Stormingen av den amerikanske kongressen 2021

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stormingen av den amerikanske kongressen 2021
2021 storming of the United States Capitol 09.jpg
Demonstrantene klokken 04.24 den 6. januar 2021.
Dato6. januar 2021
Klokkeslett1:10 p.m. – 5:40 p.m EST
StedUnited States Capitol
FormålHindre opptelling av valgmannsstemmene etter presidentvalget i USA 2020
MålKongressen
ÅrsakPresidentvalget i USA 2020
Antall døde5
Antall skadde50
Medisinsk evakuering tilMedStar Georgetown University Hospital og Sibley Memorial Hospital
Antall pågrepne570
Posisjon

Stormingen av den amerikanske kongressbygningen
38°53′23″N 77°00′33″V

Stormingen av den amerikanske kongressen var et voldelig angrep på den amerikanske kongressbygningen 6. januar 2021, utført av tilhengere av president Donald Trump. Trump satt fremdeles i sitt embete etter å ha tapt presidentvalget i 2020, og Trump-tilhengerne protesterte mot valgresultatet som presidenten hadde uttalt var ugyldig. Om ettermiddagen gikk en stor gruppe aktivister mot Capitol Hill, og stormet kongressbygningen. Senatet og Representantenes hus var da samlet i en felles sesjon for å godkjenne resultatet av presidentvalget.[1] Fem mennesker døde i forbindelse med stormingen, en av de fem var en politimann fra U.S. Capitol Police.

Handlingen ble i stor grad fremprovosert av president Donald Trump. Han holdt den aktuelle dagen et folkemøte utenfor Det hvite hus, like før kongressen skulle samles. I talen formante han sine tilhørere om at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger», og ba dem om å sette kursen mot Capitol Hill og kongressbygningen.[2] To uker i forveien hadde Trump oppfordret sine tilhengere til å møte opp til en demonstrasjon i Washington den 6. januar. På Twitter hadde han blant annet skrevet «Be there, will be wild».[3][4]

Rundt 8000 personer deltok i demonstrasjonen utenfor kongressbygningen som ble bevoktet av en styrke på til sammen 1400 politifolk.[5] Den ytre porten til området var bevoktet av rundt 20 politifolk, uten utrustning til å møte et stort antall demonstranter. Politiet nølte med å bruke makt mot demonstrantene. Demonstrantene presset seg gjennom sperringene, og overmannet politiet. Noen av demonstrantene hadde hjelmer, gassmasker og kamputrustning som gjorde det vanskelig å skjelne dem fra politifolkene. En styrke på rundt 1000 soldater fra Nasjonalgarden ankom først etter to timer.

FBI hadde i tiden før møtet i Kongressen, advart mot mulige voldelige demonstrasjoner. Faren for voldsbruk var offentlig kjent flere dager tidligere blant annet gjennom sosiale media.[6] Flere beskrev hendelsen som et forsøk på statskupp, og hendelsen ble også beskrevet som terrorisme. Påtroppende president Joe Biden karakteriserte hendelsen som på grensen til oppvigleri.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Joe Biden vant presidentvalget i USA 3. november 2020 og valgseieren ble bekreftet ved avstemningen i valgmannskollegiet 14. desember samme år.[7] Samme dag som møtet i valgmannskollegiet ble avholdt, arrangerte de såkalte Proud Boys og andre, en demonstrasjon til støtte for påstanden om at valget var ugyldig. De påsto at det egentlig var Trump som hadde vunnet. Trump sirklet rundt demonstrantene i sin bilkortesje.[8] President Trump hadde under valgkampen fått spørsmålet om han ville fordømme høyreekstreme grupper, for eksempel Proud Boys. Svaret hans hadde vært «Proud boys - stand back and stand by».[9]

Den samlede Kongressen (Senatet og Representantenes Hus) skulle i et møte 6. januar 2021, telle sertifikatene (avstemningsprotokollene) utstedt av valgmannskollegiet, og deretter godkjenne valget. Det var visepresidenten som etter grunnloven skulle lede møtet i Kongressen.

Trump hadde allerede i en twittermelding 23. desember 2020 meddelt at det ville bli en stor demonstrasjon i Washington 6. januar 2021. I en tweet 3. januar 2021 gjentok han at han ville være til stede, og skrev blant annet «StopTheSteal» (stopp tyveriet).[10][11]

Diskusjoner og planer for angrepet på kongressbygget hadde pågått åpenlyst på høyreradikale nettsider i flere uker.[12][13] Selve stormingen av kongressbygningen skal ha blitt nøye planlagt i ulike nettfora og begynte på Facebook rett etter valgdagen 3. november 2020. Deltakerne skal ha kommet med råd og tips om hvilke redskaper som egnet seg til å slå inn vinduer og dører.[14]

Ifølge Dagbladet og Associated Press ble stormingen drevet frem av konspirasjonsteorier spredd av Trump selv og andre særlig gjennom sosiale media.[15][16] Ashli Elizabeth Babbitt, en 35 år gammel tidligere soldat som ble drept under stormingen, var flere måneder i forveien dypt involvert i konspirasjonsteorier om demokratenes politikere som onde pedofile og om omfattende valgfusk.[17][18]

Oppfatningen om omfattende fusk ved presidentvalget i november 2020 ble bygget opp av Trump i tiden før og etter valget. Noen av demonstrantene utenfor Kongressbygningen var sterkt engasjert fordi de oppriktig mente at valget var «stjålet».[19] Senator Josh Hawley (republikaner) skal 6. januar ha medvirket til å oppmuntre og støtte demonstrantene utenfor kongressen.[20][21][22][23]

Pensjonert general Michael Flynn tok etter valget i november til orde for at Trump burde innføre militær unntakstilstand for å gjennomføre valget på nytt under militært oppsyn. Flynn mente at valget var stjålet, og han holdt 5. januar en oppmuntrende tale til Trumps tilhengere.[24]

Forløp[rediger | rediger kilde]

Trumps tale to timer etter at bygningen var stormet, der han uttalte at valget var blitt stjålet, men at demonstrantene nå måtte gå hjem.

