Presidentvalget i USA 2020

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
‹ 2016 USA 2024 ›
Presidentvalget i USA 2020
3. november

Presidentvalget i USA i 2020 vil være det 59. presidentvalget i USA. Valget, som vil bli avholdt 3. november 2020, gjelder USAs president og USAs visepresident. De vil bli tatt i ed 20. januar 2021. Presidentvalget i USA er indirekte, idet velgerne avgir sin stemme gjennom delstatenes valgmenn, som så foretar det formelle valget.

Per juni 2020 hadde Trump og Biden oppnådd det nødvendige antall delegater til å bli nominert som sine partiers offisielle kandidater i de kommende nominasjonsmøtene. Libertarianernes Jo Jorgensen ble valgt til partiets første kvinnelige presidentkandidat den 23. mai 2020.

Utgangspunkt[rediger | rediger kilde]

Den sittende presidenten Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne.[1] Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder.[2] Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Seriøse kandidater som deltok i nominasjonsvalgene er blant andre senatorene Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt et mulig kandidatur av Oprah Winfrey har fått en del medieoppmerksomhet,[3] men Winfrey selv har gjort det klart at hun ikke er interessert i å stille.[4] Hip hop-artisten Kanye West kunngjorde 5. juli 2020 at han aktet å stille som presidentkandidat, men unnlot å registrere seg i flere delstater før fristen utløp. Imidlertid oppfylte han kvalifikasjonskravene blant annet i Oklahoma.[5]

Valgbarhet[rediger | rediger kilde]

Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («hjemmefødt statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord.[6] Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.[7]

Prosedyre[rediger | rediger kilde]

Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), og hver delstats elektorer møtes i sine respektive staters hovedsteder for å foreta det formelle (og, som oftest, det reelle) valg av president og visepresident. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret.[8] Noen, men ikke alle delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten.[9][10] Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.[11][12]

Valgmannskollegiet, som består av 538 valgmenn, stemmer frem både president og visepresident; unntaket er de tilfellene hvor ingen av kandidatene oppnår et flertall i kollegiet. I slike tilfeller må Kongressen foreta det endelige valg.

Primærvalg og kandidater[rediger | rediger kilde]

Fremgangsmåte[rediger | rediger kilde]

Demokrater i Iowa møtes for å diskutere seg frem til delstatens presidentkandidat.

De større partienes delstatsorganisasjoner avholder ordinært primærvalg, hvor medlemmene – og i noen delstater partiløse velgere – stemmer frem sin kandidat til det avgjørende landsmøtet i selve valgåret. Slik avstemning foregår enten ved hjelp av valgurner eller ved at medlemmene samles i et valgmøte og diskuterer seg frem til partiets kandidat. Ved stemmelikhet avgjøres kandidaten ved myntkast, i Nevada ved korttrekning.[13][14] Imidlertid påligger det ikke partiene i delstatene å holde slike primærvalg, og det er ikke uvanlig at de avstår fra dem, i særdeleshet når deres egen kandidat stiller til gjenvalg, og derved automatisk kan bli utpekt som kandidat.[15]

Tidspunkter[rediger | rediger kilde]

Tre snemenn med hver sin kandidat kjemper om opp­merk­somhet før Demokratenes primær­valg i Iowa 3. februar, som ble preget av problemer med stemme­opp­tel­lingen.

Sesongen for primærvalg begynte 3. februar, da velgerne i Iowa gikk til stemmelokalene. På den såkalte Super Tuesday, 3. mars, avholdt Alabama, Amerikansk Samoa, Arkansas, California, Colorado, Maine, Massachusetts, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia primærvalg. Den 13. mars ble det utlyst nasjonal unntakstilstand på grunn av coronaviruspandemien i 2020. Dette førte blant annet til at Alaska, Connecticut, Delaware, Georgia, Hawaii, Indiana, Kentucky, Louisiana, Maryland, New York, Ohio, Pennsylvania, Rhode Island, West Virginia, Wyoming og Puerto Rico forskjøv valgtidspunktene, seks av dem til 2. juni. Delstaten New York utsatte valget til 23. juni.[16]

