Marit Bjørgen
| Marit Bjørgen | |||
|---|---|---|---|
 Marit Bjørgen under Blinkfestivalen i Sandnes Foto:Jarle Vines |
|||
| Født | 21. mars 1980 (31 år) Trondheim |
||
| Samboer | Fred Børre Lundberg | ||
| Sport | Langrenn | ||
| Høyde | 169 cm | ||
| Vekt | 64 kg | ||
| Klubb(er) | Rognes IL | ||
Marit Bjørgen (født 21. mars 1980 i Trondheim) er en norsk langrennsløper fra Rognes ved Støren. Hun har åtte gullmedaljer i VM-sammenheng, én fra 2003, tre fra 2005 og fire fra 2011. Hun ble kalt «VM-dronningen» av Oberstdorf i 2005 med tre gull, én sølv og én bronse.[1] Etter svake resultater i mesterskapene i 2006, 2007 og 2009 gjentok hun bedriften fra Oberstdorf i OL 2010 i Vancouver og ble «OL-dronning»[1] med tre gull, én sølv og én bronse. Bjørgen er dermed den tredje norske utøver gjennom tidene og den første siden 1924 med fem medaljer i ett og samme OL. I VM 2011 tok Bjørgen fire gull og én sølv. Bjørgen har vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger, sprintverdenscupen fire ganger og distansecupen én gang. Hun er med sine 53 seire den langrennsløper i verden som har vunnet flest verdenscuprenn individuelt. Hun har også 24 verdenscupseire i stafett samt 13 norske mesterskap i langrenn.
Bjørgen er samboer med den tidligere kombinertløperen og olympiske mester Fred Børre Lundberg.
Innhold |
[rediger] Idrettslig karriere
Som barn drev Marit Bjørgen allsidig idrett; langrenn, fotball og håndball. I langrenn var Idar Terje Belsvik hennes trener og smører fra hun var ni til hun begynte på juniorlandslaget.[2] Bjørgen likte å trene hardt, og hun hevdet seg godt i aldersbestemte klasser. Første gang hun ikke vant et skirenn var et skirenn i Funäsdalen da hun var i 14–15-årsalderen.[2] Hun kom med på juniorlandslaget i 1998,[3] og som attenåring vant Bjørgen kvinneklassen i det 56 km lange Rensfjellrennet i 1999.[4] Hun debuterte i verdenscupen som nittenåring 27. desember 1999 i Engelberg med en 39. plass i et sprintrenn.
[rediger] Inntar verdenseliten (2002–2005)
Bjørgen fikk sitt gjennombrudd i seniorklassen da hun kom på tredjeplass på 5 km klassisk under NM på Steinkjer i 2001, noe som førte til at hun ble tatt ut på Norges lag under VM 2001 i Lahti. Hun ble tatt opp på Norges Skiforbunds elitelag i 2001.[3] På sprinten i Düsseldorf 26. oktober 2002 vant hun sitt første verdenscuprenn. Etter det ble hun raskt en av verdens beste sprintere. Bjørgen tok tre verdenscupseire i sprintrenn i sesongen 2002/2003, og hun vant sprintverdenscupen denne sesongen. Hun vant sprintøvelsen under VM i 2003, og hun ble tildelt Olavstatuetten i 2003. I sesongen 2003/2004 kom hun på andreplass i verdenscupen sammenlagt. Etter hvert ble hun også bedre på lengre distanser, hun vant sitt første verdenscuprenn i distanselangrenn i Gällivare 20. november 2004. På landslaget var Svein Tore Samdal hennes trener. I sesongforberedelsene delte Bjørgen inn treningen i bolker med opptil tolv dager på rad med intens hardtrening, noen av dagene med to økter.[5][6]
Sesongen etter vant hun verdenscupen sammenlagt klart foran Kateřina Neumannová og Virpi Kuitunen. Under VM 2005 i Oberstdorf levde hun opp til favorittstempelet og fikk med seg fem medaljer hjem, deriblant gullmedalje på 30 km klassisk, som tidligere ikke hadde vært regnet som en av hennes sterke distanser. Denne sesongen gav henne Aftenpostens Gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Hun mottok også Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris for 2005, og hun fikk to priser på Idrettsgallaen 2006: prisen for «styrke, hurtighet og spenst» og «utøvernes pris».
