Marit Bjørgen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marit Bjørgen
Marit Bjørgen
Marit Bjørgen under Royal Palace Sprint i Stockholm 2013
Født 21. mars 1980 (34 år)
Norge Rognes
Samboer Fred Børre Lundberg
Sport Langrenn
Høyde 169 cm
Vekt 64 kg
Klubb(er) Rognes IL

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge
Langrenn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull 2010 Vancouver Klassisk sprint
Gull 2010 Vancouver Dobbel jaktstart
Gull 2010 Vancouver 4 x 5 km stafett
Gull 2014 Sotsji 15 km jaktstart
Gull 2014 Sotsji Lagsprint
Gull 2014 Sotsji 30 km fristil
Sølv 2002 Salt Lake City 4 x 5 km stafett
Sølv 2006 Torino 10 km klassisk
Sølv 2010 Vancouver 30 km klassisk
Bronse 2010 Vancouver 10 km fristil
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2003 Val di Fiemme Sprint fristil
Gull 2005 Oberstdorf Lagsprint
Gull 2005 Oberstdorf 4 x 5 km stafett
Gull 2005 Oberstdorf 30 km klassisk
Gull 2011 Oslo Sprint fristil
Gull 2011 Oslo 15 km jaktstart
Gull 2011 Oslo 10 km klassisk
Gull 2011 Oslo 4 x 5 km stafett
Gull 2013 Val di Fiemme Sprint klassisk
Gull 2013 Val di Fiemme 15 km jaktstart
Gull 2013 Val di Fiemme 4 x 5 km stafett
Gull 2013 Val di Fiemme 30 km klassisk
Sølv 2003 Val di Fiemme 4 x 5 km stafett
Sølv 2005 Oberstdorf Dobbel jaktstart
Sølv 2011 Oslo 30 km fristil
Sølv 2013 Val di Fiemme 10 km fristil
Bronse 2005 Oberstdorf 10 km fristil
Bronse 2007 Sapporo Lagsprint
Bronse 2007 Sapporo 4 x 5 km stafett
Langrenn Verdenscupen sammenlagt
Gull 2004/2005
Gull 2005/2006
Gull 2011/2012
Sølv 2003/2004
Sølv 2006/2007
Sølv 2009/2010
Sølv 2010/2011
Sølv 2013/2014
Langrenn Verdenscupen i sprint
Gull 2002/2003
Gull 2003/2004
Gull 2004/2005
Gull 2005/2006
Sølv 2009/2010
Bronse 2011/2012
Bronse 2013/2014
Langrenn Distansecupen
Gull 2004/2005
Gull 2011/2012
Sølv 2009/2010
Sølv 2010/2011
Sølv 2013/2014
Langrenn Norgesmesterskapet på ski
Gull 2005 Lillehammer Sprint klassisk
Gull 2006 Kongsberg Sprint fristil
Gull 2006 Kongsberg 10 km klassisk
Gull 2007 Meråker 10 km fristil
Gull 2007 Meråker 15 km duatlon
Gull 2008 Trondheim 15 km duatlon
Gull 2010 Stokke 15 km duatlon
Gull 2010 Stokke 10 km fristil
Gull 2010 Stokke Sprint klassisk
Gull 2011 Steinkjer 10 km klassisk
Gull 2011 Steinkjer Sprint fristil
Gull 2011 Steinkjer 15 km duatlon
Gull 2011 Tromsø 30 km fristil
Gull 2012 Fauske 30 km klassisk
Gull 2013 Vang 10 km fri
Gull 2013 Vang 15 km jaktstart
Gull 2014 Gålå 30 km fristil
Sølv 2003 Molde Sprint fristil
Sølv 2004 Bardufoss Sprint klassisk
Sølv 2004 Bardufoss 15 km duatlon
Sølv 2005 Lillehammer 15 km duatlon
Sølv 2007 Meråker Sprint klassisk
Sølv 2007 Nybygda 30 km klassisk
Sølv 2009 Gjøvik 10 km klassisk
Bronse 2001 Steinkjer 5 km klassisk
Bronse 2004 Bardufoss 10 km klassisk
Bronse 2009 Gjøvik Sprint fristil
Bronse 2013 Vang Sprint klassisk
Bronse 2014 Lillehammer 10 km klassisk
Antall enkeltseire i verdenscupen: 66
Per 9. mars 2014

Marit Bjørgen (født 21. mars 1980 i Rognes ved Støren) er en norsk langrennsløper. Hun har tolv gullmedaljer i VM-sammenheng, én fra 2003, tre fra 2005, fire fra 2011 og fire fra 2013. Hun ble kalt «VM-dronningen» av Oberstdorf i 2005 med tre gull, én sølv og én bronse.[1] Etter svake resultater i mesterskapene i 2006, 2007 og 2009 gjentok hun bedriften fra Oberstdorf i OL 2010 i Vancouver og ble «OL-dronning»[1] med tre gull, én sølv og én bronse. Bjørgen er dermed den tredje norske utøver gjennom tidene og den første siden 1924 med fem medaljer i ett og samme OL. Både i VM 2011 og 2013 tok Bjørgen fire gull og én sølv. Også i OL 2014 i Sotsji tok Bjørgen tre gull. Med seks OL-gull til sammen er Bjørgen nummer tre på listen over mestvinnende vinterolympiere. Bjørgen har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger, sprintverdenscupen fire ganger og distansecupen to ganger. Hun er med sine 66 seire den langrennsløperen i verden som har vunnet flest verdenscuprenn individuelt. Hun har også 27 verdenscupseire i stafett, samt 17 norske mesterskap i langrenn.

Bjørgen er samboer med den tidligere kombinertløperen og olympiske mester Fred Børre Lundberg.

