Den olympiske ild

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den olympiske ild i Sommer-OL 2004 i Athen
Det amerikanske ishockeylaget 1980 stablet fakler til et monument, og flammene spredte seg opp spiralen, Vinter-OL 2002.

Den olympiske ild er et av de mest kjente symbolene for den internasjonale idrettskonkurransen De olympiske leker. Ilden brant også i antikkens Hellas, men fakkelstafetten ble først innført ved lekene i Berlin i 1936.

I antikkens Hellas representerte ilden kontakt med gudene. I følge gresk mytologi fikk menneskene først ild da Promethevs stjal ilden fra gudene for å gi den til menneskene. Zevs ble svært sint da han oppdaget det, og straffet Promethevs hardt. Til menneskene sendte han Pandora som straff.

For å ære gudene var det ild i mange av helligdommene i Olympia, og det brant hele tiden en ild på Hestias' alter.

De moderne olympiske leker[rediger | rediger kilde]

I moderne tid blir den olympiske ild tent i Olympia noen måneder før lekene starter. Den tennes av solen ved at en fakkel blir plassert i et parabolspeil som samler og forsterker solstrålene.

Ilden ble innført til de moderne olympiske leker i 1928. Til olympiaden i Amsterdam hadde en arkitekt fått ideen om en ild som skulle brenne i den tiden lekene varte.

Denne olympiske ild ble en suksess, og har siden blitt et fast innslag i de olympiske leker. Til vinterlekene kom ilden i 1936.

Fakkelstafetten[rediger | rediger kilde]

Se også Fakkelstafetten til OL

Fakkelstafetten stammer fra de olympiske leker i Berlin i 1936, og ble innført av Carl Diem. Han var sportshistoriker og leder for den tyske olympiske komité, og han ønsket å lage ekstra glamour til lekene i Berlin.

Tyskerne lot ilden tennes i Olympia, og laget så en stafett med mer enn 3 000 løpere for å bringe ilden til Berlin. Dette grepet ble en slik suksess at det ble et fast innslag til lekene. De første faklene til den olympiske stafett ble laget av Kruppkonsernet.

Tradisjonelt blir faklene båret til fots, men det er ikke den eneste transportmetoden man har brukt. Første gang ilden brukte båt, var over den engelske kanal i 1948.

Til Helsingfors i 1952 brukte man for første gang også fly. Alle rideøvelsene til lekene i 1956 i Melbourne ble faktisk holdt i Stockholm. Og da var det en egen fakkelstafett med ryttere fra Olympia til Stockholm.

I 1976 ble ilden overført som en elektrisk puls fra Athen via en satellitt til Montreal. Også kano og kamel har vært benyttet.

Hvem tenner ilden?[rediger | rediger kilde]

Irina Rodnina og Vladislav Tretjak tente den olympiske ild under åpningen av Vinter-OL 2014 i Sotsji.
Se også: Liste over personer som har tent den olympiske ild

Den første virkelig kjente idrettsmann som tente ilden på stadion var Paavo Nurmi i 1952. Mange vil sikkert også huske Muhammed Ali i 1996 i Atlanta og Cathy Freeman i 2000 i Sydney.

Yoshinori Sakai tente ilden i 1964 i Tokyo, ikke fordi han var en kjent idrettsutøver, men fordi han var født i Hiroshima 6. august 1945. Det var den dagen atombomben falt.

I 1976 hadde man tenåringer til å tenne ilden. Den ene var engelskspråklig og den andre var franskspråklig, noe som skulle symbolisere Canadas enhet, tross alt.

Politiske kontroverser[rediger | rediger kilde]

Fakkelen har reist disputter om suverenitet i de regioner som den passerer. Før 2008 Beijing-lekene ble det planlagt at fakkelen skulle passere gjennom Taiwan før den gikk til Hongkong og så til vertslandet Kina. Taiwan avviste dette fordi de ønsket at flammen skulle ankomme og forlate øya/landet via et «tredjepartsland», slik at fakkelen ikke skal nedgradere Taiwans suverenitet. Forhandlinger ble brutt da Taiwan ønsket at flagget og nasjonalsangen til Republikken Kina skulle vises på ruten, i stedet for Taipeis flagg og nasjonalsang.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Olympic torches – bilder, video eller lyd