Formel 1-sesongen 1978

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1978 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1977 Neste: 1979

Formel 1-sesongen 1978 var den 29. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 15. januar 1978 og ble avsluttet 8. oktober etter seksten løp. Mario Andretti vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus, som tok tittelen for syvende gang. I løpet av året ble det også kjørt ett Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Da Mario Andretti sikret seg førermesterskapet var dette foreløpig siste gang mesterskapet ble vunnet av en amerikaner.

Sesongen vil også bli husket for Ronnie Petersons dødsfall etter en ulykke like etter starten på Monza. Selv om det ennå var to løp igjen av sesongen etter Monza så hadde Peterson poeng nok til at han endte på andreplass i mesterskapet ved sesongslutt.

I Sveriges Grand Prix stilte Brabham med sin BT46B, også kalt «støvsugeren». Ei stor vifte var montert i bakenden av bilen, offisielt for kjøling av motoren, men i virkeligheten laget viften undertrykk under bilen og dermed økt marktrykk. En uke senere ble viftesystemet forbudt ettersom det negative trykket angivelig sugde opp steiner som ble kastet mot bilene som lå bak.

Det ene Formel 1-løpet utenfor verdensmesterskapet i 1978 var XXX BRDC International TrophySilverstone, og dette var siste gang dette tidligere så berømte løpet ble kjørt etter Formel 1-regler. Løpet ble vunnet av den framtidige verdensmesteren Keke Rosberg, i det som bare var hans andre Formel 1-løp.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentina Argentinas Grand Prix Buenos Aires 15. januar USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G USA Mario Andretti Canada Gilles Villeneuve Rapport
2 Brasil Brasils Grand Prix Jacarepaguá 29. januar Argentina Carlos Reutemann Italia Ferrari M Sverige Ronnie Peterson Argentina Carlos Reutemann Rapport
3 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 4. mars Sverige Ronnie Peterson Storbritannia Lotus-Ford G Østerrike Niki Lauda USA Mario Andretti Rapport
4 USA USAs Grand Prix Vest Long Beach 2. april Argentina Carlos Reutemann Italia Ferrari M Argentina Carlos Reutemann Australia Alan Jones Rapport
5 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 7. mai Frankrike Patrick Depailler Storbritannia Tyrrell-Ford G Argentina Carlos Reutemann Østerrike Niki Lauda Rapport
6 Belgia Belgias Grand Prix Zolder 21. mai USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G USA Mario Andretti Sverige Ronnie Peterson Rapport
7 Spania Spanias Grand Prix Jarama 4. juni USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G USA Mario Andretti USA Mario Andretti Rapport
8 Sverige Sveriges Grand Prix Anderstorp 17. juni Østerrike Niki Lauda Storbritannia Brabham-Alfa Romeo G USA Mario Andretti Østerrike Niki Lauda Rapport
9 Frankrike Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 2. juli USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G Storbritannia John Watson Argentina Carlos Reutemann Rapport
10 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 16. juli Argentina Carlos Reutemann Italia Ferrari M Sverige Ronnie Peterson Østerrike Niki Lauda Rapport
11 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Hockenheimring 30. juli USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G USA Mario Andretti Sverige Ronnie Peterson Rapport
12 Østerrike Østerrikes Grand Prix Österreichring 13. august Sverige Ronnie Peterson Storbritannia Lotus-Ford G Sverige Ronnie Peterson Sverige Ronnie Peterson Rapport