Idrettslig karriere[rediger | rediger kilde]

Som barn drev Marit Bjørgen allsidig idrett; langrenn, fotball og håndball. I langrenn var Idar Terje Belsvik hennes trener og smører fra hun var ni til hun begynte på juniorlandslaget.[2] Bjørgen likte å trene hardt, og hun hevdet seg godt i aldersbestemte klasser. Første gang hun ikke vant et skirenn var et skirenn i Funäsdalen da hun var i 14–15-årsalderen.[2] Hun kom med på juniorlandslaget i 1998,[3] og som attenåring vant Bjørgen kvinneklassen i det 56 km lange Rensfjellrennet i 1999.[4] Hun debuterte i verdenscupen som nittenåring 27. desember 1999 i Engelberg med en 39. plass i et sprintrenn.

Inn i verdenseliten (2002–2005)[rediger | rediger kilde]

Bjørgen fikk sitt gjennombrudd i seniorklassen da hun kom på tredjeplass på 5 km klassisk under NMSteinkjer i 2001, noe som førte til at hun ble tatt ut på Norges lag under VM 2001 i Lahtis. Hun ble tatt opp på Norges Skiforbunds elitelag i 2001.[3] På sprinten i Düsseldorf 26. oktober 2002 vant hun sitt første verdenscuprenn. Etter det ble hun raskt en av verdens beste sprintere. Bjørgen tok tre verdenscupseire i sprintrenn i sesongen 2002/2003, og hun vant sprintverdenscupen denne sesongen. Hun vant sprintøvelsen under VM i 2003, og hun ble tildelt Olavstatuetten i 2003. I sesongen 2003/2004 kom hun på andreplass i verdenscupen sammenlagt. Etter hvert ble hun også bedre på lengre distanser, hun vant sitt første verdenscuprenn i distanselangrenn i Gällivare 20. november 2004. På landslaget var Svein Tore Samdal hennes trener. I sesongforberedelsene delte Bjørgen inn treningen i bolker med opptil tolv dager på rad med intens hardtrening, noen av dagene med to økter.[5][6]

Sesongen etter vant hun verdenscupen sammenlagt klart foran Kateřina Neumannová og Virpi Kuitunen. Under VM 2005 i Oberstdorf levde hun opp til favorittstempelet og fikk med seg fem medaljer hjem, deriblant gullmedalje på 30 km klassisk, som tidligere ikke hadde vært regnet som en av hennes sterke distanser. Denne sesongen gav henne Aftenpostens Gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Hun mottok også Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris for 2005, og hun fikk to priser på Idrettsgallaen 2006: prisen for «styrke, hurtighet og spenst» og «utøvernes pris».

Sykdom og skuffelser (2006–2009)[rediger | rediger kilde]

Forut for, og på åpningsdagene i OL i Torino 2006, var hun plaget av sykdom. Hun klarte en sølvmedalje på 10 km klassisk, bak Kristina Šmigun, men for øvrig ble mesterskapet medaljeløst for Bjørgen. Hun gjorde det bra i og vant verdenscupen også denne sesongen, selv om resultatene fra OL ikke ble helt som forventet.

Nyttårsaften 2006 vant Bjørgen det aller første rennet, sprint fristil, i nyskapningen Tour de Ski. Til tross for at hun ble nummer to i verdenscupen, ble også 2007 et skuffende år for Bjørgen. Hun vant to verdenscuprenn, men var ikke i form under VM i Sapporo og kom hjem uten individuelle medaljer. Etter ett år med Egil Kristiansen som landslagstrener ble Svein Tore Samdal i 2007 hyret inn som Bjørgens personlige trener.

Før sesongen 2007/2008 virket Bjørgen å være tilbake i god, gammel form. Under verdenscupåpningenBeitostølen vant hun sin første verdenscupseier på et distanseløp i fristil. Den 2. desember vant hun 10 km klassisk i Kuusamo, hennes 30. verdenscupseier totalt. I Tour de Ski gjorde hun det bra i starten og ledet, men hun ble syk, og måtte avslutte touren. Hun gikk dermed glipp av alle verdenscuppoengene hun så ut til å vinne i de første løpene. Dette ødela hennes sjanse til å vinne verdenscupen, men hun gjennomførte en brukbar sesongavslutning med andreplass på dobbel jaktstart i Falun, og tredjeplass på 10 km klassisk fellesstart i verdenscupfinalen i Bormio. Hun kom på 11. plass i verdenscupen til slutt.

Selv om målet for sesongen 2008/09 var å være i toppform under VM i Liberec, ble sesongen lik den forrige, hun var i toppform i starten av sesongen og så gikk det nedover etter jul. Hun tok fire pallplasseringer i verdenscupen før jul, to i Tour de Ski, men ingen etter nyttår. De beste verdenscupplasseringene var to andreplasser, bak Charlotte Kalla på 10 km fristil under åpningen i Gällivare og bak Virpi Kuitunen på 10 km klassisk i Oberhof i Tour de Ski. Like før VM ble hun syk, og for første gang siden VM i Lahtis i 2001 endte hun uten medaljer. Fjerdeplass på stafetten ble beste resultat. Under VM i Liberec innså hun at hun måtte kutte ut den harde bolktreninga fordi det ble for tungt å ta seg igjen etter de harde periodene.[7] Hun ble nummer ti i verdenscupen sammenlagt denne sesongen.

Gullsesongen 2009/2010[rediger | rediger kilde]

Marit Bjørgen på vei mot gull på 15 km dobbel jaktstart under OL i Vancouver 2010.

Forsesongen[rediger | rediger kilde]

I starten på OL-sesongen 2009/10 var hun igjen i godt slag, selv om OL var det store målet. Før sesongen endret hun treningsopplegget, arbeidet med å komme over skuffelser i fortiden og prioriterte balanse-, koordinasjons- og teknikktrening.[8] Hun gikk inn til suveren seier på begge distanser under den nasjonale åpningen på Beitostølen, og i verdenscupåpningen på samme sted vant hun 10 km fristil, hennes første verdenscupseier på nesten to år. Til gjengjeld vant hun med hele halvminuttet til svenske Charlotte Kalla, mens Anna Haag ble nummer tre.

