Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De olympiske ringene under Vinter-OL 1928 i St. Moritz, Sveits.

Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL er en oversikt over nasjoner, representert ved sine nasjonale olympiske komiteer (NOK), som har deltatt i vinter-OL mellom 1924 og 2010.

De olympiske vinterleker har blitt arrangert hvert fjerde år (en gang i løpet av hver olympiade) siden 1924, med unntak av de avlyste lekene i 1940 og 1944 – på grunn av andre verdenskrig – og i 1994, da vinterlekene ble flyttet til midten av olympiaden, to år etter forrige leker. 103 av dagens 205 NOK-er har deltatt i minst ett vinter-OL, og tolv nasjoner (Canada, Finland, Frankrike, Italia, Norge, Polen, Storbritannia, Sveits, Sverige, Ungarn, USA og Østerrike) har deltatt i alle tjueen vinterleker til dags dato.

Antall deltakernasjoner har vært økende gjennom tidene. De første lekene i 1924 samlet deltagere fra seksten nasjoner, mens hele 82 nasjoner deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Noe av økningen kan forklares med veksten i antall land i verden og medlemsnasjoner i IOC, mens en annen del skyldes større interesse for lekene. Likevel har det vært både opp og ned i antall deltakende land, på grunn av forhold som reisetid, boikotter og interesse. Ved de tidligste lekene som ble arrangert i USA var så mye som en firedel av utøverne fra vertsnasjonen på grunn av reisetid og kostnader for de europeiske nasjonene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mellomkrigstid[rediger | rediger kilde]

De første vinterlekene ble arrangert i Chamonix i 1924. Det ble opprinnelig kalt International Winter Sports Week og ble holdt i forbindelse med Sommer-OL 1924, men har i ettertid blitt utpekt av den internasjonale olympiske komité (IOK) som olympiske vinterleker.[1] Seksten nasjoner deltok i disse lekene: 14 fra Europa og to fra Nord-Amerika.[2] Fire år senere var 25 nasjoner representert under Vinter-OL 1928 i St. Moritz i Sveits, inkludert Argentina, som ble den første nasjonen fra den sørlige halvkule, Japan, som ble den første asiatiske nasjonen, og Mexico.[3] Vinter-OL 1932 i Lake Placid hadde kun 17 nasjoner på grunn av den store depresjonen,[4] men det ble satt ny rekord fire år senere, i Garmisch-Partenkirchen, med 28 deltakende.[5] Dette var de siste vinterlekene på tolv år, ettersom de planlagte lekene i 1940 og 1944 ble avlyst på grunn av andre verdenskrig.[6]

Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

Fra Vinter-OL 1980, olympiske flagg

Etter krigen møttes 28 nasjoner i St. Moritz for å delta under Vinter-OL 1948, men Tyskland og Japan ble ikke invitert på grunn av sine roller under krigen.[7] I Oslo i 1952 deltok 30 nasjoner,[8] mens det i Cortina d'Ampezzo i 1956 deltok 32 nasjoner, blant annet debutanten Sovjetunionen og 31 andre nasjoner.[9] I tillegg ble utøvere fra Øst-Tyskland og Vest-Tyskland representert av ett enkelt tysk lag, en ordning som fortsatte til 1964.[10] I Vinter-OL 1960 i Squaw Valley deltok 30 nasjoner,[11] deriblant Sør-Afrika, som ble den første afrikanske nasjonen i vinterlekene. 36 nasjoner var representert i Innsbruck i 1964.[12]

Vinter-OL 1968 i Grenoble markerte første gang at Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, to av de 37 nasjonene som deltok, konkurrerte som uavhengige lag.[13] Lekene i 1972 ble holdt i Sapporo, og var første gang vinterlekene ble avholdt utenfor Europa eller USA. Totalt 35 nasjoner var representert, inkludert Filippinene, den første deltakelsen av en sørøstasiatisk nasjon.[14] Vinterlekene ble igjen arrangert i Innsbruck i 1976, der 37 nasjoner deltok.[15]

Lake Placid var igjen arrangør for vinterlekene i 1980, med 37 deltakende nasjoner,[16] der blant annet Folkerepublikken Kina gjorde sin Vinter-OL-debut, mens Republikken Kina boikottet lekene, etter å ha deltatt i 1972 og 1976. Sarajevo var verten for Vinter-OL 1984, som ønsket velkommen 49 nasjoner, blant annet Puerto Rico og Jomfruøyene, som var de to første karibiske nasjonene til å konkurrere i et vinter-OL.

