Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Åpningsseremonien fra Sommer-OL 1896 i Athen.

Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL er en oversikt over nasjoner, representert ved sine nasjonale olympiske komiteer (NOK), som har deltatt i sommer-OL mellom 1896 og 2012. Inntil 2012 har alle de nåværende 204 NOK-ene deltatt i minst én utgave av sommer-OL, og utøvere fra Australia, Frankrike[H], Hellas, Storbritannia og Sveits[L] har konkurrert i alle tjuesju sommer-OL.

Antall deltakernasjoner har vært økende gjennom tidene. De første lekene i 1896 samlet deltakere fra seksten nasjoner, mens hele 204 nasjoner deltok i sommer-OL 2008 i Beijing og sommer-OL 2012 i London. Noe av økingen kan forklares med veksten i antall land i verden og medlemsnasjoner i IOK, mens det også kommer av større interesse for lekene. En del av forklaringen er også kvotesystemet til IOK, som lar mindre nasjoner kvalifisere seg til OL.

Likevel har det vært både opp og ned i antall deltakende land, blant annet på grunn av reisetid, boikotter og interesse. De tidligste lekene som ble arrangert i USA, samlet nesten bare utøvere fra vertsnasjonen på grunn av reisetid og kostnader for de europeiske nasjonene. Også historiske hendelser har vært med å senke deltakerantallet, for eksempel boikotten av Sommer-OL 1980.

Historie[rediger | rediger kilde]

Førkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Deltakende nasjoner under Sommer-OL 1908 i London.

De tidligste sommerlekene ble ikke tydelig dokumentert med hensyn til deltakende nasjoner. Konkurrenter fra 11 til 16 forskjellige nasjoner deltok i de første moderne olympiske sommerleker i Athen i 1896. 11 nasjoner (Australia, Østerrike, Danmark, England, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Sverige, Sveits, og USA) er nevnt i den offisielle rapporten fra OL,[1] Den internasjonale olympiske komité (IOK) sier at 14 nasjoner var representert,[2] mens Bulgaria[3] og Chile[4] hver hevder at de ble representert ved en utøver i Athen. Andre kilder lister også Egypt, Italia, og Tyrkia som deltakere.[5][6]

IOK sier at 24 nasjoner deltok i Sommer-OL 1900 i Paris,[7] men flere kilder lister opp til 28 nasjoner, med Haiti, Iran, Luxembourg, og Peru som tillegg.[8][9] Lekene fire år senere, i St. Louis i 1904, var dårlig organisert, og kun 12 nasjoner deltok.[10][11] Mange av øvelsene hadde kun deltakere fra vertsnasjonen USA.

Deltakelsene i de påfølgende lekene vokste jevnt og trutt, med 22 nasjoner i London i 1908,[12] og 28 nasjoner i Stockholm i 1912.[13] I disse to lekene deltok et kombinert lag fra Australia og New Zealand, kalt Australasia. Lekene som egentlig skulle gått i Berlin i 1916, ble avlyst på grunn av første verdenskrig.

Mellomkrigsårene[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig ble de olympiske leker gjenopptatt i Antwerpen i 1920. 29 nasjoner deltok,[14] men ikke Østerrike, Bulgaria, Tyskland, Ungarn eller Tyrkia, som hadde deltatt før, siden ingen av disse ble invitert på grunn av sine roller under krigen. Flere nyopprettede europeiske stater, som Tsjekkoslovakia og Jugoslavia, deltok i OL for første gang.

Lekene vokste raskt etter krigen, og under Sommer-OL 1924 i Paris deltok 44 nasjoner,[15] selv om Tyskland fortsatt ikke var invitert tilbake til lekene. De ble derimot invitert til Sommer-OL 1928 i Amsterdam, der de deltok sammen med 46 andre nasjoner.[16] På grunn av de økonomiske virkningene av den store depresjonen, deltok kun 37 nasjoner i Los Angeles i 1932, en halvering fra Amsterdam-lekene.[17] I 1936 i Berlin ble det satt ny rekord med 49 deltakende nasjoner, selv om lekene ble sterkt politisert.[18] De planlagte lekene i 1940 i Tokyo og 1944 i London ble hver avlyst på grunn av utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Deltakende nasjoner under Sommer-OL 1952 i Helsingfors.