13 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 27. august USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G USA Mario Andretti Østerrike Niki Lauda Rapport
14 Italia Italias Grand Prix Monza 10. september Østerrike Niki Lauda Storbritannia Brabham-Alfa Romeo G USA Mario Andretti USA Mario Andretti Rapport
15 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 1. oktober Argentina Carlos Reutemann Italia Ferrari M USA Mario Andretti Frankrike Jean-Pierre Jarier Rapport
16 Canada Canadas Grand Prix Île Notre-Dame 8. oktober Canada Gilles Villeneuve Italia Ferrari M Frankrike Jean-Pierre Jarier Australia Alan Jones Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1978.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Storbritannia Parmalat Racing Team Brabham-Alfa Romeo BT45C
BT46
BT46B
BT46C
Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 G 1 Østerrike Niki Lauda Alle
2 Storbritannia John Watson Alle
66 Brasil Nelson Piquet 16
Storbritannia Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford 008 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Frankrike Didier Pironi Alle
4 Frankrike Patrick Depailler Alle
Storbritannia John Player Team Lotus Lotus-Ford 78
79
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 5 USA Mario Andretti Alle
6 Sverige Ronnie Peterson 1-14
55 Frankrike Jean-Pierre Jarier 15-16
Storbritannia Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M26 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 7 Storbritannia James Hunt Alle
8 Frankrike Patrick Tambay 1-5, 7-16
33 Italia Bruno Giacomelli 6, 9-10, 13-14
Vest-Tyskland ATS Racing Team
Vest-Tyskland F&S Properties/ATS Racing Team
ATS-Ford HS1
D1
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9 Vest-Tyskland Jochen Mass 1-13
Nederland Michael Bleekemolen 14-16
10 Frankrike Jean-Pierre Jarier 1-5, 11
Italia Alberto Colombo 6-7
Finland Keke Rosberg 8-10, 15-16
Østerrike Hans Binder 12
Nederland Michael Bleekemolen 13
Østerrike Harald Ertl 14
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312T2
312T3
Ferrari 015 3,0 F12 M 11 Argentina Carlos Reutemann Alle
12 Canada Gilles Villeneuve Alle
Brasil Fittipaldi Automotive Fittipaldi-Ford F5A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 14 Brasil Emerson Fittipaldi Alle
Frankrike Equipe Renault Elf Renault RS01 Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15 Frankrike Jean-Pierre Jabouille 3-16
Storbritannia Shadow Racing Team Shadow-Ford DN8 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 16 Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck Alle
17 Sveits Clay Regazzoni Alle
Storbritannia Team Surtees
Storbritannia Durex Team Surtees
Storbritannia Beta Team Surtees
Surtees-Ford TS19
TS20
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 18 Storbritannia Rupert Keegan 1-13
Italia Gimax 14
Frankrike René Arnoux 15-16
19 Italia Vittorio Brambilla 1-14
Italia Beppe Gabbiani 15-16
Storbritannia Walter Wolf Racing Wolf-Ford WR1
WR3
WR5
WR6
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20 Sør-Afrika Jody Scheckter Alle
21 USA Bobby Rahal 15-16
Storbritannia Team Tissot Ensign Ensign-Ford N177 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 22 USA Danny Ongais 1-2
Italia Lamberto Leoni 4
Belgia Jacky Ickx 5-8
Irland Derek Daly 9-10, 12-16
Brasil Nelson Piquet 11
23 Italia Lamberto Leoni 1-3
USA Brett Lunger 15
Storbritannia Mario Deliotti Racing Ensign-Ford N175 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 23 Storbritannia Geoff Lees 10
