Jan Staubo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jan Staubo (født 28. september 1920, død 15. juni 2003) var en norsk skipsreder, tennisspiller, ishockeyspiller og bandyspiller. Han var medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC) (19662000) og ble utnevnt til æresmedlem i organisasjonen.

Staubo var norgesmester i tennis åtte ganger, norsk mester i ishockey og deltok på landskamper i bandy. Han var president i Norges Tennisforbund og styremedlem i Norges Idrettsforbund i to perioder.

Under andre verdenskrig kom Staubo seg til Canada og Little Norway. Etter flygerutdanning der kom Staubo til den norske 332 skvadron. 19. august 1942 deltok flere flyenheter, deriblant 332 skvadron, som flystøtte for de allierte landgangsstyrkene i Dieppe-raidet. Staubo kom i kamp med flere tyske Focke-Wulf Fw 190, og ble skutt ned. Etter å ha blitt tatt til fange av tyskerne, ble han skutt i brystet under fluktforsøk fra tog. Etter å ha blitt avvist på flere tyske sykehus, ble han i siste liten operert og reddet. Til tross for flere rømningsforsøk, satt han i tysk fangenskap resten av krigen.

Meritter[rediger | rediger kilde]

NM-titler i tennis[rediger | rediger kilde]

  • 1939, double utendørs (med Ragnar Hagen)
  • 1947, double utendørs (med Ragnar Hagen)
  • 1948, single utendørs (kongepokal)
  • 1949, single innendørs
  • 1950, single utendørs (kongepokal), 1950, single innendørs, double innendørs (med Birger Brem)
  • 1951, double utendørs (med Nils Erik Hessen)

Kilder[rediger | rediger kilde]