Svart september (organisasjon)
| Svart september | |||
|---|---|---|---|
| Land | Palestina | ||
| Aktiv | 1970–1973 | ||
| Ideologi | Palestinsk nasjonalisme, antisionisme | ||
| Grunnlagt | 1970 | ||
| Nedlagt | september 1973 | ||
| Grunnlegger | Salah Khalaf | ||
| Viktige aksjoner | München-massakren | ||
| Opphørt | september 1973 | ||
Svart september, eller Sort september, var en palestinsk, paramilitær organisasjon, grunnlagt i 1970. Den hadde forbindelser til forskjellige grupper innenfor Palestinas Frigjøringsorganisasjon (PLO), særlig Fatah og PFLP.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Navnet Svart september kommer fra sorte september i Jordan, kampene mellom palestinere og jordanere i september 1970. Denne måneden ble kalt «den svarte september» fordi araberne kjempet mot sine egne i stedet for mot israelerne. Ifølge NRK ble organisasjonen opprettet som en reaksjon på at kong Hussain innførte militærstyre i Jordan og utvisning av flere tusen palestinere.[1] Palestinske grupper hadde frem til dette opparbeidet seg en sterk posisjon i Jordan. PLO hadde blitt etablert i 1964 og palestinske flyktninger utgjorde omkring halvparten av befolkningen i Jordan. Kong Hussein følte sin posisjon truet og hans elitestyrker angrep i november 1968 to flyktningleirer i Amman (28 ble drept i kampene). Konflikten mellom kongen og de mest radikale palestinske gruppene ble trappet opp. I 1970 ble Hussein forsøkt drept og 6. september kapret palestinere tre passasjerfly. Ett av flyene ble sprengt i luften.[2] I september 1970 slo kongen hardt til mot disse gruppene i det som var rene krigshandlinger. Trolig ble flere tusen drept i det som var et kraftig tilbakeslag for de palestinske flyktningene i landet. For mange palestinere ble etter dette "de reaksjonære arabiske regimene" en ny fiende i tillegg til Israel.[3]
Historie[rediger | rediger kilde]
Blant de mange geriljabevegelsene som vokste frem i Midtøsten var dette en av de mest hemmelighetsfulle og hadde preg av en undergrunnsorganisasjon. Den rekrutterte særlig velutrustede og velutdannede unge menn med evne til å være diskrete. Ifølge Heradstveit var trolig Svart september en del av Al-Fatah eller de hadde tett samarbeid. Muhammed Dawud, et sentral medlem i organisasjonen, hevdet at Svart september var en spesialgruppe innenfor Al-Fatah og at Svart september til dels ble styrt direkte av Yassir Arafat. Organisasjonens mål var å slå til mot Israel, "Israels venner" (særlig USA og Vest-Tyskland), jøder utenfor Israel og "arabiske forrædere". Svart september lå ideologisk nær Folkefronten og dets leder George Habbash. Organisasjonen hadde omkring 100 medlemmer, men tallet er usikkert. Hovedkvarteret var først i Beirut, deretter i Damaskus. Salah Khalaf var ifølge Heradstveit en sentral person eller leder i Svart september, mens Ali Hassan Salameh var leder eller nestleder og trolig den som planla München-aksjonen.[3] Oberst Khadafi, Libyas leder, antas å bidratt til finansiering av Svart september med flere millioner pund.[4]
Svart septembers første aksjon var drapet på den jordanske statsministeren, Wasfi Tel, den 28. november 1971.[4] Wasfi Tel var ansvarlig for utvisningen av den palestinske geriljaen fra Jordan i 1970-71.
I mai 1972 organiserte George Habash et symposium i flyktningleiren Baddawi i Libanon. Salameh deltok sammen med Andreas Baader, Fusako Shigenobu (Den japanske røde arme), representanter fra IRA og fra ulike søramerikanske geriljagrupper. Kort tid etter gjennomførte Den japanske røde arme et terrorangrep på flyplassen i Tel Aviv.[4]
Den mest kjente aksjon var Münchenmassakren, kidnappingen og drapene av 11 israelske deltagere under OL i München i 1972. Etter Münchenmassakren innledet Mossad hevnaksjoner og blant annet Ahmed Bouchiki på Lillehammer ble drept.[1] Bouchikhi ble forvekslet med Salameh en av lederne i Svart september og antatt hovedmann bak aksjonen i München.[5]
Andre aksjoner knyttet til Svart september inkluderer:
- November 1971: Jordans statsminister Wasfi al-Tal ble drept utenfor Sheraton-hotellet i Kairo. Drapsmennene ble sluppet fri av egyptiske myndigheter.[3][4]
- Desember 1971: Drapsforsøk på Jordans ambassadør til Storbritannia, Zeid Al Rifai.
- Februar 1972: Sabotasje av tyske, elektriske installasjoner og en nederlandsk gassinstallasjon
- 8. mai 1972: Kapring av et belgisk Sabena-fly på vei fra Wien til Tel Aviv. To kaprere og en passasjer ble drept da israelske spesialstyrker stormet flyet på flyplassen i Tel Aviv.[4]
- 2. mars 1973: Angrep på den saudiarabiske ambassaden i Khartoum.[3] Svart september inntok USAs ambassade i Khartoum og forlangte Sirhan Sirhan satt fri samt flere andre.[4] Aksjonen endte med at den amerikanske chargé d'affaires George Curtis Moore, den amerikanske ambassadøren, Cleo A. Noel, og den belgiske chargé d'affaires, Guy Eid ble drept av Svart september.[6] Sudans president, Niemeiri, mente at Al-Fatahs kontor i Sudan sto bak, og la frem bevis for dette.[3] Terroristene ble ett år etter dømt til livsvarig fengsel og sluppet fri samme dag.[4]
Etter angrepet i mars 1973, ble virksomheten innstilt, trolig etter press fra Arafat som anså at aksjonene skadet den palestinske saken.[4] Tre medlemmer av Svart september ble drept i et israelsk raid i Beirut i april 1973. Salameh skal ved en tilfeldighet ikke ha vært til stede.[3]
I februar 1973 ble 16 medlemmer arrestert av jordansk politi etter at de hadde planlagt et attentat mot og kidnappinger av jordanske regjeringsmedlemmer.[3] Den siste kjente aksjonen var i 1976 ifølge NRK.[1]
Etter 1974, da Abu Nidal-organisasjonen brøt med PLO, begynte Abu Nidal-gruppen å bruke navnet Svart september. Også PFLP brukte navnet Svart september i forbindelse med noen av sine aksjoner. Antagelig har disse gruppene lite eller ingenting å gjøre med den opprinnelige Sort September-gruppen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «40 år siden München-massakren». NRK (norsk). 05.09.2012. Besøkt 20. mai 2017.
- ^ Tveit, Odd Karsten (1994). Omveier til Palestina. [Oslo]: Undervisningsredaksjonen NRK Fjernsynet. ISBN 8271182234.
- ^ a b c d e f g Heradstveit, Per Øyvind (1974). De medskyldige: israelsk etterretning og mordet på Lillehammer. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203063454.
- ^ a b c d e f g h Dobson, Christopher (1977). Carlos-komplekset : internasjonal terrorisme i 1970-årene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203090141.
- ^ «BBC NEWS | Programmes | This World | The hunt for Black September». BBC News. 24. januar 2006. Besøkt 20. mai 2017.
- ^ Korn, D. A. (1993). Assassination in Khartoum. Indiana University Press.