Tolv år etter forrige OL, i 1948 i London, deltok konkurrenter fra 59 nasjoner, deriblant 14 som gjorde sin olympiske debut. Igjen var Tyskland ikke invitert til å delta, og heller ikke Japan.[19] I 1952 i Helsingfors ble det nok en gang satt ny rekord, med 69 nasjoner, inkludert den første deltakelsen til Sovjetunionen og comebacket til Tyskland og Japan.[20] Under Sommer-OL 1956 i Melbourne deltok 67 nasjoner, og disse lekene var de første til å bli skjemmet av en boikott.[21] Egypt, Irak og Libanon trakk seg grunnet Suezkrisen, mens Nederland, Spania og Sveits trakk seg som følge av den sovjetiske invasjonen i Ungarn. På grunn av de australske karantenerestriksjonene ble hesteridningsløpene avholdt fem måneder tidligere i Stockholm, med totalt 29 deltakende nasjoner, deriblant fem nasjoner som ikke konkurrerte i Melbourne.[22]

Deltakelsen fra afrikanske og latinamerikanske land økte betydelig på 1960-tallet. Totalt 84 nasjoner var representert under Sommer-OL 1960 i Roma,[23] 94 nasjoner under Sommer-OL 1964 i Tokyo[24] og 112 nasjoner under Sommer-OL 1968 i Mexico by.[25] Lekene i Mexico markerte også første gang at Vest-Tyskland og Øst-Tyskland konkurrerte som selvstendige lag. Under de tre foregående olympiadene (1956–1964) ble de to nasjonene representert ved et forent tysk lag.[26] Under Sommer-OL 1972 i München deltok 121 nasjoner, noe som var ny rekord.[27]

De neste tre lekene ble hver skjemmet av boikotter, og under Sommer-OL 1976 i Montreal var det kun 92 nasjoner representert.[28] 29 afrikanske nasjoner (med unntak av Elfenbenskysten og Senegal) boikottet lekene på grunn av New Zealands deltakelse, ettersom New Zealand opprettholdt sportslige relasjoner med apartheid-regimet i Sør-Afrika.[29] Den største OL-boikotten gjennom tidene fant sted under Sommer-OL 1980 i Moskva, der kun 81 nasjoner deltok.[30] USA ledet boikotten i protest mot den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i desember 1979, og ble støttet av mer enn 60 andre nasjoner, deriblant Norge. En del nasjoner støttet boikotten delvis, men deltok likevel under OL-flagget. Som svar på boikotten, ble Sommer-OL 1984 i Los Angeles boikottet av Sovjetunionen og mange av deres allierte, men totalt 140 nasjoner deltok likevel.[31] Sommer-OL 1988 i Seoul markerte nok en gang ny rekord, med 160 deltakende nasjoner.[32]

Siste år[rediger | rediger kilde]

Fra åpningsseremonien fra sist sommer-OL i Beijing. Hellas går alltid først inn, som grunnleggerne av de moderne olympiske leker.

Flere hendelser i 1990-årene førte til en stor økning i antall deltakende nasjoner i OL. Etter oppløsningen av Sovjetunionen, konkurrerte de baltiske statene som selvstendige nasjoner for første gang siden 1936, under Sommer-OL 1992 i Barcelona,[33] mens de resterende tolv eks-republikkene fra Sovjetunionen konkurrerte sammen som SUS under disse lekene. Et tysk lag konkurrerte for første gang siden 1964 sammen, etter den tyske gjenforeningen i 1990, mens oppdelingen av Jugoslavia også førte til nye nasjoner.

Under Sommer-OL 1996 i Atlanta deltok det utøvere fra 197 nasjoner,[34] inkludert 24 nasjoner som gjorde sin debut. Tsjekkoslovakia ble delt inn i Tsjekkia og Slovakia, og alle eks-sovjetiske republikker konkurrerte som selvstendige nasjoner for første gang. Lekene fortsatte å vokse, med 199 nasjoner representert i Sydney i 2000,[35] og 201 nasjoner i Athen i 2004.[36]

Et rekordhøyt antall nasjoner (204) var representert under Sommer-OL 2008 i Beijing, med Marshalløyene og Tuvalu som debutnasjoner. I tillegg debuterte Serbia og Montenegro som selvstendige nasjoner etter å ha deltatt samlet i 2004. Bare Brunei unnlot å delta i OL 2008, etter å ha mislyktes i å registrere eventuelle idrettsutøvere for lekene.[37]

Liste over nasjoner[rediger | rediger kilde]

Forklaring[rediger | rediger kilde]

96   I topptabellen vises hvert OL, fra 1896 til 2012.
Deltok i lekene
V Vertsnasjon
[A] Videre forklaring i fotnoter
  Lekene i 1916, 1940 og 1944 ble avlyst pga. verdenskrigene
  Land som erstatter av andre land i disse årene
× Land ikke invitert

