Rasisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rasisme refererer normalt til en oppfatning av at menneskers rettigheter og plass i samfunnet varierer avhengig av deres rase, og til handlinger og politikk som bygger på en slik oppfatning. Rasisme forutsetter at arten menneske kan deles inn i forskjellige raser, hvor genetiske forskjeller er av mindre betydning enn den følte eller opplevde forskjellen. Hvilke av disse rasene rasismen retter seg mot kan variere, gjerne avhengig av demografiske og politiske forhold.

Rasisme kan også defineres mer snevert, til et system som medfører undertrykking basert på rasemessig forskjellsbehandling. Den personlige oppfatningen betyr i en slik definisjon lite, det er systemet (staten, organisasjonen osv.) som står for rasismen. Dette er en mindre vanlig definisjon. Se forøvrig etnokrati.

Konseptet rasisme oppsto som en følge av fremveksten av raseteorier basert på en oppfatning av det finnes forskjellige menneskerraser med biologiske forskjeller i det 19. århundre. Rasismen er eldre enn den vitenskapelige raseforskningen. Rasismen hadde sitt høydepunkt i europeisk nyere historie, med den britiskamerikanske slavehandelen med afrikanere, belgiernes folkemord i Kongo, holocaust og apartheid som noen eksempler.

I løpet av siste fjerdedel av det 20. århundre har det vært en dreining vekk fra at regimer og organisasjoner åpent kaller seg rasistiske, og rasisme regnes av det store flertall som en krenkelse av menneskets verdighet og rettigheter. Det er gjort forsøk på å begrense rasisme gjennom flere internasjonale traktater. De forente nasjoner vedtok i 1966 Den internasjonale konvensjon om utryddelse av alle former for rasediskriminering, hvor definisjonen på rasisme er:

«...enhver distinksjon, ekskludering, restriksjon eller preferanse basert på rase, farge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav som har til formål eller effekt å nullifisere eller svekke anerkjennelse, nytelse eller utøvelse på like vilkår av menneskerettigheter og fundamentale friheter i det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller noe annet område i det offentlige liv.»

Rasisme forekommer også ofte der hvor det er store forskjeller mellom minoritet og majoritet.

Innhold 1 Fra «raseteori» til «rasisme» 1.1 Ordet og idéen «rase» 1.2 Rasisme 1.3 Etniske grupper 1.4 Antisemittisme 1.5 Raseteoriene på 1800-tallet 1.6 Fascisme og nasjonalsosialisme 1.7 Kommunisme 1.8 Rasismen i USA 1.9 Sionisme 2 Rasismens uttrykk 3 Antirasisme 4 Se også

[rediger] Fra «raseteori» til «rasisme»

[rediger] Ordet og idéen «rase»

Se også artikkelen menneskerase

Historikere er ikke enige i når konseptet «rase» oppstod blant mennesker. På den ene ytterkanten har man de som mener at det alltid har eksistert, på den andre de som som plasserer det så sent som i det 19. århundre. Inndelingen av mennesker i grupper basert på ytre, anatomiske trekk eller antatt geografisk opprinnelse er, uansett hvem som har rett, eldre enn konseptet rasisme. Oxford English Dictionary angir at ordet «rasisme» først ble brukt i 1930-årene, og var distinkt fra «raseteori» som hadde blitt brukt i et århundre før dette. På fransk opptrer ordet første gang i en ordbok i 1932, da definert som «et navn som gis til tyske nasjonalsosialister, som angir ikke bare nazi-partiet NSDAP, men hele bevegelsen».

[rediger] Rasisme

Rasisme som idè, står for troen på at det går å dele inn menneskeheten i ulike raser, hvorav noen er høyerestående og andre er laverestående. På 1800 tallet mente man innenfor vitenskapen at mennesker fra forskjellige steder i verden hørte til forskjellige menneskeraser. Disse forskjellige menneskerasene mente man hadde medfødt forskjellige spesielle egenskaper som bare hørte til den menneskerasen.