Opptakt[rediger | rediger kilde]

Demonstrantene samlet seg i Ellipseparken 6. januar 2021. Demonstrantene fikk høre taler av blant annet Donald Trump jr., og Rudy Giuliani, Trumps advokat.[25] Giuliani oppmuntret i sin tale til væpnet kamp («trial by combat»).[26]

President Trump holdt deretter sin tale fra omtrent klokken 12.00 til 13.12. Han sa i talen blant annet at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger.»[27] Setningen ble siden gjort til del av riksrettstiltalen mot Trump. Trump ga i talen uttrykk for håp om at visepresident Mike Pence måtte gjøre det riktige («the right thing»), som ville være å underkjenne valgmannssertifikatene. Han avsluttet talen med å oppfordre tilhørerne til å gå ned Pennsylvania Avenue og å gå til Capitol.[28]

Pence hadde 6. januar gitt uttrykk for at han ikke hadde noen myndighet til å underkjenne valgmannsstemmene, men at hans rolle i det aktuelle møtet var hovedsakelig seremoniell. Trump kommenterte dette slik at Pence ikke hadde hatt tilstrekkelig mot til å gjøre det som skulle vært gjort for å forsvare landet og grunnloven.[29] Under et forutgående møte fortalte Pence til Trump at han ikke myndighet til underkjenne valget.[30]

Stormingen[rediger | rediger kilde]

En stor mengde av demonstranter bega seg under Trumps tale mot Kongressbygningen. Da møtet i kongressen startet klokken 13.05,[31] tok mengden seg samtidig forbi politisperringene foran bygningen, kom seg opp trapper og stillaser og videre inn. Et stort antall demonstranter stormet bygningen, knuste vinduer og kom seg helt inn i Senatets møtesal og kontoret til Representanthusets speaker. Sikkerhetsstyrker fra U.S. Capitol Police ble presset innover i bygningen og trakk våpen for å beskytte kongressens medlemmer og ansatte. Dører og vinduer ble barrikadert for å forhindre inntrengning i møtesaler og kontorer, og representanter søkte tilflukt under benker og skrivebord.

Den ytre porten til området var bevoktet av rundt 20 politifolk, uten utrustning til å møte demonstranter. Demonstrantene presset seg gjennom sperringene, og overmannet politifolkene. Politiet ble fratatt skjold og pepperspray, som deretter ble brukt mot andre politifolk. Politifolkene nølte med å bruke makt mot demonstrantene som strømmet opp trappen og inn i bygget. Noen av demonstrantene hadde hjelmer, gassmasker og kamputrustning som gjorde det vanskelig å skjelne dem fra politifolkene. Politifolkene ble angrepet fysisk av demonstrantene som brukte knyttnever, flaggstenger, brannslukkingsapparat og kjemikalier mot politiet.[trenger referanse]

USAs visepresident Mike Pence, som ledet møtet i kongressen, ble evakuert av U.S. Secret Service.[32] Andre ble hastig flyttet til kongressbygningens kjeller, og fikk utdelt gassmasker for beskyttelse mot tåregass.[33]

To inntrengere hadde med seg et knippe buntebånd (strips) av den typen som brukes som håndjern.[34] Her båret av en politimann ved annen anledning.

På gaten utenfor kongressbygget satte noen opp en galge med «tauet klart». Denne var trolig rettet mot politikere, særlig Mike Pence, som flere av demonstrantene anså som en forræder, etter avstemningen i kongressen.[35][36][37] Politiet fant rørbomber, molotovcocktails og skytevåpen blant inntrengerne.[38]

De to inntrengerne Eric Munchel fra Tennessee og Larry Brock, ble observert med såkalte strips (buntebånd) av den typen som brukes som håndjern. Det antas at formålet var å kidnappe eller holde politikere fanget. De to ble arrestert noen dager senere.[39][40] Det fremkom da at Munchel hadde med seg en såkalt taser, et elektrosjokkvåpen brukt til å sette personer ut av spill, blant annet i forbindelse med arrestasjoner. Munchel deltok i stormingen sammen med sin 57 år gamle mor. Brock er en 53 år gammel pensjonert oberstløytnant i flyvåpenet.[41][42][43] Munchel uttalte til en journalist at hensikten med stormingen var å vise styrke og vilje til å handle, ikke å slåss med politiet.[44] En reporter i Reuters uttalte at han under stormingen hadde hørt flere av demonstrantene uttale at de ville henge Pence.[45]

Politiets inngripen[rediger | rediger kilde]

Borgermesteren i District of Columbia beordret portforbud fra klokken 18.00, og 1 100 soldater fra District of Columbia National Guard ble deployert til kongressbygningen for å støtte kongressens sikkerhetspoliti og Washingtons lokale politi.[46] Medlemmer av Nasjonalgarden begynte å ankomme klokken 17.30.[47] Det ble også sendt sikkerhetsstyrker fra andre delstater og føderale etater, inkludert FBI og ATF.[48] Det er mer enn 30 forskjellige politistyrker som opererer i Washington.[49]

Dødsfall og personskader[rediger | rediger kilde]

Fem dødsfall kan knyttes til stormingen som årsak. Mer enn 50 polititjenestemenn ble skadet.[50][51][52] Ashli Elizabeth Babbitt, en 35 år gammel tidligere soldat, ble skutt og drept av politiet da hun forsøkte å ta seg inn gjennom en barrikadert dør.[53][54] Brian Sicknick, en politimann fra U.S. Capitol Police, døde senere av skadene han pådro seg.[55]

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

De mange fotografiene og videoopptakene fra hendelsen gjorde det lett å identifisere mange av de medvirkende. Mange av opptakene ble gjort av inntrengerne selv og noen oppdaterte på sosiale medier fortløpende eller streamet live fra stedet.[56][57][58] Tips til identifisering av inntrengerne kom for en stor del fra venner eller familie av de medvirkende.[59] Politiet har inne i bygget registrert omtrent 200 mobiltelefoner som politiet mener tilhører personer som var der ulovlig.[60]

