Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL
Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL er en oversikt over nasjoner, representert ved sine nasjonale olympiske komiteer (NOK), som har deltatt i vinter-OL mellom 1924 og 2010.
De olympiske vinterleker har blitt arrangert hvert fjerde år (en gang i løpet av hver olympiade) siden 1924, med unntak av de avlyste lekene i 1940 og 1944 – på grunn av andre verdenskrig – og i 1994, da vinterlekene ble flyttet til midten av olympiaden, to år etter forrige leker. 103 av dagens 205 NOK-er har deltatt i minst ett vinter-OL, og tolv nasjoner (Canada, Finland, Frankrike, Italia, Norge, Polen, Storbritannia, Sveits, Sverige, Ungarn, USA og Østerrike) har deltatt i alle tjueen vinterleker til dags dato.
Antall deltakernasjoner har vært økende gjennom tidene. De første lekene i 1924 samlet deltagere fra seksten nasjoner, mens hele 82 nasjoner deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Noe av økningen kan forklares med veksten i antall land i verden og medlemsnasjoner i IOC, mens en annen del skyldes større interesse for lekene. Likevel har det vært både opp og ned i antall deltakende land, på grunn av forhold som reisetid, boikotter og interesse. Ved de tidligste lekene som ble arrangert i USA var så mye som en firedel av utøverne fra vertsnasjonen på grunn av reisetid og kostnader for de europeiske nasjonene.
Innhold |
Historie [rediger]
Mellomkrigstid [rediger]
De første vinterlekene ble arrangert i Chamonix i 1924. Det ble opprinnelig kalt International Winter Sports Week og ble holdt i forbindelse med Sommer-OL 1924, men har i ettertid blitt utpekt av den internasjonale olympiske komité (IOK) som olympiske vinterleker.[1] Seksten nasjoner deltok i disse lekene: 14 fra Europa og to fra Nord-Amerika.[2] Fire år senere var 25 nasjoner representert under Vinter-OL 1928 i St. Moritz i Sveits, inkludert Argentina, som ble den første nasjonen fra den sørlige halvkule, Japan, som ble den første asiatiske nasjonen, og Mexico.[3] Vinter-OL 1932 i Lake Placid hadde kun 17 nasjoner på grunn av den store depresjonen,[4] men det ble satt ny rekord fire år senere, i Garmisch-Partenkirchen, med 28 deltakende.[5] Dette var de siste vinterlekene på tolv år, ettersom de planlagte lekene i 1940 og 1944 ble avlyst på grunn av andre verdenskrig.[6]
Etterkrigstid [rediger]
Etter krigen møttes 28 nasjoner i St. Moritz for å delta under Vinter-OL 1948, men Tyskland og Japan ble ikke invitert på grunn av sine roller under krigen.[7] I Oslo i 1952 deltok 30 nasjoner,[8] mens det i Cortina d'Ampezzo i 1956 deltok 32 nasjoner, blant annet debutanten Sovjetunionen og 31 andre nasjoner.[9] I tillegg ble utøvere fra Øst-Tyskland og Vest-Tyskland representert av ett enkelt tysk lag, en ordning som fortsatte til 1964.[10] I Vinter-OL 1960 i Squaw Valley deltok 30 nasjoner,[11] deriblant Sør-Afrika, som ble den første afrikanske nasjonen i vinterlekene. 36 nasjoner var representert i Innsbruck i 1964.[12]
Vinter-OL 1968 i Grenoble markerte første gang at Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, to av de 37 nasjonene som deltok, konkurrerte som uavhengige lag.[13] Lekene i 1972 ble holdt i Sapporo, og var første gang vinterlekene ble avholdt utenfor Europa eller USA. Totalt 35 nasjoner var representert, inkludert Filippinene, den første deltakelsen av en sørøstasiatisk nasjon.[14] Vinterlekene ble igjen arrangert i Innsbruck i 1976, der 37 nasjoner deltok.[15]
Lake Placid var igjen arrangør for vinterlekene i 1980, med 37 deltakende nasjoner,[16] der blant annet Folkerepublikken Kina gjorde sin Vinter-OL-debut, mens Republikken Kina boikottet lekene, etter å ha deltatt i 1972 og 1976. Sarajevo var verten for Vinter-OL 1984, som ønsket velkommen 49 nasjoner, blant annet Puerto Rico og Jomfruøyene, som var de to første karibiske nasjonene til å konkurrere i et vinter-OL.
Under Vinter-OL 1988 i Calgary deltok flere tropiske nasjoner, inkludert det berømte jamaicanske boblaget. Totalt 57 nasjoner deltok i 1988.[17]
Siste år [rediger]
Den kalde krigens slutt førte til en stor økning i deltakende nasjoner i OL. Under Vinter-OL 1992 i Albertville deltok totalt 64 nasjoner, inkludert ett enkelt tysk lag etter den tyske gjenforeningen i 1990 og et lag med seks av de tidligere sovjetrepublikkene.[18] De baltiske statene konkurrerte uavhengig for første gang siden 1936, og også noen de jugoslaviske statene begynte å konkurrere uavhengig i 1992.