Man mente at noen raser kunne være spesielt modige, andre kunne være smarte og noen raser var mindre intelligente enn de andre rasene. Forskere som er tilhengere av raseteorier deler gjerne menneskeheten inn i minst tre raser: den kaukasoide, den mongolske og den negroide rase. Dette var koblet sammen med blant annet geografisk utbredelse og enkelte utseendemessige kriterier. Det er i dag bred enighet om at det ikke finnes biologisk grunnlag basert på DNA alene for å dele menneskeheten inn i flere underarter eller "raser".^{[trenger referanse]}

I en artikkel ”Rasisme i Finnmark” (1981) hevdet sosialmedisiner Per Fugelli at han hadde undersøkt på fordommer mot samer blant norske. De var: ”late, kravstore, dumme, upålitelige, urenslige og drikkfeldige.” Den samme ramsen av adjektiver kommer ofte om ethvert minoritetsfolk. Han konstaterte i samme artikkel at selv om det noen ganger kunne være ren voldstrakkasering, var det som oftest vitsing og nedlatenhet. En undersøkelse tatt året etter, viser at 67% av det norske folk synes fremmedarbeidere var et hyggelig innslag i våre gater, mens 47% mente de burde reise tilbake til sine egne land. Denne undersøkelsen tar forbehold om at en del av dem som svarte på undersøkelsen ikke hadde vært i kontakt med innvandrere, verken sosialt eller på arbeidsplassen.^{[trenger referanse]}

En undersøkelse gjort nylig av NOP Research Group i Storbritannia viste at kontoransatte kan bruke noe av tiden sin på å maile med rasistisk innhold. Nesten 30% av deltagerne innrømmet at de hadde sendt e-post med rasistisk eller diskriminerende innhold, men i tilfeller hvor ordet rasisme ikke var entydig definert for dem slik at det ikke finnes vitenskapelig belegg for å hevde at deres e-poster faktisk var av rasistisk karakter.^{[trenger referanse]}

[rediger] Etniske grupper

En gruppe mennesker som deler flere fellestrekk, for eksempel: språk, religion, boområde, kalles etniske grupper. De kan kun kalles etniske grupper hvis de selv mener de har en egen kulturtradisjon som skiller dem fra andre.

[rediger] Antisemittisme

Etter holocaust tok historikere fatt i forholdet mellom antisemittisme og annen rasisme. Man fant distinkte forskjeller mellom den tradisjonelle katolsk-kirkelige antisemittisme og den moderne rasisme; i førstnevnte var det religiøse faktorer mer enn raseteori som lå til grunn. Den moderne antisemittisme, derimot, kan enklere defineres som en spesifikk form for rasisme.

[rediger] Raseteoriene på 1800-tallet

Arthur de Gobineaus Essai sur l'inégalité des races humaines (1853–1855) var en milepæl i utviklingen av rasismen, sammen med Vacher de Lapouges antropososiologi og Herders applikasjon av rasekonseptet på nasjonalistisk teori som førte til utviklingen av militant etnisk nasjonalisme. De forutsatte den historiske eksistensen av nasjonale raser som tyskere og franskmenn, som hadde utviklet seg fra de opprinnelige raser, som den ariske rase, og mente at politiske grenser måtte forholde seg til det de beskrev som rasemessige grenser.

På 1900-tallet har historikere vurdert om tanken på rasemessige overlegenhet og underlegenhet kom fra Amerikas forente stater i årene etter den amerikanske borgerkrigen, og at den europeiske tradisjonen egentlig var mer basert på nasjoner enn raser frem til dette.

En annen teori er at rasismen som ideologi oppstod under kolonitiden. Med kolonisering, utbytting, overgrep, jakt og drap av urbefolkning oppstod snart et behov for å legitimere disse handlingene. Dermed begynte forskere å arbeide for å påvise at hele folkeslag var født med forskjellige typer egenskaper. De hvite europeiske forskerne slo fast at nettopp hvite europeiske mennesker var født ærlige, intelligente og flittige, mens afrikanere var født dumme, løgnaktige og griske. Forskerne trakk opp grensene mellom forskjellige "menneskeraser". "Rasene" skulle også rangeres. Kanskje ikke veldig overraskende slo forskerne fast at ”den hvite rasen”, europeerne, var øverst.