Grupper av medvirkende[rediger | rediger kilde]

Deltakerne i stormingen inkluderte hvite nasjonalister, høyreekstreme og militsmedlemmer, inkludert kjente aktivister som fremmer vold, hvit makt og konspirasjonsteorier som QAnon. Det var flere nynazister og antisemitter blant demonstrantene, og grupperingen Proud Boys var også representert. Noen av deltakerne var tilfeldige personer som lot seg rive med.[61][62][63] Ifølge ekstremismeforskeren Terje Emberland er QAnon, hvite nasjonalister og alt-right i praksis del av samme fenomenet og bør ikke sees adskilt fra hverandre.[64] Det spesielle med QAnon er ifølge ekspert på konspirasjonskultur Asbjørn Dyrendal at Trump blir ansett som en frelser, mens politikerne ellers blir vurdert som en konspiratorisk elite som deltar i et internasjonalt komplott. For en del av de medvirkende var stormingen av kongressen deres store dag slik revolusjonen var det i 1776. De var glade for å ha vært med på noe historisk.[65][66]

Medlemmer av den Nevada-baserte halvmilitære bevegelsen Oath Keepers deltok. Denne militsen vokste frem etter at Barack Obama ble president i 2008 og har markert seg med anti-føderal virksomhet blant annet i form av trusler mot føderale tjenestemenn i de vestlige delstatene. [67] Rockemusikeren Jon Schaffer deltok iført en lue fra Oath Keepers. Schaffer overga seg senere til FBI og ble siktet blant annet for å ha brukt bjørnespray mot politiet (bjørnespray brukes for å jage bjørner).[68] Anti-Defamation League regner Oath Keepers som en av de største og farligste ekstremistgrupperingene i USA og arbeider for å rekruttere særlig fra militæret og politiet.[69] Blant Oath Keepers var tidligere soldater i en form for kamputrustning og som ble sett bevege seg i formasjon som kommandosoldater. Blant disse var Donovan Crowl, 55 år gammel veteran fra United States Marine Corps. Han hadde ifølge sin nærmeste familie omfavnet konspirasjonsteorier, og var blitt stadig mer radikal blant annet i støtten til Trump og i sine rasistiske holdninger.[70] Minst 13 politifolk, inkludert én med lederstilling, fra ulike deler av USA er mistenkt for å ha medvirket i stormingen.[71][72] Politiet mener å ha bevis for at medlemmer av militsgrupper kommuniserte for å koordinere stormingen mens den pågikk og at militsgruppene hadde planer om å arrestere de folkevalgte.[73]

Enkeltpersoner[rediger | rediger kilde]

«QAnon-sjamanen» Jake Angeli var en av lederfigurene under stormingen. Bildet er fra demonstrasjon fra oktober 2020.

Den republikanske politikeren Derrick Evans deltok og ble arrestert for brudd på føderale lover.[74][75] Tim Gionet, kjent under pseudonymet Baked Alaska, var en kjent nynazist, antisemitt og tilhenger av hvit makt. Han overførte direkte (streamet) sitt opphold inne i bygget. Andre nynazister med «Camp Auschwitz» på jakken ble observert utenfor.[76] Flagget knyttet til Three Percenters («de tre prosentene»), en ytterliggående antimyndighets-milits, ble observert. Navnet kommer av en forestilling om at bare 3 % av innbyggerne væpnet seg for å kjempe mot britene i løsrivelseskrigen som førte til uavhengighet fra England i 1776.[77]

Jake Angeli, en frontfigur iført karakteristisk pelskledd hjelm med horn, meldte seg for politiet og ble arrestert etter et par dager. Til politiet fortalte Angeli at han sammen med en gruppe hadde reist fra Arizona til Washington på oppfordring fra Trump. Han fortalte i et intervju at det var en seier å få forræderne i kongressen til å gå i dekning bak benkene og flykte til bunkeren.[78][79]

Elitesvømmeren Klete Keller ble siktet for medvirkning til stormingen. Han ble delvis identifisert på grunn av sin høyde (han er 198 cm høy) og ved at han hadde på seg utstyr fra USA olympiske lag. Keller skal ikke ha vært voldelig inne i bygget.[80][81] Den tidligere marinesoldaten Michael Foy fra Michigan tok med seg en hockeykølle og ble filmet da han angrep politivaktene med køllen. Han ble arrestert.[82][83]

Motiver[rediger | rediger kilde]

Ifølge føderal påtalemakt var noen av inntrengernes mål å ta til fange og drepe politikere i kongressen.[84][85] En del personer anholdt for deltakelse i stormingen mente de bare gjorde som Trump sa og at Trump derfor burde benåde dem.[86] Noen demonstranter truet med å komme tilbake til Bidens innsettelse 20. januar 2021.[87]

Konspirasjonsteorier om stormingen[rediger | rediger kilde]

Etter stormingen ble det lansert bortforklaringer og konspirasjonsteorier om at det egentlig var noen andre som sto bak for å diskreditere bevegelsen.[88][89][90] Denne konspirasjonsteorien ble rask sirkulert i sosiale media.[91] Republikansk visepresidentkandidat ved presidentvalget i 2008, Sarah Palin, og statsadvokaten i Texas, Ken Paxton, har medvirket til å spre teorien. Mo Brooks, Paul Gosar og Matt Gaetz, republikanske medlemmer av Representantenes hus, mener at den venstreradikale gruppen Antifa infiltrerte demonstrantene for å hisse dem opp. Ifølge CNN og USA Today er påstandene uten belegg. Mo Brooks hadde selv oppmuntret demonstrantene i en tale før Trump gikk på scenen.[92][93][94][95][96] Facebook merket ryktet som «falsk informasjon».[97] Jake Angeli benekter at han er hemmelig Antia-aktivist slik det har gått rykter om.[98] De første påstandene om at det egentlig var Antifa som stod bak, ble satt frem straks stormingen ble offentlig kjent, blant annet i form av en tweet fra predikanten Tom Burns. Ryktet ble også spredd via Fox News.[99] FBI avkreftet disse påstandene 8. januar 2021, Antifa var ikke ansvarlig.[100][101]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

