Presidentvalget i USA 2020

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
‹ 2016 USA 2024 ›
Presidentvalget i USA 2020
3. november

Presidentvalget i USA i 2020 vil være det 59. presidentvalget i USA. Valget, som vil bli avholdt 3. november 2020, gjelder USAs president og USAs visepresident. De vil bli tatt i ed 20. januar 2021. Presidentvalget i USA er indirekte, idet velgerne avgir sin stemme gjennom delstatens valgmenn, som så foretar det formelle valget.

Utgangspunkt[rediger | rediger kilde]

Den sittende presidenten Donald Trump kan stille til gjenvalg og har uttrykt sin vilje å bli kandidat for Republikanerne igjen.[1] Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder.[2] Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Seriøse kandidater som formelt har erklært sin vilje å stille er blant andre Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt en mulig kandidatur av Oprah Winfrey har fått en del medieoppmerksomhet,[3] men Winfrey selv har gjort det klart at hun ikke er interessert i å stille.[4]

Valgbarhet[rediger | rediger kilde]

Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («født statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord.[5] Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.[6]

Prosedyre[rediger | rediger kilde]

Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Elecoral College), som imidlertid ikke møtes, men hvis elektorer avgir stemmene i sine respektive hovedsteder. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret.[7] Noen, men ikke alle, delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten.[8][9] Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.[10]

Valgmannskollegiet, som består av 538 elektorer, stemmer frem presidenten og visepresidenten.[11]

Kandidater[rediger | rediger kilde]

Media juni 2019 var 450 personer offisielt registrert som kandidater til primær- eller presidentvalg. Derav er 63 republikanere og 178 demokrater, mens resten er uavhengige eller tilhører andre partier.[12]

Presidentkandidaten for demokratene vil bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020.[13] Republikanerne vil utpeke sin kandidat under landsmøtet som finner sted i Charlotte fra 24. til 27. august 2020.[14]

Følgende politikere fra de større partiene hadde per 14. mars 2019 kunngjort sitt kandidatur:

Navn Parti Kunngjort Trakk seg Anmerkninger/politiske verv
Bennet, MichaelMichael Bennet  Dem.  2019-05-022. mai 2019[15] Senator for Colorado siden 2009.
Biden, JoeJoe Biden  Dem.  2019-04-2525. apr. 2019[16] Senator for Delaware fra 1973 til 2009. Visepresident fra 2009 til 2017.
Booker, CoryCory Booker  Dem.  2019-02-011. feb. 2019[17] Borgermester i Newark fra 2006 til 2013. Senator for New Jersey siden 2013.
Bullock, SteveSteve Bullock  Dem.  2019-05-1414. mai 2019[18] Guvernør i Montana siden 2013.
Buttigieg, PetePete Buttigieg  Dem.  2019-04-1414. apr. 2019[19] Borgermester i South Bend, Indiana siden 2012.
Castro, JuliánJulián Castro  Dem.  2019-01-1212. jan. 2019[20] Borgermester i San Antonio fra 2009 til 2014. Boligminister fra juli 2014 til januar 2017.
Delaney, JohnJohn Delaney  Dem.  2017-07-2828. jul. 2017[21] Medlem av Representantenes Hus fra 2013 til 2019.
de Blasio, BillBill de Blasio  Dem.  2019-05-1616. mai 2019[22] Ordfører i New York City siden 2014.
Gabbard, TulsiTulsi Gabbard  Dem.  2019-02-033. feb. 2019[23] Medlem av Representantenes Hus i Hawaii fra 2002 til 2004. Medlem av Representantenes Hus for Hawaii siden 2013.
Gillibrand, KirstenKirsten Gillibrand  Dem.  2019-03-2424. mar. 2019[24] Medlem av Representantenes Hus fra 2007 til 2009. Senator fra New York siden 2009.
Harris, KamalaKamala Harris  Dem.  2019-01-2121. jan. 2019[25] Statsadvokat i California fra 2011 til 2017. Senator for California siden 2017.
Hickenlooper, JohnJohn Hickenlooper  Dem.  2019-03-044. mar. 2019[26] Borgermester i Denver fra 2003 til 2011. Guvernør i Colorado fra 2011 til 2019.
Inslee, JayJay Inslee  Dem.  2019-03-011. mar. 2019[27] Medlem av Representantenes Hus for Washington fra 1993 til 1995 og 1999 til 2015. Guvernør i Washington siden 2013.
Klobuchar, AmyAmy Klobuchar  Dem.  2019-02-1010. feb. 2019[28] Senator for Minnesota siden 2007.
Kokesh, AdamAdam Kokesh  Lib.  2018-01-1616. jan. 2018[29] Aktivist og forfatter uten politiske verv.
Moulton, SethSeth Moulton  Dem.  2019-04-2222. apr. 2019[30] Medlem av Representantenes hus for Massachusetts siden 2015.
O'Rourke, BetoBeto O'Rourke  Dem.  2019-03-1414. mar. 2019[31] Midlertidig borgermester i El Paso fra 2005 til 2006. Medlem av Representantenes hus for Texas siden 2013.
Ojeda, RichardRichard Ojeda  Dem.  2018-11-1212. nov. 2018[32] 2019-01-2525. jan. 2019[33] Representant i delstatsforsamlingen i West Virginia fra 2016 til 2019.
Ryan, TimTim Ryan  Dem.  2019-04-044. apr. 2019[34] Medlem av Representantenes hus for Ohio siden 2003.
Sanders, BernieBernie Sanders  Dem.  2019-02-1818. feb. 2019[35] Borgermester i Burlington fra 1981 til 1989. Senator for Vermont siden 2007. Sanders er partiløs, men stilte både i 2016 og 2020 på Demokratenes valglister. Han tilhører den demokratiske fraksjonen i Senatet.
Swalwell, EricEric Swalwell  Dem.  2019-04-088. apr. 2019[36] Medlem av Representantenes hus for California siden 2013.
Trump, DonaldDonald Trump  Rep.  2019-06-1818. jun. 2019[37] Forretningsmann og USAs 45. president siden 2017.
Warren, ElizabethElizabeth Warren  Dem.  2019-02-099. feb. 2019[38] Senator for Massachusetts siden 2013.
Weld, BillBill Weld  Rep.  2019-04-1616. apr. 2019[39] Republikansk guvernør i Massachusetts fra 1991 til 1997. Visepresidentkandidat for Libertarianerne i 2016.
Williamson, MarianneMarianne Williamson  Dem.  2019-01-2929. jan. 2019[40] Forfatter og aktivist uten politiske verv. Stilte som uavhengig kandidat for California i kongressvalget 2014.
Yang, AndrewAndrew Yang  Dem.  2017-11-066. nov. 2017[41] Forretningsmann uten politiske verv.