Det var opprinnelig meningen at presidentkandidaten for demokratene skulle bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020,[17] men på grunn av coronavirusutbruddet ble sammenkomsten utsatt til 17. august.[18]

Republikanerne var ment å utpeke sin kandidat under landsmøtet som ifølge planen skulle ha funnet sted i Charlotte i delstaten Nord-Carolina fra 24. til 27. august 2020.[19] Imidlertid ble arrangementet flyttet til Jacksonville i Florida, siden Trumps valgkampanje ikke ønsket å efterkomme kravene til helsesikkerhet myndighetene i Nord-Carolina hadde innført på grunn av coronapandemien. Den 23. juli avlyste president Trump imidlertid også sammenkomsten i Florida, som ble hardt rammet av epidemien.[20]

Libertarianernes kandidat skulle opprinnelig bli utpekt under nominasjonsmøte fra 20. til 26. mai 2020, som imidlertid måtte utsettes på grunn av den pågående coronavirusepidemien.[21] Landsmøtet ble avholdt over internett 22. til 24. mai og valgte Jo Jorgensen og Spike Cohen som henholdsvis president- og visepresidentkandidat. Jorgensen er partiets første kvinnelige presidentkandidat.

Green Party, som opprinnelig skulle avholde nominasjonsmøtet fra 9. til 12. juli 2020 i Detroit, valgte helt å avstå fra en fysisk kongress og bestemte å flytte møtet til internett.[22] Den 11. juli ble Howie Hawkins offisielt nominert som kandidat.[23]

Kandidater[rediger | rediger kilde]

Ultimo juli 2020 var 1 165 personer offisielt registrert som kandidater til presidentvalget. Derav er 161 republikanere og 324 demokrater, mens resten er uavhengige eller tilhører andre partier.[24]

Donald Trump oppnådde 1 276, det nødvendige antall delegater, da han vant i primærvalgene i Florida og Illinois 17. mars 2020.[25]

Joe Biden oppnådde det nødvendige antall delegater (1991) den 5. juni samme år.[26]

Følgende politikere fra de større partiene hadde per juni 2020 kunngjort sitt kandidatur:

