti 1 4 7 2 11 1 1 Ret 1 Ret 1 Ret 1 6 Ret 10 64
2 Sveriges flagg Ronnie Peterson 5 Ret 1 4 Ret 2 2 3 2 Ret Ret 1 2 Ret 51
3 Argentinas flagg Carlos Reutemann 7 1 Ret 1 8 3 Ret 10 18 1 Ret DSQ 7 3 1 3 48
4 Østerrikes flagg Niki Lauda 2 3 Ret Ret 2 Ret Ret 1 Ret 2 Ret Ret 3 1 Ret Ret 44
5 Frankrikes flagg Patrick Depailler 3 Ret 2 3 1 Ret Ret Ret Ret 4 Ret 2 Ret 11 Ret 5 34
6 Storbritannias flagg John Watson Ret 8 3 Ret 4 Ret 5 Ret 4 3 7 7 4 2 Ret Ret 25
7 Sør-Afrikas flagg Jody Scheckter 10 Ret Ret Ret 3 Ret 4 Ret 6 Ret 2 Ret 12 12 3 2 24
8 Frankrikes flagg Jacques Laffite 16 9 5 5 Ret 5 3 7 7 10 3 5 8 4 11 Ret 19
9 Canadas flagg Gilles Villeneuve 8 Ret Ret Ret Ret 4 10 9 12 Ret 8 3 6 7 Ret 1 17
10 Brasils flagg Emerson Fittipaldi 9 2 Ret 8 9 Ret Ret 6 Ret Ret 4 4 5 8 5 Ret 17
11 Australias flagg Alan Jones Ret 11 4 7 Ret 10 8 Ret 5 Ret Ret Ret Ret 13 2 9 11
12 Italias flagg Riccardo Patrese 10 Ret 6 6 Ret Ret 2 8 Ret 9 Ret Ret Ret 4 11
13 Storbritannias flagg James Hunt 4 Ret Ret Ret Ret Ret 6 8 3 Ret DSQ Ret 10 Ret 7 Ret 8
14 Frankrikes flagg Patrick Tambay 6 Ret Ret 12 7 Ret 4 9 6 Ret Ret 9 5 6 8 8
15 Frankrikes flagg Didier Pironi 14 6 6 Ret 5 6 12 Ret 10 Ret 5 Ret Ret Ret 10 7 7
16 Sveits’ flagg  Clay Regazzoni 15 5 DNQ 10 DNQ Ret 15 5 Ret Ret DNQ NC DNQ NC 14 DNQ 4
17 Frankrikes flagg Jean-Pierre Jabouille Ret Ret 10 NC 13 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 12 3
18 Vest-Tysklands flagg Hans-Joachim Stuck 17 Ret DNQ DNS Ret Ret Ret 11 11 5 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 2
19 Italias flagg Vittorio Brambilla 18 DNQ 12 Ret DNQ 13 7 Ret 17 9 Ret 6 DSQ Ret 1
20 Irlands flagg Derek Daly DNPQ DNPQ DNQ DNQ Ret DSQ Ret 10 8 6 1
21 Mexicos flagg Hector Rebaque DNQ Ret 10 DNPQ DNPQ DNPQ Ret 12 DNQ Ret 6 Ret 11 DNQ Ret DNQ 1
USAs flagg Brett Lunger 13 Ret 11 DNQ DNPQ 7 DNQ DNQ Ret 8 DNPQ 8 Ret Ret 13 0
Italias flagg Bruno Giacomelli 8 Ret 7 Ret 14 0
Vest-Tysklands flagg Jochen Mass 11 7 Ret Ret DNQ 11 9 13 13 NC Ret DNQ DNQ 0
Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier 12 DNS 8 11 DNQ DNQ 15 Ret 0
Frankrikes flagg René Arnoux DNQ DNPQ 9 14 DNPQ 9 Ret 9 Ret 0
Vest-Tysklands flagg Rolf Stommelen 9 9 Ret Ret 14 14 15 DNQ DSQ DNPQ DNPQ DNPQ 16 DNPQ 0
Brasils flagg Nelson Piquet Ret Ret Ret 9 11 0
Finlands flagg Keke Rosberg Ret DNPQ DNPQ DNQ DNPQ 15 16 Ret 10 NC Ret DNPQ Ret NC 0
Storbritannias flagg Rupert Keegan Ret Ret Ret DNS Ret DNQ 11 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ DNS 0
Østerrikes flagg Harald Ertl 11 Ret DNPQ DNQ 0
Belgias flagg Jacky Ickx Ret 12 Ret DNQ 0
USAs flagg Bobby Rahal 12 Ret 0
Italias flagg Arturo Merzario Ret DNQ Ret Ret DNPQ DNPQ DNQ NC DNQ Ret DNQ DNQ Ret Ret Ret DNQ 0
Italias flagg Lamberto Leoni Ret DNS DNQ DNQ 0
USAs flagg Danny Ongais Ret Ret DNPQ DNPQ 0
Nederlands flagg Michael Bleekemolen DNQ DNQ Ret DNPQ 0
USAs flagg Eddie Cheever DNQ DNQ Ret 0
Italias flagg Alberto Colombo DNQ DNQ DNPQ 0
Storbritannias flagg Divina Galica DNQ DNQ 0
Italias flagg Beppe Gabbiani DNQ DNQ 0
Spanias flagg Emilio de Villota DNQ 0
