Formel 1-sesongen 1967

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1967 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1966 Neste: 1968

Formel 1-sesongen 1967 var den attende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 2. januar 1967 og ble avsluttet 22. oktober etter elleve løp. Denny Hulme vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Brabham-Repco, som tok sin andre tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt seks Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Til Nederlands Grand Prix presenterte Lotus den nye Ford-sponsede Cosworth DFV-motoren, som skulle bli en av de mest enestående racingmotorene noensinne, med i alt 155 seiere i Grand Prix-løp, Le Mans og Indianapolis. Selv om Jim Clark vant fire løp så var det Denny Hulme som tok førertittelen, som følge av mer stabile resultater. På Spa skaffet Dan Gurney Eagle-teamet deres eneste seier, og Pedro Rodríguez sørget for Cooper-teamets siste seier i et dramatisk Sør-Afrikas Grand Prix hvor den lokale føreren John Love var nær med å ta seieren i en utdatert Cooper-Climax.

Denny Hulme var den første føreren som vant førertittelen uten å ha hatt pole position i noen løp i sesongen. Kun Niki Lauda har senere klart å gjenta dette, i 1984.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 2. januar Mexico Pedro Rodríguez Storbritannia Cooper-Maserati F Australia Jack Brabham New Zealand Denny Hulme Rapport
2 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 7. mai New Zealand Denny Hulme Storbritannia Brabham-Repco G Australia Jack Brabham Storbritannia Jim Clark Rapport
3 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 4. juni Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Ford F Storbritannia Graham Hill Storbritannia Jim Clark Rapport
4 Belgia Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 18. juni USA Dan Gurney USA Eagle-Weslake G Storbritannia Jim Clark USA Dan Gurney Rapport
5 Frankrike Frankrikes Grand Prix Le Mans Bugatti 2. juli Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco G Storbritannia Graham Hill Storbritannia Graham Hill Rapport
6 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Silverstone 15. juli Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Ford F Storbritannia Jim Clark New Zealand Denny Hulme Rapport
7 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 6. august New Zealand Denny Hulme Storbritannia Brabham-Repco G Storbritannia Jim Clark USA Dan Gurney Rapport
8 Canada Canadas Grand Prix Mosport Park 27. august Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco G Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport
9 Italia Italias Grand Prix Monza 10. september Storbritannia John Surtees Japan Honda F Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport
10 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 1. oktober Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Ford F Storbritannia Graham Hill Storbritannia Graham Hill Rapport
11 Mexico Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 22. oktober Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Ford F Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1967.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Storbritannia Brabham Racing Organisation Brabham-Repco BT20
BT19
BT24
Repco 740 3,0 V8 G Australia Jack Brabham Alle
New Zealand Denny Hulme Alle
Storbritannia Cooper Car Company Cooper-Maserati T81
T81B
T86
Maserati 9/F1 3,0 V12
Maserati 10/F1 3,0 V12
F Østerrike Jochen Rindt 1-10
Mexico Pedro Rodríguez 1-7, 11
Storbritannia Alan Rees 6
Storbritannia Richard Attwood 8
Belgia Jacky Ickx 9-10
Storbritannia Owen Racing Organisation BRM P83
P261
P115
BRM P75 3,0 H16
BRM P60 2,1 V8
G Storbritannia Jackie Stewart Alle
Storbritannia Mike Spence Alle
Storbritannia Team Lotus Lotus-BRM 43
33
BRM P75 3,0 H16
BRM P60 2,1 V8
F Storbritannia Jim Clark 1
Storbritannia Graham Hill 1-2
Lotus-Climax 33 Climax FWMV 2,0 V8 Storbritannia Jim Clark 2
Lotus-Ford 49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Storbritannia Jim Clark 3-11
Storbritannia Graham Hill 3-11
Canada Eppie Wietzes 8
Italia Giancarlo Baghetti 9
Mexico Moisés Solana 10-11
48 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 F Storbritannia Jackie Oliver 7
USA Anglo American Racers Eagle-Climax T1F Climax FPF 2,8 L4 G USA Dan Gurney 1
Eagle-Weslake T1G Weslake 58 3,0 V12 USA Dan Gurney 2-11
USA Richie Ginther 2
New Zealand Bruce McLaren 5-7
Italia Ludovico Scarfiotti 9
Japan Honda Racing Honda RA273
RA300
Honda RA273E 3,0 V12 F Storbritannia John Surtees 1-4, 6-7, 9-11
Storbritannia Rob Walker/Jack Durlacher Racing Team Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 F Sveits Jo Siffert Alle
Storbritannia DW Racing Enterprises Brabham-Climax BT11 Climax FPF 2,8 L4 F