Navn Parti Logo Kunngjort Trakk seg Anmerkninger/politiske verv
Amash, JustinJustin Amash  Lib.  2020-04-2828. apr. 2020[27] 2020-05-1616. mai 2020[28] Medlem av Representantenes hus for Michigan siden 2011, først som republikaner og siden 2019 som uavhengig.
Bennet, MichaelMichael Bennet  Dem.  Michael Bennet 2020 presidential campaign logo.svg 2019-05-022. mai 2019[29] 2020-02-1111. feb. 2020[30] Senator for Colorado siden 2009.
Biden, JoeJoe Biden  Dem.  Biden 2020 Logo.png 2019-04-2525. apr. 2019[31]  Offisiell
 kandidat
Senator for Delaware fra 1973 til 2009. Visepresident fra 2009 til 2017.
Bloomberg, MichaelMichael Bloomberg  Dem.  MikeBloomberg2020+Logo+-+Blue+Background.png 2019-11-2424. nov. 2019[32] 2020-03-044. mar. 2020[33] Grunnlegger av Bloomberg News, mangemilliardær og New York Citys tidligere borgermester.
Booker, CoryCory Booker  Dem.  Cory 2020 bumper sticker (2).png 2019-02-011. feb. 2019[34] 2020-01-1313. jan. 2020[35] Borgermester i Newark fra 2006 til 2013. Senator for New Jersey siden 2013.
Bullock, SteveSteve Bullock  Dem.  Steve Bullock 2020 presidential campaign logo.svg 2019-05-1414. mai 2019[36] 2019-12-022. des. 2019[37] Guvernør i Montana siden 2013.
Buttigieg, PetePete Buttigieg  Dem.  Pete Buttigieg exploratory campaign logo.svg 2019-04-1414. apr. 2019[38] 2020-03-011. mar. 2020[39] Borgermester i South Bend, Indiana siden 2012.
Castro, JuliánJulián Castro  Dem.  Julian Castro 2020 presidential campaign logo.svg 2019-01-1212. jan. 2019[40] 2020-01-022. jan. 2020[41] Borgermester i San Antonio fra 2009 til 2014. Boligminister fra juli 2014 til januar 2017.
Delaney, JohnJohn Delaney  Dem.  John Delaney 2020 logo.svg 2017-07-2828. jul. 2017[42] 2020-01-3131. jan. 2020[43] Medlem av Representantenes Hus fra 2013 til 2019.
de Blasio, BillBill de Blasio  Dem.  Bill de Blasio 2020 logo1.png 2019-05-1616. mai 2019[44] 2019-09-2020. sep. 2019[45] Ordfører i New York City siden 2014.
Gabbard, TulsiTulsi Gabbard  Dem.  Tulsi Gabbard 2020 presidential campaign logo.svg 2019-02-033. feb. 2019[46] 2020-03-1919. mar. 2020[47] Medlem av Representantenes hus på Hawaii fra 2002 til 2004. Medlem av Representantenes hus for Hawaii siden 2013.
Gillibrand, KirstenKirsten Gillibrand  Dem.  Gillibrand 2020.png 2019-03-2424. mar. 2019[48] 2019-08-2828. aug. 2019[49] Medlem av Representantenes hus fra 2007 til 2009. Senator fra New York siden 2009.
Harris, KamalaKamala Harris  Dem.  Kamala Harris For The People 20190121120839503186.png 2019-01-2121. jan. 2019[50] 2019-12-033. des. 2019[51] Statsadvokat i California fra 2011 til 2017. Senator for California siden 2017.
Hawkins, HowieHowie Hawkins  Green  Howie Hawkins 2020 presidential campaign logo.png 2019-04-033. apr. 2019[52]  Offisiell
 kandidat
Fagforeningsfunksjonær og aktivist fra New York og medgrunnlegger av Green Party. Stiller også til nominasjon for flere andre partier, blant annet sosialistpartiet.
Hickenlooper, JohnJohn Hickenlooper  Dem.  Hickenlooper 2020 logo (2).png 2019-03-044. mar. 2019[53] 2019-08-1515. aug. 2019[54] Borgermester i Denver fra 2003 til 2011. Guvernør i Colorado fra 2011 til 2019.
Inslee, JayJay Inslee  Dem.  Inslee 2020.png 2019-03-011. mar. 2019[55] 2019-08-2121. aug. 2019[56] Medlem av Representantenes hus for Washington fra 1993 til 1995 og 1999 til 2012. Guvernør i Washington siden 2013.
Jorgensen, JoJo Jorgensen  Lib.  Jo Jorgensen 2020 campaign logo.png 2019-08-1313. aug. 2019[57]  Offisiell
 kandidat
Doktor i psykologi, Libertarian Partys visepresidentkandidat i 1996.