President Trump avviste ved en offentlig opptreden 12. januar ethvert ansvar for stormingen, og sa at han ikke hadde oppmuntret demonstrantene.[102] Advokaten Lin Wood skrev senere på nettforumet Parler at visepresident Mike Pence burde bli henrettet.[103][104]

Hendelsen ble betegnet som det mest alvorlige angrepet på en amerikansk statsinstitusjon siden slaget om Bladensburg i 1814, da den britiske hæren satte U.S. Capitol i brann.[105] Sjefen for Joint Chiefs of Staff, Mark Milley, fryktet at daværende president, Trump, skulle utløse et «Riksdags-øyeblikk» (analogi til situasjonen i Tyskland etter brannen i Riksdagsbygningen 1933) og kupp, etter valgnederlaget. I samtaler med folk rundt seg sammenliknet han Trumps talemåter med retorikken til Adolf Hitler da den tyske diktatoren kom til makta i 1930-årene.[106]

Steven Sund, sjef for den særskilte politistyrken i kongressen (U.S. Capitol Police), gikk av noen dager etter hendelsen.

I etterkant av stormingen tok flere ledende politikere i både Det demokratiske partiet og i Trumps eget parti, Republikanerne, sterk avstand fra hendelsene og presidenten.[107] Enkelte konservative kommentatorer omtalte inntrengerne som patrioter.[108] Ivanka Trump, presidentens datter, kalte dem amerikanske patrioter samtidig som hun oppfordret dem til å opptre fredelig og lovlig.[109] Mitch McConnell uttalte 19. januar at Trump var medansvarlig for å storming ved at han serverte demonstrantene løgner.[110]

De amerikanske selskapene Marriott International og Citigroup, trakk etter stormingen sin støtte til republikanere som forsøkte å hindre godkjenningen av resultatet fra presidentvalget.[111]

Yogananda D. Pittman, fungerende leder for Kongressens egen politistyrke, beklaget svikt i sikkerheten i en lukket høring i kongressen 26. januar.[112][113] Pittman fortalte at 1200 politifolk var på vakt, og hun sa at de var klar over faren for angrep, men var ikke godt nok forberedt. Hun beskrev stormingen som et opprør og et terrorangrep. Pittman tok over som leder etter at forrige leder trakk seg etter stormingen.

Generalmajor William J. Walker, i nasjonalgarden i Washington D.C., uttalte at han ikke hadde fullmakt til å sette inn nasjonalgarden. Walker måtte ha godkjenning fra forsvarsministeren etter at beslutningsmyndigheten ble flyttet oppover på grunn av misnøye med håndteringen av demonstrasjoner i forbindelse med Black Lives Matter i juni 2020.[114]

Mange av verdens ledere tok sterk avstand fra hendelsene og fordømte volden.[115] NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg la ut følgende melding på Twitter: «Shocking scenes in Washington, D.C. The outcome of this democratic election must be respected.»[116] Statsminister Erna Solberg twitret følgende: «Unbelievable scenes from Washington D.C. This is a totally unacceptable attack on democracy. A heavy responsibility now rests on President Trump to put a stop to this.»[117]

Cas Mudde, nederlandsk statsviter med høyreekstremisme som forskningsfelt, skrev etter angrepet på kongressen at det dreide seg om innenlandsk terrorisme og at det bare er toppen av isfjellet i amerikanske høyreekstremisme. Mudde skrev i The Guardian at ytre høyre blant annet knyttet til hvit makt forblir en trussel i USA.[118]

Diskusjon om forsøk på statskupp, selvkupp eller oppvigleri[rediger | rediger kilde]

Avstemningsprotokoller (sertifikater) fra valgmannskollegiet som skulle godkjennes av den samlede Kongressen.

Flere, inkludert den norske USA-kjenneren, historikeren Ole Moen, beskrev hendelsen som et forsøk på statskupp.[119] Hendelsen ble også beskrevet som terrorisme.[120]

Timothy Snyder, professor i historie ved Yale, sa i intervju med CNN 3. januar at Trump var i ferd med å gjennomføre et kupp. Trump hadde i følge Snyder varslet kuppforsøket flere måneder i forveien.[121] H.A. Hellyer mente det var ett kuppforsøk fordi Trump forsøkte å få tilhengerne til å forhindre en demokratisk prosess.[122] The Atlantic skrev i desember 2020 at det så ut som at Trump iscenesatte et kupp.[123] Amy Austin Holmes skrev i Foreign Policy at det var et kuppforsøk «nedenfra».[124]

Fiona Hill, tidligere ansatt i Trumps sentrale stab, mente at stormingen var et forsøk på selvkupp. Hill argumenterte med at Trump kamuflerte kuppet ved å gjøre det helt åpent, og forsøke få folk til å akseptere det.[125][126] Charles T. Call ved Brookings institution mente det var et selvkupp.[127] Washington Post skrev at påstandene om at valget var stjålet, forsøket på å presse delstatenes valgadministratorer og endelig stormingen av kongressen, var et forsøk på selvkupp. Ruth Ben-Ghiat, professor i historie ved New York University, beskriver hendelsen som et ledd i Trumps forsøk på selvkupp.[128]

Joe Biden karakteriserte hendelsen som på grensen til oppvigleri (engelsk: sedition) og opprør (insurrection).[129][130] The Economist beskrev stormingen som voldelig opprør mot staten.[131] New York Times kommentator mente det strengt tatt ikke var et kuppforsøk.[132] Historikeren Hans Olav Lahlum beskrev det som oppvigleri, som i alvorlighetsgrad er rett under statskupp.[133]

Rettergang[rediger | rediger kilde]