Vest-Tyskland Sachs Racing Ensign-Ford N177 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 23 Østerrike Harald Ertl 11-14
Storbritannia Olympus Cameras/Hesketh Racing Hesketh-Ford 308E Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 24 Storbritannia Divina Galica 1-2
USA Eddie Cheever 3
Irland Derek Daly 4-6
Mexico Team Rebaque Lotus-Ford 78 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25 Mexico Héctor Rebaque Alle
Frankrike Ligier Gitanes Ligier-Matra JS7
JS7/9
JS9
Matra MS76 3,0 V12
Matra MS78 3,0 V12
G 26 Frankrike Jacques Laffite Alle
Storbritannia Williams Grand Prix Engineering Williams-Ford FW06 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 27 Australia Alan Jones Alle
Spania Centro Asegurador F1 McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 28 Spania Emilio de Villota 7
Storbritannia BS Fabrications
Storbritannia Liggett Group/BS Fabrications
McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 29 Brasil Nelson Piquet 12-14
30 USA Brett Lunger 1-14
Frankrike Automobiles Martini Martini-Ford MK23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31 Frankrike René Arnoux 3, 5-6, 9-13
Storbritannia Theodore Racing
Hongkong Theodore Racing Hong Kong
Theodore-Ford TR1 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 32 USA Eddie Cheever 1-2
Finland Keke Rosberg 3-7
Wolf-Ford WR3
WR4
11-14
Italia Team Merzario Merzario-Ford A1 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 34 Italia Alberto Colombo 14
37 Italia Arturo Merzario Alle
Storbritannia Arrows Racing Team Arrows-Ford FA1
A1
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 35 Italia Riccardo Patrese 2-14, 16
36 Vest-Tyskland Rolf Stommelen 3-16
USA Interscope Racing Shadow-Ford DN9 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 39 USA Danny Ongais 4, 13
Storbritannia Melchester Racing McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 40 Storbritannia Tony Trimmer 10

Sluttresultater 1978[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
MON
Monaco
BEL
Belgia
ESP
Spania
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
USA
USA
CAN
Canada
Poeng
1 USA Mario Andretti 1 4 7 2 11 1 1 Ret 1 Ret 1 Ret 1 6 Ret 10 64
2 Sverige Ronnie Peterson 5 Ret 1 4 Ret 2 2 3 2 Ret Ret 1 2 Ret 51
3 Argentina Carlos Reutemann 7 1 Ret 1 8 3 Ret 10 18 1 Ret DSQ 7 3 1 3 48
4 Østerrike Niki Lauda 2 3 Ret Ret 2 Ret Ret 1 Ret 2 Ret Ret 3 1 Ret Ret 44
5 Frankrike Patrick Depailler 3 Ret 2 3 1 Ret Ret Ret Ret 4 Ret 2 Ret 11 Ret 5 34
6 Storbritannia John Watson Ret 8 3 Ret 4 Ret 5 Ret 4 3 7 7 4 2 Ret Ret 25
7 Sør-Afrika Jody Scheckter 10 Ret Ret Ret 3 Ret 4 Ret 6 Ret 2 Ret 12 12 3 2 24
8 Frankrike Jacques Laffite 16 9 5 5 Ret 5 3 7 7 10 3 5 8 4 11 Ret 19
9 Canada Gilles Villeneuve 8 Ret Ret Ret Ret 4 10 9 12 Ret 8 3 6 7 Ret 1 17
10 Brasil Emerson Fittipaldi 9 2 Ret 8 9 Ret Ret 6 Ret Ret 4 4 5 8 5 Ret 17
11 Australia Alan Jones Ret 11 4 7 Ret 10 8 Ret 5 Ret Ret Ret Ret 13 2 9 11
12 Italia Riccardo Patrese 10 Ret 6 6 Ret Ret 2 8 Ret 9 Ret Ret Ret 4 11
13 Storbritannia James Hunt 4 Ret Ret Ret Ret Ret 6 8 3 Ret DSQ Ret 10 Ret 7 Ret 8
14 Frankrike Patrick Tambay 6 Ret Ret 12 7 Ret 4 9 6 Ret Ret 9 5 6 8 8
15 Frankrike Didier Pironi 14 6 6 Ret 5 6 12 Ret 10 Ret 5 Ret Ret Ret 10 7 7
16 Sveits Clay Regazzoni 15 5 DNQ 10 DNQ Ret 15 5 Ret Ret DNQ NC DNQ NC 14 DNQ 4
17 Frankrike Jean-Pierre Jabouille Ret Ret 10 NC 13 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 12 3
18 Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck 17 Ret DNQ DNS Ret Ret Ret 11 11 5 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 2
19 Italia Vittorio Brambilla 18 DNQ 12 Ret DNQ 13 7 Ret 17 9 Ret 6 DSQ Ret 1