Etter å ha stått over rennene i Kuusamo, presterte hun godt i de rennene som var igjen før jul. I Düsseldorf ble hun nummer åtte på sprinten, og på 10 km fristil i Davos ble hun nummer fire. På sprinten i fristil samme helg tok hun andreplass, før hun vant den klassiske sprinten i Rogla etter å ha spurtslått polske Justyna Kowalczyk på oppløpet. Det var hennes første verdenscupseier i sprint på tre år, og den første i klassisk på hele fem år. Etter en andreplass på 15 km klassisk, fellesstart kunne Bjørgen ta juleferie med den gule ledertrøya i behold.

Hun mistet verdenscupledelsen siden hun ikke deltok i Tour de Ski, men hun var tilbake med en andreplass bak Kowalczyk i det første rennet etter touren. Distansen var 10 km klassisk og gikk i estiske Otepää.

OL i Vancouver[rediger | rediger kilde]

Under OL i Vancouver gikk Bjørgen inn til bronse på den innledende 10 km fristil, bak Charlotte Kalla og Kristina Šmigun-Vähi. 17. februar 2010 ble hun olympisk mester på sprint klassisk. Hun gikk raskest i prologen og vant både sitt kvartfinale- og semifinaleheat. I finalen gikk hun inn til en klar seier foran Justyna Kowalczyk og Petra Majdic. Bjørgen ble dermed den andre norske kvinne som tok olympisk gull i individuelt langrenn, den første var Bente Skari i OL 2002 i Salt Lake City. Norge hadde dessuten to stafettgull fra tidligere, i 1968 og 1984. 19. februar gikk Bjørgen inn til OL-gull nummer to da hun vant 15 km dobbel jaktstart (fellesstart med skibytte) med 8,9 sekunders margin til Anna Haag med Justyna Kowalczyk på bronseplass. Bjørgen tok sitt tredje OL-gull 25. februar da hun gikk ankeretappen for det norske laget på 4 x 5 km stafett. Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira var de andre på vinnerlaget. 27. februar tok Bjørgen sølv på 30 km klassisk, kun én meter bak Justyna Kowalczyk. Dermed tok Marit Bjørgen i alt tre gull, én sølv og én bronsemedalje under OL i Vancouver. For tredje gang klarte en norsk utøver å ta fem medaljer i ett og samme OL: Den første var skytteren Otto Olsen som tok tre gull og to sølv under Sommer-OL 1920 i Antwerpen og den andre var skøteløperen Roald Larsen som i Vinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500 m og sammenlagt, bronse på 500 m, 5000 m og 10000 m). For sine fremragende prestasjoner under OL ble Bjørgen tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Prisen ble overrakt på regjeringens fest for de OL-akkrediterte 17. april 2010.[9]

I sesongen 2009/2010 hadde Bjørgen tillatelse til å bruke et legemiddel mot astma med et virkestoff som stod på WADAs liste over forbudte substanser, også etter siste revisjon per 1. januar 2010. En slik tillatelse kan gis etter søknad om medisinsk fritak fra dopinglisten.[10] Bjørgen ble kritisert av Justyna Kowalczyk for dette.[11] Kowalczyk mente at det bør opprettes en felles legeordning for alle langrennsløpere i verden med astma.[12] Bjørgen fortalte at hun har fått astmamedisinen godkjent av en spesialist.[13] Det er i dag langt høyere forekomst av astma hos toppidrettsutøvere enn i befolkningen forøvrig.[14]

Sesongavslutningen[rediger | rediger kilde]

Etter olympiske leker var Bjørgen uten sjanse til å vinne verdenscupen sammenlagt, men hun presterte likevel godt. I Lahtis vant hun dobbel jaktstart med omtrent samme margin som i Whistler, 10 sekunder. Hun gikk også siste etappe på det norske stafettlaget som vant verdenscupstafetten på samme sted. Bjørgen fortsatte på medgangsbølgen og vant også den klassiske sprinten i Drammen. Finske Saarinen og Muranen tok de øvrige pallplasseringene i nevnte rekkefølge.

I Holmenkollen 13. mars vant Bjørgen 30 km fellesstart foran Kristin Størmer Steira og Therese Johaug. For første gang på 25 år ble det tredobbelt norsk i verdenscupen i kvinnelangrenn. Forrige gang var også i Holmenkollen, 16. mars 1985, da ble det firedobbelt ved Anette Bøe, Grete Nykkelmo, Brit Pettersen og Anne Jahren. Under Holmenkollarrangementet tildelte Skiforeningen Bjørgen Holmenkollmedaljen. I juryens begrunnelse heter det at «Marit Bjørgen tildeles medaljen for sine topprestasjoner over tid og sin evne til å kjempe seg tilbake til toppen etter formsvikt».[15] 14. mars gikk Bjørgen inn til sin fjerde strake verdenscupseier da hun vant sprint fristil i Holmenkollen.

På sin 30-årsdag 21. mars 2010 gikk Bjørgen inn til sin femte verdenscupseier på rad da hun vant verdenscupfinalen i Sverige. Verdenscupfinalen bestod av klassisk sprint i Stockholm samt 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon og en avsluttende 10 km fri med jaktstart i Falun. Dermed kom Bjørgen på andreplass i verdenscupen sammenlagt samt både i sprintcupen og distansecupen, i alle på plassen bak Justyna Kowalczyk.

Idrettsgallaen 2011 ble Marit Bjørgen tildelt prisen for «årets kvinnelige utøver» i 2010.