[rediger] Sykdom og skuffelser (2006–2008)
Forut for, og under åpningsdagene i OL i Torino 2006, var hun plaget av sykdom. Hun klarte en sølvmedalje på 10 km klassisk, men for øvrig ble mesterskapet medaljeløst for Bjørgen. Hun gjorde det bra i og vant verdenscupen også denne sesongen, selv om resultatene fra OL ikke ble helt som forventet.
Nyttårsaften 2006 vant Bjørgen det aller første rennet, sprint fristil, i nyskapningen Tour de Ski. Til tross for at hun ble nummer to i verdenscupen, ble også 2007 et skuffende år for Bjørgen. Hun vant to verdenscuprenn, men var ikke i form under VM i Sapporo og kom hjem uten individuelle medaljer. Etter ett år med Egil Kristiansen som landslagstrener ble Svein Tore Samdal i 2007 hyret inn som Bjørgens personlige trener.
Før sesongen 2007/2008 virket Bjørgen å være tilbake i god, gammel form. Under verdenscupåpningen på Beitostølen vant hun sin første verdenscupseier på et distanseløp i fristil. Den 2. desember vant hun 10 km klassisk i Kuusamo, hennes 30. verdenscupseier totalt. Under Tour de Ski gjorde hun det bra i starten og ledet, men hun ble syk, og måtte avslutte touren. Alle verdenscuppoengene hun vant i de første løpene ble dermed fjernet. Dette ødela hennes sjanse til å vinne verdenscupen, men hun gjennomførte en brukbar sesongavslutning med andreplass på dobbel jaktstart i Falun, og tredjeplass på 10 km klassisk fellesstart i verdenscupfinalen i Bormio. Hun kom på 11. plass i verdenscupen til slutt.
Bjørgen endret treningsopplegget sitt i foran sesongen 2008/09. Målet var å være i toppform under VM i Liberec, istedenfor slik som i sesongen før, da hun var i toppform i starten av sesongen, og så gikk det nedover etter jul. Slik gikk det imidlertid ikke. Hun tok fire pallplasseringer i verdenscupen før jul, to under Tour de Ski, men ingen etter nyttår. De beste verdenscupplasseringene var to andreplasser, bak Charlotte Kalla på 10 km fristil under åpningen i Gällivare og bak Virpi Kuitunen på 10 km klassisk i Oberhof under Tour de Ski. I VM gikk det ikke som forventet. Like før mesterskapet ble hun syk, og for første gang siden VM i Lahtis i 2001 endte hun uten medaljer. Hun ble nummer ti i verdenscupen sammenlagt.
[rediger] Gullsesongen 2009/2010
[rediger] Forsesongen
I starten på OL-sesongen 2009/10 var hun igjen i godt slag, selv om OL var det store målet. Før sesongen endret hun treningsopplegget, arbeidet med å komme over skuffelser i fortiden og prioriterte balanse-, koordinasjon- og teknikktrening. [7] Hun gikk inn til suveren seier på begge distanser under den nasjonale åpningen på Beitostølen, og under verdenscupåpningen på samme sted vant hun 10 km fristil, hennes første verdenscupseier på nesten to år. Til gjengjeld vant hun med hele halvminuttet til svenske Charlotte Kalla, mens Anna Haag ble nummer tre.
Etter å ha stått over rennene i Kuusamo, presterte hun godt i de rennene som var igjen før jul. I Düsseldorf ble hun nummer åtte på sprinten, og på 10 km fristil i Davos ble hun nummer fire. På sprinten i fristil samme helg tok hun andreplass, før hun vant den klassiske sprinten i Rogla etter å ha spurtslått polske Justyna Kowalczyk på oppløpet. Det var hennes første verdenscupseier i sprint på tre år, og den første i klassisk på hele fem år. Etter en andreplass på 15 km klassisk, fellesstart kunne Bjørgen ta juleferie med den gule ledertrøya i behold.