Ved utgangen av januar ble 400 etterforsket for mulige lovbrudd i forbindelse med stormingen, og 150 personer var siktet.[134] 441 personer fra 42 delstater var per juni 2021 siktet eller tiltalt av den føderale påtalemyndigheten. I en tilståelsesavtale (med én av de tiltalte) anbefalte påtalemyndigheten en straff mellom 15 og 21 måneders fengsel.[135] To personer ventet per 4. juni 2021 på tilståelsesdom.[136]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Politikere og embetspersoner som gikk av[rediger | rediger kilde]

Mick Mulvaney, tidligere stabssjef i Det hvite hus, gikk av som rådgiver i spørsmål om Nord-Irland, i protest.[137]

Som en direkte konsekvens av hendelsene gikk flere ansatte i Trumps administrasjon av i protest. Blant disse var:

  • Elaine Chao, transportminister.
  • Betsy DeVos, utdanningsminister.
  • Dr. Elinore F. McCance-Katz, viseminister i Helsedepartementet.
  • Matt Pottinger, assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver.
  • Anthony Ruggiero, seniordirektør for kjernefysisk nedrustning og bioforsvar.
  • Rob Greenway, seniordirektør i det nasjonale sikkerhetsrådet.
  • Ryan Tully, medlem av det nasjonale sikkerhetsrådet med ansvar for Europa og Russland.
  • Mick Mulvaney, USAs spesialutsending til Nord-Irland og tidligere stabssjef i Det hvite hus.
  • Tyler Goodspeed, fungerende formann i Det hvite hus' råd for økonomisk rådgivning.
  • Sarah Matthews, stedfortredende pressesekretær.
  • Stephanie Grisham, stabssjef for førstedame Melania Trump.
  • Anna Cristina Niceta, arrangements- og eventansvarlig i Det hvite hus.

Boikott rettet mot Trump[rediger | rediger kilde]

Donald Trumps twitterkonto @realDonaldTrump ble 8. januar 2021 permanent suspendert av Twitter for hans uttalelser i forbindelse med stormingen.[138] Andre sosiale medier, som Facebook og Instagram, valgte å utestenge Trump på «ubestemt tid.»[139] YouTube stengte 12. januar Trumps kanal for nye videor i syv dager med begrunnelse at kanalen ble brukt til å oppmuntre til voldsbruk.[140] Michael Flynn og Sydney Powell (en av Trumps advokater) ble utestengt fra twitter.[141]

Mikrobloggingstjenesten Parler ble stengt etter å ha blitt utestengt fra Amazons server på grunn av voldelig innhold. Parler var populær blant Trumps tilhengere. Tidligere hadde Google og Apple utestengt Parlers app fra sin butikk.[142]

Den prestisjefylte golfturneringen PGA Championship i 2022 var bestemt lagt til Trumps golfbane Trump National Golf Course i Bedminster i New Jersey, men etter stormingen av kongressbygningen vedtok PGA å legge turneringen et annet sted.[143]

Politiske reaksjoner, ny riksrettssak[rediger | rediger kilde]

Visepresident Mike Pence's brev til speaker Nancy Pelosi.

Allerede om kvelden 6. januar ble visepresident Pence oppfordret til å anvende det 25. grunnlovstillegget, og oppfordre kabinettet til å kjenne president Trump uegnet. Grunnlovstillegget gir regjeringen muligheten til å overføre presidentens myndighet og oppgaver til visepresidenten, dersom et flertall av regjeringens medlemmer støtter dette. Pence ville da tre inn som president. De som talte for dette var blant andre tidligere forsvarsminister William Cohen og kongressmedlemmene Charlie Crist, Ted Lieu og Seth Moulton. Det samme gjorde National Association of Manufacturers, en republikansk forening for republikanske næringsdrivende. Lederen for Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi varslet at hun ville iverksette riksrettssak mot president Trump dersom regjeringen ikke satte ham til side.[144] [145] Pence meddelte 12. januar Pelosi om at han ikke ville arbeide for å fjerne presidenten med en slik begrunnelse.[146][147][148][149] [150] [151] Den 13. februar 2021 vedtok Representantenes hus å stille Trump for riksrett, da de holdt Trump ansvarlig for stormingen. Ti av republikanerne stemte sammen med demokratene. Det ble den andre riksrettssaken mot Trump, som også førte til frifinnelse av ham.[152]

Politiets og Nasjonalgardens reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Under en høring i februar forklarte den avgåtte sjefen for U.S. Capitol police Steven Sund seg. Sund beskrev stormingen som en et koordinert, militært angrep. Han fortalte at politistyrken var forberedt på protester, men at advarsler fra FBI om krigslignende tilstander ikke hadde nådd frem til ham. Speaker i Representantenes hus hadde bedt Sund gå av.[153][154]

FBI advarte mot nye væpnede demonstrasjoner i dagen mot Joe Bidens innsettelse 20. januar. Nasjonalgarden ble satt med 20 000 soldater som er det største militære nærværet i Washington siden borgerkrigen. National Mall og mange gater i Washington ble stengt.[155]

6. januar-komitéen[rediger | rediger kilde]

Den 15. februar 2021 fremmet speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, et forslag om å nedsette en kommisjon for å undersøke stormingen av Kongressen. 6. januar-kommisjonen som den ble kalt, var tiltenkt å ha en lignende rolle som kommisjonen som undersøkte terrorangrepet 11. september 2001.[156][157] Kommisjonen ville ha bestått av like mange demokrater som republikanere.[158] Lovforslaget ble vedtatt av Representantenes hus den 19. mai, med stemmene fra demokratene og 35 republikanere.[159] Lovforslaget ble blokkert av Senatets republikanere den 28. mai 2021, da 54 senatorer stemte for og 35 stemte imot. Det manglet derfor de 60 nødvendige stemmer for å forhindre en filibuster.[160]

Den 30. juni 2021 vedtok Representantenes hus i stedet å opprette en spesialkomité, 6. januar-komitéen, for å undersøke stormingen av kongressen. Vedtaket ble gjort med 222 mot 190 stemmer. Alle demokrater stemte for, og det samme gjorde to republikanere, Adam Kinzinger og Liz Cheney, mens 16 republikanere stemte blankt. Komitéen ble opprettet 1. juli 2021.[161]

