Hestesport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Parforsejakt regnes som en blodsport

Hestesport er fellesbetegelse på sportsgrener der hester er del av sporten. Noen eksempler polo, sprangridning, galoppridning, dressurridning og travsport.

Historie[rediger | rediger kilde]

I oldtiden ble hesten brukt til blant annet kjøring av stridsvogner av perser, assyrerne og babylonerene. De brukte to til fire hester foran sine tohjulte stridsvogner. I Iliaden er grekernes vognkjempere og stridsvogner omtalt og ved de olympiske lekene i oldtiden ble det holdt veddeløpskjøring med hester. I romerriket var veddløpskjøring en av de største folkeforlystelser der det kjørtes i galopp i to-hjulte vogner hvor føreren sto oppreist i vognen og styrte hestene. Den eldste kjente formen for ballsport til hest er fra ca. år 1000 f.Kr.. Perserne spilte da chaugan et spill som påminner om dagens polo. Dette spillet er også kjent fra Kina, Djengis Khan som la under seg store deler av Asia i det 12. århundre var en stor tilhenger av sporten og mente det var en utmerket sport for trening av kampryttere. I det gamle Hellas sto ridekunsten høyt og i Athen ble guttene lært opp i ridning fra de var fjorten år gamle. Den greske hærføreren Xenofon skrev et verk om hestedressur allerede 400 år f.Kr. År 120 fortelles det om kong Bahran av Hira som hadde mange tusen hester som ble brukt til kappløp. De første kjente veddeløpene for ryttere er fra år 668 i Olympia i Hellas. Profeten Muhammed var interessert i hesteveddeløp og det første kjente kapprittet i England skriver seg fra år 975. kvadrilje for hest og rytter. En slags dans som blir gjennomført som et show eller offisiell fremvisning. Rytteren får hesten til å "danse".

I Norge spilles også polocrosse.