Presidentvalget i USA 2020

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
‹ 2016 USA 2024 ›
Presidentvalget i USA 2020
3. november

Presidentvalget i USA i 2020 vil være det 59. presidentvalget i USA. Valget, som vil bli avholdt 3. november 2020, gjelder USAs president og USAs visepresident. De vil bli tatt i ed 20. januar 2021. Presidentvalget i USA er indirekte, idet velgerne avgir sin stemme gjennom delstatens valgmenn, som så foretar det formelle valget.

Utgangspunkt[rediger | rediger kilde]

Den sittende presidenten Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne.[1] Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder.[2] Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Seriøse kandidater som formelt har erklært sin vilje å stille er blant andre Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt en mulig kandidatur av Oprah Winfrey har fått en del medieoppmerksomhet,[3] men Winfrey selv har gjort det klart at hun ikke er interessert i å stille.[4]

Valgbarhet[rediger | rediger kilde]

Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («født statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord.[5] Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.[6]

Prosedyre[rediger | rediger kilde]

Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Elecoral College), som imidlertid ikke møtes, men hvis elektorer avgir stemmene i sine respektive hovedsteder. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret.[7] Noen, men ikke alle, delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten.[8][9] Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.[10]

Valgmannskollegiet, som består av 538 elektorer, stemmer frem presidenten og visepresidenten.[11]

Primærvalg og kandidater[rediger | rediger kilde]

Fremgangsmåte[rediger | rediger kilde]

Demokratiske velgere i Iowa møtes for å diskutere seg frem til delstatens presidentkandidat før valget i 2008.

De større partienes delstatsorganisasjoner avholder ordinært primærvalg, hvor medlemmene – og i noen stater partiløse velgere – stemmer frem sin kandidat til det avgjørende landsmøtet i selve valgåret. Slik avstemning foregår enten ved hjelp av valgurner eller ved at medlemmene samles i et allmannamøte og diskuterer seg frem til partiets kandidat. Ved stemmelikhet avgjøres kandidaten ved myntkast, i Nevada ved korttrekning.[12][13] Imidlertid påligger det ikke partiene i delstatene å holde slike primærvalg, og det er ikke uvanlig at de avstår fra dem, i særdeleshet når deres egen kandidat stiller til gjenvalg, og derved automatisk blir utpekt som kandidat.[14]

Kandidater[rediger | rediger kilde]

Primo oktober 2019 var 906 personer offisielt registrert som kandidater til primær- eller presidentvalg. Derav er 131 republikanere og 291 demokrater, mens resten er uavhengige eller tilhører andre partier.[15]

Presidentkandidaten for demokratene vil bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020.[16] Republikanerne vil utpeke sin kandidat under landsmøtet som finner sted i Charlotte fra 24. til 27. august 2020.[17]

Følgende politikere fra de større partiene hadde per 18. juni 2019 kunngjort sitt kandidatur:

Navn Parti Kunngjort Trakk seg Anmerkninger/politiske verv
Bennet, MichaelMichael Bennet  Dem.  2019-05-022. mai 2019[18] Senator for Colorado siden 2009.
Biden, JoeJoe Biden  Dem.  2019-04-2525. apr. 2019[19] Senator for Delaware fra 1973 til 2009. Visepresident fra 2009 til 2017.
Booker, CoryCory Booker  Dem.  2019-02-011. feb. 2019[20] Borgermester i Newark fra 2006 til 2013. Senator for New Jersey siden 2013.
Bullock, SteveSteve Bullock  Dem.  2019-05-1414. mai 2019[21] Guvernør i Montana siden 2013.
Buttigieg, PetePete Buttigieg  Dem.  2019-04-1414. apr. 2019[22] Borgermester i South Bend, Indiana siden 2012.
Castro, JuliánJulián Castro  Dem.  2019-01-1212. jan. 2019[23] Borgermester i San Antonio fra 2009 til 2014. Boligminister fra juli 2014 til januar 2017.
Delaney, JohnJohn Delaney  Dem.  2017-07-2828. jul. 2017[24] Medlem av Representantenes Hus fra 2013 til 2019.
de Blasio, BillBill de Blasio  Dem.  2019-05-1616. mai 2019[25] 2019-09-2020. sep. 2019[26] Ordfører i New York City siden 2014.
Gabbard, TulsiTulsi Gabbard  Dem.  2019-02-033. feb. 2019[27] Medlem av Representantenes Hus i Hawaii fra 2002 til 2004. Medlem av Representantenes Hus for Hawaii siden 2013.
Gillibrand, KirstenKirsten Gillibrand  Dem.  2019-03-2424. mar. 2019[28] 2019-08-2828. aug. 2019[29] Medlem av Representantenes Hus fra 2007 til 2009. Senator fra New York siden 2009.
Harris, KamalaKamala Harris  Dem.  2019-01-2121. jan. 2019[30] Statsadvokat i California fra 2011 til 2017. Senator for California siden 2017.
Hickenlooper, JohnJohn Hickenlooper  Dem.  2019-03-044. mar. 2019[31] 2019-08-1515. aug. 2019[32] Borgermester i Denver fra 2003 til 2011. Guvernør i Colorado fra 2011 til 2019.
Inslee, JayJay Inslee  Dem.  2019-03-011. mar. 2019[33] 2019-08-2121. aug. 2019[34] Medlem av Representantenes Hus for Washington fra 1993 til 1995 og 1999 til 2015. Guvernør i Washington siden 2013.
Klobuchar, AmyAmy Klobuchar  Dem.  2019-02-1010. feb. 2019[35] Senator for Minnesota siden 2007.
Kokesh, AdamAdam Kokesh  Lib.  2018-01-1616. jan. 2018[36] Aktivist og forfatter uten politiske verv.
Moulton, SethSeth Moulton  Dem.  2019-04-2222. apr. 2019[37] 2019-08-2323. aug. 2019[38] Medlem av Representantenes hus for Massachusetts siden 2015.
O'Rourke, BetoBeto O'Rourke  Dem.  2019-03-1414. mar. 2019[39] Midlertidig borgermester i El Paso fra 2005 til 2006. Medlem av Representantenes hus for Texas siden 2013.
Ojeda, RichardRichard Ojeda  Dem.  2018-11-1212. nov. 2018[40] 2019-01-2525. jan. 2019[41] Representant i delstatsforsamlingen i West Virginia fra 2016 til 2019.
Ryan, TimTim Ryan  Dem.  2019-04-044. apr. 2019[42] Medlem av Representantenes hus for Ohio siden 2003.
Sanders, BernieBernie Sanders  Dem.  2019-02-1818. feb. 2019[43] Borgermester i Burlington fra 1981 til 1989. Senator for Vermont siden 2007. Sanders er partiløs, men stilte i 2016 på Demokratenes valglister, og vil gjøre det samme i 2020. Han tilhører den demokratiske fraksjonen i Senatet.
Sanford, MarkMark Sanford  Rep.  2019-09-088. sep. 2019[44] Medlem av Representantenes hus for South Carolina fra 1995 til 2001 og 2013 til 2019, guvernør i South Carolina fra 2003 til 2011.
Steyer, TomTom Steyer  Dem.  2019-09-088. sep. 2019[45] Finansmann og klimaaktivist. Steyer innledet en kampanje for å innlede en riksrettssak mot president Donald Trump i oktober 2017. Han arbeidet for Walter Mondales presidentkampanje i 1983. Steyer er millardær og har støttet demokratene økonomisk i en årrekke.
Swalwell, EricEric Swalwell  Dem.  2019-04-088. apr. 2019[46] 2019-07-088. jul. 2019[47] Medlem av Representantenes hus for California siden 2013.
Trump, DonaldDonald Trump  Rep.  2019-06-1818. jun. 2019[1] Forretningsmann og USAs 45. president siden 2017.
Warren, ElizabethElizabeth Warren  Dem.  2019-02-099. feb. 2019[48] Senator for Massachusetts siden 2013.
Weld, BillBill Weld  Rep.  2019-04-1616. apr. 2019[49] Republikansk guvernør i Massachusetts fra 1991 til 1997. Visepresidentkandidat for Libertarianerne i 2016.
Walsh, JosephJoseph Walsh  Rep.  2019-08-2525. aug. 2019[50] Medlem av Representantenes hus for Illinois fra 2011 til 2013.
Williamson, MarianneMarianne Williamson  Dem.  2019-01-2929. jan. 2019[51] Forfatter og aktivist uten politiske verv. Stilte som uavhengig kandidat for California i kongressvalget 2014.
Yang, AndrewAndrew Yang  Dem.  2017-11-066. nov. 2017[52] Forretningsmann uten politiske verv.