Hun mistet verdenscupledelsen siden hun ikke deltok i Tour de Ski, men hun var tilbake med en andreplass bak Kowalczyk i det første rennet etter touren. Distansen var 10 km klassisk og gikk i estiske Otepää.
[rediger] OL i Vancouver
Under OL i Vancouver gikk Bjørgen inn til bronse på den innledende 10 km fristil, bak Charlotte Kalla og Kristina Šmigun-Vähi. 17. februar 2010 ble hun olympisk mester på sprint klassisk. Hun gikk raskest i prologen og vant både sitt kvartfinale- og semifinaleheat. I finalen gikk hun inn til en klar seier foran Justyna Kowalczyk og Petra Majdic. Bjørgen ble dermed den andre norske kvinne som tok olympisk gull i individuelt langrenn, den første var Bente Skari i OL 2002 i Salt Lake City. Norge hadde dessuten to stafettgull fra tidligere, i 1968 og 1984. 19. februar gikk Bjørgen inn til OL-gull nummer to da hun vant 15 km dobbel jaktstart (fellesstart med skibytte) med 8,9 sekunders margin til Anna Haag med Justyna Kowalczyk på bronseplass. Bjørgen tok sitt tredje OL-gull 25. februar da hun gikk ankeretappen for det norske laget på 4 x 5 km stafett. Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira var de andre på vinnerlaget. 27. februar tok Bjørgen sølv på 30 km klassisk, kun én meter bak Justyna Kowalczyk. Dermed tok Marit Bjørgen i alt tre gull, én sølv og én bronsemedalje under OL i Vancouver. For tredje gang klarte en norsk utøver å ta fem medaljer i ett og samme OL: Den første var skytteren Otto Olsen som tok tre gull og to sølv under Sommer-OL 1920 i Antwerpen og den andre var skøteløperen Roald Larsen som i Vinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500m og sammenlagt, bronse på 500m, 5000m og 10000m). For sine fremragende prestasjoner under OL ble Bjørgen tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Prisen ble overrakt under regjeringens fest for de OL-akkrediterte 17. april 2010.[8]
I sesongen 2009/2010 hadde Bjørgen tillatelse til å bruke et legemiddel mot astma med et virkestoff som stod på WADAs liste over forbudte substanser, også etter siste revisjon per 1. januar 2010. En slik tillatelse kan gis etter søknad om medisinsk fritak fra dopinglisten.[9] Bjørgen ble kritisert av Justyna Kowalczyk for dette.[10] Kowalczyk mente at det bør opprettes en felles legeordning for alle langrennsløpere i verden med astma.[11] Bjørgen fortalte at hun har fått astmamedisinen godkjent av en spesialist.[12] Det er i dag langt høyere forekomst av astma hos toppidrettsutøvere enn i befolkningen forøvrig.[13]
[rediger] Sesongavslutningen
Etter olympiske leker var Bjørgen uten sjanse til å vinne verdenscupen sammenlagt, men hun presterte likevel godt. I Lahtis vant hun dobbel jaktstart med omtrent samme margin som i Whistler, 10 sekunder. Hun gikk også siste etappe på det norske stafettlaget som vant verdenscupstafetten på samme sted. Bjørgen fortsatte på medgangsbølgen og vant også den klassiske sprinten i Drammen. Finske Saarinen og Muranen tok de øvrige pallplasseringene i nevnte rekkefølge.