I oktober 1986 bestemte IOK seg for å avholde de olympiske vinterleker halvveis gjennom fireårs-olympiaden, snarere enn i samme år som sommerlekene,[19] og denne endringen startet med Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Totalt 67 nasjoner deltok, deriblant Tsjekkia og Slovakia som uavhengige nasjoner, samt de statene som tidligere utgjorde Sovjetunionen.[20]
Vinterlekene har fortsatt å vokse i de siste årene, med 72 nasjoner i Vinter-OL 1998 i Nagano,[21] 77 nasjoner ved Vinter-OL 2002 i Salt Lake City,[22] 80 nasjoner ved Vinter-OL 2006 i Torino,[23][24] og 82 nasjoner under Vinter-OL 2010 i Vancouver.
Liste over nasjoner [rediger]
Forklaring [rediger]
|
Denne listen inneholder de 103 av IOKs 205 medlemsland som har deltatt i vinter-OL,[25] ordnet alfabetisk. De tre bokstavene som er hver nasjons landskode, er også oppført for hvert land. Siden 1960 har disse kodene blitt hyppig brukt av IOK for eksempel i den offisielle rapporten fra hvert OL.[26] Flere nasjoner har endret navn i løpet av sin olympiske historie. Navneendringer på grunn av geografiske årsaker blir forklart med fotnoter etter landets navn, og andre endringer blir forklart av fotnoter i selve tabellen. Et utvalgt antall tidligere nasjoner er også inkludert i tabellen for tydeligere å illustrere tidligere OL-deltakelser for de etterfølgende nasjonene:
|
Alfabetisk liste [rediger]
Fotnoter [rediger]
[rediger]
^ ROC: Republikken Kina ble kalt Kina fra 1932[4] til 1948[7], og representerte hele Kina, inkludert Taiwan. Den nasjonale komiteen ble kalt Republikken Kina i 1956,[9] 1960,[11] og 1972[14], og Taiwan i 1964[12] og 1968[13] etter den kinesiske borgerkrigen. I 1979 startet IOK å bruke Kinesisk Taipei som navn, et kompromiss som ble akseptert av Kina.[27][28]
^ SCG: Serbia og Montenegro, bestående av statene Serbia, og Montenegro, ble slått sammen i 2003. Etter lekene i 1998[21] og 2002[22] ble staten fortsatt kalt Jugoslavia. Serbia og Montenegros kode ble dermed først og sist tatt i bruk til lekene i 2006.[24]
^ YUG: Kongeriket Jugoslavia deltok som Jugoslavia i fem leker før andre verdenskrig, og den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia deltok også som Jugoslavia, i alle leker fra 1948–1988.
Deltakelsesnoter [rediger]
- ^ Én skøyteløper fra Estland var registrert som deltaker i 1924 og bar flagget i åpningsseremonien, men deltok ikke.[2]
- ^ I lekene fra 1956 til 1964 deltok Tyskland som Det forente Tyskland, med utøvere fra både Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, med IOK-koden EUA.[29]
- a b c d e f g Etter oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 var ni av femten eks-republikker representert i 1992. Estland, Latvia, og Litauen deltok som egne lag, mens Armenia, Hviterussland, Kasakhstan, Russland, Ukraina, og Usbekistan deltok som SUS.[18]
- ^ Akeren Anne Abernathy var eneste påmeldte fra Jomfruøyene, men trakk seg på grunn av skade.[30]
Referanser [rediger]
- ^ (January 1926) «Decisions taken by the Technical Congress at Prague» (PDF). Official Bulletin of the International Olympic Committee (1): p. 17. Besøkt 2008-03-24.
- ^ a b (ed.) M. Avé, Comité Olympique Français (på French) (PDF). Les Jeux de la VIIIe Olympiade Paris 1924 - Rapport Officiel. Paris: Librairie de France. ss. 669. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1924/1924.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ Comité Olympique Suisse (1928) (på French) (PDF). Rapport Général du Comité Exécutif des IImes Jeux Olympiques d'hiver. Lausanne: Imprimerie du Léman. ss. 7. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1928/1928w1.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ a b (ed.) George Lattimer (1932) (PDF). Official Report III Olympic Winter Games Lake Placid 1932. ss. 70–72, 270. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1932/1932w.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ (ed.) Peter von le Fort (1936) (på German) (PDF). IV. Olympische Winterspiele 1936 Amtlicher Bericht. Berlin: Reichssportverlag. ss. 272. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1936/1936win.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ (ed.) Carl Diem (January 1940). «The Fifth Olympic Winter Games Will Not Be Held» (PDF). Olympic Review (8): pp. 8–10. Besøkt 2008-03-24.