Gullsesongen 2010/2011[rediger | rediger kilde]

Fra 15 km duatlon under VM 2011. Foto:Torstein Frogner

Sesongen 2010/11 fortsatte Bjørgen der hun slapp forrige sesong med seier i det nasjonale sesongåpningen på Beitostølen og i de to første verdenscuprennene. I det første i Gällivare vant hun med 41 sekunder på Charlotte Kalla på 10 km fri. I det andre, «mini-Touren» i Kuusamo, vant hun både den klassiske sprinten og 5 km klassisk og gikk inn til en suveren sammenlagtseier etter den avsluttende jaktstarten. Bjørgen hadde dermed vunnet sju verdenscuprenn på rad. Etter å ha stått over sprinten i Düsseldorf, vant Bjørgen også de påfølgende tre rennene i Davos og La Clusaz. Bjørgen hadde dermed vunnet ti verdenscuprenn på rad av dem hun stilte til start i. Som foregående sesong valgte hun å droppe Tour de Ski for i stedet å konsentrere seg om sesongens store mål, VM i Holmenkollen.[16] Hun vant sin 43. verdenscupseier i Otepää 22. januar 2011 og gikk dermed forbi Bente Skari i antall verdenscupseire.[17] Under NM 2011Steinkjer gikk hun til topps på alle tre individuelle distanser.

Bjørgen var storfavoritt foran VM i Holmenkollen. Hun innfridde allerede på den innledende sprinten i fristil der hun vant foran Arianna Follis og Petra Majdic. 26. februar tok hun sin andre gullmedalje, da på 15 km dobbel jaktstart. Etter å ha gått sammen med Justyna Kowalczyk og Therese Johaug store deler av løpet, rykket Bjørgen ifra dem like før mål, og vant med margin på 7,5 sekunder på førstnevnte.[18] Bjørgen vant også 10 km klassisk med intervallstart, 4,1 sekund foran Justyna Kowalczyk. Bjørgen gikk ankeretappen på det norske stafettlaget som vant 4x5 km stafett. Der gikk hun sammen med Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. På den avsluttende 30 km fristil ble Bjørgen nummer to etter at Therese Johaug rykket fra og vant en suveren seier. Bjørgen endte dermed med fire gull og én sølv i VM, og kunne med rette for andre gang tituleres «VM-dronning».

I Lahtis kom Bjørgen på fjerdeplass i duatlon og ble dermed for første gang på over et år beseiret i et verdenscuprenn i distanselangrenn. Hun vant sprinten i Lahtis og tangerte Jelena Välbes 45 seire i verdenscupen. Hun vant verdenscupfinalen i Stockholm og Falun og tangerte dermed Bjørn Dæhlis 46 verdenscupseire. Totalt ble hun nummer to i verdenscupen sammenlagt etter Justyna Kowalczyk. Hun vant også den avsluttende NM-øvelsen i 30 km fristil i Storelva i Tromsø.

Bjørgen ble av sportsjournalister fra 79 land kåret til verdens beste kvinnelige utøver for 2011.[19]Idrettsgallaen 2012 ble Marit Bjørgen tildelt de to prisene «årets kvinnelige utøver» og «årets forbilde» for innsatsen i 2011.

Sesongen 2011/2012[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2011/12 startet som den forrige: Bjørgen vant det første verdenscuprennet i 10 km fri foran Charlotte Kalla, men denne gang på Sjusjøen. Dette var hennes 47. seier, hun passerte Bjørn Dæhlie og troner alene på toppen av listen over antall seire i enkeltrenn. En uke senere vant hun både klassisk sprint, 5 km fri og sammenlagt i «mini-touren» i Kuusamo. Bjørgen vant også sesongens tredje distanserenn, 15 km fri i Davos. Bjørgen ble syk og reiste hjem i stedet for å delta i Rogla siste helg før jul.[20]

I en mesterskapsfri sesong var Tour de Ski 2011/12 sesongens store mål. Justyna Kowalczyk startet med å vinne de tre første etappene. Bjørgen vant de fire neste før Justyna Kowalczyk slo tilbake og vant den åttende etappen. Før den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme ledet Kowalczyk med elleve sekunder. Bjørgen tok igjen Kowalczyk, men opp slalåmbakken gikk Kowalczyk ifra og vant med 28 sekunder. Kowalczyk var i storform i januar og vant ytterligere tre renn før Bjørgen vant igjen, 10 km fristil i Rybinsk. Etter seieren på 15 klassisk i Nové Město na Moravě tok Bjørgen tilbake ledelsen i verdenscupen.[21] På hjemmebane i Szklarska Poręba vant Kowalczyk igjen og overtok igjen ledertrøya i verdenscupen.[22] I mars kom Bjørgen tilbake i toppform og vant de fire siste verdenscuprennene: i Lahtis, Drammen, Holmenkollen og verdenscupfinalen i Stockholm og Falun. Hun vant verdenscupen sammenlagt, 270 poeng foran Justyna Kowalczyk.

Sesongen 2012/2013[rediger | rediger kilde]

Marit Bjørgen med gullmedaljen etter å ha vunnet 30 km klassisk i VM 2013 i Val di Fiemme.

Etter å ha blitt slått av Therese Johaug i den norske sesongåpningen på Beitostølen sesongen 2012/13, slo Marit Bjørgen tilbake og vant verdenscupåpningen i Gällivare. Hun vant også sesongen andre verdenscuprenn, «mini-touren» i Kuusamo. Hun valgte å stå over rennene i Canada for å forberede seg til ett av sesongens store mål, Tour de Ski 2012/13. Under trening hjemme i Trøndelag like før jul opplevde hun hjerterytmeforstyrrelse og på grunn av dette stod hun over Tour de Ski denne sesongen.[23] I «come-backet» etter hjerterytmeforstyrrelsen, i franske La Clusaz, gikk hun til topps på 10 km klassisk, fellesstart. Under NM 2013Gåsbu i Hamar gikk hun inn til en suveren seier på 10 km fri med individuell start, 37 sekunder foran Therese Johaug. I sprint ble det tredjeplass, mens hun på 15 km duatlon vant sitt 16. NM-gull. Hun tangerte dermed rekorden over norske mesterskap i langrenn som Oddvar Brå hadde fra 1987 og som Bente Skari tangerte i 2003.

