Nasjonalsang
En nasjonalsang, fedrelandssang eller nasjonalhymne er skrevet for å uttrykke et folks nasjonalfølelse eller samhørighet med fedrelandet. Noen lands sanger er formet som en hyllest til eller lykkeønskning for statsoverhodet eller andre nasjonale symboler.
De fleste nasjonalsangene ble komponert på 1800- og 1900-tallet, i samband med framveksten av nasjonalstatene. Nederlands nasjonalsang «Wilhelmus» som ble skrevet mellom 1568 og 1572 er den eldste vi kjenner.
Innhold |
[rediger] Nasjonalsang i Norge
I 1819 ble «Sønner av Norge» kåret til Norges nasjonalsang. «Ja, vi elsker dette landet», som kom i 1864, er aldri formelt erklært som nasjonalsang, selv om den gjennom bruk i dag er etablert som «den norske nasjonalsangen». Til tider har flere vært i bruk. Etter Ole Vig lever diktet «Blant alle lande», som han skrev som en fedrelandssang. Den første som skapte en fedrelandssang beregnet for barn, var Henrik Wergeland med «Vi ere en Nation, vi med». Wergeland skrev den til samme melodi som ble brukt til Johan Nordahl Bruns «For Norge, Kjæmpers Fødeland», (1770). Norges nasjonalsalme benyttes også ofte i sammenhenger der landet feires. Det er «Gud signe vårt dyre fedreland».
[rediger] Nasjonalsanger i andre land
Mange land har flere sanger av nasjonalsang-karakter, men som regel er bare en av dem er anerkjent av landets myndigheter som landets offisielle nasjonalsang.
- Storbritannia har egentlig ingen nasjonalsang, men veksler for ulike anledninger mellom «God save the Queen» og «Land of hope and glory», også kjent som «Pomp and circumstance».
- I Australia har «Advance Australia Fair» vært offisiell nasjonalsang siden 1984, men det er fremdeles bred folkelig oppslutning om balladen «Waltzing Matilda».
- Mest bemerkelsesverdig er likevel den sørafrikanske nasjonalsangen, som siden 1997 har vært en syntese mellom vers fra de hvite boernes afrikaans-språklige «Die Stem» og ANCs sang «Nkosi sikelel' iAfrika», på hver sin melodi, føyd sammen.
