Tony Blair

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tony Blair
Anthony Charles Lynton Blair
Tony Blair
Tony Blair i 2008.
Født 6. mai 1953 (61 år)
Edinburgh, Skottland
Ektefelle Cherie Booth (1980–d.d.)
Yrke Politiker, jurist
Parti Labour Party
Nettsted www.tonyblairoffice.org
Storbritannias statsminister
2. mai 1997–27. juni 2007
Visestatsminister John Prescott
Forgjenger John Major
Etterfølger Gordon Brown
Leder for Labour Party
21. juli 1994–24. juni 2007
Nestleder John Prescott
Forgjenger Margaret Beckett
Etterfølger Gordon Brown
Parlamentsmedlem for Labour Party
9. juni 1983–24. juni 2007
Flertall 18 449 (44,5 %)
Valgkrets Sedgefield
Nestleder John Prescott
Forgjenger David Reed
Etterfølger Phil Wilson

Anthony Charles Lynton «Tony» Blair (født 6. mai 1953 i Edinburgh i Skottland) er en britisk politiker (Labour). Han var statsminister i Storbritannia fra 2. mai 1997 til 27. juni 2007. Han var medlem av det britiske Underhuset mellom 1983 og 2007. Han er utdannet jurist, med arbeidsrett som spesialfelt.

Blair var talsmann i arbeidsspørsmål fra 1989 til 1992. Fra 1992 var han innenrikspolitisk talsmann frem til han overtok som leder for det partiet i 1994, etter at John Smith brått døde av hjerteinfarkt. Blair fortsatte John Smiths arbeid med å omforme Labour og føre partiet i en mer sentrumsorientert retning, en reform som gjerne blir kalt New Labour.

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Tony Blair ble født i Edinburgh i Skottland, hans far var advokat og aktiv i det konservative partiet. Blair ble utdannet ved Fettes College i Edinburgh (også kjent som «Skottlands Eton»). Han har en eldre bror, Sir William Blair, som var dommer i Høyesterett, og han har en yngre søster, Sarah. Blair tilbrakte de første 19 månedene av sitt liv i familiens hjem i Paisley Terrace i Willowbrae-området i Edinburgh.

I 1940-årene bodde hans familie tre og et halvt år i Adelaide i Australia, hvor hans far arbeidet som foreleser i juss ved University of Adelaide. Blair-familien bodde i nærheten av universitetet, i forstaden Dulwich. Familien returnerte til Storbritannia i 1950. Tony tilbrakte resten av sin barndom i Durham i England, hvor hans far underviste ved Universitetet i Durham.

Labours beste valg[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 1997 gjorde Labour under Blairs ledelse sitt beste valg noensinne og fikk 419 mandater inn i Underhuset. Ved valget i 2001 beholdt partiet nesten det samme flertallet med 413 mandater. Ved valget i 2005 ble Tony Blair den første Labour-lederen som hadde vunnet valget tre ganger på rad, men Labours flertall ble betydelig lavere denne gangen, med 356 mandater.

Blair var de første par årene av sin regjeringstid en av de mest populære britiske statsministre noensinne. Dette skyldtes både hans konstitusjonelle reformer, fremskritt i den fastlåste situasjonen i Nord-Irland, og hans personlige stil.

New Labour, krigen mot terror[rediger | rediger kilde]

Blair er en av Europas ledende reform-sosialdemokrater, og hans navn er særlig knyttet til New Labour. Etter terrorangrepet 11. september 2001 var han dypt involvert i krigen mot terror, og var George W. Bushs viktigste allierte. Han sendte blant annet britiske soldater til Irak og Afghanistan.

Blair gjennomførte mange reformer i det britiske statsstyret, blant annet med eget parlament for Skottland, en nasjonalforsamling i Wales, og han reduserte makten til det britiske Overhuset. Valget 2001 ble vunnet av Labour, bl.a. på løfter om bedre skoler og et bedre helsevesen. Like før sin avgang sommeren 2007 fikk Blair på plass en ny samlingsregjering i Nord-Irland.

Blair fremstod etter terrorangrepene 2001 som USAs viktigste allierte i Europa, og han var en viktig pådriver for det allierte felttoget i Irak som begynte i 2003, noe som også førte til hans stadig synkende troverdighet og popularitet på hjemmebane. Hele hans siste år som statsminister var preget av gjentatte spekulasjoner om hans avgang.

Avgang som statsminister[rediger | rediger kilde]

Blair annonserte sin avgang som statsminister i juni 2007. Hans popularitet sank til et nytt bunnivå. Hans etterfølger som statsminister ble Gordon Brown, som den 24. juni 2007 også arvet jobben som Labours leder.

Samme dag som han gikk av som statsminister, ble Blair utnevnt til Midtøsten-utsending av den såkalte Midtøsten-kvartetten, bestående av FN, EU, USA og Russland.[1]

Religion[rediger | rediger kilde]

Han er gift med advokaten Cherie Booth, en praktiserende katolikk, og deres barn oppdras katolsk. Tony Blair ble oppdratt som anglikaner, men han har gått til messe i den katolske Westminsterkatedralen hver søndag. Han har uttrykt ønske om å få katolsk kommunion, men ble forklart at eukaristien er reservert for døpte katolikker. Mot slutten av Blairs regjeringstid ble det spekulert i om han ønsket å konvertere til katolisisme, og fredag 21. desember 2007, et halvt år etter at han hadde gått av, konverterte han under en seremoni i London. Blair er den britiske statsministeren med den tetteste forbindelsen til den katolske kirke siden reformasjonen. Om han hadde konvertert under sin regjeringsperiode ville dette skapt sterke politiske bølger ettersom det er en lang historie med konflikter mellom katolikker og protestanter på de britiske øyer, noe som har skapt regjeringskriser både i middelalderen og i nyere tid, som i Nord-Irland.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Blair mottok i 1999 Karlsprisen for sitt bidrag til fred i Nord-Irland og Storbritannias arbeid i EU.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Blair becomes Middle East envoy». BBC News. 27 June 2007Feil datoformat. Besøkt 27. juni 2007. 
  2. ^ Karlsprisens internettside: Der Karlspreisträger 1999 besøkt 29. juni 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Tony Blair – sitater
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tony Blair – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 John Major 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Gordon Brown 
Forgjenger:
 Margaret Beckett 
Leder for det britiske arbeiderpartiet
Etterfølger:
 Gordon Brown 
Forgjenger:
 Bill Clinton 
Formann for G8
Etterfølger:
 Gerhard Schröder 
Forgjenger:
 George W. Bush 
Formann for G8
Etterfølger:
 Vladimir Putin