I VM 2013 i Val di Fiemme ble det fire gull og én sølv på de fem distansene Bjørgen gikk. På den første VM-distansen, sprint klassisk vant hun foran Ida Ingemarsdotter og Maiken Caspersen Falla. På 15 km duatlon ble det firedobbel norsk seier: Bjørgen vant foran Therese Johaug, Heidi Weng og Kristin Størmer Steira. Det var Bjørgens tiende VM-gull og hun passerte dermed Bjørn Dæhlies ni VM-gull. På 10 km fri teknikk med individuell start ledet også Bjørgen underveis, men måtte til slutt ta til takke med sølv, slått av Therese Johaug med russiske Julija Tsjekaljova på tredjeplass.

Det norske stafettlaget på 4x5 km var storfavoritter etter de fire løperne på laget var de fire beste på 15 km duatlon.[24] Det ble gull foran Sverige og Russland med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira hadde gått de tre første.[25] Hun oppnådde sesongens hovedmål, å vinne 30 km klassisk, etter å ha distansert Kowalczyk og Johaug like før mål. Det var Bjørgens tolvte VM-gull, og hun har bare Jelena Välbe (14) foran seg på listen over mestvinnende VM-medaljører i langrenn.

Sesongen 2013/2014[rediger | rediger kilde]

Marit Bjørgen ble også sesongen 2013/14 slått av Therese Johaug i den norske sesongåpningen på Beitostølen. I likhet med forrige sesong revansjerte Bjørgen seg med seier i verdenscupåpningen som denne gang var «mini-Touren» i Kuusamo. Bjørgen plusset på seiersrekken med to verdenscupseire i Davos. I Tour de Ski 2013/14 vant Bjørgen prologen i Oberhof, men etter de to neste etappene ble hun syk og reiste hjem. I midten av januar ble hun nummer tre på 10 km klassisk i Norgesmesterskapet på ski 2014 som på grunn av snømangel var flyttet fra Molde til Lillehammer. Therese Johaug og Heidi Weng tok de to første plassene. I de siste to verdenscuprennene før Vinter-OL 2014 i Sotsji viste Bjørgen gryende storform og vant både 10 km klassisk og sprint fristil.

15 km duatlon var OLs første distanse. Bare Bjørgen klarte å følge Charlotte Kallas rykk i den siste bakken to kilometer før mål. Inn mot mål gikk Bjørgen forbi Kalla og gikk i mål til sitt fjerde OL-gull totalt. Heidi Weng fikk bronse. På sprint fristil tre dager senere ble Bjørgen utslått i semifinalen etter å ha falt på oppløpet. På 10 km klassisk endte hun på en 5. plass. Justyna Kowalzcyk vant suverent foran Charlotte Kalla og Therese Johaug. På 4 x 5 km stafett var Norge storfavoritter etter å ha vunnet alle stafetter i mesterskap og i verdenscupen de siste tre årene. I det varme været rundt Laura ski- og skiskytingkompleks ble det smørebom på det norske laget; Norge endte på femteplass med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen hadde gått de tre første.

Marit Bjørgen og Ingvild Flugstad Østberg representerte Norge i lagsprint for kvinner. Østberg hadde første etappe og Bjørgen hadde ankeretappen. I semifinalen vant de suverent foran Sverige og USA. I finalen var det Norge og Finland som var de største favorittene. Etter en god etappe av Bjørgen ledet de med noen sekunder på Finland. Østberg gjorde det samme på etappene sine og de vant klart foran Finland på 2. plass og Sverige på 3. plass.

30 km fristil sikret Bjørgen seg sitt tredje gull i Sotsji-OL. Det var denne seieren Bjørgen hadde siktet seg inn mot som et hovedmål i dette OL.[26] Therese Johaug og Kristin Størmer Steira sikret tredobbelt norsk. Det var tolvte gang i OL-historien det ble tredobbelt norsk og første gang i en kvinneøvelse.[27] Dette var Bjørgens sjette OL-gull, hun rykket dermed opp på tredjeplass på listen over mestvinnende vinterolympiere, på plassen bak Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie.

Bjørgen vant både i Lahti og Holmenkollen og lå 39 poeng bak Therese Johaug i verdenscupsammendraget før verdenscupfinalen i Falun. Bjørgen vant sprinten pg lå bare tre poeng bak Johaug før de siste to øvelsene.[28] På 15 km duatlon gikk Johaug ifra Bjørgen og fikk 15 sekunders ledelse før den avsluttende jaktstarten over 10 km fri.[29] Dette klarte Bjørgen aldri å ta igjen, og hun endte opp med andreplass både i verdenscupen sammenlagt og i distansecupen. Bjørgen hadde vunnet flest bonuspoeng i løpet av sesongen og kunne innkassere BMW xDrive-trofeet, en BMW X1.[30]

Da Bjørgen vant 30 km fristil under NM del toGålå tok Bjørgen sitt syttende NM-gull. Hun er dermed mestvinnende langrennsløper i antall NM-gull.[31]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Konkurranse Sprint Lagsprint 10 km Duatlon 30 km 4 x 5 km stafett 15 km
Russland 2014 Sotsji 11. plass F Gull K 5. plass K Gull Gull F 5. plass 4
Canada 2010 Vancouver Gull K Deltok ikke Bronse F Gull Sølv K Gull 4
Italia 2006 Torino 18. plass F 4. plass K Sølv K Deltok ikke Deltok ikke 5. plass 4
USA 2002 Salt Lake City Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke 14. plass K Sølv 1 50. plass F