20 Irland Derek Daly DNPQ DNPQ DNQ DNQ Ret DSQ Ret 10 8 6 1
21 Mexico Hector Rebaque DNQ Ret 10 DNPQ DNPQ DNPQ Ret 12 DNQ Ret 6 Ret 11 DNQ Ret DNQ 1
USA Brett Lunger 13 Ret 11 DNQ DNPQ 7 DNQ DNQ Ret 8 DNPQ 8 Ret Ret 13 0
Italia Bruno Giacomelli 8 Ret 7 Ret 14 0
Vest-Tyskland Jochen Mass 11 7 Ret Ret DNQ 11 9 13 13 NC Ret DNQ DNQ 0
Frankrike Jean-Pierre Jarier 12 DNS 8 11 DNQ DNQ 15 Ret 0
Frankrike René Arnoux DNQ DNPQ 9 14 DNPQ 9 Ret 9 Ret 0
Vest-Tyskland Rolf Stommelen 9 9 Ret Ret 14 14 15 DNQ DSQ DNPQ DNPQ DNPQ 16 DNPQ 0
Brasil Nelson Piquet Ret Ret Ret 9 11 0
Finland Keke Rosberg Ret DNPQ DNPQ DNQ DNPQ 15 16 Ret 10 NC Ret DNPQ Ret NC 0
Storbritannia Rupert Keegan Ret Ret Ret DNS Ret DNQ 11 DNQ Ret DNQ DNQ DNQ DNS 0
Østerrike Harald Ertl 11 Ret DNPQ DNQ 0
Belgia Jacky Ickx Ret 12 Ret DNQ 0
USA Bobby Rahal 12 Ret 0
Italia Arturo Merzario Ret DNQ Ret Ret DNPQ DNPQ DNQ NC DNQ Ret DNQ DNQ Ret Ret Ret DNQ 0
Italia Lamberto Leoni Ret DNS DNQ DNQ 0
USA Danny Ongais Ret Ret DNPQ DNPQ 0
Nederland Michael Bleekemolen DNQ DNQ Ret DNPQ 0
USA Eddie Cheever DNQ DNQ Ret 0
Italia Alberto Colombo DNQ DNQ DNPQ 0
Storbritannia Divina Galica DNQ DNQ 0
Italia Beppe Gabbiani DNQ DNQ 0
Spania Emilio de Villota DNQ 0
Storbritannia Geoff Lees DNQ 0
Storbritannia Tony Trimmer DNQ 0
Østerrike Hans Binder DNQ 0
Italia Gimax DNQ 0
Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
MON
Monaco
BEL
Belgia
ESP
Spania
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
USA
USA
CAN
Canada
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
MON
Monaco
BEL
Belgia
ESP
Spania
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
USA
USA
CAN
Canada
Poeng
1 Storbritannia Lotus-Ford 1 4 1 2 11 1 1 3 1 Ret 1 1 1 6 15 10 86
2 Italia Ferrari 7 1 Ret 1 8 3 10 9 12 1 8 3 6 3 1 1 58
3 Storbritannia Brabham-Alfa Romeo 2 3 3 Ret 2 Ret 5 1 4 2 7 7 3 1 Ret Ret 53
4 Storbritannia Tyrrell-Ford 3 6 2 3 1 6 12 Ret 10 4 5 2 Ret 11 10 5 38
5 Storbritannia Wolf-Ford 10 Ret Ret Ret 3 Ret 4 Ret 6 Ret 2 Ret 12 12 3 2 24
6 Frankrike Ligier-Matra 16 9 5 5 Ret 5 3 7 7 10 3 5 8 4 11 Ret 19
7 Brasil Fittipaldi-Ford 9 2 Ret 8 9 Ret Ret 6 Ret Ret 4 4 5 8 5 Ret 17
8 Storbritannia McLaren-Ford 4 Ret 11 12 7 7 6 4 3 6 Ret 8 9 5 6 8 15
9 Storbritannia Williams-Ford Ret 11 4 7 Ret 10 8 Ret 5 Ret Ret Ret Ret 13 2 9 11
10 Storbritannia Arrows-Ford 10 9 6 6 Ret 14 2 8 Ret 9 Ret Ret Ret 16 4 11
11 Storbritannia Shadow-Ford 15 5 DNQ 10 Ret Ret 15 5 11 5 Ret NC Ret NC 14 Ret 6
12 Frankrike Renault Ret Ret 10 NC 13 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4 12 3
13 Storbritannia Surtees-Ford 18 Ret 12 Ret Ret 13 7 Ret 17 9 Ret 6 DSQ Ret 9 Ret 1
14 Storbritannia Ensign-Ford Ret Ret DNQ DNQ Ret 12 Ret DNQ DNQ Ret 11 Ret Ret 10 8 6 1
Vest-Tyskland ATS-Ford 11 7 8 11 DNQ 11 9 13 13 NC Ret DNQ DNQ DNQ Ret NC 0
Frankrike Martini-Ford DNQ DNPQ 9 WD 14 WD DNPQ 9 Ret 0
Italia Merzario-Ford Ret DNQ Ret Ret DNPQ DNPQ DNQ NC DNQ Ret DNQ DNQ Ret Ret Ret DNQ 0
Hongkong Theodore-Ford DNQ DNQ Ret DNQ DNPQ DNQ DNPQ 0
Storbritannia Hesketh-Ford DNQ DNQ Ret DNPQ DNPQ DNQ 0
Nr Konstruktør ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
MON
Monaco
BEL
Belgia
ESP
Spania
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
USA
USA
CAN
Canada
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1978, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia XXX BRDC International Trophy Silverstone 19. mars Finland Keke Rosberg Storbritannia Theodore-Cosworth Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1978 in Formula One – bilder, video eller lyd