Klobuchar, AmyAmy Klobuchar  Dem.  Amy Klobuchar 2020 presidential campaign logo.svg 2019-02-1010. feb. 2019[58] 2020-03-022. mar. 2020}[59] Senator for Minnesota siden 2007.
Kokesh, AdamAdam Kokesh  Lib.  2018-01-1616. jan. 2018[60] 2020-05-2323. mai 2020 Aktivist og forfatter uten politiske verv. Kokesh politiske plattform består i å avskaffe USAs føderale regjering.[61]
Moulton, SethSeth Moulton  Dem.  Seth Moulton 2020 presidential campaign logo.svg 2019-04-2222. apr. 2019[62] 2019-08-2323. aug. 2019[63] Medlem av Representantenes hus for Massachusetts siden 2015.
O'Rourke, BetoBeto O'Rourke  Dem.  Beto O'Rourke 2020 presidential campaign logo.svg 2019-03-1414. mar. 2019[64] 2019-11-011. nov. 2019[65] Midlertidig borgermester i El Paso fra 2005 til 2006. Medlem av Representantenes hus for Texas siden 2013.
Ojeda, RichardRichard Ojeda  Dem.  2018-11-1212. nov. 2018[66] 2019-01-2525. jan. 2019[67] Representant i delstatsforsamlingen i West Virginia fra 2016 til 2019.
Patrick, DevalDeval Patrick  Dem.  2019-11-1414. nov. 2019[68] 2020-02-1212. feb. 2020[69] Guvernør i Massachusetts fra 2007 til 2015.
Ryan, TimTim Ryan  Dem.  TRLogoAB.png 2019-04-044. apr. 2019[70] 2019-10-2424. okt. 2019[71] Medlem av Representantenes hus for Ohio siden 2003.
Sanders, BernieBernie Sanders  Dem.  Bernie Sanders 2020 logo.svg 2019-02-1818. feb. 2019[72] 2020-04-088. apr. 2020[73] Borgermester i Burlington fra 1981 til 1989. Senator for Vermont siden 2007. Sanders er partiløs, men stilte på Demokratenes valglister i 2016 og 2020. Han tilhører den demokratiske fraksjonen i Senatet.
Sanford, MarkMark Sanford  Rep.  Mark Sanford 5a113753.png 2019-09-088. sep. 2019[74] 2019-11-1212. nov. 2019[75] Medlem av Representantenes hus for South Carolina fra 1995 til 2001 og 2013 til 2019, guvernør i South Carolina fra 2003 til 2011.
Steyer, TomTom Steyer  Dem.  Tom 2020 (1).png 2019-09-088. sep. 2019[76] 2020-02-2929. feb. 2020[77] Finansmann og klimaaktivist. Steyer innledet en kampanje for å innlede en riksrettssak mot president Donald Trump i oktober 2017. Han arbeidet for Walter Mondales presidentkampanje i 1983. Steyer er millardær og har støttet demokratene økonomisk i en årrekke.
Swalwell, EricEric Swalwell  Dem.  Eric Swalwell 2020 presidential campaign logo.svg 2019-04-088. apr. 2019[78] 2019-07-088. jul. 2019[79] Medlem av Representantenes hus for California siden 2013.
Trump, DonaldDonald Trump  Rep.  TrumpPence20logo.svg 2019-06-1818. jun. 2019[1]  Offisiell
 kandidat
Forretningsmann og USAs 45. president siden 2017.
Warren, ElizabethElizabeth Warren  Dem.  Elizabeth Warren 2020 presidential campaign logo.svg 2019-02-099. feb. 2019[80] 2020-03-055. mar. 2020[81] Senator for Massachusetts siden 2013.
Weld, BillBill Weld  Rep.  Bill-weld-2020 logo.svg 2019-04-1616. apr. 2019[82] 2020-03-1818. mar. 2020[83] Republikansk guvernør i Massachusetts fra 1991 til 1997. Visepresidentkandidat for Libertarianerne i 2016.
Walsh, JosephJoseph Walsh  Rep.  Joe Walsh 2020 Logo-black.svg 2019-08-2525. aug. 2019[84] 2020-02-077. feb. 2020[85] Medlem av Representantenes hus for Illinois fra 2011 til 2013.
Williamson, MarianneMarianne Williamson  Dem.  Marianne Williamson 2020 presidential campaign logo.svg 2019-01-2929. jan. 2019[86] 2020-01-1010. jan. 2020[87] Forfatter og aktivist uten politiske verv. Stilte som uavhengig kandidat for California i kongressvalget 2014.
Yang, AndrewAndrew Yang  Dem.  Andrew Yang 2020 logo.svg 2017-11-066. nov. 2017[88] 2020-02-1111. feb. 2020[89] Forretningsmann uten politiske verv.