Storbritannias flagg Geoff Lees DNQ 0
Storbritannias flagg Tony Trimmer DNQ 0
Østerrikes flagg Hans Binder DNQ 0
Italias flagg Gimax DNQ 0
Nr Fører ARG
Argentinas flagg
BRA
Brasils flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
USW
USAs flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
ESP
Spanias flagg
SWE
Sveriges flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
NED
Nederlands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
CAN
Canadas flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør ARG
Argentinas flagg
BRA
Brasils flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
USW
USAs flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
ESP
Spanias flagg
SWE
Sveriges flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
NED
Nederlands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
CAN
Canadas flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Lotus-Ford 1 4 1 2 11 1 1 3 1 Ret 1 1 1 6 15 10 86
2 Italias flagg Ferrari 7 1 Ret 1 8 3 10 9 12 1 8 3 6 3 1 1 58
3 Storbritannias flagg Brabham-Alfa Romeo 2 3 3 Ret 2 Ret 5 1 4 2 7 7 3 1 Ret Ret 53
4 Storbritannias flagg Tyrrell-Ford 3 6 2 3 1 6 12 Ret 10 4 5 2 Ret 11 10 5 38
5 Storbritannias flagg Wolf-Ford 10 Ret Ret Ret 3 Ret 4 Ret 6 Ret 2 Ret 12 12 3 2 24
6 Frankrikes flagg Ligier-Matra 16 9 5 5 Ret 5 3 7 7 10 3 5 8 4 11 Ret 19
7 Brasils flagg Fittipaldi-Ford 9 2 Ret 8 9 Ret Ret 6 Ret Ret 4 4 5 8 5 Ret 17
8 Storbritannias flagg McLaren-Ford 4 Ret 11 12 7 7 6 4 3 6 Ret 8 9 5 6 8 15
9 Storbritannias flagg Williams-Ford Ret 11 4 7 Ret 10 8 Ret 5 Ret Ret Ret Ret 13 2 9 11
10 Storbritannias flagg Arrows-Ford 10 9 6 6 Ret 14 2 8 Ret 9 Ret Ret Ret 16 4 11
11 Storbritannias flagg Shadow-Ford 15 5 DNQ 10 Ret Ret 15 5 11 5 Ret NC Ret NC 14 Ret 6
12 Frankrikes flagg Renault Ret Ret 10 NC 13 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 12 3
13 Storbritannias flagg Surtees-Ford 18 Ret 12 Ret Ret 13 7 Ret 17 9 Ret 6 DSQ Ret 9 Ret 1
14 Storbritannias flagg Ensign-Ford Ret Ret DNQ DNQ Ret 12 Ret DNQ DNQ Ret 11 Ret Ret 10 8 6 1
Vest-Tysklands flagg ATS-Ford 11 7 8 11 DNQ 11 9 13 13 NC Ret DNQ DNQ DNQ Ret NC 0
Frankrikes flagg Martini-Ford DNQ DNPQ 9 WD 14 WD DNPQ 9 Ret 0
Italias flagg Merzario-Ford Ret DNQ Ret Ret DNPQ DNPQ DNQ NC DNQ Ret DNQ DNQ Ret Ret Ret DNQ 0
Hongkongs flagg Theodore-Ford DNQ DNQ Ret DNQ DNPQ DNQ DNPQ 0
Storbritannias flagg Hesketh-Ford DNQ DNQ Ret DNPQ DNPQ DNQ 0
Nr Konstruktør ARG
Argentinas flagg
BRA
Brasils flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
USW
USAs flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
ESP
Spanias flagg
SWE
Sveriges flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
NED
Nederlands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
CAN
Canadas flagg
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1978, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannias flagg XXX BRDC International Trophy Silverstone 19. mars Finlands flagg Keke Rosberg Storbritannias flagg Theodore-Cosworth Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]