Denne listen inneholder alle 205 land som har deltatt i sommer-OL,[38] ordnet alfabetisk. De tre bokstavene som utgjør hver nasjons landskode, er også oppført. Siden 1960 har disse kodene blitt hyppig brukt av IOK for eksempel i den offisielle rapporten fra hvert OL.[39]

Flere nasjoner har endret navn i løpet av sin olympiske historie. Navneendringer på grunn av geografiske årsaker blir forklart med fotnoter etter landets navn, og andre endringer blir forklart av fotnoter i selve tabellen. Et utvalgt antall tidligere nasjoner er også inkludert i tabellen for å mer tydelig illustrere tidligere OL-deltakelser for deres etterfølgende nasjoner:

Alfabetisk liste[rediger | rediger kilde]

Nasjon Kode 96 00 04 08 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 00 04 08 12
Afghanistan Afghanistan AFG ×
Albania Albania ALB
Algerie Algerie ALG
Amerikansk Samoa Amerikansk Samoa ASA
Andorra Andorra AND
Angola Angola ANG
Antigua og Barbuda Antigua og Barbuda ANT
Argentina Argentina ARG
Armenia Armenia ARM se Russland se Sovjetunionen [U]
Aruba Aruba ARU
Aserbajdsjan Aserbajdsjan AZE se Russland se Sovjetunionen [U]
Australia Australia AUS [I] [I] V V
Bahamas Bahamas BAH
Bahrain Bahrain BRN
Bangladesh Bangladesh BAN
Barbados Barbados BAR [N]
Belgia Belgia BEL V
Belize Belize[BIZ] BIZ
Benin Benin[BEN] BEN
Bermuda Bermuda BER
Bhutan Bhutan BHU
Bolivia Bolivia BOL
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BIH se Jugoslavia
Botswana Botswana BOT
Brasil Brasil BRA
De britiske Jomfruøyene De britiske Jomfruøyene IVB
Brunei Brunei BRU [T]
Bulgaria Bulgaria BUL [A] ×
Burkina Faso Burkina Faso[BUR] BUR
Burundi Burundi BDI
Canada Canada CAN V
Caymanøyene Caymanøyene CAY
Chile Chile CHI [B]
Colombia Colombia COL
Cookøyene Cookøyene COK
Costa Rica Costa Rica CRC
Cuba Cuba CUB
Danmark Danmark DEN
Djibouti Djibouti DJI
Dominica Dominica DMA
Den dominikanske republikk Den dominikanske republikk DOM
Ecuador Ecuador ECU
Egypt Egypt[EGY] EGY [L] [R]
Ekvatorial-Guinea Ekvatorial-Guinea GEQ
Elfenbenskysten Elfenbenskysten[CIV] CIV
El Salvador El Salvador ESA
Eritrea Eritrea ERI
Estland Estland EST se Russland se Sovjetunionen
Etiopia Etiopia ETH
Fiji Fiji FIJ
Filippinene Filippinene PHI
Finland Finland FIN V
De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater UAE
Frankrike Frankrike FRA V [H] V
Gabon Gabon GAB
Gambia Gambia GAM
Georgia Georgia GEO se Russland se Sovjetunionen [U]
Ghana Ghana[GHA] GHA
Grenada Grenada GRN
Guam Guam GUM
Guatemala Guatemala GUA
Guinea Guinea GUI
Guinea-Bissau Guinea-Bissau GBS
Guyana Guyana[GUY] GUY
Haiti Haiti HAI [D]
Hellas Hellas GRE V V
Honduras Honduras HON
Hongkong Hongkong HKG
Hviterussland Hviterussland BLR se Russland se Sovjetunionen [U]
India India IND
Indonesia Indonesia INA ×
Irak Irak IRQ
Iran Iran IRI [E]
Irland Irland IRL
Island Island ISL
Israel Israel ISR
Italia Italia ITA V
Jamaica Jamaica JAM [N]
Japan Japan JPN × V
Jemen Jemen YEM [S] [S]
De amerikanske Jomfruøyene Jomfruøyene ISV
Jordan Jordan JOR
Jugoslavia Jugoslavia[YUG] YUG
Kambodsja Kambodsja CAM [L]
Kamerun Kamerun CMR [R]
Kapp Verde Kapp Verde CPV
Kasakhstan Kasakhstan KAZ se Russland se Sovjetunionen [U]
Kenya Kenya KEN
Kina Kina CHN V
Republikken Kina Republikken Kina[ROC] ROC se Kinesisk Taipei
Kinesisk Taipei Kinesisk Taipei[ROC] TPE se Republikken Kina
Kirgisistan Kirgisistan KGZ se Russland se Sovjetunionen [U]
Kiribati Kiribati KIR
Komorene Komorene COM
Republikken Kongo Republikken Kongo CGO
Den demokratiske republikken Kongo Den demokratiske republikken Kongo[COD] COD