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

Konkurranse Sprint Lagsprint 10 km Duatlon* 30 km 4 x 5 km stafett 15 km
Italia 2013 Val di Fiemme Gull K Deltok ikke Sølv F Gull Gull K Gull 4
Norge 2011 Oslo Gull F Deltok ikke Gull K Gull Sølv F Gull 4
Tsjekkia 2009 Liberec 9. plass F Deltok ikke 16. plass K 19. plass Deltok ikke 4. plass 1
Japan 2007 Sapporo 10. plass K Bronse F 22. plass F 12. plass 9. plass K Bronse 2
Tyskland 2005 Oberstdorf 16. plass K Gull F Bronse F Sølv Gull K Gull 4
Italia 2003 Val di Fiemme Gull F Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke Sølv 2 24. plass K
Finland 2001 Lahtis Deltok ikke 24. plass K 19. plass Avlyst ** Deltok ikke Deltok ikke

.* Duatlon refererer i 2001 til 5 km klassisk med intervallstart etterfulgt av 5 km fristil med jaktstart. Fra 2005 er duatlon fellesstart 7,5 km klassisk etterfulgt av 7,5 km fristil.
** 30 km langrenn for kvinner i 2001 måtte avlyses på grunn av sterk kulde (-23°C).
F = Fristil, K = klassisk stil; Tallet på 4 x 5 km stafett markerer hvilken etappe Bjørgen gikk; 1 og 2 i klassisk stil, 4 i fristil.

Verdenscupseiere, individuelt[rediger | rediger kilde]

Marit Bjørgen i den gule ledertrøya i Otepää 7. januar 2006
Marit Bjørgen sammen med Kerttu Niskanen og Justyna Kowalczyk etter Royal Palace Sprint i Stockholm 20. mars 2013.
Nr. Dato Sted Distanse
1. 2002-10-2626. oktober 2002 Tyskland Düsseldorf Sprint fristil
2. 2002-12-1111. desember 2002 Italia Clusone Sprint fristil
3. 2003-02-1212. februar 2003 Tyskland Reit im Winkl Sprint fristil
4. 2003-12-1616. desember 2003 Italia Val di Fiemme Sprint klassisk
5. 2004-01-1818. januar 2004 Tsjekkia Nové Město Sprint fristil
6. 2004-02-1818. februar 2004 Sverige Stockholm Sprint klassisk
7. 2004-02-2424. februar 2004 Norge Trondheim Sprint fristil
8. 2004-02-2626. februar 2004 Norge Drammen Sprint klassisk
9. 2004-03-055. mars 2004 Finland Lahtis Sprint fristil
10. 2004-03-1212. mars 2004 Italia Pragelato Sprint fristil
11. 2004-10-2323. oktober 2004 Tyskland Düsseldorf Sprint fristil
12. 2004-11-2020. november 2004 Sverige Gällivare 10 km klassisk
13. 2004-12-044. desember 2004 Sveits Bern Sprint fristil
14. 2004-12-1111. desember 2004 Italia Val di Fiemme 15 km duatlon
15. 2004-12-1414. desember 2004 Italia Asiago Sprint klassisk
16. 2005-01-088. januar 2005 Estland Otepää 10 km klassisk
17. 2005-01-1616. januar 2005 Tsjekkia Nové Město Sprint fristil
18. 2005-03-1212. mars 2005 Norge Holmenkollen 30 km klassisk
19. 2005-03-1616. mars 2005 Sverige Göteborg Sprint fristil
20. 2005-03-1919. mars 2005 Sverige Falun 15 km duatlon
21. 2005-10-2222. oktober 2005 Tyskland Düsseldorf Sprint fristil
22. 2005-11-1919. november 2005 Norge Beitostølen 10 km klassisk
23. 2005-11-2626. november 2005 Finland Kuusamo 10 km klassisk
24. 2005-12-1010. desember 2005 Canada Vernon 15 km duatlon
25. 2006-03-044. mars 2006 Sverige Mora 45 km klassisk
26. 2006-03-1515. mars 2006 Kina Changchun Sprint fristil
27. 2006-10-2828. oktober 2006 Tyskland Düsseldorf Sprint fristil
28. 2007-03-2424. mars 2007 Sverige Falun 15 km duatlon
29. 2007-11-2424. november 2007 Norge Beitostølen 10 km fristil
30. 2007-12-022. desember 2007 Finland Kuusamo 10 km klassisk
31. 2009-11-2121. november 2009 Norge Beitostølen 10 km fristil
32. 2009-12-1919. desember 2009 Slovenia Rogla Sprint klassisk
33. 2010-03-066. mars 2010 Finland Lahtis 15 km duatlon
34. 2010-03-1111. mars 2010 Norge Drammen Sprint klassisk
35. 2010-03-1313. mars 2010 Norge Holmenkollen 30 km fristil
36. 2010-03-1414. mars 2010 Norge Holmenkollen Sprint fristil
37. 2010-03-2121. mars 2010 Sverige Stockholm/Falun Verdenscupfinalen*
38. 2010-11-2020. november 2010 Sverige Gällivare 10 km fristil
39. 2010-11-2828. november 2010 Finland Kuusamo «Mini-Tour»**
40. 2010-12-1111. desember 2010 Sveits Davos 10 km klassisk
41. 2010-12-1212. desember 2010 Sveits Davos Sprint fristil
42. 2010-12-1818. desember 2010 Frankrike La Clusaz 15 km fri, fellesstart
43. 2011-01-2222. januar 2011 Estland Otepää 10 km klassisk
44. 2011-02-1919. februar 2011 Norge Drammen 10 km klassisk
45. 2011-03-1313. mars 2011 Finland Lahtis Sprint klassisk
46. 2011-03-2020. mars 2011 Sverige Stockholm/Falun Verdenscupfinalen*
47. 2011-11-1919. november 2011 Norge Sjusjøen 10 km fristil
48. 2011-11-2727. november 2011 Finland Kuusamo «Mini-Tour»**
49. 2011-12-1010. desember 2011 Sveits Davos 15 km fristil
50. 2012-02-044. februar 2012 Russland Rybinsk 10 km fristil
51. 2012-02-1111. februar 2012 Tsjekkia Nové Město 15 km klassisk
52. 2012-03-044. mars 2012 Finland Lahtis Sprint klassisk
53. 2012-03-077. mars 2012 Norge Drammen Sprint klassisk
54. 2012-03-1111. mars 2012 Norge Holmenkollen 30 km klassisk
55. 2012-03-1818. mars 2012 Sverige Stockholm/Falun Verdenscupfinalen*
56. 2012-11-2424. november 2012 Sverige Gällivare 10 km fristil
57. 2012-12-022. desember 2012 Finland Kuusamo «Mini-Tour»**
58. 2013-01-1919. januar 2013 Frankrike La Clusaz 10 km klassisk, fellesstart
59. 2013-03-2424. mars 2013 Sverige Stockholm/Falun Verdenscupfinalen*
60. 2013-12-011. desember 2013 Finland Kuusamo «Mini-Tour»**
61. 2013-12-1414. desember 2013 Sveits Davos 15 km fristil
62. 2013-12-1515. desember 2013 Sveits Davos Sprint fristil
63. 2014-02-011. februar 2014 Italia Toblach 10 km klassisk
64. 2014-02-022. februar 2014 Italia Toblach Sprint fristil
65. 2014-03-022. mars 2014 Finland Lahtis 10 km fristil
66. 2014-03-099. mars 2014 Norge Holmenkollen 30 km klassisk