D

Storbritannia Bob Anderson 1-6
Sverige Joakim Bonnier Racing Team Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 F Sverige Joakim Bonnier 1, 4, 6-11
Storbritannia Reg Parnell Racing Lotus-BRM 25 BRM P56 2,0 V8 F Storbritannia Piers Courage 1
Storbritannia Chris Irwin 3
BRM P261
P83
BRM P56 2,0 V8
BRM P75 3,0 H16
Storbritannia Piers Courage 2, 6
Storbritannia Chris Irwin 4-11
Rhodesia John Love Cooper-Climax T79 Climax FPF 2,8 L4 F Rhodesia John Love 1
Rhodesia Sam Tingle LDS-Climax Mk 3 Climax FPF 2,8 L4 F Rhodesia Sam Tingle 1
Sør-Afrika Scuderia Scribante Brabham-Climax BT11 Climax FPF 2,8 L4  ? Sør-Afrika Dave Charlton 1
Sør-Afrika Luki Botha Brabham-Climax BT11 Climax FPF 2,8 L4  ? Sør-Afrika Luki Botha 1
Frankrike Matra Sports Matra-Ford MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Frankrike Jean-Pierre Beltoise 2, 10-11
Frankrike Johnny Servoz-Gavin 2
Storbritannia Bruce McLaren Motor Racing McLaren-BRM M4B
M5A
BRM P56 2,0 V8
BRM P142 3,0 V12
G New Zealand Bruce McLaren 2-3, 8-11
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312 Ferrari 242 3,0 V12
Ferrari 218 3,0 V12
F Italia Lorenzo Bandini 2
New Zealand Chris Amon 2-11
Storbritannia Mike Parkes 3-4
Italia Ludovico Scarfiotti 3-4
Storbritannia Jonathan Williams 11
Frankrike Guy Ligier Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D


F

Frankrike Guy Ligier 4-5
Brabham-Repco BT20 Repco 620 3,0 V8 6-7, 9-11
Storbritannia Bernard White Racing BRM P261 BRM P60 2,1 V8 G Storbritannia David Hobbs 6, 8
Sveits Charles Vögele Racing Cooper-ATS T77 ATS 2,7 V8 D Sveits Silvio Moser 6
Vest-Tyskland Bayerische Motoren Werke AG Lola-BMW T100 BMW M10 2,0 L4 D Vest-Tyskland Hubert Hahne 7
Vest-Tyskland Gerhard Mitter Brabham-Ford BT23 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Vest-Tyskland Gerhard Mitter 7
USA Roy Winkelmann Racing Brabham-Ford BT23 Ford Cosworth FVA 1,6 L4  ? Storbritannia Alan Rees 7
Frankrike Ecurie Ford-France Matra-Ford MS5 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Frankrike Jo Schlesser 7
Storbritannia Ron Harris Racing Team Protos-Ford F2 Ford Cosworth FVA 1,6 L4  ? Storbritannia Brian Hart 7
Vest-Tyskland Kurt Ahrens, Jr. 7
Storbritannia Lola Cars Lola-BMW T100 BMW M10 2,0 L4 F Storbritannia David Hobbs 7
Lola-Ford Ford Cosworth FVA 1,6 L4 Storbritannia Brian Redman 7
Storbritannia Tyrrell Racing Organisation Matra-Ford MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Belgia Jacky Ickx 7
USA Mike Fisher Lotus-BRM 33 BRM P60 2,1 V8 F USA Mike Fisher 8, 11
Canada Castrol Oils Ltd Eagle-Climax T1F Climax FPF 2,8 L4 G Canada Al Pease 8
USA Tom Jones Cooper-Climax T82 Climax FWMV 2,0 V8  ? USA Tom Jones 8
  • Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix

