Fekting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Russiske Igor Turtsjin og amerikanske Weston Kelsey i fektekamp under sommer-OL i 2004.
Diego Confalonieri (v) mot Fabian Kauter (h) under Trophée Monal 2012

Fekting er kunsten å duellere med sverd. Sportsfekting som idrettsgrein regnes som en kampsport.

Historie[rediger | rediger kilde]

Moderne fekting har sine fjerne røtter i gammel krigskunst, og helt tilbake i det gamle Egypt fantes det skoler for sverdkamp. Seinere skulle blant annet grekerne, romerne og våre egne vikinger se verdien i å lære seg våpenbruk. Å kunne svinge sverdet skikkelig var livsviktig for enhver kriger. Utover middelalderen utviklet våpnene seg kontinuerlig for å holde tritt med stadig bedre rustninger. Dette kappløpet tok slutt etterhvert som kruttvåpen gradvis fortrengte både sverd og rustninger fra slagfeltet.

Moderne fekting har sine aner fra den europeiske renessansen. Sverdet hadde blitt mindre viktig i krig, men var til gjengjeld det foretrukne våpenet i private dueller mellom de fine og adelige. I 1500-tallets Spania ble sverdet en del av det sivile dagligantrekket, og fekteskoler sørget for å gi unge adelsmenn kyndig opplæring i effektiv duellering. Den nye fektingen brakte med seg nye, lettere våpen, beregnet for hurtige støt heller enn tunge hugg. Floretten dukket opp som undervisningsvåpen, og fektekunsten ble del av det adelige dannelsesmønsteret. Flere lands regjeringer søkte etterhvert å forby privat duellering, eller i det minste begrense mannfallet ved å stoppe kampen straks noen var stukket til blods («first blood»). Dette prinsippet ble adoptert av seinere kårdefekting, hvor ikke bare de vitale områdene, men hele kroppen, er gyldig treffområde.

Sportsfekting[rediger | rediger kilde]

Moderne sportsfekting vokste ut av den «klassiske» renessansefektingen og fikk angivelig sitt gjennombrudd under de første Olympiske leker i 1896. Fekting hadde blitt en sportsgren. Etter mange års uenigheter mellom den franske og italienske fekteskolen, ble FIE (Fédération Internationale d'Escrime) stiftet i 1913 for å utvikle et felles regelverk. Elektrisk registreringsutstyr ble innført i 1934, og gjorde dømmingen av den hurtige, nye idretten langt lettere.

Våpentyper[rediger | rediger kilde]

Det finnes tre typer våpen innen sportsfekting: kården, floretten, og sabelen.

  • Kården er den tyngste (opp mot 770 gram) og har den stiveste klingen og den største klokken (den som beskytter hånden). Det er også våpenet som har mest til felles med klassiske duellvåpen. I spissen finner man en utløser, som ved et trykk på 750 gram utløser et elektrisk signal som registreres på et apparat ved siden av pisten. Kården er et såkalt støtvåpen, det vil si at gyldige treff kun kan settes med våpenets spiss. Gyldige støt kan settes over hele kroppen. Kården har enten «pistolgrep»,«fransk grep» eller «italiensk grep» (lite brukt).
  • Floretten veier maks 500 gram og har en bløtere klinge enn kården. Floretten er også et støtvåpen, men det regnes bare «dødelige støt», det vil si støt som treffer motstanderens elektriske vest.
  • Sabelen har ingen spisskontakt i det hele tatt, men er både et støt- og huggvåpen. Støt kan settes både med spissen og med klingen. I likhet med floretten telles bare dødelige støt, men her er også hodet gyldig treffområde. Elektrisk utstyr registrerer gyldige støt på vest og hjelm.

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Utstyr for sportsfekting:
1. jakke
2. Hanske
3. Ledning
4. Kårder
5. Knebukser
6. Maske
7. Undervest (plastron, brystbeskyttelse)

En komplett fektedrakt består av jakke, bukse, maske, undervest (plastron), hanske, susp, sokker, sko, våpen og ledning. I tillegg kan det være praktisk med bag, testboks og verktøybag (de to sistnevnte dersom man selv vedlikeholder våpenet). Trener man hjemme kan det være lurt med treningsvåpen (eks. kårde med støtsignal). Jakken og buksen er laget av kevlar eller ett annet egnet materiale, og skal tåle et trykk på 800 Newton pr mm² (altså 800 megapascal eller omtrent 8 000 ganger lufttrykket), masken skal tåle et trykk på 1 600 Newton pr mm². Disse kravene er satt for å unngå skade dersom et våpen mot formodning skulle brekke. Sikkerhetskrav har blitt utviklet fortløpende basert på erfaringer. Skader er svært sjelden i sporten.

Alt dette utstyret er ikke like nødvendig, og i treningssammenheng kan man klare seg meg rimeligere utstyr, da kravene til treningsutstyr ikke er like høye. Mange klubber låner ut utstyr til nybegynnere. Mesteparten av utstyret har høy kvalitet og lang levetid.

Pisten[rediger | rediger kilde]

Konkurranseområde i fekting kalles pist, og er 1,5-2 meter bredt og 14 meter langt, og består i praksis av et finvevet teppe av kobbertråd eller et annet egnet materiale. Pisten deles på midten av en tverrlinje. To meter fra tverrlinjen er det på begge sider en gardlinje, hvor fekterne har sin utgangstilling ved kampstart og treff. Pistens overflate er elektrisk ledende, slik at treff på denne ikke blir registrert.