     United States Libertarian Party      Det demokratiske parti      Det republikanske parti      Green Party

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b "Maggie Haberman, Annie Karni og Michael D. Shear (18. juni 2019). «Trump, at Rally in Orlando, Kicks Off His 2020 Re-election Bid» (engelsk). The New York Times. Besøkt 19. juni 2019. 
  2. ^ The Hill: For Democrats, no clear leader, publisert 21.03.17, besøkt 04.01.19 (engelsk)
  3. ^ RealClear Politics: Oprah Run in 2020 Entices Leaderless Democrats, publisert 9 januar 2018, besøkt 4. januar 2019 (engelsk)
  4. ^ David Moye (29. september 2017). «Oprah Denies Any Presidential Bid Despite ‘Vote Of Confidence’ Tweet» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 31. mars 2019. 
  5. ^ Stephanie Convery (20. juli 2020). «God, abortion and better acoustics: Kanye West launches campaign with chaotic rally» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 20. juli 2020. Besøkt 20. juli 2020. 
  6. ^ «Qualifications for President and the 'Natural Born' Citizenship Eligibility Requirement» (PDF). Congressional Research Service report. Federation of American Scientists. 14. november 2011. s. 2. Besøkt 12. mars 2014. 
  7. ^ «Article Ii. The Executive Branch» (engelsk). National Constitution Center. Besøkt 2. mars 2018. 
  8. ^ «Dates of U.S. Presidential Election "Events": 1789 to the present». 
  9. ^ «Faithless Electors» (engelsk). Fair Vote. 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  10. ^ «Faithless Electors Fizzle, But Leave Uncertainty» (engelsk). Fair Vote. 21. desember 2016. Besøkt 17. april 2019. 
  11. ^ «Distribution of Electoral Votes» (engelsk). U.S. Electoral College (USA valgmannskollegium). 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  12. ^ «Apportionment of the U.S. House of Representatives Based on the 2010 Census» (PDF) (engelsk). Washington, D.C.: U.S. Census Bureau. 21. desember 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2011. Besøkt 21. desember 2010. 
  13. ^ Jon Kelly (2. februar 2016). «When the flip of a coin wins an election» (engelsk). BBC. Arkivert fra originalen 22. august 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  14. ^ «Nevada's High-Card Draw Caucus Tiebreakers Prove Lady Luck Sure Is Fickle» (engelsk). Bustle.com. 21. februar 2016. Arkivert fra originalen 7. september 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  15. ^ Alex Isenstadt (6. september 2019). «Republicans to scrap primaries and caucuses as Trump challengers cry foul» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 7. september 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  16. ^ Nick Corasaniti og Stephanie Saul (3. april 2020). «15 States Have Postponed Their Primaries Because of Coronavirus. Here’s a List.» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 5. april 2020. Besøkt 5. april 2020. 
  17. ^ Alex Thompson og Marc Caputo (2. april 2020). «Democrats postpone presidential convention until August 17» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 2. april 2020. Besøkt 2. april 2020. 
  18. ^ Michael Burke (11. mars 2019). «Milwaukee selected to host 2020 Democratic National Convention» (engelsk). The Hill. Besøkt 14. april 2019. 
  19. ^ Jim Morrill (20. juli 2018). «GOP picks Charlotte for 2020 convention. Now, the fundraising and organizing begin.» (engelsk). Charlotte Observer. Besøkt 14. april 2019. 
  20. ^ Maggie Haberman, Patricia Mazzei og Annie Karni (23. juli 2020). «Trump Abruptly Cancels Republican Convention in Florida: ‘It’s Not the Right Time’» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 24. juli 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  21. ^ «COVID-19 and the Libertarian National Convention» (engelsk). Libertarian Party. 26. april 2019. Arkivert fra originalen 29. april 2019. Besøkt 29. april 2019. 