Under Vinter-OL 1988 i Calgary deltok flere tropiske nasjoner, inkludert det berømte jamaicanske boblaget. Totalt 57 nasjoner deltok i 1988.[17]

Siste år[rediger | rediger kilde]

Canada under åpningsseremonien til Vinter-OL 2010

Den kalde krigens slutt førte til en stor økning i deltakende nasjoner i OL. Under Vinter-OL 1992 i Albertville deltok totalt 64 nasjoner, inkludert ett enkelt tysk lag etter den tyske gjenforeningen i 1990 og et lag med seks av de tidligere sovjetrepublikkene.[18] De baltiske statene konkurrerte uavhengig for første gang siden 1936, og også noen de jugoslaviske statene begynte å konkurrere uavhengig i 1992.

I oktober 1986 bestemte IOK seg for å avholde de olympiske vinterleker halvveis gjennom fireårs-olympiaden, snarere enn i samme år som sommerlekene,[19] og denne endringen startet med Vinter-OL 1994Lillehammer. Totalt 67 nasjoner deltok, deriblant Tsjekkia og Slovakia som uavhengige nasjoner, samt de statene som tidligere utgjorde Sovjetunionen.[20]

Vinterlekene har fortsatt å vokse i de siste årene, med 72 nasjoner i Vinter-OL 1998 i Nagano,[21] 77 nasjoner ved Vinter-OL 2002 i Salt Lake City,[22] 80 nasjoner ved Vinter-OL 2006 i Torino,[23][24] og 82 nasjoner under Vinter-OL 2010 i Vancouver.

Liste over nasjoner[rediger | rediger kilde]

Forklaring[rediger | rediger kilde]

24   I topptabellen vises hvert OL, fra 1924 til 2010.
Deltok i lekene
V Vertsnasjon
[A] Videre forklaring i fotnoter
  Lekene i 1940 og 1944 ble avlyst pga verdenskrigen.
  Land som erstatter av andre land i disse årene
× Land ikke invitert

Denne listen inneholder de 103 av IOKs 205 medlemsland som har deltatt i vinter-OL,[25] ordnet alfabetisk. De tre bokstavene som er hver nasjons landskode, er også oppført for hvert land. Siden 1960 har disse kodene blitt hyppig brukt av IOK for eksempel i den offisielle rapporten fra hvert OL.[26]

Flere nasjoner har endret navn i løpet av sin olympiske historie. Navneendringer på grunn av geografiske årsaker blir forklart med fotnoter etter landets navn, og andre endringer blir forklart av fotnoter i selve tabellen. Et utvalgt antall tidligere nasjoner er også inkludert i tabellen for tydeligere å illustrere tidligere OL-deltakelser for de etterfølgende nasjonene:

Alfabetisk liste[rediger | rediger kilde]