     United States Libertarian Party      Det demokratiske parti      Det republikanske parti      Green Party

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TV2: Stiller til gjenvalg,publisert 15.07.18, besøkt 04.01.19
  2. ^ The Hill: For Democrats, no clear leader, publisert 21.03.17, besøkt 04.01.19 (engelsk)
  3. ^ RealClear Politics: Oprah Run in 2020 Entices Leaderless Democrats, publisert 9 januar 2018, besøkt 4. januar 2019 (engelsk)
  4. ^ David Moye (29. september 2017). «Oprah Denies Any Presidential Bid Despite ‘Vote Of Confidence’ Tweet» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 31. mars 2019. 
  5. ^ «Qualifications for President and the 'Natural Born' Citizenship Eligibility Requirement» (PDF). Congressional Research Service report. Federation of American Scientists. 14. november 2011. s. 2. Besøkt 12. mars 2014. 
  6. ^ «Article Ii. The Executive Branch» (engelsk). National Constitution Center. Besøkt 2. mars 2018. 
  7. ^ «Dates of U.S. Presidential Election "Events": 1789 to the present». 
  8. ^ «Faithless Electors» (engelsk). Fair Vote. 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  9. ^ «Faithless Electors Fizzle, But Leave Uncertainty» (engelsk). Fair Vote. 21. desember 2016. Besøkt 17. april 2019. 
  10. ^ «Distribution of Electoral Votes» (engelsk). U.S. Electoral College (USA valgmannskollegium). 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  11. ^ «Apportionment of the U.S. House of Representatives Based on the 2010 Census» (PDF) (engelsk). Washington, D.C.: U.S. Census Bureau. 21. desember 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2011. Besøkt 21. desember 2010. 
  12. ^ «Candidates for President» (engelsk). Federal Election Commission. 22. juni 2019. Besøkt 22. juni 2019. 
  13. ^ Michael Burke (11. mars 2019). «Milwaukee selected to host 2020 Democratic National Convention» (engelsk). The Hill. Besøkt 14. april 2019. 
  14. ^ Jim Morrill (20. juli 2018). «GOP picks Charlotte for 2020 convention. Now, the fundraising and organizing begin.» (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  15. ^ Dan Merica (2. mai 2019). «Sen. Michael Bennet announces a 2020 presidential run» (engelsk). CNN. Besøkt 2. mai 2019. 
  16. ^ Jennifer Bendery og Marina Fang (25. april 2019). «Joe Biden Is Running For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. april 2019. 
  17. ^ Sarah Ruiz-Grossman (1. februar 2019). «Cory Booker Announces Run For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. februar 2019. 
  18. ^ Amanda Holpuch (14. mai 2019). «Montana governor Steve Bullock enters 2020 presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 16. mai 2019. 
  19. ^ Sara Boboltz (14. april 2019). «Pete Buttigieg Formally Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  20. ^ Maggie Astor (12. januar 2019). «Julián Castro, Former Housing Secretary, Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). The New York Times. Besøkt 13. januar 2019. 
  21. ^ John Delaney (28. juli 2017). «John Delaney: Why I'm running for president» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 12. januar 2019. 