Nord-Korea Nord-Korea PRK ×
Sør-Korea Sør-Korea KOR V
Kroatia Kroatia CRO Østerrike/Ungarn se Jugoslavia
Kuwait Kuwait KUW
Kypros Kypros CYP
Laos Laos LAO
Latvia Latvia LAT se Russland se Sovjetunionen
Lesotho Lesotho LES
Libanon Libanon LIB
Liberia Liberia LBR
Libya Libya LBA [P]
Liechtenstein Liechtenstein LIE
Litauen Litauen LTU se Russland se Sovjetunionen
Luxembourg Luxembourg LUX [F]
Madagaskar Madagaskar MAD
Republikken Makedonia Makedonia MKD se Jugoslavia
Malawi Malawi MAW
Malaysia Malaysia MAS [M] [M]
Maldivene Maldivene MDV
Mali Mali MLI
Malta Malta MLT
Marokko Marokko MAR [R]
Marshalløyene Marshalløyene MHL
Mauritania Mauritania MTN
Mauritius Mauritius MRI
Mexico Mexico MEX V
Mikronesiaføderasjonen Mikronesia FSM
Moldova Moldova MDA se Russland se Romania se Sovjetunionen [U]
Monaco Monaco MON
Mongolia Mongolia MGL
Montenegro Montenegro MNE se Jugoslavia se SCG
Mosambik Mosambik MOZ
Myanmar Myanmar[MYA] MYA
Namibia Namibia NAM
Nauru Nauru NRU
Nederland Nederland NED V [L]
De nederlandske Antillene De nederlandske Antillene AHO
Nepal Nepal NEP
New Zealand New Zealand NZL [I] [I]
Nicaragua Nicaragua NCA
Niger Niger NIG
Nigeria Nigeria NGR
Norge Norge NOR
Oman Oman OMA
Pakistan Pakistan PAK
Palau Palau PLW
Palestina Palestina PLE
Panama Panama PAN
Papua Ny-Guinea Papua Ny-Guinea PNG
Paraguay Paraguay PAR
Peru Peru PER [G]
Polen Polen POL
Portugal Portugal POR
Puerto Rico Puerto Rico PUR
Qatar Qatar QAT ×
Romania Romania ROU
Russland Russland[RUS] RUS se Sovjetunionen [U]
Rwanda Rwanda RWA
Saint Kitts og Nevis Saint Kitts og Nevis SKN
Saint Lucia Saint Lucia LCA
Saint Vincent og Grenadinene Saint Vincent og Grenadinene VIN
Salomonøyene Salomonøyene SOL
Samoa Samoa SAM
San Marino San Marino SMR
São Tomé og Príncipe São Tomé og Príncipe STP
Saudi-Arabia Saudi-Arabia KSA
Senegal Senegal SEN
Den sentralafrikanske republikk Den sentralafrikanske republikk CAF
Serbia Serbia SRB se Jugoslavia se SCG
Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro[SCG] SCG se Jugoslavia [V]
Seychellene Seychellene SEY
Sierra Leone Sierra Leone SLE
Singapore Singapore SIN [Q]
Slovakia Slovakia SVK se Ungarn se Tsjekkoslovakia
Slovenia Slovenia SLO Østerrike/Ungarn se Jugoslavia
Somalia Somalia SOM
Sovjetunionen Sovjetunionen URS V [U]
Spania Spania ESP [L] V
Sri Lanka Sri Lanka[SRI] SRI
Storbritannia Storbritannia GBR V V V
Sudan Sudan SUD
Surinam Surinam SUR
Sveits Sveits SUI [L]
Sverige Sverige SWE V
Swaziland Swaziland SWZ
Syria Syria SYR [O]
Sør-Afrika Sør-Afrika RSA × × × × × × ×
Tadsjikistan Tadsjikistan TJK se Russland se Sovjetunionen [U]
Tanzania Tanzania[TAN] TAN
Thailand Thailand THA
Togo Togo TOG
Tonga Tonga TGA
Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago TRI [N]
Tsjad Tsjad CHA
Tsjekkia Tsjekkia CZE [C] [C] [C] se Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia TCH
Tunisia Tunisia TUN [R]
Turkmenistan Turkmenistan TKM se Russland se Sovjetunionen [U]
Tuvalu Tuvalu TUV
Tyrkia Tyrkia TUR ×
Tyskland Tyskland GER × × V × [J]
Vest-Tyskland Vest-Tyskland FRG [K] [K] [K] V
Øst-Tyskland Øst-Tyskland GDR
Uganda Uganda UGA
Ungarn Ungarn HUN ×
Ukraina Ukraina UKR se Russland se Sovjetunionen [U]
Uruguay Uruguay URU
USA USA USA V V V V
Usbekistan Usbekistan UZB se Russland se Sovjetunionen [U]
Vanuatu Vanuatu VAN
Venezuela Venezuela VEN
Vietnam Vietnam VIE
Zambia Zambia[ZAM] ZAM
Zimbabwe Zimbabwe[ZIM] ZIM
Østerrike Østerrike AUT ×
Øst-Timor Øst-Timor TLS [W]
Nasjon Kode 96 00 04 08 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 00 04 08 12