Nasjon Kode 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 94 98 02 06 10
Albania Albania ALB
Algerie Algerie ALG
Amerikansk Samoa Amerikansk Samoa ASA
Andorra Andorra AND
Argentina Argentina ARG
Armenia Armenia ARM se Sovjetunionen [C]
Aserbajdsjan Aserbajdsjan AZE se Sovjetunionen
Australia Australia AUS
Belgia Belgia BEL
Bermuda Bermuda BER
Bolivia Bolivia BOL
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina BIH se Jugoslavia
Brasil Brasil BRA
De britiske Jomfruøyene De britiske Jomfruøyene IVB
Bulgaria Bulgaria BUL
Canada Canada CAN V V
Caymanøyene Caymanøyene CAY
Chile Chile CHI
Colombia Colombia COL
Costa Rica Costa Rica CRC
Danmark Danmark DEN
Egypt Egypt EGY
Estland Estland EST [A] se Sovjetunionen
Etiopia Etiopia ETH
Fiji Fiji FIJ
Filippinene Filippinene PHI
Finland Finland FIN
Frankrike Frankrike FRA V V V
Georgia Georgia GEO se Sovjetunionen
Ghana Ghana GHA
Guam Guam GUM
Guatemala Guatemala GUA
Hellas Hellas GRE
Honduras Honduras HON
Hongkong Hongkong HKG
Hviterussland Hviterussland BLR se Sovjetunionen [C]
India India IND
Iran Iran IRI
Irland Irland IRL
Island Island ISL
Israel Israel ISR
Italia Italia ITA V V
Jamaica Jamaica JAM
Japan Japan JPN × V V
De amerikanske Jomfruøyene De amerikanske Jomfruøyene ISV [D]
Jugoslavia Jugoslavia[YUG] YUG V
Kamerun Kamerun CMR
Kasakhstan Kasakhstan KAZ se Sovjetunionen [C]
Kenya Kenya KEN
Kina Kina CHN
Kinesisk Taipei Kinesisk Taipei[ROC] TPE
Kirgisistan Kirgisistan KGZ se Sovjetunionen
Nord-Korea Nord-Korea PRK se Japan
Sør-Korea Sør-Korea KOR
Kroatia Kroatia CRO se Jugoslavia
Kypros Kypros CYP
Latvia Latvia LAT se Sovjetunionen
Libanon Libanon LIB
Liechtenstein Liechtenstein LIE
Litauen Litauen LTU se Sovjetunionen
Luxembourg Luxembourg LUX
Madagaskar Madagaskar MAD
Republikken Makedonia Republikken Makedonia MKD se Jugoslavia
Marokko Marokko MAR
Mexico Mexico MEX
Moldova Moldova MDA se Romania se Sovjetunionen
Monaco Monaco MON
Mongolia Mongolia MGL
Montenegro Montenegro MNE se Jugoslavia se SCG
Nederland Nederland NED
De nederlandske Antillene De nederlandske Antillene AHO
Nepal Nepal NEP
New Zealand New Zealand NZL
Norge Norge NOR V V
Pakistan Pakistan PAK
Peru Peru PER
Polen Polen POL
Portugal Portugal POR
Puerto Rico Puerto Rico PUR
Romania Romania ROU
Russland Russland RUS se Sovjetunionen [C]
San Marino San Marino SMR
Senegal Senegal SEN
Serbia Serbia SRB se Jugoslavia se SCG
Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro[SCG] SCG se Jugoslavia
Slovakia Slovakia SVK se Tsjekkoslovakia
Slovenia Slovenia SLO se Jugoslavia
Sovjetunionen Sovjetunionen URS [C]
Spania Spania ESP
Storbritannia Storbritannia GBR
Sveits Sveits SUI V V
Sverige Sverige SWE
Swaziland Swaziland SWZ
Sør-Afrika Sør-Afrika RSA × × × × × × × ×
Tadsjikistan Tadsjikistan TJK se Sovjetunionen
Thailand Thailand THA
Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago TRI
Tsjekkia Tsjekkia CZE se Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia TCH
Tyrkia Tyrkia TUR
Tyskland Tyskland GER V ×
Vest-Tyskland Vest-Tyskland [B] FRG
Øst-Tyskland Øst-Tyskland [B] GDR
Ukraina Ukraina UKR se Sovjetunionen [C]
Ungarn Ungarn HUN
Uruguay Uruguay URU
USA USA USA V V V V
Usbekistan Usbekistan UZB se Sovjetunionen [C]
Venezuela Venezuela VEN
Østerrike Østerrike AUT V V
Nasjon Kode 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 94 98 02 06 10
Antall deltakernasjoner 16 25 17 28 28 30 32 30 36 37 35 37 37 49 57 64 67 72 77 80 82

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Navneendringer[rediger | rediger kilde]

^ ROC: Republikken Kina ble kalt Kina fra 1932[4] til 1948[7], og representerte hele Kina, inkludert Taiwan. Den nasjonale komiteen ble kalt Republikken Kina i 1956,[9] 1960,[11] og 1972[14], og Taiwan i 1964[12] og 1968[13] etter den kinesiske borgerkrigen. I 1979 startet IOK å bruke Kinesisk Taipei som navn, et kompromiss som ble akseptert av Kina.[27][28]