  22. ^ «2020 Green National Convention to Take Place in Cyberspace» (engelsk). Independent Political Report. 24. april 2019. Arkivert fra originalen 26. april 2019. Besøkt 29. april 2019. 
  23. ^ Robert Harding (12. juli 2020). «Syracuse's Howie Hawkins, a lifelong activist, is Green Party's nominee for president» (engelsk). The Citizen. Arkivert fra originalen 15. juli 2019. Besøkt 24. juli 2020. 
  24. ^ «Candidates for President» (engelsk). Federal Election Commission. Besøkt 24. juli 2020. 
  25. ^ Seth Borenstein og Jill Colvin (17. mars 2020). «Trump clinches GOP nomination with Tuesday primary wins» (engelsk). AP. Arkivert fra originalen 18. mars 2020. Besøkt 18. mars 2020. 
  26. ^ Detrow, Scott (5. juni 2020). «Biden Formally Clinches Democratic Nomination, While Gaining Steam Against Trump». NPR. Besøkt 5. juni 2020. 
  27. ^ Matt Fuller (28. april 2020). «Justin Amash Announces He's Running For President» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 29. april 2020. Besøkt 29. april 2020. 
  28. ^ Alexander Burns (16. mai 2020). «Justin Amash Abandons 2020 Campaign, Citing Pandemic and Polarization» (engelsk). The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 16. mai 2020. 
  29. ^ Dan Merica (2. mai 2019). «Sen. Michael Bennet announces a 2020 presidential run» (engelsk). CNN. Besøkt 2. mai 2019. 
  30. ^ Julie Turkewitz og Maggie Astor (11. februar 2020). «Michael Bennet Drops Out of the 2020 Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 12. februar 2020. Besøkt 12. februar 2020. 
  31. ^ Jennifer Bendery og Marina Fang (25. april 2019). «Joe Biden Is Running For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. april 2019. 
  32. ^ Alexander Burns (24. november 2019). «Michael Bloomberg Joins 2020 Democratic Field for President» (engelsk). The New York Times. Besøkt 25. november 2019. 
  33. ^ Marty Johnson (4. mars 2020). «Bloomberg drops out after terrible Super Tuesday, endorses Biden» (engelsk). The Hill. Arkivert fra originalen 4. mars 2020. Besøkt 4. mars 2020. 
  34. ^ Sarah Ruiz-Grossman (1. februar 2019). «Cory Booker Announces Run For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. februar 2019. 
  35. ^ Kevin Robillard og Ja’han Jones (13. januar 2020). «Senator Cory Booker Ends Presidential Campaign» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 13. januar 2020. Besøkt 13. januar 2020. 
  36. ^ Amanda Holpuch (14. mai 2019). «Montana governor Steve Bullock enters 2020 presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 16. mai 2019. 
  37. ^ David Weigel (2. desember 2019). «Montana Gov. Steve Bullock drops out of presidential race» (engelsk). Washington Post. Arkivert fra originalen 3. desember 2019. Besøkt 2. desember 2019. 
  38. ^ Sara Boboltz (14. april 2019). «Pete Buttigieg Formally Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  39. ^ Elena Schneider (1. mars 2020). «Buttigieg drops out of presidential race» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 1. mars 2020. Besøkt 2. mars 2020. 
  40. ^ Maggie Astor (12. januar 2019). «Julián Castro, Former Housing Secretary, Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). The New York Times. Besøkt 13. januar 2019. 
  41. ^ Grace Segers (2. januar 2020). «Julián Castro drops out of 2020 presidential race» (engelsk). CBS News. Arkivert fra originalen 2. januar 2020. Besøkt 2. januar 2020. 
  42. ^ John Delaney (28. juli 2017). «John Delaney: Why I'm running for president» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 12. januar 2019. 
  43. ^ Maggie Astor (31. januar 2020). «John Delaney Ends Presidential Campaign After Two and a Half Years» (engelsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2020. 
  44. ^ Sally Goldenberg (16. mai 2019). «New York City Mayor Bill de Blasio enters crowded Democratic 2020 field» (engelsk). Politico. Besøkt 16. mai 2019. 