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Navneforandringer[rediger | rediger kilde]

^ BIZ: Belize deltok som Britisk Honduras i 1968 og 1972.[27]

^ BEN: Benin var kjent som Dahomey (DAH) i 1972.[27]

^ BUR: Burkina Faso var kjent som Øvre Volta (VOL) i 1972.[27]

^ ROC: Republikken Kina ble kalt Kina fra 1932[17] til 1948[19], og representerte hele Kina, inkludert Taiwan. Den nasjonale komiteen ble kalt Republikken Kina i 1956,[21] 1960,[23] og 1972[27], og Taiwan i 1964[24] og 1968[25] etter den kinesiske borgerkrigen. I 1979 startet IOK å bruke Kinesisk Taipei som navn, et kompromiss som ble akseptert av Kina.[40][41]

^ COD: Den demokratiske republikken Kongo var kjent som Zaire (ZAI) fra 1984[31] til 1996.[34]

^ EGY: Egypt deltok som Den forente arabiske republikk fra 1960[23] til 1968.[25]

^ GHA: Frem til Ghanas uavhengighet i 1957, deltok Gullkysten i 1952.[20]

^ GUY: Frem til Guyanas uavhengighet i 1966, deltok Britisk Guiana fra 1948[19] til 1964.[24]

^ MYA: Myanmar var kjent som Burma (BIR) fra 1948[19] til 1988.[32]

^ RUS: Det russiske keiserdømmet deltok i tre leker frem til første verdenskrig.[8][12][13] Etter oppløsingen av Sovjetunionen deltok de som Russland fra 1996.[34]

^ SCG: Serbia og Montenegro, bestående av statene Serbia og Montenegro, ble slått sammen i 2003. Etter lekene i 1996[34] og 2000[35], ble staten fortsatt kalt Jugoslavia. Serbia og Montenegros kode ble dermed først og sist tatt i bruk til lekene i 2004.[36]

^ SRI: Sri Lanka var kjent som Ceylon (CEY) fra 1948[19] til 1972.[27]

^ TAN: Selv om Tanganyika og Zanzibar allerede var slått sammen til Tanzania i april 1964, ble nasjonen kalt Tanganyika i den offisielle rapporten etter lekene i 1964.[24]

^ YUG: Kongeriket Jugoslavia deltok som Jugoslavia i fem leker før andre verdenskrig, og den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia deltok også som Jugoslavia, i alle leker fra 1948 til 1988.

^ ZAM: Zambia ble uavhengig den siste dagen under Sommer-OL 1964, men deltok som Nord-Rhodesia i de lekene.[24]

^ ZIM: Frem til Zimbabwes uavhengighet i 1980. Sør-Rhodesia deltok som Rhodesia (RHO) i 1928,[16] 1960,[23] og 1964.[24]

Deltakelsesnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bulgaria hevder at Charles Champaud, en sveitsisk gymtrener som bodde i Sofia, deltok for dem i 1896.[3]
  2. ^ Chile hevder at en utøver, Luis Subercaseaux Errázuriz, deltok for nasjonen i 1896.[4]
  3. ^ Frem til stiftelsen av Tsjekkoslovakia etter første verdenskrig, deltok utøvere fra Böhmen i 1900,[8] 1908,[12] og 1912.[13]
  4. ^ Enkelte kilder[8][42] vurderer fekteren Léon Thiércelin som haitisk.
  5. ^ Enkelte kilder[8][42] vurderer fekteren Freydoun Malkom som persisk.
  6. ^ Michel Théatos gullmedalje i Friidrett under Sommer-OL 1900, er foreløpig gitt til Frankrike, selv om det er kommet fram at han er født i Luxembourg.[43]
  7. ^ Enkelte kilder[8][42] vurderer fekteren Carlos de Candamo som peruansk.
  8. a b Kildene er inkonsekvente om Albert Coreys deltakelse for Frankrike i 1904, men IOK har gitt medaljen til USA.[44]
  9. a b I 1908[12] og 1912[13], deltok utøvere fra Australia og New Zealand sammen som Australasia (ANZ).[45]
  10. ^ På grunn av delingen av Tyskland etter andre verdenskrig, ble Tyskland representert med to lag i 1952, Tyskland og Saar.[20] Saar ble reintegrert tilbake i Forbundsrepublikken Tyskland i 1956, og Saars idrettsutøvere konkurrerte deretter for Tyskland.[26] Øst-Tyskland sendte ikke utøvere til 1952, siden dens nasjonale komité kun ble gitt provisorisk anerkjennelse av IOK i 1955.[46]
  11. ^ Under lekene fra 1956–1964 deltok Tyskland som Det forente Tyskland, med utøvere fra både Vest-Tyskland og Øst-Tyskland,[26] med IOK-koden EUA.[44]
  12. a b c d e Kambodsja, Egypt, Nederland, Spania, og Sveits deltok i hestesport under Sommer-OL 1956 i Stockholm,[22] men deltok ikke i Melbourne senere på året.[21]
  13. ^ Utøvere fra Malaya (MAL) og Britisk Nord-Borneo deltok som uavhengige lag under Sommer-OL 1956.[21].
  14. a b c Utøvere fra Barbados, Jamaica, og Trinidad og Tobago deltok som Vestindiske øyer (BWI) i 1960.[23]
  15. ^ Syria var en del av Den forente arabiske republikk i 1960, men det er ukjent om noen syriske utøvere deltok.
  16. ^ Libya var med på åpningsseremonien i 1964,[24] men trakk seg senere fra lekene.
  17. ^ Singapore var en del av Malaysia i 1964 før uavhengigheten i 1965.
  18. a b c d Kamerun, Egypt, Marokko, og Tunisia deltok i de tre første dagene i 1976, men trakk seg for å støtte resten av de afrikanske landene.[28]
  19. ^ Før Jemens sammenslåing i 1990, deltok Nord-Jemen (YAR) i 1984[31] og i 1988,[32] og Sør-Jemen (YMD) i 1988.[32]
  20. ^ Bruneis deltakelse i 1988 bestod kun av en funksjonær, men ingen utøvere.[32]
  21. a b c d e f g h i j k l m Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, deltok Litauen, Latvia og Estland som selvstendige nasjoner, mens de resterende tolv tidligere sovetrepublikkene deltok som SUS.[33]
  22. ^ På grunn av FN-sanksjonen 757[47] deltok utøvere fra Jugoslavia som Uavhengige deltakere under Sommer-OL 1992.[33]
  23. ^ Deltakere fra Øst-Timor deltok som Uavhengige deltakere under Sommer-OL 2000.[35]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De Coubertin, Pierre; Philemon, Timolean; Politis, N.G.; Anninos, Charalambos (1897). «Second Part: The Olympic Games in 1896» (PDF). The Olympic Games: BC 776 – AD 1896. Athens: Charles Beck. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1896/1896.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  2. ^ Athens 1896. International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008.
  3. ^ a b Olypic [sic] Games Athens 1896. Bulgarian Olympic Committee. Besøkt 4. februar 2008.
  4. ^ a b La Presencia de Chile en los Juegos Olimpicos (Spanish). Comité Olímpico de Chile. Arkivert fra originalen 11. januar 2008. Besøkt 4. februar 2008.
  5. ^ Mallon, Bill; Widlund, Ture (1998). «1896 Olympic Games — Analysis and Summaries». The 1896 Olympic Games: Results for All Competitors in All Events, With Commentary. McFarland. ss. 22–23. ISBN 0-7864-0379-9. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/Mallon/1896.pdf. Besøkt 2008-03-11. 
  6. ^ De Wael, Herman (13. juni 2005). Herman's Top Athina 1896 Olympians. Besøkt 11. mars 2008.
  7. ^ Paris 1900. International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008.
  8. ^ a b c d e f Mallon, Bill (December 1997). «1900 Olympic Games — Analysis and Summaries». The 1900 Olympic Games: Results for All Competitors in All Events, With Commentary. McFarland. ss. 23–26. ISBN 978-0786403783. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/Mallon/1900.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  9. ^ De Wael, Herman (10. oktober 2002). Herman's Top Paris 1900 Olympians. Besøkt 11. mars 2008.