[rediger] Fascisme og nasjonalsosialisme

Utdypende artikler: Fascisme og nasjonalsosialisme

Et vendepunkt i rasismens historie kom med nasjonalsosialismen, som baserte mye av sin politiske agenda på antisemittisk retorikk og teorier om rasemessige over- og underlegenhet. Forståelsen av den ytterste konsekvens av dette – holocaust – kom for de fleste ikke før etter utbruddet av andre verdenskrig. Noen anti-nazistiske organisasjoner hadde blitt opprettet i løpet av 1930-årene, men med krigsutbruddet begynte den allierte propagandamaskinen å rette søkelyset mot rasismen i Tyskland. Ved krigens slutt hadde båndet mellom nazisme og rasisme blitt befestet i folks tanker, og det var en svært utbredt oppfatning at rasisme var noe som måtte bekjempes.^{[trenger referanse]}

[rediger] Kommunisme

I etterkrigstiden kjennes det kommunistiske regimer som hadde en rasistisk politikk. Enkelte av dem førte til folkemord. Best kjent er Røde Khmer som myrdet ulike etniske grupper.^{[trenger referanse]} I Sovjetunionen førte Stalin en politikk der den ukrainske befolkningen ble forsøkt utryddet ved sult i mellomkrigsårene.^{[trenger referanse]}

[rediger] Rasismen i USA

I USA var rasismen grunnfestet. Landet hadde brukt afrikanere som slaver i generasjoner, og opprettholdt apartheidlovgivning frem til 1970-tallet som diskriminerte svarte.^{[trenger referanse]} På 1960-tallet begynte svarte å protestere mot rasismen de ble utsatt for. Dette førte til innbitt motstand fra amerikanske myndigheter og mange steder ble svarte lynsjet av de hvite innbyggerne.^{[trenger referanse]}

[rediger] Sionisme

Sionisme er en ideologi som i det meste av den arabiske verden og mye av den tredje verden for øvrig ansees som synonymt med rasisme. FN vedtok i 1975 resolusjon 3379 at «sionisme er en form for rasisme og rasediskriminering». Resolusjonen ble tilbakekalt i 1991, men i arabiske land har fortsatt dette synspunktet stor gjennomslagskraft.

[rediger] Rasismens uttrykk

Rasisme kan uttrykkes individuelt (noen forskere er ikke helt enige i dette, jfr. innledningen) gjennom eksplisitte tanker og følelser og handlingene som springer fra disse.

Den kan videre uttrykkes strukturelt eller institusjonelt. En studie utført i 2003 av Marianne Bertrand ved University of Chicago og Sendhil Mullainathan ved Harvard University kom frem til at jobbsøkere i USA som hadde navn som «hørtes svarte ut» hadde 50 % mindre sjanse enn andre til å bli innkalt til intervju, uansett hvordan deres CV så ut. En ekstrem form for strukturell rasisme fantes i apartheid-systemet som man hadde i Sør-Afrika.

[rediger] Antirasisme

Tidslinja viser tiltak i FNs kamp mot rasisme:

• 1948: FNs konvensjon : Verdens erklæring menneskerettigheter
• 1963: FN-erklæringen: avskaffelse av alle former for rasediskriminering
• 1965: FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering
• 1966: 21 mars: Internasjonal dag for avskaffelse av rasediskriminering
• 1973: FNs konvensjon om undertrykkelse og avstraffelse av forbrytelsen apartheid
• 1978: Den første verdenskonferansen mot rasisme.
• 1983: Den andre verdenskonferansen mot rasisme.
• 1973-1982: Første tiår for å bekjempe rasisme og diskriminering
• 1983-1992: Andre tiår for å bekjempe rasisme og diskriminering
• 1994-2003: Tredje tiår for å bekjempe rasisme og diskriminering
• 2001: Verdenskonferansen mot rasisme, diskriminering, fremmedhat og intoleranse

FN går inn for at vi i dette tiåret skal få et bredere syn på rasisme. Dette inkluderer at vi må få en større forståelse for at rasisme påvirker samfunnet og hindrer det i å utvikle seg. Etnisk rensing og folkemord er ting som må tas alvorlig.

[rediger] Se også

• Antisemittisme
• Rasistiske vitser
• De nasjonalsosialistiske bevegelser
• Nasjonalsosialisme
• Nynazisme
• Nasjonalisme
• Antirasisme
• Innvandringskritikk
• Rasismeparagrafen