     United States Libertarian Party      Det demokratiske parti      Det republikanske parti      Green Party

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b "Maggie Haberman, Annie Karni og Michael D. Shear (18. juni 2019). «Trump, at Rally in Orlando, Kicks Off His 2020 Re-election Bid» (engelsk). The New York Times. Besøkt 19. juni 2019. 
  2. ^ The Hill: For Democrats, no clear leader, publisert 21.03.17, besøkt 04.01.19 (engelsk)
  3. ^ RealClear Politics: Oprah Run in 2020 Entices Leaderless Democrats, publisert 9 januar 2018, besøkt 4. januar 2019 (engelsk)
  4. ^ David Moye (29. september 2017). «Oprah Denies Any Presidential Bid Despite ‘Vote Of Confidence’ Tweet» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 31. mars 2019. 
  5. ^ «Qualifications for President and the 'Natural Born' Citizenship Eligibility Requirement» (PDF). Congressional Research Service report. Federation of American Scientists. 14. november 2011. s. 2. Besøkt 12. mars 2014. 
  6. ^ «Article Ii. The Executive Branch» (engelsk). National Constitution Center. Besøkt 2. mars 2018. 
  7. ^ «Dates of U.S. Presidential Election "Events": 1789 to the present». 
  8. ^ «Faithless Electors» (engelsk). Fair Vote. 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  9. ^ «Faithless Electors Fizzle, But Leave Uncertainty» (engelsk). Fair Vote. 21. desember 2016. Besøkt 17. april 2019. 
  10. ^ «Distribution of Electoral Votes» (engelsk). U.S. Electoral College (USA valgmannskollegium). 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  11. ^ «Apportionment of the U.S. House of Representatives Based on the 2010 Census» (PDF) (engelsk). Washington, D.C.: U.S. Census Bureau. 21. desember 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2011. Besøkt 21. desember 2010. 
  12. ^ Jon Kelly (2. februar 2016). «When the flip of a coin wins an election» (engelsk). BBC. Arkivert fra originalen 22. august 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  13. ^ «Nevada's High-Card Draw Caucus Tiebreakers Prove Lady Luck Sure Is Fickle» (engelsk). Bustle.com. 21. februar 2016. Arkivert fra originalen 7. september 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  14. ^ Alex Isenstadt (6. september 2019). «Republicans to scrap primaries and caucuses as Trump challengers cry foul» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 7. september 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  15. ^ «Candidates for President» (engelsk). Federal Election Commission. 22. juni 2019. Besøkt 22. juni 2019. 
  16. ^ Michael Burke (11. mars 2019). «Milwaukee selected to host 2020 Democratic National Convention» (engelsk). The Hill. Besøkt 14. april 2019. 
  17. ^ Jim Morrill (20. juli 2018). «GOP picks Charlotte for 2020 convention. Now, the fundraising and organizing begin.» (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  18. ^ Dan Merica (2. mai 2019). «Sen. Michael Bennet announces a 2020 presidential run» (engelsk). CNN. Besøkt 2. mai 2019. 
  19. ^ Jennifer Bendery og Marina Fang (25. april 2019). «Joe Biden Is Running For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. april 2019. 
  20. ^ Sarah Ruiz-Grossman (1. februar 2019). «Cory Booker Announces Run For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. februar 2019. 
  21. ^ Amanda Holpuch (14. mai 2019). «Montana governor Steve Bullock enters 2020 presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 16. mai 2019. 
  22. ^ Sara Boboltz (14. april 2019). «Pete Buttigieg Formally Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  23. ^ Maggie Astor (12. januar 2019). «Julián Castro, Former Housing Secretary, Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). The New York Times. Besøkt 13. januar 2019. 
  24. ^ John Delaney (28. juli 2017). «John Delaney: Why I'm running for president» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 12. januar 2019. 
  25. ^ Sally Goldenberg (16. mai 2019). «New York City Mayor Bill de Blasio enters crowded Democratic 2020 field» (engelsk). Politico. Besøkt 16. mai 2019. 
  26. ^ Jeffery C. Mays (20. september 2019). «De Blasio Quits Presidential Race; Trump Gloats» (engelsk). The New York Times. Besøkt 21. september 2019. 
  27. ^ Dan Merica og Arlette Saenz (3. februar 2019). «Tulsi Gabbard officially launches 2020 campaign after rocky start» (engelsk). CNN. Besøkt 17. mars 2019. 