Komitéen startet med åpne høringene av fire politioffiserer den 27. juli 2021.[162]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlsen, Helge (6. januar 2021). «Fire døde da Trump-tilhengere stormet Kongressen». NRK. Besøkt 7. januar 2021. 
  2. ^ Christensen, Brage Lie Jor, Christian Roth (7. januar 2021). «- Skal slåss som et helvete». dagbladet.no (norsk). Besøkt 16. januar 2021. 
  3. ^ Chait, Jonathan (6. januar 2021). «Every Trump Loyalist Is Complicit in the President’s Incitement of Sedition». New York Magazine (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. «Two weeks ago, President Trump began promoting a rally in Washington, D.C., to protest Congress’s final certification of the 2020 election. “Big protest in D.C. on January 6th,” he tweeted, “Be there, will be wild!” At the rally, he instructed his supporters to march to the Capitol and stop the proceedings.» 
  4. ^ «Capitol riots: Did Trump's words at rally incite violence?». BBC News (engelsk). 13. januar 2021. Besøkt 15. januar 2021. «In a 70-minute address, he exhorted them to march on Congress where politicians had met to certify Democrat Joe Biden's win. The attack began moments after he took the applause. Those words have now played a central part in his second impeachment, which happened after a day of debate in Congress.» 
  5. ^ Zondag, Martin H. W. (11. januar 2021). «Pelosi mener opprørerne hadde et tydelig mål». NRK. Besøkt 12. januar 2021. «Rundt 8000 Trump-supportere skal ha deltatt i marsjen mot Kongressen. Bygningen ble bevoktet av rundt 1400 politifolk.» 
  6. ^ «How police failures let a violent insurrection into the Capitol». www.usatoday.com (engelsk). 13. januar 2021. Besøkt 13. januar 2021. «“They’ll have to admit one of two things: Either they’ll have to say that they can’t protect the Capitol, or they’ll have to admit that they gave certain people preferential treatment because they didn’t view them as threats,” said Christopher Chapman, a criminology professor at the City University of New York who spent nearly two decades training state and federal police officers. “And considering we have the most well-trained police force in the world, I doubt it’s the first.”» 
  7. ^ CNN, Jeremy Herb. «Electoral College affirms Biden win, shaking loose fresh Republican recognition». CNN. Besøkt 7. august 2021. 
  8. ^ «Trump Supporters, Counterprotesters Clash At D.C. Rally Contesting Biden's Victory». NPR.org (engelsk). Besøkt 7. august 2021. 
  9. ^ «CPD: September 29, 2020 Debate Transcript». www.debates.org. Besøkt 7. august 2021. 
  10. ^ Brown, Brendan. «Trump Twitter Archive». www.thetrumparchive.com (engelsk). Besøkt 7. august 2021. 
  11. ^ Aftenpostens podkast Forklart 13. januar 2021. «Symbolene viser hvem som stormet Kongressen». 14 minutter ut i podkasten.
  12. ^ «Violent threats ripple through far-right internet forums ahead of protest». NBC News (engelsk). 6. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. «Online forums popular with conservatives and far-right activists have been filled in recent days with threats and expectations of violence ahead of a planned protest in Washington on Wednesday to coincide with congressional certification of the election.» 
  13. ^ «On Far-Right Websites, Plans To Storm Capitol Were Made In Plain Sight». NPR.org (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. «The mob violence that descended on the U.S. Capitol on Wednesday was the culmination of weeks of incendiary rhetoric and increasingly feverish planning – much of which took place openly on websites popular with far-right conspiracy theorists.» 
  14. ^ Bjørgaas, Tove (9. januar 2021). «Betsy (64) hjalp blodige meddemonstranter i Washington: – Den største dagen i livet mitt». NRK. Besøkt 10. januar 2021. «De hjalp hverandre blant annet med å komme hovedstaden med våpen og fikk tips om hvilke redskaper som kunne brukes til å bryte opp dører og knuse vinduer, ifølge New York Times.» 
  15. ^ Faktisk.no | (7. januar 2021). «Konspirasjonsteorier førte til dødelige opptøyer». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  16. ^ «Mob at U.S. Capitol encouraged by online conspiracy theories». AP NEWS. 7. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. «Suprean is one of thousands of President Donald Trump’s fiercest supporters who, fueled by dozens of internet conspiracy theories about the November election, responded to online cries to join a “fight” on the president’s behalf Wednesday. In posts liked and shared thousands of times, far-right social media users openly hinted for weeks that chaos would erupt at the U.S. Capitol while Congress convened to certify the election results.» 
  17. ^ «'She was deep into it': Ashli Babbitt, killed in Capitol riot, was devoted conspiracy theorist». the Guardian (engelsk). 9. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. «Babbitt’s Twitter account shows a woman deeply engaged for months with a conspiracy theory that painted Democratic lawmakers as evil pedophiles, and then persuaded, and infuriated, by Trump and his allies’ lies about election fraud.» 
  18. ^ Allen, Daniel Trotta, Gabriella Borter, Jonathan (8. januar 2021). «Woman killed in siege of U.S. Capitol was veteran who embraced conspiracy theories». Reuters (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. «Babbitt, 35, was an ardent supporter of U.S. President Donald Trump, and her posts on Twitter endorsed Trump’s false assertions that he was defeated because Democrats elaborately rigged the Nov. 3 election. ... The day before, she wrote: “Nothing will stop us ... they can try and try and try but the storm is here and it is descending upon DC in less than 24 hours ... dark to light!”» 
  19. ^ «Tech Tent: Did social media inspire Congress riot?». BBC News (engelsk). 8. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. «A lot of people who attended Capitol Hill felt so passionate about this - and really genuinely believed these false claims spreading online about voter fraud.» 
