Sebastian Coe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Medaljeoversikt
Center
Sebastian Coe
Friidrett
Konkurrerte for Storbritannia Storbritannia
De olympiske ringer
Gull Moskva 1980 1500 m
Gull Los Angeles 1984 1500 m
Sølv Moskva 1980 800 m
Sølv Los Angeles 1984 800 m
EM
Gull Stuttgart 1986 800 m
Sølv Athen 1982 800 m
Sølv Stuttgart 1986 1500 m
Bronse Praha 1978 800 m

Sebastian Newbold Coe, baron Coe, (født 29. september 1956 i Chiswick i London) er en tidligere britisk friidrettsutøver og politiker. Han ledet arbeidet for å få Sommer-OL 2012 til London og var leder i organisasjonskomitéen LOCOG.

Sportslige meritter[rediger | rediger kilde]

Coe vant fire olympiske medaljer og forbedret åtte verdensrekorder utendørs på mellomdistansene, første gang i 1979800 meter og en engelsk mil. Han er den eneste som har hatt verdensrekorden på alle fire mellomdistansene samtidig. Han satte også tre verdensrekorder innendørs.

Coes fremste rival var landsmannen Steve Ovett, som han første gang møtte i et internasjonalt mesterskap under EM i Praha i 1978, på 800 meter. Gullet gikk imidlertid til øst-tyskeren Olaf Beyer. Coe tok bronse, etter en altfor optimistisk åpning. Året før hadde han blitt europamester på 800 meter innendørs.

Coe (nr 254) vinner sølvmedalje på 800m under OL 1980 i Moskva

Foran OL 1980 i Moskva var det Coe og Ovett alles oppmerksomhet var rettet mot. Coe var favoritt på 800 meter, men etter et meget svakt taktisk løp måtte han nøye seg med sølv bak Ovett. Coe fikk sin revansje med gull på 1500 m noen dager senere.

I 1981 satte han ny verdensrekord på 800 meter på 1.41,73. Det tok hele 16 år før denne rekorden ble slått, av Wilson Kipketer. Han satte også verdensrekord to ganger på en engelsk mil (beste tid 3.47,33) og én gang på 1000 meter (2.12,18; på Bislett stadion). Med disse fire rekordene, samt at han forble ubeseiret hele sesongen, må dette trolig regnes som hans aller beste sesong. I tillegg vant han 800 meter i Verdenscup-finalen i Roma i suveren stil.

Coe var storfavoritt til å ta sin første internasjonale tittel på 800 meter (utendørs) ved EM i Aten i 1982, men ble henvist til sølv bak den ukjente vest-tyskeren Hans-Peter Ferner. Han lå an til å vinne men sluknet på oppløpssiden. Det viste seg at han var smittet av kyssesyken. Derfor trakk han seg fra 1500 m i mesterskapet.

Han innledet 1983-sesongen lovende ved å sette to verdensrekorder innendørs (på 800 m og 1000 m). Sesongen ble imidlertid kort da det viste seg at han hadde fått toxoplasmose. Dette førte til at han ikke kunne delta i det første verdensmesterskapet i friidrett i Helsinki.

Den påfølgende sesongen kom Coe i form tidsnok til at han fikk sjansen til å delta under OL i 1984. Det var imidlertid kontroversielt og sterkt kritisert i britisk presse at han ble foretrukket framfor Peter Elliott på 1500 meter, da Elliott hadde slått ham på distansen under det britiske mesterskapet. Coe forsvarte sitt sølv på 800 meter (denne gang vant Joaquim Cruz fra Brasil) og gullet på 1500 meter, noe ingen andre utøvere hittil har klart om man ikke regner med ekstralekene i 1906. Han spurtbeseiret forhåndsfavoritten Steve Cram og satte ny olympisk rekord (3.32,53), og viste at det var riktig å ta ham ut.

Coe ble endelig europamester på 800 meter i 1986, og tok sølv på 1500 meter ved samme anledning. Denne sesongen gjorde han også sin bestenotering på 1500 meter (3.29,77) i et stevne i Rieti, Italia. En skade hindret hans deltakelse ved verdensmesterskapet i 1987, og han la opp i 1990, etter å ha blitt nummer to på 1500 meter i Verdenscup-finalen i 1989.

Medlem av parlamentet[rediger | rediger kilde]

Han ble ved parlamentsvalget i Storbritannia 1992 valgt inn det i det britiske Underhuset, hvor han representerte Det konservative parti fra valgkretsen Falmouth and Camborne i Cornwall,[1] men mistet plassen ved parlamentsvalget i Storbritannia 1997.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Lord Coe i 2012

Coe ble utnevnt til æresdoktor i teknologi ved sitt alma mater-universitet, Loughborough University i 1985. I november 2009, ble han tilsvarende æresdoktor som doctor scientiarum ved University of East London.[2]

Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) i 1982 og forfremmet til offiser (OBE) i 1990. Til nyttår i 2006 ble han forfremmet til kommandørridder (KBE) av samme orden for sin innsats for sport.[3] Den 16. mai 2000 ble han utnevnt til life peer som baron Coe av Ranmore i Surrey.[4] I nyttårslisten for 2013 ble Coe utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour.[5]

Coe ble som den første tildelt Fyrsten av Asturias' pris for sport i 1987. I desember 2005 fikk en en spesiell ærespris på BBC Sports Personality of the Year.

I 2003 ble han hedret som «tidenes Bislett-utøver».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ London Gazette: no. 52903, s. 7176, 24. april 1992. Besøkt 28. juli 2012.
  2. ^ «University of East London honours Olympic stars Coe, Ohuruogu and Hunter», Podium, 8. november 2009. Besøkt 28. juli 2012
  3. ^ Profile: Lord Coe, BBC Sport 31. desember 2005, besøkt 28. juli 2012
  4. ^ London Gazette: no. 55852, s. 5531, 19. mai 2000. Besøkt 28. juli 2012.
  5. ^ New Year 2013 Honours List – Higher Awards , Cabinet Office.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Knut Kvalheim, Miklós Németh, Dwight Stones og Terje Thorslund 
Bislett-medaljen
Sammen med Henry Rono

Neste mottaker:
 Steve Ovett