Amfetamin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amfetamin
{{{navn}}}
Amphetamine-3d-CPK.png
Systematisk (IUPAC) navn
(±)-1-phenylpropan-2-amine
Identifikatorer
CAS-nummer 300-62-9
ATC-nummer N06BA01 ?
PubChem ?
Kjemiske data
Formel C9H13N
SMILES eMolecules & PubChem
Farmakokinetiske data
Metabolisme Hepatisk (CYP2D6[1])
Halveringstid 10 timer for d-isomer, 13 timer for l-isomer
Utskilling en høy andel utskilles uendret i urin
Lovlig status Kun resept(NO)
Amfetamin-molekyl i 3D-modell

Amfetamin (Dextroamfetamin, (2S)-1-phenylpropan-2-amine), populært kalt speed, er et sentralstimulerende psykoaktivt stoff som brukes hovedsakelig som rusmiddel. Det blir også brukt til medisinsk behandling av blant annet ADHD og narkolepsi.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stoffet ble først syntesert av Lazar Edeleanu[2] ved Universitetet i Berlin i 1887, men stoffets sentralstimulerende effekt ble ikke oppdaget før i 1929 av Gordon Alles. Rettighetene til stoffet ble solgt til legemiddelfirmaet Smith, Kline and French, som begynte å markedsføre det som det første antidepressive legemiddelet i 1938. Samme år markedsførte det Berlin-baserte firmaet Temmler det under navnet Pervitin, mens firmaet Knoll markedsførte en lett modifisert versjon med navnet Isophan.[3] Militærlegen Otto Ranke, som ble professor ved universitetet i Erlangen etter krigen,[4] ble oppmerksom på stoffet etter å ha lest en artikkel i Klinische Wochenschrift (= Klinisk ukeblad) om hvordan effekten av amfetamin tilsvarer reaksjonen på kroppens eget adrenalin. I september 1939 testet Ranke ut Pervitin på nitti studenter, og fant at søvnbehovet minsket, samtidig med at forsøkspersonene tålte smerte, sult og tørst bedre. Han konkluderte med at det kunne hjelpe Wehrmacht å vinne krigen. De første blant Wehrmacht-staben som fikk utdelt Pervitin, var sjåførene under invasjonen i Polen. Særlig under felttogene mot Polen og Frankrike benyttet Wehrmacht seg av amfetamin. Mellom april og juli 1940 fikk troppene utdelt over 35 millioner 3mg-doser av Pervitin og Isophan. Emballasjen var merket «Stimulant», og anbefalte en dose på 1-2 tabletter «etter behov, for å opprettholde våken tilstand». Heinrich Böll, som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1972, var med på felttoget i Polen og skrev 9. november 1939 til familien hjemme i Köln: «Det er tøft her ute, og jeg håper dere forstår at jeg snart kommer til å skrive til dere bare hver annen eller fjerde dag. I dag skriver jeg mest for å be om noe Pervitin...Kjærlig hilsen Hein.» 20. mai 1940 skrev han: «Kanskje dere kan skaffe meg noe mer Pervitin som jeg kan ha som ekstraforsyning?» Tyske sivile kunne kjøpe Pervitin reseptfritt.

Under andre verdenskrig brukte amerikanske, tyske og japanske soldater amfetamin, utdelt av deres eget militærvesen, så de holdt seg våkne og oppmerksomme lenger. Etter krigen hadde mange utviklet avhengighet av stoffet. Hitler selv brukte også amfetamin,[5] utskrevet av hans lege som et forsøk på å behandle Parkinsons sykdom. Helseministeren i Nazi-Tyskland, Leonardo Conti[6] som hengte seg på cellen sin i Nürnberg i oktober 1945, var betenkt over utviklingen, og fikk under henvisning til Opiumloven registrert Pervitin som legemiddel under restriksjoner gjeldende fra 1. juli 1941. Like fullt ble ti millioner tabletter sendt til militæret samme år. 18. juni 1942 sendte man ut Rettledning for å oppdage og motvirke utmattelse inneholdende følgende råd: «Øyeblikkelig inntak av to tabletter eliminerer behovet for søvn i tre til åtte timer, og to doser på to tabletter hver er normalt virkningsfullt i 24 timer.»[7]

Virkning[rediger | rediger kilde]

Farmakologisk
Amfetamin er et sentralstimulerende stoff, det oppnår sin virkning ved å binde seg til monoamin-transportene, og dermed øke andelen av signalstoffene dopamin, noradrenalin og serotonin i hjernen.

Rus[rediger | rediger kilde]

Akutte virkninger
Stoffet gir brukeren en følelse av mental klarhet og våkenhet, økt energinivå, oppstemthet og utholdenhet. Mange føler seg kreative og åpne overfor andre mennesker. Fysiske virkninger kan være redusert matlyst (mange brukere klarer ikke spise under rusen), svette, hyperaktivitet, økt blodtrykk, impotens og insomnia.

Langtidsvirkninger
Amfetamin er avhengighetsskapende, og man utvikler en viss grad av toleranse for stoffet. Ved bruk er det fare for psykoser, hjerte- og nyreproblemer, endrede spise- og søvnvaner, nedsatt tannstatus og redusert immunforsvar. En gjennomgang av over tre millioner sykehusinnleggelser i Texas i årene 20002003 konkluderte med en forhøyet risiko for hjerteinfarkt på 61% blant amfetamin-misbrukere i aldersgruppen 18-41 år, sammenlignet med normalbefolkningen i samme alder.[8]

Amfetamin er i rusmiljøene tradisjonelt kalt speed (= «fart» på engelsk), men kjennes i slang også under navn som «fart», «marsipan», «fortis», «joggesko», «makka», «kvitt», «pluss», «krydder» og «pepper».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Determination of amphetamine, methamphetamine, and ...
  2. ^ Romanian Scientist Discoverer of Amphetamine, Flickr
  3. ^ Hitler's Drugged Soldiers, s. 1
  4. ^ Man, medicine, and the state: the human body as an object of government ... Av Wolfgang Uwe Eckart
  5. ^ Housden, Martyn (2000): Hitler: Biography of a Revolutionary?, Routledge, s. 167
  6. ^ Reich Minister of Health Dr. Leonardo Conti Speaks with Hitler’s Personal Physician, Dr. Karl Brandt (August 1, 1942)
  7. ^ Hitler's Drugged Soldiers, s. 1-2
  8. ^ Amphetamine abuse tied to heart attack at young age

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]