  45. ^ Jeffery C. Mays (20. september 2019). «De Blasio Quits Presidential Race; Trump Gloats» (engelsk). The New York Times. Besøkt 21. september 2019. 
  46. ^ Dan Merica og Arlette Saenz (3. februar 2019). «Tulsi Gabbard officially launches 2020 campaign after rocky start» (engelsk). CNN. Besøkt 17. mars 2019. 
  47. ^ Jason Lalljee, Rebecca Morin og Jason Lalljee (19. mars 2020). «Tulsi Gabbard ends presidential campaign, backs Joe Biden» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 19. mars 2020. 
  48. ^ Daniel Marans (24. mars 2019). «Kirsten Gillibrand Formally Announces Presidential Run Outside Trump Hotel» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. mars 2019. 
  49. ^ Jason Lalljee og Aamer Madhani (28. august 2019). «Kirsten Gillibrand drops out of presidential race» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 29. august 2019. Besøkt 30. august 2019. 
  50. ^ Lauren Gambino (21. januar 2019). «Kamala Harris officially enters 2020 US presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 21. januar 2019. 
  51. ^ Amanda Terkel (3. desember 2019). «Kamala Harris Dropping Out Of Presidential Race» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 3. desember 2019. Besøkt 3. desember 2019. 
  52. ^ Redaksjonen (26. mai 2019). «Howie Hawkins will seek Green nomination for president» (engelsk). Times Union. Besøkt 5. april 2020. 
  53. ^ Nolan D. McCaskill (4. mars 2019). «John Hickenlooper jumps into crowded 2020 field with ground to make up» (engelsk). Politico. Besøkt 4. mars 2019. 
  54. ^ Julian Shen-Berro (15. august 2019). «John Hickenlooper Drops Out Of 2020 Presidential Race» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 15. august 2019. 
  55. ^ Alexander C. Kaufman (1. mars 2019). «Jay Inslee Officially Launches Historic 2020 Bid Centered On Climate Change» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. mars 2019. 
  56. ^ Eli Rosenberg (21. august 2019). «Jay Inslee, governor centered on climate change, drops out of presidential race» (engelsk). Washington Post. Besøkt 21. august 2019. 
  57. ^ «Jorgensen, Jo» (engelsk). Federal Election Commission. Besøkt 21. juni 2020. 
  58. ^ Mitch Smith og Lisa Lerer (10. februar 2019). «Amy Klobuchar Enters 2020 Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Besøkt 11. februar 2019. 
  59. ^ Nick Corasaniti og Alexander Burns (2. mars 2020). «Amy Klobuchar Drops Out of Presidential Race and Plans to Endorse Biden» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 2. mars 2020. Besøkt 2. mars 2020. 
  60. ^ Bill Hanna (25. januar 2018). «Adam Kokesh, a little-known presidential candidate, is finally out of a Texas jail» (engelsk). Star-Telegram. Besøkt 12. januar 2019. 
  61. ^ Mark West (17. januar 2019). «Adam Kokesh Begins Presidential Campaign, Gets Arrested» (engelsk). 71 Republic. Arkivert fra originalen 7. mars 2020. Besøkt 7. mars 2020. 
  62. ^ «Democratic Massachusetts Congressman Seth Moulton enters 2020 presidential race: NBC» (engelsk). Reuters. 22. april 2019. Besøkt 22. april 2019. 
  63. ^ Alexander Burns (23. august 2019). «Seth Moulton Ends 2020 Presidential Campaign With a Warning» (engelsk). The New York Times. Besøkt 23. august 2019. 
  64. ^ Will Weissert og Alexandra Jaffe (14. mars 2019). «O’Rourke begins 2020 bid with big crowds, centrist message» (engelsk). Associated Press. Besøkt 14. mars 2019. 
  65. ^ Alexander Burns (1. november 2019). «Beto O’Rourke Is Dropping Out of the Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Besøkt 1. november 2019. 