  20. ^ Emmrich, Stuart. «Here’s Why You Keep Hearing the Name Josh Hawley». Vogue (engelsk). Besøkt 17. januar 2021. «Sen. Josh Hawley (R-Mo.) signals his support to a crowd of protestors gathered outside the U.S. Capitol on January 6, shortly before they stormed the Capitol and sent legislators into hiding. ... As a now iconic photo shows, Hawley waved toward the protestors beginning to gather outside as he made his way into the Capitol, then raised his arm with a clenched fist in a show of solidarity.» 
  21. ^ «Assault on democracy: Sen. Josh Hawley has blood on his hands in Capitol coup attempt». Kansas City. 6. januar 2021. «No one other than President Donald Trump himself is more responsible for Wednesday’s coup attempt at the U.S. Capitol than one Joshua David Hawley, the 41-year-old junior senator from Missouri, who put out a fundraising appeal while the siege was underway.» 
  22. ^ Holm, Kristine Larsen, Marlene Lundberg (16. januar 2021). «Vil knekke Trump-prins». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. januar 2021. 
  23. ^ «The terrible scenes on Capitol Hill illustrate how Donald Trump has changed his party». The Economist. 9. januar 2021. ISSN 0013-0613. Besøkt 22. januar 2021. 
  24. ^ CNN, Rob Kuznia and Ashley Fantz. «They swore to protect America. Some also joined the riot». CNN. Besøkt 14. januar 2021. «"Those of you who are feeling weak tonight, those of you that don't have the moral fiber in your body, get some tonight because tomorrow, we the people are going to be here, and we want you to know that we will not stand for a lie." (Flynn)» 
  25. ^ «Rudy Giuliani wants to have a “trial by combat” to determine if baseless fraud claims are true». Salon (engelsk). 6. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021. 
  26. ^ «Did Rudy Giuliani Call for 'Trial by Combat' Before Trump Mob Broke Into Capitol?». Snopes.com (engelsk). Besøkt 6. august 2021. 
  27. ^ Holm, Gro (15. januar 2021). «Dette skjer videre i riksrettssaken mot Trump». NRK. Besøkt 16. januar 2021. 
  28. ^ Trump, Donald John. Save American Rally Speech. 
  29. ^ Rummler, Orion. «Pence says he lacks authority to throw out Electoral College votes». Axios (engelsk). Besøkt 5. august 2021. 
  30. ^ Haberman, Maggie; Karni, Annie (6. januar 2021). «Pence Said to Have Told Trump He Lacks Power to Change Election Result». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. august 2021. 
  31. ^ Tan, Shelly; Shin, Youjin; Rindler, Danielle. «How one of America’s ugliest days unraveled inside and outside the Capitol». Washington Post (engelsk). Besøkt 16. januar 2021. «1:05 p.m. Congress meets in a joint session to confirm Joe Biden’s win, over the objections of some Republicans. Shortly before he opens the session, Pence releases a letter, saying he won’t intervene in Congress’s electoral count. “My oath to support and defend the Constitution constrains me from claiming unilateral authority,” he says.» 
  32. ^ Mathis-Lilley, Ben (6. januar 2021). «Pence Taken Into Secret Service Protection During Lockdown as Trump Denounces Him for Refusing to Overturn Election». Slate Magazine (engelsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  33. ^ Ruiz, Michael (6. januar 2021). «Lawmakers, aides and others sheltering inside Capitol describe chaos; at least 1 dead». Fox News (engelsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  34. ^ Lofstad, Ralf (12. januar 2021). «- Skulle trolig ta gisler». dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. januar 2021. 
  35. ^ «'Hang Mike Pence': Twitter stops phrase trending after Capitol riot». the Guardian (engelsk). 10. januar 2021. Besøkt 12. januar 2021. «Jim Bourg, a Reuters picture editor in Washington, said on Twitter: “I heard at least three different rioters at the Capitol say that they hoped to find Vice-President Mike Pence and execute him by hanging him from a Capitol Hill tree as a traitor. It was a common line being repeated. Many more were just talking about how the VP should be executed.”» 
  36. ^ «Decoding the extremist symbols and groups at the Capitol Hill insurrection». CNN. 10. januar 2021. Besøkt 10. januar 2021. «While a noose on its own is often used as a form of racial intimidation, Pitcavage says he believes in this context the gallows were to suggest punishment for committing treason.» 
  37. ^ Godfrey, Elaine (9. januar 2021). «It Was Supposed to Be So Much Worse». The Atlantic (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. «A Reuters photographer on the scene said he heard at least three different rioters say they wanted to find and hang Pence, who supported certifying the results of the election.» 
  38. ^ Capitol riots: Dozens of arrests as police find molotov cocktails, pipe bombs and guns at pro-Trump siege. Independent. Besøkt 11. januar 2021.
  39. ^ York, Kenya Evelyn Martin Pengelly in New; agencies (10. januar 2021). «Capitol attack: two men arrested over zip-tie handcuff allegations». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 11. januar 2021. «Two men who are believed to have been seen carrying plastic “zip tie” handcuffs during the deadly riot at the US Capitol – suggesting plans to kidnap lawmakers in an attempt to overturn Donald Trump’s election defeat – were arrested on Sunday.» 
  40. ^ Macaraeg, Sarah. «Counter-terrorism experts: Man in Senate with zip ties, Tennessee patch reminiscent of hostage plot». The Tennessean (engelsk). Besøkt 14. januar 2021. «Counter-terrorism experts: Man in Senate with zip ties, Tennessee patch reminiscent of hostage plot» 
  41. ^ O'Neill, Natalie (10. januar 2021). «Capitol rioter seen in paramilitary gear reportedly breached building with mom». New York Post (engelsk). Besøkt 14. januar 2021. 
  42. ^ Hesse, Monica. «Perspective | Trumpist masculinity reaches its high water mark». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 14. januar 2021. 
  43. ^ https://nypost.com/2021/01/10/two-more-capitol-rioters-charged-by-us-attorneys-office/