  10. ^ Mallon, Bill (February 1999). «1904 Olympic Games — Analysis and Summaries». The 1904 Olympic Games: Results for All Competitors in All Events, With Commentary. McFarland. ss. 23–24. ISBN 978-0786405503. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/Mallon/1904.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  11. ^ St. Louis 1904. International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008.
  12. ^ a b c d Cook, Theodore Andrea (May 1909) (PDF). The Fourth Olympiad London 1908 Official Report. London: British Olympic Association. ss. 656. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1908/1908.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  13. ^ a b c d (ed). Bergvall, Erik (December 1913) (PDF). The Olympic Games of Stockholm 1912 Official Report. Stockholm: Wahlström and Widstrand. ss. 889. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1912/1912.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  14. ^ (på French) (PDF) Olympic Games Antwerp 1920 — Official Report. Belgian Olympic Committee. 1957. ss. 168–170. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1920/1920.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  15. ^ (ed.) M. Avé, Comité Olympique Français (på French) (PDF). Les Jeux de la VIIIe Olympiade Paris 1924 - Rapport Officiel. Paris: Librairie de France. ss. 79. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1924/1924.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  16. ^ a b (ed.) G. Van Rossem (1928) (PDF). The Ninth Olympiad Amsterdam 1928 Official Report. Amsterdam: J. H. De Bussy. ss. 87–88. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1928/1928.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  17. ^ a b (PDF) The Games of the Xth Olympiad Los Angeles 1932. Xth Olympiade Committee of the Games of Los Angeles, U.S.A. 1932. 1933. ss. 374. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1932/1932s.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  18. ^ Diem, Carl (1937) (PDF). XIth Olympic Games, Berlin 1936 Official Report. Berlin: Wilhelm Limpert. ss. 596–597. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1936/1936v1sum.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  19. ^ a b c d e (ed.) Lord Burghley (1951) (PDF). The Official Report of the Organising Committee for the XIV Olympiad. London: Organising Committee for the XIV Olympiad. ss. 546–547. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1948/OR1948.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  20. ^ a b c (ed.) Kolkka, Sulo (1955) (PDF). The Official Report of the Organising Committee for the Games of the XV Olympiad Helsinki 1952. Helsinki: Organising Committee for the XV Olympiad Helsinki 1952. ss. 244–255. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1952/OR1952.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  21. ^ a b c d (PDF) The Official Report of the Organizing Committee for the Games of the XVI Olympiad Melbourne 1956. Melbourne: The Organizing Committee of the XVI Olympiad, Melbourne, 1956. 1958. ss. 260–261. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1956/OR1956.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  22. ^ a b (PDF) The Equestrian Games of the XVI Olympiad Stockholm 1956. Stockholm: Esselte Aktiebolag. 1959. ss. 23. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1956/or1956eq.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  23. ^ a b c d e (ed.) Giacomini, Romolo (May 1963) (PDF). The Games of the XVII Olympiad Rome 1960, The Official Report of the Organizing Committee, Volume 2. Rome: Carlo Colombo. ss. 56. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1960/OR1960v2pt1.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  24. ^ a b c d e f g (PDF) The Official Report of the Games of the XVIII Olympiad, Tokyo 1964 Volume II. Tokyo: The Organizing Committee for the Games of the XVIII Olympiad. October 1966. ss. 2–13. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1964/or1964v2pt1.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  25. ^ a b c (ed.) Trueblood, Beatrice (1969) (PDF). The Official Report of the Organizing Committee of the Games of the XIX Olympiad Mexico 1968, Volume 3: The Games. Organizing Committee of the Games of the XIX Olympiad. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1968/1968v3pt1.pdf. Besøkt 2008-02-05. 