Regler i kårdefekting[rediger | rediger kilde]

  • Hvert treff gir ett poeng
  • Treff registreres når kordespissen treffer motstanderen med minst 750 grams kraft.
  • Hele kroppen er lovlig treff-flate
  • Dersom fekterne treffer hverandre "samtidig" (mindre enn 1/25 sekund tidsdifferanse) får begge poeng.
  • Blir en fekter presset bak baklinjen av motstanderen, regnes det som et treff
  • Kommer en fekter utenfor sidelinjen stoppes kampen, og vedkommende må gå en meter bakover.

Turneringsregler[rediger | rediger kilde]

I turneringer brukes to systemer: puljesystemet og cupsystemet (eliminering).

I puljesystemet er kampene begrenset til 3 minutter effektiv tid og vinnes av den som først får 5 gyldige treff på motstanderen. Hvis ingen klarer dette innen tidens utløp, vinner den som har fått flest treff. I hver puljeomgang går de beste videre etter at alle har møtt alle i puljene (et visst antall fra hver pulje eller en prosentandel av det totale antallet fektere).

I cupsystemet går bare vinneren av en kamp videre til neste runde. Kampene varer 3×3 minutter, og vinnes av den som først når 15 treff, eller har flest treff ved kamptidens utløp.

I både pulje- og cupsystemet vil uavgjort gi en forlengelse av kampen på maksimum ett minutt. Kampen blir avbrutt ved første treff. Dersom kampen fremdeles er uavgjort, avgjøres den med loddtrekning.

I OL og VM benyttes en kombinasjon av pulje- og cupsystemet.

OL[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fekting under Sommer-OL

Fekting har vært med på det olympiske programmet siden starten av de moderne Olympiske lekene i Athen i 1896. Kvinner fikk lov å delta for første gang i 1924 i Paris.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Fekting i Norge har lange tradisjoner. Sporten ble allerede i 1906 organisert ved stiftelsen av Oslo Fekteklub. Dette var kimen til at Norges Fekteforbund ble stiftet i 1911 , og at Norge var ett av 9 europeiske land som bidro til å stifte FIE.

Norges Fekteforbund ønsker at det bare skal satses på kårde i Norge, siden det er i akkurat dette våpenet Norge viser resultater. Claus Severin Mørch fra Bygdø fekteklubb tok i 2005 bronsemedalje i senior-VM. Sturla Torkildsen fra Njård fekting tok i 1999 bronse i EM for juniorer. Sturla var Norges eneste norske deltager under OL i Beijing 2008. Fredrik Backer fra Njård fekting ble Europamester U23 i 2008 og har tatt to bronser i Junior-VM. Det norske juniorlandslaget for gutter tok VM sølv i lagkonkurransen i junior VM 2005. Mariella Fossum fra Bygød tok sølv i kadettkonkurransen samme året.

Njård fekting er også flere ganger Nordiske mestre i lag for herrer de siste årene og har en 6. Plass fra Europacupen i 2007 (Fektingens Champions league).

Beste norske plassering i OL er Bartosz Piasecki, Bygdø Fekteklubb med sølv fra sommer-OL i London 2012. Beste plassering før det var Nils Koppang, Oslo fekteklub, med 11. plass fra 1984.

Kristiansand Fekteklubb, som satser på alle 3 våpengrener, meldte seg ut av Norges Fekteforbund i 2014 i protest mot at forbundet ikke vil satse på florett og sabel, i tillegg til kårde.

Norske medaljer i VM, EM og OL[rediger | rediger kilde]

  • 1922 – Senior VM i Paris/FRA – Raoul Heide – gull – kårde
  • 1977 – Junior VM i Wien/AUT – Nils Koppang (Oslo Fekteklub) – gull – kårde
  • 1978 – Junior VM i Madrid/ESP – Nils Koppang (Oslo fekteklub) – gull – kårde
  • 1991 – Kadett VM i Foggia/ITA – Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb) – bronse – kårde
  • 1993 – Kadett VM i Denver/USA – Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb) – gull – kårde
  • 1994 – Junior EM i Krakow/POL – Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb) – bronse – kårde
  • 1995 – Junior VM i Paris/FRA – Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb) – bronse – kårde
  • 1995 – Junior EM i Keszthely/HUN – Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb) – gull – kårde
  • 1999 – Junior EM i Viana do Castelo/POR – Sturla B. Torkildsen (Oslo fekteklub) – bronse – kårde
  • 2005 – Kadett VM i Linz/AUT – Mariella Fossum (Bygdø Fekteklubb) – sølv – kårde
  • 2005 – Junior VM i Linz/AUT – Fredrik Backer (Oslo fekteklub) – bronse – kårde
  • 2005 – Junior VM i Linz/AUT – Norge (Fredrik Backer (Oslo fekteklub), Aleksandr Tarkovskij (Oslo fekteklub), Thomas Ertzeid (Bergen fekteklubb)) – sølv – kårde
  • 2005 – Senior VM i Leipzig/GER – Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb) – bronse – kårde
  • 2007 – Kadett VM i Belek/TUR- Pia Klafstad (Bygdø Fekteklubb) – bronse – kårde
  • 2007 – Junior VM i Belek/TUR- Fredrik Backer (Njård fekting) – bronse – kårde
  • 2008 – U23 EM i Monza/ITA- Fredrik Backer (Njård fekting) – gull – kårde
  • 2009 – U23 EM i Debrecen/HUN- Bartosz Piasecki (Bygdø Fekteklubb) – bronse – kårde
  • 2012 – Sommer-OL 2012 i London/GBR- Bartosz Piasecki (Bygdø Fekteklubb) – sølv – kårde

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:fencing – bilder, video eller lyd