  28. ^ Daniel Marans (24. mars 2019). «Kirsten Gillibrand Formally Announces Presidential Run Outside Trump Hotel» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. mars 2019. 
  29. ^ Jason Lalljee og Aamer Madhani (28. august 2019). «Kirsten Gillibrand drops out of presidential race» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 29. august 2019. Besøkt 30. august 2019. 
  30. ^ Lauren Gambino (21. januar 2019). «Kamala Harris officially enters 2020 US presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 21. januar 2019. 
  31. ^ Nolan D. McCaskill (4. mars 2019). «John Hickenlooper jumps into crowded 2020 field with ground to make up» (engelsk). Politico. Besøkt 4. mars 2019. 
  32. ^ Julian Shen-Berro (15. august 2019). «John Hickenlooper Drops Out Of 2020 Presidential Race» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 15. august 2019. 
  33. ^ Alexander C. Kaufman (1. mars 2019). «Jay Inslee Officially Launches Historic 2020 Bid Centered On Climate Change» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. mars 2019. 
  34. ^ Eli Rosenberg (21. august 2019). «Jay Inslee, governor centered on climate change, drops out of presidential race» (engelsk). Washington Post. Besøkt 21. august 2019. 
  35. ^ Mitch Smith og Lisa Lerer (10. februar 2019). «Amy Klobuchar Enters 2020 Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Besøkt 11. februar 2019. 
  36. ^ Bill Hanna (25. januar 2018). «Adam Kokesh, a little-known presidential candidate, is finally out of a Texas jail» (engelsk). Star-Telegram. Besøkt 12. januar 2019. 
  37. ^ «Democratic Massachusetts Congressman Seth Moulton enters 2020 presidential race: NBC» (engelsk). Reuters. 22. april 2019. Besøkt 22. april 2019. 
  38. ^ Alexander Burns (23. august 2019). «Seth Moulton Ends 2020 Presidential Campaign With a Warning» (engelsk). The New York Times. Besøkt 23. august 2019. 
  39. ^ Will Weissert og Alexandra Jaffe (14. mars 2019). «O’Rourke begins 2020 bid with big crowds, centrist message» (engelsk). Associated Press. Besøkt 14. mars 2019. 
  40. ^ Ryan Grim (12. november 2018). «RICHARD OJEDA, WEST VIRGINIA LAWMAKER WHO BACKED TEACHERS STRIKES, WILL RUN FOR PRESIDENT» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  41. ^ Ryan Grim (25. januar 2019). «RICHARD OJEDA DROPS OUT OF PRESIDENTIAL RACE» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  42. ^ Ali Vitali (4. april 2019). «Ohio Rep. Tim Ryan throws his name into growing 2020 field0» (engelsk). NBC News. Besøkt 24. april 2019. 
  43. ^ David Weigel (10. februar 2019). «Sen. Bernie Sanders will seek the Democratic presidential nomination in 2020» (engelsk). Washington Post. Besøkt 19. februar 2019. 
  44. ^ Will Steakin og Samara Lynn (8. september 2019). «Mark Sanford announces he will challenge President Trump in 2020 GOP primary». CBS. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 11. september 2019. 
  45. ^ «San Francisco billionaire Tom Steyer launches presidential campaign». San Francisco Chronicle. 9. juli 2019. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 16. oktober 2019.  Teksten « forfatterJoe Garofoli » ignoreres (hjelp)
  46. ^ Joseph A. Wulfsohn (8. april 2019). «Rep. Eric Swalwell announces 2020 run on Colbert's 'Late Show'» (engelsk). Fox News. Arkivert fra originalen 9. april 2019. Besøkt 15. juni 2019. 
  47. ^ Zak Hudak (8. juli 2019). «Democrat Eric Swalwell drops out of presidential race» (engelsk). CBS News. Arkivert fra originalen 8. juli 2019. Besøkt 8. juli 2019. 
  48. ^ "Kevin Robillard (9. februar 2019). «Elizabeth Warren Is Officially Running For President» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 9. februar 2019. 
  49. ^ Steve Brusk og Kate Sullivan (16. april 2019). «Bill Weld officially announces he is challenging Trump for GOP nomination in 2020» (engelsk). CNN. Besøkt 17. april 2019. 
  50. ^ Annie Karni (25. august 2019). «Joe Walsh Confirms He Will Challenge Trump for Republican Nomination» (engelsk). The New York Times. Besøkt 25. august 2019. 
  51. ^ Bowden, John (29. januar 2019). «Author Marianne Williamson running for 2020 Dem nomination». The Hill (engelsk). Besøkt 13. februar 2019. 
  52. ^ «STATEMENT OF CANDIDACY» (PDF) (engelsk). 6. november 2017. Besøkt 2. mars 2018.