  26. ^ a b c (ed.) Berlioux, Monique (July–August 1975). «The Federal Republic of Germany and Olympism» (PDF). Olympic Review (93–94): pp. 290–306. Besøkt 2008-02-08.
  27. ^ a b c d e f (ed.) Kunze, Herbert (1974) (PDF). The official report of the Organizing Committee for the Games of the XXth Olympiad Munich 1972, Volume 3 The competitions. Munich: proSport. ss. 541–563. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1972/1972s3.pdf. Besøkt 2008-02-04. 
  28. ^ a b (ed.) Chantigny, Louis (1978) (PDF). Games of the XXI Olympiad Montréal 1976 Official Report, Volume I Organization. Montreal: COJO 76. ss. 139–150. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1976/1976v1.pdf. Besøkt 2008-02-05. 
  29. ^ (ed.) Berlioux, Monique (November–December 1976). «Africa and the XXIst Olympiad» (PDF). Olympic Review (109–110): pp. 584–585. Besøkt 2008-02-08.
  30. ^ (ed.) I. T. Novikov (1981) (PDF). Games of the XXII Olympiad Moscow 1980, Volume 3 Participants and Results. Moscow: Fizkultura i Sport. ss. 610–639. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1980/or1980v3.pdf. Besøkt 2008-02-05. 
  31. ^ a b c (ed.) Perelman, Richard B. (1985) (PDF). Official Report of the Games of the XXIIIrd Olympiad Los Angeles 1984, Volume 2 Competition Summary and Results. Los Angeles Olympic Organizing Committee. ss. 224–227. ISBN 0-9614512-0-3. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1984/1984v2.pdf. Besøkt 2008-02-05. 
  32. ^ a b c d e (ed.) Lee Kyong-hee (September 1989) (PDF). Games of the XXIVth Olympiad Seoul 1988 Official Report, Volume 2: Competition Summary and Results. Seoul Olympic Organizing Committee. ss. 150–161. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1988/1988v2.pdf. Besøkt 2008-02-05. 
  33. ^ a b c (ed.) Cuyàs, Romà (1992) (PDF). Official Report of the Games of the XXV Olympiad Barcelona 1992, Volume IV The Games. COOB'92. ss. 396–397. ISBN 84-7868-097-7. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1992/1992s4.pdf. Besøkt 2008-02-05. 
  34. ^ a b c d (ed.) Watkins, Ginger T. (1997) (PDF). The Official Report of the Centennial Olympic Games, Volume III The Competition Results. Atlanta: Peachtree Publishers. ss. viii–ix. ISBN 1-56145-150-9. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1996/1996v3.pdf. Besøkt 2008-02-05. 
  35. ^ a b c Sydney Organising Committee for the Olympic Games. (2001). «National Olympic Committees» (PDF). Official Report of the XXVII Olympiad, Volume Three: Results. Sydney Organising Committee for the Olympic Games. ss. 1–5. ISBN 0-9579616-1-8. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/2000/Results.pdf. Besøkt 2008-02-05. 
  36. ^ a b (ed.) Skarveli, Efharis; Zervos, Isabel (November 2005) (PDF). Official Report of the XXVIII Olympiad, Volume Two: The Games. Athens 2004 Organising Committee for the Olympic Games. ss. 528–529. ISBN 960-88101-7-5. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/2004/or2004b.pdf. Besøkt 2008-02-05. 
  37. ^ «Brunei excluded from Beijing Games», Reuters, 2008-08-08. Besøkt 2008-08-15
  38. ^ National Olympic Committees. International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008.
  39. ^ Mallon, Bill; Karlsson, Ove (May 2004). «IOC and OCOG Abbreviations for NOCs» (PDF). Journal of Olympic History 12 (2): pp. 25–28. Besøkt 2008-02-08.
  40. ^ (ed.) Berlioux, Monique (August–September 1983). «China and Olympism» (PDF). Olympic Review (190–191): pp. 583–592. Besøkt 2008-02-08.
  41. ^ Chan, Gerald (Autumn 1985). «The "Two-Chinas" Problem and the Olympic Formula». Pacific Affairs 58 (3): pp. 473–490. doi:10.2307/2759241.
  42. ^ a b c De Wael, Herman (24. januar 2001). Fencing 1900. Besøkt 4. februar 2008.
  43. ^ Mallon 1997, p.10.
  44. ^ a b Olympic Medal Winners. International Olympic Committee. Besøkt 27. mars 2007.
  45. ^ (ed.) Berlioux, Monique (January–February 1974). «New Zealand and Olympism» (PDF). Olympic Review (74–75): pp. 44–59. Besøkt 2008-03-13.
  46. ^ (ed.) Berlioux, Monique (September–October 1975). «The German Democratic Republic and Olympism» (PDF). Olympic Review (95–96): pp. 362–377. Besøkt 2008-03-13.
  47. ^ United Nations Security Council Resolution 757 (Implementing Trade Embargo on Yugoslavia). University of Minnesota Human Rights Center. Besøkt 18. august 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

瑨汭㨢