I Holmenkollen 13. mars vant Bjørgen 30 km fellesstart foran Kristin Størmer Steira og Therese Johaug. For første gang på 25 år ble det tredobbelt norsk i verdenscupen i kvinnelangrenn. Forrige gang var også i Holmenkollen, 16. mars 1985, da ble det firedobbelt ved Anette Bøe, Grete Nykkelmo, Brit Pettersen og Anne Jahren. Under Holmenkollarrangementet tildelte Skiforeningen Bjørgen Holmenkollmedaljen. I juryens begrunnelse heter det at «Marit Bjørgen tildeles medaljen for sine topprestasjoner over tid og sin evne til å kjempe seg tilbake til toppen etter formsvikt».[14] 14. mars gikk Bjørgen inn til sin fjerde strake verdenscupseier da hun vant sprint fristil i Holmenkollen.
På sin 30-årsdag 21. mars 2010 gikk Bjørgen inn til sin femte verdenscupseier på rad da hun vant verdenscupfinalen i Sverige. Verdenscupfinalen bestod av klassisk sprint i Stockholm samt 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon og en avsluttende 10 km fri med jaktstart i Falun. Dermed kom Bjørgen på andreplass i verdenscupen sammenlagt samt både i sprintcupen og distansecupen, i alle på plassen bak Justyna Kowalczyk.
På Idrettsgallaen 2011 ble Marit Bjørgen tildelt prisen for «årets kvinnelige utøver» i 2010.
[rediger] Gullsesongen 2010/2011
Sesongen 2010/11 fortsatte Bjørgen der hun slapp forrige sesong med seier i det nasjonale sesongåpningen på Beitostølen og i de to første verdenscuprennene. I det første i Gällivare vant hun med 41 sekunder på Charlotte Kalla på 10 km fri. I det andre, «mini-Touren» i Kuusamo, vant hun både den klassiske sprinten og 5 km klassisk og gikk inn til en suveren sammenlagtseier etter den avsluttende jaktstarten. Bjørgen hadde dermed vunnet sju verdenscuprenn på rad. Etter å ha stått over sprinten i Düsseldorf, vant Bjørgen også de påfølgende tre rennene i Davos og La Clusaz. Bjørgen hadde dermed vunnet ti verdenscuprenn på rad av dem hun stilte til start i. Som foregående sesong valgte hun å droppe Tour de Ski for i stedet å konsentrere seg om sesongens store mål, VM i Holmenkollen.[15] Hun vant sin 43. verdenscupseier i Otepää 22. januar 2011 og gikk dermed forbi Bente Skari i antall verdenscupseire.[16] Under NM 2011 på Steinkjer gikk hun til topps på alle tre individuelle distanser.
Bjørgen var storfavoritt foran VM i Holmenkollen. Hun innfridde allerede på den innledende sprinten i fristil der hun vant foran Arianna Follis og Petra Majdic. 26. februar tok hun sin andre gullmedalje på 15 km dobbel jaktstart. Etter å ha gått sammen med Justyna Kowalczyk og Therese Johaug store deler av løpet, rykket Bjørgen ifra dem like før mål, og vant med margin på 7,5 sekunder på førstnevnte.[17] Bjørgen vant også 10 km klassisk med intervallstart, 4,1 sekund foran Justyna Kowalczyk. Bjørgen gikk ankeretappen på det norske stafettlaget som vant 4x5 km stafett. Der gikk hun sammen med Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. På den avsluttende 30 km fristil ble Bjørgen nummer to etter at Therese Johaug rykket fra og vant en suveren seier. Bjørgen endte dermed opp med fire gull og én sølv i VM, og kunne med rette for andre gang tituleres «VM-dronning».
I Lahti kom Bjørgen på fjerdeplass i duatlon og ble dermed for første gang på over et år beseiret i et verdenscuprenn i distanselangrenn. Hun vant sprinten i Lahti og tangerte Jelena Välbes 45 seire i verdenscupen. Hun vant verdenscupfinalen i Stockholm og Falun og tangerte dermed Bjørn Dæhlis 46 verdenscupseire. Totalt ble hun nummer to i verdenscupen sammenlagt etter Justyna Kowalczyk. Hun vant også den avsluttende NM-øvelsen i 30 km fristil i Storelva i Tromsø. Det var hennes trettende individuelle NM-gull. Dermed er hun sammen med Anita Moen Bonden mestvinnende i individuelle NM-gull i langrenn på kvinnesiden.
[rediger] Sesongen 2011/2012
Sesongen 2011/12 startet som den forrige: Bjørgen vant det første verdenscuprennet i 10 km fri foran Charlotte Kalla, men denne gang på Sjusjøen. Dette var hennes 47. seier, hun passerte Bjørn Dæhlie og troner alene på toppen av listen over antall seire i enkeltrenn. En uke senere vant hun både klassisk sprint, 5 km fri og sammenlagt i den såkalte «mini-touren» i Kuusamo. Bjørgen vant også sesongens tredje distanserenn, 15 km fri i Davos. Bjørgen ble syk og reiste hjem i stedet for å delta i Rogla siste helg før jul.[18]
I en mesterskapsfri sesong var Tour de Ski 2011/12 sesongens store mål. Justyna Kowalczyk startet med å vinne de tre første etappene. Bjørgen vant de fire neste før Justyna Kowalczyk slo tilbake og vant den åttende etappen. Før den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme ledet Kowalczyk med elleve sekunder. Bjørgen tok igjen Kowalczyk, men opp slalåmbakken gikk Kowalczyk ifra og vant med 28 sekunder.
På Idrettsgallaen 2012 ble Marit Bjørgen tildelt de to prisene «årets kvinnelige utøver» og «årets forbilde» for innsatsen i 2011.
[rediger] Meritter
[rediger] Olympiske leker
| Konkurranse | 10 km | Sprint | Dobbel jaktstart | 30 km | Lagsprint | 4 x 5 km stafett | 15 km |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2010 Vancouver | Bronse F | Gull K | Gull | Sølv K | Deltok ikke | Gull 4 | |
| 2006 Torino | Sølv K | 18. plass F | Deltok ikke | Deltok ikke | 4. plass K | 5. plass 4 | |
| 2002 Salt Lake City | Deltok ikke | Deltok ikke | Deltok ikke | 14. plass K | Sølv 1 | 50. plass F |
[rediger] Verdensmesterskap
| Konkurranse | Sprint | Sprintstafett | 10 km | Duatlon* | 30 km | 4 x 5 km stafett | 15 km |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2011 Oslo |
Gull F | Deltok ikke | Gull K | Gull | Sølv F | Gull 4 | |
 2009 Liberec |
9. plass F | Deltok ikke | 16. plass K | 19. plass | Deltok ikke | 4. plass 1 | |
 2007 Sapporo |
10. plass K | Bronse F | 22. plass F | 12. plass | 9. plass K | Bronse 2 | |
 2005 Oberstdorf |
16. plass K | Gull F | Bronse F | Sølv | Gull K | Gull 4 | |
 2003 Val di Fiemme |
Gull F | Deltok ikke | Deltok ikke | Deltok ikke | Sølv 2 | 24. plass K | |
 2001 Lahtis |
Deltok ikke | 24. plass K | 19. plass | Deltok ikke | Deltok ikke |
.* Duatlon refererer i 2001 til 5 km klassisk med intervallstart etterfulgt av 5 km fristil med jaktstart. Fra 2005 er duatlon fellesstart 7,5 km klassisk etterfulgt av 7,5 km fristil.
F = Fristil, K = klassisk stil; Tallet på 4 x 5 km stafett markerer hvilken etappe Bjørgen gikk; 1 og 2 i klassisk stil, 4 i fristil.
[rediger] Verdenscupseiere, individuelt
*Verdenscupfinalen bestod av klassisk sprint, 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon samt en avsluttende 10 km fri med jaktstart.
**«Mini-Touren» i Kuusamo i 2010 bestod av klassisk sprint, 5 km klassisk og en avsluttende 10 km fri med jaktstart, i 2011 var 5 km fri og 10 km klassisk.
