Pierre de Coubertin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pierre de Coubertin
Pierre de Frédy
FødtCharles Pierre Frédy de Coubertin
1. jan. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
7. arrondissement[7]
Død2. sep. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Genève[8][6]
BeskjeftigelseHistoriker, pedagog, lærer, skribent, rugbydommer, politiker, idrettsleder, organisasjonsgrunnlegger Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole libre des sciences politiques
EktefelleMarie Rothan
FarCharles-Louis de Frédy de Coubertin
MorMarie Marcelle Gigault de Crisenoy
SøskenPaul Frédy de Coubertin
NasjonalitetFrankrike
GravlagtBois-de-Vaux Cemetery
Medlem avDen internasjonale olympiske komité[9]
Glory of sport (1994)
World Rugby Hall of Fame (2007)
Éclaireurs français
Utmerkelser
12 oppføringer
Riddare av 1. klass av Nordstjärneorden
Ridder av St. Olavs Orden
Føniksordenen
Cross of Merit of the Order of the White Rose of Finland
Oranje-Nassau-ordenen
Romanias kroneorden
Kroneordenen
Stjerneordenen
Frans Josef-ordenen
Leopold IIs orden
Glory of sport
World Rugby Hall of Fame (2007)
Den internasjonale olympiske komités
2. president
1896–1925
ForgjengerDemetrius Vikelas
EtterfølgerHenri de Baillet-Latour
Signatur
Pierre de Coubertins signatur

Pierre de Coubertin (født Pierre Frédy de Coubertin 1. januar 1863 i Paris, død 2. september 1937 i Genève) var en fransk pedagog og historiker, men er mest kjent som grunnleggeren av Den internasjonale olympiske komité (IOK) og de moderne olympiske leker.

Han var president i IOK fra 1896 til 1925.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Coubertin vokste opp i den franske overklassen som Charles Louis de Frédy og Agathe-Gabrielle de Mirvilles tredje barn. Hans samtid var preget av politisk og sosial uro. Frankrike kom ut av den fransk-tyske krigen (1870–71) med nederlag, og landet gikk inn i en tid der nye sosiale klasser utfordret de etablerte makthaverne.

Coubertin hadde et mål om å reformere det franske utdanningssystemet, mye basert på idealer fra de britiske kostskolene. De britiske kostskolene hadde etablert gentlemansidretten som en del av skolehverdagen. Idrettskonkurranser ble betraktet som ypperlig redskap i en moralsk oppdragelse. Spesielt var han begeistret for rugby, og dømte selv den første finalen i den franske rugbyunionen, den 29. mars 1892 mellom klubbene Racing Club de France og Stade Français.

De olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Coubertin ble inspirert av Dr. William Penny Brookes, som hadde organisert nasjonale olympiske leker på Crystal Palace i London i 1866. Han adopterte også ideer fra Evangelis Zappas' fornyelse av de olympiske leker i Hellas. Coubertin tenkte større enn Dr. Brookes, og så for seg en internasjonal idrettskonkurranse. Han hadde merket seg en økt internasjonal interesse for antikkens olympiske leker, frontet av de nye lekene i England og Hellas, men også gjennom arkeologiske funn i Olympia. Han satte seg fore å stifte en internasjonal olympisk komité.

For å iverksette sine planer organiserte han en internasjonal kongress den 23. juni i 1894 ved Universitetet i Sorbonne i Paris. På kongressen la han frem sine planer om å gjenopplive antikkens olympiske leker. Kongressen førte til etableringen av den første internasjonale olympiske komité (IOK). Det ble også bestemt at de første lekene skulle holdes i Athen, og at de skulle holdes hvert fjerde år, og på den måten følge den samme rytmen som antikkens leker brukte i store deler av sin historie, hvor perioden mellom to påfølgende samlinger ble kalt en olympiade.

Grekeren Demetrius Vikelas ble IOKs første president, med oppdrag å legge til rette for vellykkede leker på hjemmebane. Coubertin ble innsatt som generalsekretær. De første lekene ble en suksess. Vikelas gikk av etter de første lekene og Coubertin tok over som president.

Coubertin bygget sin ide om å ta opp igjen de olympiske leker rundt idealene om å oppdra det enkelte menneske og bidra til harmoni i samfunnet. Han ønsket at lekene skulle medvirke til internasjonal fred og fordragelighet. Han innførte med dette en ideologi eller livsfilosofi som har fått navnet olympismen.

Den olympiske bevegelsen fikk motgang i de første lekene på 1900-tallet. Både OL 1900, holdt i Coubertins hjemby Paris, og OL 1904 i St. Louis, USA kom i skyggen av Verdensutstillingene som ble holdt samme år, i de samme byene.

Statue i Lausanne

Jubileumslekene i 1906 snudde trenden, og de olympiske leker vokste til å bli verdens mest betydningsfulle sportsarrangement. Coubertin skapte selv øvelsen moderne femkamp til OL 1912, og gikk av som president etter vellykkede leker i Paris i 1924. Etter nesten 30 år som leder overlot han presidentstolen til belgieren Henri de Baillet-Latour.

Coubertin stod som ærespresident i IOK frem til sin død i 1937 i Genève, Sveits. Han ble begravd i Lausanne (hvor IOK har sitt hovedkontor), mens hans hjerte ble begravd separat fra kroppen i et monument ved ruinene i Olympia.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Pierre de Coubertin-medaljen, som også blir kalt the True Spirit of Sportsmanship medal, er en utmerkelse gitt av IOK til de utøverne som viser god sportsånd under de olympiske leker. Medaljen er av mange ansett som den høyeste utmerkelsen en olympisk utøver kan motta, høyere enn selv OL-gull. IOK anser medaljen som sin høyeste utmerkelse.

2190 Coubertin er en planetoide som ble oppdaget i 1976 av den sovjetrussiske astronomen Nikolai Stepanovich Chernykh.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pierre, baron de Coubertin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-baron-de-Coubertin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Pierre Coubertin, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Pierre Baron de Coubertin, Munzinger IBA 00000009991, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кубертен Пьер де, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ tidspunkt 1896[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Schmadel, Lutz D. (2003). «Dictionary of Minor Planet Names». Springer Verlag.  ISBN 3540002383

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]