*Verdenscupfinalen i 2010 bestod av klassisk sprint, 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon samt en avsluttende 10 km fri med jaktstart. I 2011, 2012 og 2013 var prologen i fristil og duatlon byttet ut med 10 km klassisk.
**«Mini-Touren» i Kuusamo i 2010 og 2013 bestod av klassisk sprint, 5 km klassisk og en avsluttende 10 km fri med jaktstart, i 2011 og 2012 var 5 km fri og 10 km klassisk.

Verdenscupseire i stafett[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Distanse
1. 2003-10-2626. oktober 2003 Tyskland Düsseldorf Sprintstafett, fristil
2. 2003-11-2323. november 2003 Norge Beitostølen 4 x 5 km stafett
3. 2003-12-077. desember 2003 Italia Toblach Sprintstafett, fristil
4. 2003-12-1414. desember 2003 Sveits Davos 4 x 5 km stafett
5. 2004-01-1111. januar 2004 Estland Otepää 4 x 5 km stafett
6. 2004-02-1515. februar 2004 Tyskland Oberstdorf Sprintstafett, fristil
7. 2004-02-2222. februar 2004 Sverige Umeå 4 x 5 km stafett
8. 2004-10-2424. oktober 2004 Tyskland Düsseldorf Sprintstafett, fristil
9. 2004-11-2121. november 2004 Sverige Gällivare 4 x 5 km stafett
10. 2004-12-055. desember 2004 Sveits Bern Sprintstafett, fristil
11. 2005-10-2323. oktober 2005 Tyskland Düsseldorf Sprintstafett, fristil
12. 2005-11-2020. november 2005 Norge Beitostølen 4 x 5 km stafett
13. 2006-10-2929. oktober 2006 Tyskland Düsseldorf Sprintstafett, fristil
14. 2006-11-1919. november 2006 Sverige Gällivare 4 x 5 km stafett
15. 2007-11-2525. november 2007 Norge Beitostølen 4 x 5 km stafett
16. 2008-02-1717. februar 2008 Tsjekkia Liberec Sprintstafett, klassisk
17. 2008-02-2424. februar 2008 Sverige Falun 4 x 5 km stafett
18. 2008-11-2323. november 2008 Sverige Gällivare 4 x 5 km stafett
19. 2010-03-077. mars 2010 Finland Lahtis 4 x 5 km stafett
20. 2010-11-2121. november 2010 Sverige Gällivare 4 x 5 km stafett
21. 2010-12-1919. desember 2010 Frankrike La Clusaz 4 x 5 km stafett
22. 2011-01-1616. januar 2011 Tsjekkia Liberec Sprintstafett, klassisk
23. 2011-11-2020. november 2011 Norge Sjusjøen 4 x 5 km stafett
24. 2012-02-1212. februar 2012 Tsjekkia Nové Město 4 x 5 km stafett
25. 2012-11-2525. november 2012 Sverige Gällivare 4 x 5 km stafett
26. 2013-01-2020. januar 2013 Frankrike La Clusaz 4 x 5 km stafett
27. 2013-12-088. desember 2013 Norge Lillehammer 4 x 5 km stafett

Verdenscupsesonger[rediger | rediger kilde]

Sesong/Resultat Sammenlagt Distansecupen Sprintcupen
Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng
2000/01 53. 55 - - 48. 19
2001/02 32. 131 - - 36. 44
2002/03 6. 508 - - 1. 485
2003/04 2. 1139 11. 394 1. 745
2004/05 1. 1320 1. 740 1. 625
2005/06 1. 1036 4. 642 1. 394
2006/07 2. 941 4. 405 6. 216
2007/08 11. 690 6. 502 16. 188
2008/09 10. 708 9. 435 15. 147
2009/10 2. 1320 2. 636 2. 484
2010/11 2. 1578 2. 775 4. 403
2011/12 1. 2689 1. 1448 3. 521
2012/13 4. 1148 6. 492 7. 256
2013/14 2. 1498 2. 705 3. 433