- ^ a b Comité Olympique Suisse (January 1951) (på French) (PDF). Rapport Général sur les Ves Jeux Olympiques d'hiver St-Moritz 1948. Lausanne: H. Jaunin. ss. 11. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1948/ORW1948.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ (ed.) Rolf Petersen (1952) (PDF). The Official Report of the Organising Committee of the VIth Winter Olympic Games 1952 at Oslo. Oslo. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1952/or1952w.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ a b (PDF) VII Olympic Winter Games Cortina d'Ampezzo 1956 Official Report. Rome: Società Grafica Romana. ss. 70. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1956/orw1956.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ (ed.) Berlioux, Monique (July–August 1975). «The Federal Republic of Germany and Olympism» (PDF). Olympic Review (93–94): pp. 290–306. Besøkt 2008-02-08.
- ^ a b (ed.) Robert Rubin (PDF). VIII Olympic Winter Games Squaw Valley California 1960 Final Report. California Olympic Commission. ss. 92. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1960/1960w.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ a b (ed.) Friedl Wolfgang and Bertl Neumann (1967) (på German) (PDF). Offizieller Bericht der IX. Olympischen Winterspiele Innsbruck 1964. Vienna, Munich: Österreichischer Bundesverlag für Unterricht, Wissenschaft und Kunst. ss. 51. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1964/orw1964.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ a b (PDF) Xth Winter Olympic Games Official Report. Comité d'Organisation des xèmes Jeux Olympiques d'Hiver de Grenoble. 1969. ss. 399. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1968/or1968.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ a b (PDF) The Official Report of XIth Winter Olympic Games, Sapporo 1972. The Organizing Committee for the Sapporo Olympic Winter Games. 1973. ss. 228–229. ISBN 0900315059. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1972/orw1972.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ (ed.) Bertl Neumann (PDF). XII.Olympische Winterspiele Innsbruck 1976 Final Report. Organizing Committee for the XIIth Winter Olympic Games 1976 at Innsbruck. ss. 163. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1976/orw1976.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ (PDF) Final Report XIII Olympic Winter Games. Ed Lewi Associates. 1980. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1980/orw1980v2.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ (ed.) Rodney Chapman (1988) (PDF). XV Olympic Winter Games Official Report. Calgary Olympic Development Association. ss. 621–645. ISBN 0-921060-26-2. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1988/orw1988pt1.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ a b (ed.) Claudie Blanc, Jean-Marc Eysseric (1992). «Results» (PDF). Official Report of the XVI Winter Olympic Games of Albertville and Savoie. Albertville, France: Comité d'organisation des XVIes Jeux olympiques d'hiver d'Albertville et de la Savoie. ss. 3. ISBN 2-9507109-0-5. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1992/orw1992.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ (ed.) Gafner, Raymond (November–December 1986). «Decisions of the 91st IOC Session» (PDF). Olympic Review (229–230): p. 651. Besøkt 2008-03-31.
- ^ «Volume IV» (PDF). Official Report of the XVII Olympic Winter Games. 1994. ss. 63. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1994/E_BOOK4.PDF. Besøkt 2008-01-31.
- ^ a b (ed.) Shinano Mainichi Shimbun (1998). «Volume Three Competition Results and Participants» (PDF). The XVIII Olympic Winter Games Official Report. The Organizing Committee for the XVIII Olympic Winter Games, Nagano 1998. ss. 12. ISBN 4-7840-9827-5. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1998/Vol3_e.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ a b (PDF) Official Report of the XIX Olympic Winter Games. Salt Lake Organizing Committee. 2002. ISBN 0-9717961-0-6. http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/2002/2002v1.pdf. Besøkt 2008-01-31.
- ^ Turin 2006. International Olympic Committee. Besøkt 18. mars 2008.
- ^ a b Turin 2006 Winter Olympics - Countries Index. Yahoo! Sports. Besøkt 18. mars 2008.
- ^ National Olympic Committees. International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008.
- ^ Mallon, Bill; Karlsson, Ove (May 2004). «IOC and OCOG Abbreviations for NOCs» (PDF). Journal of Olympic History 12 (2): pp. 25–28. Besøkt 2008-02-08.
- ^ (ed.) Berlioux, Monique (August–September 1983). «China and Olympism» (PDF). Olympic Review (190–191): pp. 583–592. Besøkt 2008-02-08.
- ^ Chan, Gerald (Autumn 1985). «The "Two-Chinas" Problem and the Olympic Formula». Pacific Affairs 58 (3): pp. 473–490. doi:10.2307/2759241.
- ^ Olympic Medal Winners. International Olympic Committee. Besøkt 13. mars 2008.
- ^ Olympics: 'Grandma Luge' crashes out. CNN.com (13. februar 2006). Besøkt 1. april 2008.
Eksterne lenker [rediger]
- Olympic Games. Den internasjonale olympiske komité
- Olympic Review and Revue Olympique. LA84 Foundation
|
|||||||||||