  66. ^ Ryan Grim (12. november 2018). «RICHARD OJEDA, WEST VIRGINIA LAWMAKER WHO BACKED TEACHERS STRIKES, WILL RUN FOR PRESIDENT» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  67. ^ Ryan Grim (25. januar 2019). «RICHARD OJEDA DROPS OUT OF PRESIDENTIAL RACE» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  68. ^ Stevens, Matt (14. november 2019). «Deval Patrick Joins the 2020 Race: 'This Won't Be Easy, and It Shouldn't Be'». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  69. ^ «Former Massachusetts Governor Patrick to end 2020 presidential bid: CBS». Reuters (engelsk). 12. februar 2020. 
  70. ^ Ali Vitali (4. april 2019). «Ohio Rep. Tim Ryan throws his name into growing 2020 field0» (engelsk). NBC News. Besøkt 24. april 2019. 
  71. ^ Grace Segers (24. oktober 2019). «Democratic Congressman Tim Ryan ends his presidential campaign» (engelsk). NBC News. Arkivert fra originalen 10. oktober 2019. Besøkt 24. oktober 2019. 
  72. ^ David Weigel (10. februar 2019). «Sen. Bernie Sanders will seek the Democratic presidential nomination in 2020» (engelsk). Washington Post. Besøkt 19. februar 2019. 
  73. ^ Sydney Ember (8. april 2020). «Bernie Sanders Drops Out of 2020 Democratic Race for President» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 8. april 2020. 
  74. ^ Will Steakin og Samara Lynn (8. september 2019). «Mark Sanford announces he will challenge President Trump in 2020 GOP primary». CBS. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 11. september 2019. 
  75. ^ Annie Karni (12. november 2019). «Mark Sanford Drops Trump Primary Challenge: ‘You’ve Got to Be a Realist’». The New York Times. Arkivert fra originalen 9. november 2019. Besøkt 13. november 2019. 
  76. ^ Joe Garofoli (9. juli 2019). «San Francisco billionaire Tom Steyer launches presidential campaign». San Francisco Chronicle. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 16. oktober 2019. 
  77. ^ Stephanie Saul og Matt Stevens (29. februar 2020). «Tom Steyer Drops Out of 2020 Presidential Race». The New York Times. Arkivert fra originalen 1. mars 2020. Besøkt 1. mars 2020. 
  78. ^ Joseph A. Wulfsohn (8. april 2019). «Rep. Eric Swalwell announces 2020 run on Colbert's 'Late Show'» (engelsk). Fox News. Arkivert fra originalen 9. april 2019. Besøkt 15. juni 2019. 
  79. ^ Zak Hudak (8. juli 2019). «Democrat Eric Swalwell drops out of presidential race» (engelsk). CBS News. Arkivert fra originalen 8. juli 2019. Besøkt 8. juli 2019. 
  80. ^ Kevin Robillard (9. februar 2019). «Elizabeth Warren Is Officially Running For President» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 9. februar 2019. 
  81. ^ Astead W. Herndon og Shane Goldmacher (5. mars 2020). «Elizabeth Warren, Once a Front-Runner, Will Drop Out of Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 5. mars 2020. Besøkt 5. mars 2020. 
  82. ^ Steve Brusk og Kate Sullivan (16. april 2019). «Bill Weld officially announces he is challenging Trump for GOP nomination in 2020» (engelsk). CNN. Besøkt 17. april 2019. 
  83. ^ Annie Karni (18. mars 2020). «Bill Weld, Trump’s Last G.O.P. Challenger, Exits Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 19. mars 2020. 
  84. ^ Annie Karni (25. august 2019). «Joe Walsh Confirms He Will Challenge Trump for Republican Nomination» (engelsk). The New York Times. Besøkt 25. august 2019. 
  85. ^ Veronica Stracqualursi (7. februar 2020). «Joe Walsh ends Republican primary challenge against Trump» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 6. mars 2020. Besøkt 11. januar 2020. 
  86. ^ Bowden, John (29. januar 2019). «Author Marianne Williamson running for 2020 Dem nomination». The Hill (engelsk). Besøkt 13. februar 2019. 
  87. ^ Maggie Astor (10. januar 2020). «Marianne Williamson Drops Out of 2020 Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 11. januar 2020. Besøkt 11. januar 2020. 
  88. ^ «STATEMENT OF CANDIDACY» (PDF) (engelsk). 6. november 2017. Besøkt 2. mars 2018. 
  89. ^ Sam Gringlas (11. februar 2020). «Tech Entrepreneur Andrew Yang Dropping Out Of 2020 Presidential Race» (engelsk). NPR. Arkivert fra originalen 12. februar 2020. Besøkt 12. februar 2020.