Sluttresultater 1967[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører RSA
Sør-Afrika
MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
CAN
Canada
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 New Zealand Denny Hulme 4 1 3 Ret 2 2 1 2 Ret 3 3 51
2 Australia Jack Brabham 6 Ret 2 Ret 1 4 2 1 2 5 2 46 (48)
3 Storbritannia Jim Clark Ret Ret 1 6 Ret 1 Ret Ret 3 1 1 41
4 Storbritannia John Surtees 3 Ret Ret Ret 6 4 1 Ret 4 20
5 New Zealand Chris Amon 3 4 3 Ret 3 3 6 7 Ret 9 20
6 Mexico Pedro Rodríguez 1 5 Ret 9 6 5 8 6 15
7 Storbritannia Graham Hill Ret 2 Ret Ret Ret Ret Ret 4 Ret 2 Ret 15
8 USA Dan Gurney Ret Ret Ret 1 Ret Ret Ret 3 Ret Ret Ret 13
9 Storbritannia Jackie Stewart Ret Ret Ret 2 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 10
10 Storbritannia Mike Spence Ret 6 8 5 Ret Ret Ret 5 5 Ret 5 9
11 Rhodesia John Love 2 6
12 Sveits Jo Siffert Ret Ret 10 7 4 Ret Ret DNS Ret 4 12 6
13 Østerrike Jochen Rindt Ret Ret Ret 4 Ret Ret Ret Ret 4 Ret 6
14 New Zealand Bruce McLaren 4 Ret Ret Ret Ret 7 Ret Ret Ret 3
15 Sverige Jo Bonnier Ret Ret Ret 5 8 Ret 6 10 3
16 Storbritannia Chris Irwin 7 Ret 5 7 7 Ret Ret Ret Ret 2
17 Storbritannia Bob Anderson 5 DNQ 9 8 Ret Ret 2
18 Storbritannia Mike Parkes 5 Ret 2
19 Frankrike Guy Ligier 10 NC 10 6 Ret Ret 11 1
20 Italia Ludovico Scarfiotti 6 NC Ret 1
21 Belgia Jacky Ickx 6 Ret 1
Frankrike Jean-Pierre Beltoise DNQ 7 7 0
Storbritannia David Hobbs 8 9 0
Storbritannia Jonathan Williams 8 0
Storbritannia Alan Rees 9 0
Storbritannia Richard Attwood 10 0
USA Mike Fisher 11 Ret 0
Sør-Afrika Dave Charlton NC 0
Sør-Afrika Luki Botha NC 0
Canada Al Pease NC 0
Storbritannia Piers Courage Ret Ret DNS 0
Mexico Moisés Solana Ret Ret 0
Rhodesia Sam Tingle Ret 0
Italia Lorenzo Bandini Ret† 0
Frankrike Johnny Servoz-Gavin Ret 0
Sveits Silvio Moser Ret 0
Italia Giancarlo Baghetti Ret 0
USA Tom Jones DNQ 0
Canada Eppie Wietzes DSQ 0
USA Richie Ginther DNQ 0
Nr Fører RSA
Sør-Afrika
MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
CAN
Canada
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrika
MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
CAN
Canada
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Storbritannia Brabham-Repco 4 1 2 Ret 1 2 1 1 2 3 2 63 (67)
2 Storbritannia Lotus-Ford 1 6 Ret 1 Ret 4 3 1 1 44
3 Storbritannia Cooper-Maserati 1 5 10 4 4 5 5 8 4 4 6 28
4 Japan Honda 3 Ret Ret Ret 6 4 1 Ret 4 20
5 Italia Ferrari 3 4 3 Ret 3 3 6 7 Ret 8 20
6 Storbritannia BRM Ret 6 8 2 3 7 7 5 5 Ret 5 17
7 USA Eagle-Weslake Ret Ret 1 Ret Ret Ret 3 Ret Ret 13
8 Storbritannia Lotus-BRM Ret 2 7 11 Ret 6
9 Storbritannia Cooper-Climax 2 DNQ 6
10 Storbritannia McLaren-BRM 4 Ret 7 Ret Ret Ret 3
11 Storbritannia Brabham-Climax 5 DNQ 9 8 Ret Ret 2
Frankrike Matra-Ford Ret 7 7 0
USA Eagle-Climax Ret DNQ NC Ret 0
Sør-Afrika LDS-Climax Ret 0
Storbritannia Lotus-Climax Ret 0
Storbritannia Cooper-ATS Ret 0
Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrika
MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
CAN
Canada
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1967, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia II Race of Champions Brands Hatch 12. mars USA Dan Gurney USA Eagle-Weslake Rapport
Storbritannia I Spring Cup Oulton Park 15. april Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco Rapport
Storbritannia XIX BRDC International Trophy Silverstone 29. april Storbritannia Mike Parkes Italia Ferrari Rapport
Italia XVI Siracusa Grand Prix Siracusa 21. mai Storbritannia Mike Parkes
Italia Ludovico Scarfiotti
Italia Ferrari Rapport
Storbritannia XIV International Gold Cup Oulton Park 16. september Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco Rapport
Spania XV Spanias Grand Prix Jarama 12. november Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Ford Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1967 in Formula One – bilder, video eller lyd