^ SCG: Serbia og Montenegro, bestående av statene Serbia, og Montenegro, ble slått sammen i 2003. Etter lekene i 1998[21] og 2002[22] ble staten fortsatt kalt Jugoslavia. Serbia og Montenegros kode ble dermed først og sist tatt i bruk til lekene i 2006.[24]

^ YUG: Kongeriket Jugoslavia deltok som Jugoslavia i fem leker før andre verdenskrig, og den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia deltok også som Jugoslavia, i alle leker fra 1948–1988.

Deltakelsesnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Én skøyteløper fra Estland var registrert som deltaker i 1924 og bar flagget i åpningsseremonien, men deltok ikke.[2]
  2. ^ I lekene fra 1956 til 1964 deltok Tyskland som Det forente Tyskland, med utøvere fra både Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, med IOK-koden EUA.[29]
  3. a b c d e f g Etter oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 var ni av femten eks-republikker representert i 1992. Estland, Latvia, og Litauen deltok som egne lag, mens Armenia, Hviterussland, Kasakhstan, Russland, Ukraina, og Usbekistan deltok som SUS.[18]
  4. ^ Akeren Anne Abernathy var eneste påmeldte fra Jomfruøyene, men trakk seg på grunn av skade.[30]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Decisions taken by the Technical Congress at Prague» (PDF). Official Bulletin of the International Olympic Committee (PDF) (Lausanne: International Olympic Committee) (1), s. p. 17. January 1926. Besøkt 24. mars 2008. 
  2. ^ a b (ed.) M. Avé, Comité Olympique Français. Les Jeux de la VIIIe Olympiade Paris 1924 - Rapport Officiel (PDF) (fransk). Paris: Librairie de France. s. 669. Besøkt 31. januar 2008. 
  3. ^ Comité Olympique Suisse (1928). Rapport Général du Comité Exécutif des IImes Jeux Olympiques d'hiver (PDF) (fransk). Lausanne: Imprimerie du Léman. s. 7. Besøkt 31. januar 2008. 
  4. ^ a b (ed.) George Lattimer (1932). Official Report III Olympic Winter Games Lake Placid 1932 (PDF). s. 70–72, 270. Besøkt 31. januar 2008. 
  5. ^ (ed.) Peter von le Fort (1936). IV. Olympische Winterspiele 1936 Amtlicher Bericht (PDF) (tysk). Berlin: Reichssportverlag. s. 272. Besøkt 31. januar 2008. 
  6. ^ (ed.) Carl Diem (January 1940). «The Fifth Olympic Winter Games Will Not Be Held» (PDF). Olympic Review (PDF) (Berlin: International Olympic Institute) (8), s. pp. 8–10. Besøkt 24. mars 2008. 
  7. ^ a b Comité Olympique Suisse (1951). Rapport Général sur les Ves Jeux Olympiques d'hiver St-Moritz 1948 (PDF) (fransk). Lausanne: H. Jaunin. s. 11. Besøkt 31. januar 2008. 
  8. ^ (ed.) Rolf Petersen (1952). The Official Report of the Organising Committee of the VIth Winter Olympic Games 1952 at Oslo (PDF). Oslo. Besøkt 31. januar 2008. 
  9. ^ a b VII Olympic Winter Games Cortina d'Ampezzo 1956 Official Report (PDF). Rome: Società Grafica Romana. s. 70. Besøkt 31. januar 2008. 
  10. ^ (ed.) Berlioux, Monique (July–August 1975). «The Federal Republic of Germany and Olympism» (PDF). Olympic Review (Lausanne: International Olympic Committee) (93–94), s. pp. 290–306. Besøkt 8. februar 2008. 
  11. ^ a b (ed.) Robert Rubin. VIII Olympic Winter Games Squaw Valley California 1960 Final Report (PDF). California Olympic Commission. s. 92. Besøkt 31. januar 2008. 