  22. ^ Sally Goldenberg (16. mai 2019). «New York City Mayor Bill de Blasio enters crowded Democratic 2020 field» (engelsk). Politico. Besøkt 16. mai 2019. 
  23. ^ Dan Merica og Arlette Saenz (3. februar 2019). «Tulsi Gabbard officially launches 2020 campaign after rocky start» (engelsk). CNN. Besøkt 17. mars 2019. 
  24. ^ Daniel Marans (24. mars 2019). «Kirsten Gillibrand Formally Announces Presidential Run Outside Trump Hotel» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. mars 2019. 
  25. ^ Lauren Gambino (21. januar 2019). «Kamala Harris officially enters 2020 US presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 21. januar 2019. 
  26. ^ Nolan D. McCaskill (4. mars 2019). «John Hickenlooper jumps into crowded 2020 field with ground to make up» (engelsk). Politico. Besøkt 4. mars 2019. 
  27. ^ Alexander C. Kaufman (1. mars 2019). «Jay Inslee Officially Launches Historic 2020 Bid Centered On Climate Change» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. mars 2019. 
  28. ^ Mitch Smith og Lisa Lerer (10. februar 2019). «Amy Klobuchar Enters 2020 Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Besøkt 11. februar 2019. 
  29. ^ Bill Hanna (25. januar 2018). «Adam Kokesh, a little-known presidential candidate, is finally out of a Texas jail» (engelsk). Star-Telegram. Besøkt 12. januar 2019. 
  30. ^ «Democratic Massachusetts Congressman Seth Moulton enters 2020 presidential race: NBC» (engelsk). Reuters. 22. april 2019. Besøkt 22. april 2019. 
  31. ^ Will Weissert og Alexandra Jaffe (14. mars 2019). «O’Rourke begins 2020 bid with big crowds, centrist message» (engelsk). Associated Press. Besøkt 14. mars 2019. 
  32. ^ Ryan Grim (12. november 2018). «RICHARD OJEDA, WEST VIRGINIA LAWMAKER WHO BACKED TEACHERS STRIKES, WILL RUN FOR PRESIDENT» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  33. ^ Ryan Grim (25. januar 2019). «RICHARD OJEDA DROPS OUT OF PRESIDENTIAL RACE» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  34. ^ Ali Vitali (4. april 2019). «Ohio Rep. Tim Ryan throws his name into growing 2020 field0» (engelsk). NBC News. Besøkt 24. april 2019. 
  35. ^ David Weigel (10. februar 2019). «Sen. Bernie Sanders will seek the Democratic presidential nomination in 2020» (engelsk). Washington Post. Besøkt 19. februar 2019. 
  36. ^ Joseph A. Wulfsohn (8. april 2019). «Rep. Eric Swalwell announces 2020 run on Colbert's 'Late Show'» (engelsk). Fox News. Arkivert fra originalen 9. april 2019. Besøkt 15. juni 2019. 
  37. ^ "Maggie Haberman, Annie Karni og Michael D. Shear (18. juni 2019). «Trump, at Rally in Orlando, Kicks Off His 2020 Re-election Bid» (engelsk). The New York Times. Besøkt 19. juni 2019. 
  38. ^ "Kevin Robillard (9. februar 2019). «Elizabeth Warren Is Officially Running For President» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 9. februar 2019. 
  39. ^ Steve Brusk og Kate Sullivan (16. april 2019). «Bill Weld officially announces he is challenging Trump for GOP nomination in 2020» (engelsk). CNN. Besøkt 17. april 2019. 
  40. ^ Bowden, John (29. januar 2019). «Author Marianne Williamson running for 2020 Dem nomination». The Hill (engelsk). Besøkt 13. februar 2019. 
  41. ^ «STATEMENT OF CANDIDACY» (PDF) (engelsk). 6. november 2017. Besøkt 2. mars 2018.