Etappeseire i Tour de Ski[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Distanse
1. 2006-12-3131. desember 2006 Tyskland München Sprint fristil
2. 2012-01-011. januar 2012 Tyskland Oberstdorf 10 km skibytte, fellesstart
3. 2012-01-033. januar 2012 Italia Toblach 3,3 km klassisk, individuell start
4. 2012-01-044. januar 2012 Italia Toblach Sprint fristil
5. 2012-01-055. januar 2012 Italia Toblach 15 km fri, jaktstart
6. 2013-12-2828. desember 2013 Tyskland Oberhof 3 km fristil, prolog

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «–Jeg er stolt av meg selv». Aftenposten. 26. februar 2010. 
  2. ^ a b Adresseavisen 25. februar 2010
  3. ^ a b Adresseavisen, 22. januar 2011
  4. ^ Resultatliste fra Rensfjellrennet 1999
  5. ^ VG 27. februar 2010
  6. ^ «Støtter Bjørgens treningsopplegg». Dagsavisen. 14. mars 2008. 
  7. ^ «Jeg trente feil i tre år». Aftenposten. 15. november 2012. Besøkt 16. november 2012. 
  8. ^ «Slik har Bjørgen reist seg». aftenposten.no. 20. desember 2009. Besøkt 20. desember 2009. 
  9. ^ «Idrettshelter i festhumør». Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. 17. april 2010. Besøkt 18. april 2010. 
  10. ^ Søknadsformular i norsk versjon fra Antidoping Norge, besøkt 28. februar 2010
  11. ^ NRK: «Kowalczyk gjentar Bjørgen-kritikk» besøkt 27.februar 2010/
  12. ^ Dagbladet:«Hvis Norge ikke har noe å skjule, burde de ikke bry seg», besøkt 27. februar 2010
  13. ^ Dagbladet: «Alt startet da Marit sa jeg ikke fortjente medaljen», besøkt 27. februar 2010
  14. ^ «Astma hos idrettsutøvere» informasjonsartikkel fra Norsk helseinformatikk i samarbeid med Antidoping Norge, besøkt 28. februar 2010
  15. ^ «Bjørgen fikk Holmenkollmedaljen». NRK. 13. mars 2010. 
  16. ^ «Bjørgen kopierer gullresepten». Aftenposten. 15. juni 2010. Besøkt 22. juni 2010. 
  17. ^ Du må vinne eitt til for å slå henne, Marit – NRK-artikkel om Marit Bjørgens og Bente Skaris verdenscupseire
  18. ^ (no) «Ladies' Pursuit 7.5 km Classic + 7.5 km Free Results». FIS. 26. februar 2011. Besøkt 26. februar 2011. 
  19. ^ «Bjørgen årets kvinnelige idrettsutøver». TV2. 28. desember 2011. 
  20. ^ «Bjørgen melder sykdomsforfall - drar hjem». NRK. 16. desember 2011. 
  21. ^ «Knuste Kowalczyk og tok tilbake ledertrøyen». Aftenposten. 11. februar 2012. Besøkt 17. mars 2012. 
  22. ^ «Kowalczyk overlegen på hjemmebane». Aftenposten. 18. februar 2012. Besøkt 17. mars 2012. 
  23. ^ «Bjørgen mister Tour de Ski». NRK. 23. desember 2012. 
  24. ^ Oddsen for norsk pallplass på damestafetten: 1,01, VG, 28. februar 2013
  25. ^ Feide inn til gull - slet med stavingen, VG, 28. februar 2013
  26. ^ Intervju med Bjørgen på TV2 under OL
  27. ^ De elleve første gangene: I 1924 (2): I kombinert med Thorleif Haug, Johan Grøttumsbråten og Thoralf Strømstad og de samme tre på 50 km, men med Strømstad på andre og Grøttumsbråten på tredje; I 1928 (2): I kombinert med Grøttumsbråten, Hans Vinjarengen og John Snersrud og på 18 km med Grøttumsbråten, Ole Hegge og Reidar Ødegaard; I 1932 (2) i kombinert med Grøttumsbråten, Ole Stenen og Vinjarengen og i spesielt hopprenn med Birger Ruud, Hans Beck og Kåre Walberg; I 1936 i kombinert med Oddbjørn Hagen, Olaf Hoffsbakken og Sverre Brodahl; I 1948 i spesielt hopprenn med Petter Hugsted, Birger Ruud og Thorleif Schjelderup; I 1964 på 5000 m skøyter med Knut Johannesen, Per Ivar Moe og Fred Anton Maier; I 1992 på 30 km med Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Terje Langli; I 1994 i alpin kombinasjon med Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt og Harald Christian Strand Nilsen.
  28. ^ Bjørgen vant – nå skiller det kun tre poeng opp til Johaug. NRK (14. mars 2014)
  29. ^ – Jeg må tenke minst mulig, ellers blir jeg tullete. NRK (16. mars 2014)
  30. ^ Bjoergen and Sundby win BMW xDrive Trophy FIS (16. mars 2014)
  31. ^ Bjørgen historisk med sitt 17. NM-gull. VG (29. mars 2014)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Gunn-Rita Dahle 
Aftenpostens Gullmedalje
Neste mottaker:
 Kjetil André Aamodt 
Forrige mottaker:
 Andreas Thorkildsen 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Kjetil André Aamodt 
Forrige mottaker:
 Harald V, Dronning Sonja, Frode Estil,
Odd-Bjørn Hjelmeset og Simon Ammann 
Holmenkollmedaljen
Neste mottaker:
 Janne Ahonen, Ole Einar Bjørndalen,
Michael Greis og Andrea Henkel 
Forrige mottaker:
 Olaf Tufte og
Norges kvinnelandslag i håndball 
Fearnleys olympiske ærespris
Neste mottaker:
 Bartosz Piasecki