  12. ^ a b (ed.) Friedl Wolfgang og Bertl Neumann (1967). Offizieller Bericht der IX. Olympischen Winterspiele Innsbruck 1964 (PDF) (tysk). Wien, München: Österreichischer Bundesverlag für Unterricht, Wissenschaft und Kunst. s. 51. Besøkt 31. januar 2008. 
  13. ^ a b Xth Winter Olympic Games Official Report (PDF). Comité d'Organisation des xèmes Jeux Olympiques d'Hiver de Grenoble. 1969. s. 399. Besøkt 31. januar 2008. 
  14. ^ a b The Official Report of XIth Winter Olympic Games, Sapporo 1972 (PDF). The Organizing Committee for the Sapporo Olympic Winter Games. 1973. s. 228–229. ISBN 0900315059. Besøkt 31. januar 2008. 
  15. ^ (ed.) Bertl Neumann. XII.Olympische Winterspiele Innsbruck 1976 Final Report (PDF). Organizing Committee for the XIIth Winter Olympic Games 1976 at Innsbruck. s. 163. Besøkt 31. januar 2008. 
  16. ^ Final Report XIII Olympic Winter Games (PDF). Ed Lewi Associates. 1980. Besøkt 31. januar 2008. 
  17. ^ (ed.) Rodney Chapman (1988). XV Olympic Winter Games Official Report (PDF). Calgary Olympic Development Association. s. 621–645. ISBN 0-921060-26-2. Besøkt 31. januar 2008. 
  18. ^ a b (ed.) Claudie Blanc, Jean-Marc Eysseric (1992). «Results» (PDF). Official Report of the XVI Winter Olympic Games of Albertville and Savoie. Albertville, France: Comité d'organisation des XVIes Jeux olympiques d'hiver d'Albertville et de la Savoie. s. 3. ISBN 2-9507109-0-5. Besøkt 31. januar 2008. 
  19. ^ (ed.) Gafner, Raymond (November–December 1986). «Decisions of the 91st IOC Session» (PDF). Olympic Review (Lausanne: International Olympic Committee) (229–230), s. p. 651. Besøkt 31. mars 2008. 
  20. ^ «Volume IV» (PDF). Official Report of the XVII Olympic Winter Games. 1994. s. 63. Besøkt 31. januar 2008. 
  21. ^ a b (ed.) Shinano Mainichi Shimbun (1998). «Volume Three Competition Results and Participants» (PDF). The XVIII Olympic Winter Games Official Report. The Organizing Committee for the XVIII Olympic Winter Games, Nagano 1998. s. 12. ISBN 4-7840-9827-5. Besøkt 31. januar 2008. 
  22. ^ a b Official Report of the XIX Olympic Winter Games (PDF). Salt Lake Organizing Committee. 2002. ISBN 0-9717961-0-6. Besøkt 31. januar 2008. 
  23. ^ «Turin 2006». International Olympic Committee. Besøkt 18. mars 2008. 
  24. ^ a b «Turin 2006 Winter Olympics - Countries Index». Yahoo! Sports. Besøkt 18. mars 2008. 
  25. ^ «National Olympic Committees». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  26. ^ Mallon, Bill; Karlsson, Ove (May 2004). «IOC and OCOG Abbreviations for NOCs» (PDF). Journal of Olympic History, 12 (2), s. pp. 25–28. Besøkt 8. februar 2008. 
  27. ^ (ed.) Berlioux, Monique (August–September 1983). «China and Olympism» (PDF). Olympic Review (Lausanne: International Olympic Committee) (190–191), s. pp. 583–592. Besøkt 8. februar 2008. 
  28. ^ Chan, Gerald (Autumn 1985). «The "Two-Chinas" Problem and the Olympic Formula». Pacific Affairs (Vancouver: University of British Columbia), 58 (3), s. pp. 473–490. doi:10.2307/2759241. JSTOR 2759241. 
  29. ^ «Olympic Medal Winners». International Olympic Committee. Besøkt 13. mars 2008. 
  30. ^ «Olympics: 'Grandma Luge' crashes out». CNN.com. 13. februar 2006. Besøkt 1. april 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]