Den afghansk-sovjetiske krig

Språkvask: Denne sidens språk trenger korrektur. Godt språk impliserer ofte at det må leses korrektur og språket sjekkes i en stavekontroll og lignende. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

Den afghansk-sovjetiske krig
Konflikt: Den kalde krigen, den afghanske borgerkrig
Sovjetiske BTR-60 under uttrekningen. Foto:Mikhail Evstafiev
Dato	1979 - 1989
Sted	Afghanistan, delvis sør i Sovjetunionen
Resultat
Sovjetisk tilbaketrekking. Den afghanske regjering fortsetter krigen alene, men går av i 1992. Den afghanske borgerkrigen 1992-1996, begynner.
Parter
Sovjetunionen Afghanistans Demokratiske Republikk Støttet av: India		Den afghanske mujahedin Andre mujahedin Jamiat-e-Islami Hezb-i-Islami Hezbe Wahdat Harakat-I-Islami Hezbollah-e Afghanistan Shura-Inqualabbi Sazmar-e-Nasr Støttet av:  USA  Pakistan  Malaysia  Saudi-Arabia  Canada  Storbritannia  Kina  Israel
Kommandanter
Leonid Brezjnev Jurij Andropov Konstantin Tsjernenko Mikhail Gorbatsjov Sergei Sokolov Valentin Varennikov Boris Gromov Babrak Karmal Mohammed Najibullah		Abdul Haq Jalaluddin Haqqani Gulbuddin Hekmatyar Ismail Khan Ahmad Shah Massoud Osama Bin Laden
Styrker
Sovjetunionen: 80 000 - 104 000 på et tidspunkt 525 000 totalt (1979-1989) Afghanistan: 329 000 totalt[trenger referanse] 55 000 (1989)		Mujahedin: 45 000 (i 1983) 250 000 (i 1986)
Tap
Sovjetunionen: 14 453 - 15 051 falne 53 753 såret 415 932 syke 417 savnet Afghanistan: 18 000 Sivile: Afghanistan: Omkring én million sivile drept (omkring 5,5 millioner afghanske flyktninger) Sovjetunionen: 100 sivile drept		Mujahedin: 75-90 0000 drepte

Den afghansk-sovjetiske krig, som pågikk i perioden 1979–89, var en væpnet konflikt mellom regjeringen i Afghanistan (støttet av Sovjetunionen) og opprørere fra "mujahedin".

28. april 1978 gjennomførte det afghanske kommunistpartiet et blodig statskupp der de tok over makten i landet. Disse gjennomførte jordreformer, ga kvinner stemmerett, innførte forbud mot tvangsekteskap og byttet ut religiøse lover med sekulære og marxistiske. Reformene var moderate sett fra et vestlig ståsted, men var radikale ut fra lokale forhold.

En raskt voksende sovjetisk innflytelse, politisk undertrykkelse og sterk motstand mot reformene, førte til et omfattende opprør i landet mot det marxistiske styret ledet av Noor Mohammed Taraki. I 1979 arresterte, utviste og henrettet regjeringen mange mujahedin, såkalte «hellige muslimske krigere». Amerikanske CIA og Pakistans ISI støttet opprørsstyrkene finansielt på grunn av deres motstand mot den kommunistiske regjeringen. Taraki ble drept den 14. oktober 1979, og erstattet med statsminister Hafizullah Amin i en maktkamp. Amin førte en aggressiv politikk og fikk motstandere av regimet skutt. Den 24. desember 1979 rykket sovjetiske styrker inn i Afghanistan. Operasjonen, som gikk under kodenavnet Operasjon Storm-333 og hadde som mål å få fjernet Amin, var vellykket og Amin ble skutt den 27. desember av spesialstyrker.

Den afghanske regjeringen, ledet av Babrak Karmal og støttet av Sovjetunionen, førte en brutal krig mot ulike muslimske og etniske opprørsgrupper etter den sovjetiske innmarsjen. USA og Pakistan økte støtten til mujahedin på grunn av at de sovjetiske troppene i Afghanistan var oppfattet som en trussel mot Pakistan og deretter USAs globale interesser. Saudi-Arabia støttet også gruppene finansielt på grunn av gruppenes muslimske tilhørighet mot den ateistiske Sovjetunionen.

Opprørerne beskrev seg selv som «Mujahedin» (hellige krigere) og ble av Sovjetunionen kalt «Dushman» (fiende).

Organisasjonen Maktab al-Khadamat (MAK) ledet av den rike saudi-araberen Osama bin Laden og palestineren Abdul Azzam, førte penger, våpen og muslimske krigere inn i landet med assistanse fra regjeringene i USA, Pakistan og Saudi-Arabia. I 1988 brøt bin Laden, sammen med sine mer militante medlemmer, kontakten med MAK og grunnla al-Qaida for å utvide motstanden mot Sovjet til hele verden. I ettertid har det fra mujahedinsk hold blitt hevdet at de arabiske frivillige, Osama bin Laden inkludert, kom i veien under striden mot Sovjet, og at disse var langt dårligere trente soldater enn de lokale krigerne.^{[trenger referanse]}.

I 1986 ble president Babrak Karmal erstattet med Mohammed Najibullah. Karmal var blitt upopulær fordi han av mange afghanere var sett på som en marionett for Sovjetunionen. Mange mente også at han brøt islamske tradisjoner. Najibullah hadde tidligere ledet den afghanske sikkerhetstjenesten KHAD. Najibullah ville at islamske tradisjoner burde få større betydning i det afghanske samfunnet for å få større folkelig støtte. I 1987 ble det vedtatt en ny grunnlov, som den første siden revolusjonen i 1978. Den siste afghanske grunnloven var på den tiden den fra 1976, som ble vedtatt under styret til Mohammed Daoud Khan. De afghanske kommunistene hadde styrt Afghanistan i over ni år de facto uten grunnlov. Grunnloven endret navnet på landet fra Den demokratiske republikken Afghanistan tilbake til Republikken Afghanistan, som var det offisielle navnet før revolusjonen. Offisielt var Afghanistan ikke lenger en sosialiststat, og regjeringen forsøkte også å holde valg, men Mujahedin boikottet valget. Den nye grunnloven erklærte også at islam var den offisielle religionen i Afghanistan, noe som betydde at ingen lov måtte stride mot islam.

Sovjetunionen trakk sine styrker ut av Afghanistan i februar 1989, men fortsatte å støtte den afghanske regjeringen, nå ledet av Mohammed Najibullah. CIA og Saudi-Arabia vedvarte med sin støtte til opprørsbevegelsen mot regjeringen. Etter at Sovjetunionen hadde kollapset, mistet den afghanske regjeringen støtte fra Moskva, og ble senere styrtet 28. april 1992 av opprørerne som inntok Kabul. En islamsk stat ble opprettet, men manglende samhold mellom mujahedin-krigerne begynte å manifestere seg i voldsbruk. En ny borgerkrig startet, denne gangen mellom fraksjoner innenfor mujahedin. Kabul, som hadde vært en ganske fredelig by under de sovjetiske styrkenes tilvære og den sosialistiske regjeringen, ble nå rasert fullstendig av de forskjellige Mujahideen-gruppene.

Mujahedins seiersdag (28. april) var nasjonaldag i Den islamske staten Afghanistan (1992-1996).

Lenke

Commons: Kategori:Soviet war in Afghanistan – bilder, video eller lyd

Sovjetisk soldat holder utkikk gjennom et vindu. Foto:Mikhail Evstafiev

Kilder

Denne militærhistorierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .