Jesse Owens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jesse Owens under Sommer-OL i Berlin i 1936
Jesse Owens i lengdesprang under Sommer-OL i Berlin i 1936

James Cleveland «Jesse» Owens (født 12. september 1913 i Lawrence County, Alabama, død 31. mars 1980 i Tucson, Arizona) var en amerikansk friidrettsutøver. Han ble mest berømt for sin deltakelse under OL i Berlin i 1936, der han med sine fire gullmedaljer ble lekenes store stjerne.

Han vant gull på 100 meter, i lengdesprang, på 200 meter og i 4 x 100 meter stafett. Denne bragden ble kopiert av Carl Lewis i OL 1984 i nøyaktig de samme øvelsene.

Under lekene fikk han avgjørende råd og hjelp av sin tyske motstander Lutz Long.

Antityske journalister påstod at kansleren ikke hadde gitt Owens den anerkjennelsen han fortjente for sine prestasjoner. Owens tilbakeviste dette, og tok avstand fra påstandene. Bakgrunnen for påstandene var at kansleren da han var til stede 2. august 1935 hadde personlig gratulert Hans Woellke, som ble den første tyske gullvinner på flere tiår i et OL. Han tok personlig imot og gratulerte bare tyske medaljører. Men dagen etter kom grev Baillet Latoru, formann for IOK, og forklarte for Hitler at han brøt mot de internasjonale olympiske reglene ved som leder å gratulere bare tyske vinnerne personlig slik som han gjorde. Han fikk valget om å enten personlig gratulere alle vinnere eller ingen. Hitler valgte dermed å ikke ta imot flere, og fra 3. august gratulerte han dem bare offentlig fra sin tribune.

I sin biografi fra 1970 skriver Owens:

When I passed the Chancellor he arose, waved his hand at me, and I waved back at him. I think the writers showed bad taste in criticizing the man of the hour in Germany (da jeg passerte kansleren, reiste han seg og vinket, og jeg vinket tilbake. Jeg synes journalistene viste dårlig smak ved å kritisere tidens mann i Tyskland)

I Tyskland ble Owens entusiastisk feiret av 110 000 mennesker i Berlins Olympiastadion, og ble enormt populær. Mens han i Tyskland nøt de samme rettigheter som alle andre, og med den største selvfølge kunne bo på ethvert hotell og reise med ethvert transportmiddel, ble han i USA sett på som annenrangs fordi han var svart. Da han kom tilbake til New York måtte han ta vareheisen for å komme til en mottagelse på Waldorf-Astoria-hotellet. Han skrev senere:

When I came back to my native country, after all the stories about Hitler, I couldn't ride in the front of the bus. I had to go to the back door. I couldn't live where I wanted. I wasn't invited to shake hands with Hitler, but I wasn't invited to the White House to shake hands with the President, either

President Roosevelt nektet å invitere Owens til Det hvite hus fordi han var midt i en valgkamp, og ikke ville fornærme sine velgere, særlig i sørstatene hvor afrikanere fremdeles regelmessig ble utsatt for lynsjinger og behandlet som slaver. I USA ble svarte nektet like rettigheter og behandlet som undermennesker frem til slutten av 1960-tallet. Owens skrev at det var Roosevelt, og ikke Hitler, som hadde avvist ham og nektet å gi ham den anerkjennelse han fortjente.

I 1976 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Gerald Ford.

Owens døde av lungekreft.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Jesse Owens – sitater
Commons Commons: Jesse Owens – bilder, video eller lyd

Etter OL skrev Nordahl Grieg et bitende ironisk dikt om den fargede ‹niggeren› og germanerne

Sitat
Niggeren Owens sprinter,
germanerne stuper sprengt.
Det blonde stadion undres,
og Føreren mørkner strengt.
Men tenk da med trøst på alle
jødiske kvinner og menn
som sprang for livet i gaten
– dem nådde dere igjen!
Sitat

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]