[rediger] Verdenscupseire i stafett
|
[rediger] Verdenscupsesonger
[rediger] Etappeseire i Tour de Ski
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
[rediger] Se også
- Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
- Liste over mestvinnende vinterolympiere
- Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport (enkeltseire og sammenlagtseire)
[rediger] Referanser
- ^ a b –Jeg er stolt av meg selv. Aftenposten (26. februar 2010).
- ^ a b Adresseavisen 25. februar 2010
- ^ a b Adresseavisen 22. januar 2011
- ^ Resultatliste fra Rensfjellrennet 1999
- ^ VG 27. februar 2010
- ^ Støtter Bjørgens treningsopplegg. Dagsavisen (14. mars 2008).
- ^ (no) Slik har Bjørgen reist seg. aftenposten.no (20. desember 2009). Besøkt 20. desember 2009.
- ^ Idrettshelter i festhumør. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (17. april 2010). Besøkt 18. april 2010.
- ^ Søknadsformular i norsk versjon fra Antidoping Norge, besøkt 28. februar 2010
- ^ NRK: «Kowalczyk gjentar Bjørgen-kritikk» besøkt 27.februar 2010/
- ^ Dagbladet:«Hvis Norge ikke har noe å skjule, burde de ikke bry seg», besøkt 27. februar 2010
- ^ Dagbladet: «Alt startet da Marit sa jeg ikke fortjente medaljen», besøkt 27. februar 2010
- ^ «Astma hos idrettsutøvere» informasjonsartikkel fra Norsk helseinformatikk i samarbeid med Antidoping Norge, besøkt 28. februar 2010
- ^ Bjørgen fikk Holmenkollmedaljen. NRK (13. mars 2010).
- ^ Bjørgen kopierer gullresepten. Aftenposten (15. juni 2010). Besøkt 22. juni 2010.
- ^ Du må vinne eitt til for å slå henne, Marit – NRK-artikkel om Marit Bjørgens og Bente Skaris verdenscupseire
- ^ (no) Ladies' Pursuit 7.5 km Classic + 7.5 km Free Results. FIS (26. februar 2011). Besøkt 26. februar 2011.
- ^ Bjørgen melder sykdomsforfall - drar hjem. NRK (16. desember 2011).
[rediger] Eksterne lenker
- FIS: Marit Bjørgen – resultatoversikt (engelsk)
- (en) Marit Bjørgen – Profil og resultatoversikt i olympiske konkurranser på Sports-reference.com/OL.
- Offisielt nettsted
| Forrige mottaker: Gunn-Rita Dahle |
Aftenpostens Gullmedalje (2005)
|
Neste mottaker: Kjetil André Aamodt |
| Forrige mottaker: Andreas Thorkildsen |
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn (2005)
|
Neste mottaker: Kjetil André Aamodt |
| Forrige mottaker: Harald V, Dronning Sonja, Frode Estil, Odd-Bjørn Hjelmeset & Simon Ammann |
Holmenkollmedaljen (2010)
|
Neste mottaker: Janne Ahonen, Ole Einar Bjørndalen, Michael Greis & Andrea Henkel |
| Forrige mottaker: Olaf Tufte & Norges kvinnelandslag i håndball |
Fearnleys olympiske ærespris (2010)
|
Neste mottaker: – |
|
|||||
|
|||||
|
|||||||
|
|||||||||
|
|||||||||||||
|
|||||||
|
||||||||||
|
|||||
|
|||||||
|
|||||||
|
|||||
- Norske langrennsløpere
- Olympiske mestere for Norge
- Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge
- Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge
- Verdensmestere i langrenn
- Norgesmestere i langrenn
- Deltakere for Norge under Vinter-OL 2002
- Langrennsløpere under Vinter-OL 2002
- Medaljevinnere under Vinter-OL 2006
- Deltakere for Norge under Vinter-OL 2006
- Langrennsløpere under Vinter-OL 2006
- Medaljevinnere under Vinter-OL 2010
- Deltakere for Norge under Vinter-OL 2010
- Langrennsløpere under Vinter-OL 2010
- Personer fra Midtre Gauldal kommune
- Personer fra Trondheim kommune
- Fødsler i 1980