  44. ^ Wegner, Daniel Connolly, Sarah Macaraeg, Cassandra Stephenson, Travis Dorman and Rachel. «Eric Munchel, accused of being 'zip tie guy' seen at Capitol riot, arrested in Nashville». The Commercial Appeal (engelsk). Besøkt 14. januar 2021. «He’s also quoted as saying, “It was a kind of flexing of muscles . . . . The intentions of going in were not to fight the police. The point of getting inside the building is to show them that we can, and we will.”» 
  45. ^ «A Reuters photographer says he overheard pro-Trump insurrectionists saying they wanted to hang Mike Pence at the Capitol». Business Insider. Besøkt 5. august 2021. 
  46. ^ Cooper, Helene; Barnes, Julian E.; Schmitt, Eric; Martin, Jonathan; Haberman, Maggie; Ives, Mike (6. januar 2021). «As the D.C. police clear the Capitol grounds, the mayor extends a public emergency.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 7. januar 2021. 
  47. ^ Hagen, Angelica (26. januar 2021). «Derfor grep de ikke inn». dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. januar 2021. 
  48. ^ «Authorities Send Reinforcements To Help Secure The Capitol». NPR.org (engelsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  49. ^ «Review of Potential Merger of the Library of Congress Police and/or the Government Printing Office Police with the U.S. Capitol Police». www.gao.gov. Arkivert fra originalen 14. november 2020. Besøkt 7. januar 2021. 
  50. ^ [1]
  51. ^ «Dramaet i Washington: Minst fire døde etter stormingen av Kongressen». www.vg.no. Besøkt 7. januar 2021. 
  52. ^ Mogen, Ingunn Dorholt, Trym (7. januar 2021). «Ashli ble skutt og drept». dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  53. ^ «4 dead, Congress evacuated, National Guard activated after pro-Trump rioters storm Capitol». NBC News (engelsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  54. ^ Sheets, Megan (6. januar 2021). «Woman shot inside Capitol as Trump supporters storm Congress». Mail Online. Besøkt 7. januar 2021. 
  55. ^ US Capitol riot: Police officer dies amid pressure on Trump over inciting violence. BBC. Besøkt 8. januar 2021.
  56. ^ «Capitol riots: The hunt to identify and arrest Capitol rioters». BBC News (engelsk). 8. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. 
  57. ^ «Internet exposes rioters who stormed congress after police let them go». The Independent (engelsk). 8. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. 
  58. ^ «Tok privatfly for å delta i stormingen – arrestert fredag». www.vg.no. 17. januar 2021. Besøkt 17. januar 2021. «FBI fikk god hjelp av Jenna Ryan selv med å samle bevis. Hun dokumenterte sine bevegelser gjennom poster i sosiale medier. Hun filmet blant annet seg selv idet hun gikk inn i Kongressen. .... «Vi har nettopp stormet Kongressen. Dette var en av de beste dagene i mitt liv», skrev hun på Twitter, ifølge tiltaledokumentene fra Justisdepartementet.» 
  59. ^ «'I had no qualms': The people turning in loved ones for the Capitol attack». the Guardian (engelsk). 17. januar 2021. Besøkt 17. januar 2021. «The majority of more than 140,000 tips sent to the FBI about the attack have come from friends and family of those involved» 
  60. ^ Jor, Brage Lie (16. januar 2021). ««Baked Alaska» pågrepet». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. januar 2021. «Flere titalls personer er pågrepet etter angrepet på Kongressen i USA forrige uke. FBI har sagt at de har oversikt over mer enn 200 personer som de mener at var tilstede. De har advart om at alle som hadde en telefon inne i kongressbygningen 6. januar, kom til å få en føderal agent på døra.» 
  61. ^ «Insurrection fueled by conspiracy groups, extremists and fringe movements». CNN. 7. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. «The mob of Trump supporters who stormed the US Capitol on Wednesday included conspiracy theorists linked to QAnon and the Proud Boys -- two right-wing extremist factions that President Donald Trump repeatedly refused to condemn during his election campaign last year. .... The insurrection at the heart of America's democracy, egged on by Trump's rhetoric, represented a stunning show of force for the fringe movements and their adherents.» 
  62. ^ York, Joan E. Greve Adam Gabbatt in New; agencies (8. januar 2021). «Capitol mob member who lounged at Nancy Pelosi's desk is arrested». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. januar 2021. «Richard Barnett will face federal charges, as will the West Virginia lawmaker Derrick Evans» 
  63. ^ «Capitol riots: Who broke into the building?». BBC News (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. 
  64. ^ Fjeld, Johannes (12. januar 2021). «- Farligere enn nynazister». dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. januar 2021. 
  65. ^ Svendsen, Njord V. (9. januar 2021). «— Angrepet på Kongressen er eit angrep på kunnskapen». khrono.no (norsk). Besøkt 14. januar 2021. 
  66. ^ «Texas woman who stormed Capitol says she was following Trump's orders». the Guardian (engelsk). 18. januar 2021. Besøkt 18. januar 2021. «“I have no guilt in my heart,” Jenna Ryan told NBC News. “I’m glad I was there because I witnessed history. And I’ll never get the chance to do that again.”» 
  67. ^ «Capitol attackers have long threatened violence in rural American west». the Guardian (engelsk). 9. januar 2021. Besøkt 16. januar 2021. «Three Percenters and the Oath Keepers have threatened federal employees and institutions that steward public lands» 
  68. ^ Aronsen, Anniken (18. januar 2021). «Rockestjerna overga seg til FBI». dagbladet.no (norsk). Besøkt 18. januar 2021. «Iført caps fra den høyreekstreme gruppa Oath Keepers, ble rockeren avbildet tilsynelatende rasende inne i Kongressen. Han ble også etterlyst av FBI.» 
  69. ^ «The Oath Keepers». Anti-Defamation League (engelsk). Besøkt 16. januar 2021. «The Oath Keepers are a large but loosely organized collection of anti-government extremists who are part of the broader anti-government “Patriot” movement, which includes militia and “three percenter” groups, sovereign citizens, and tax protesters, among others. What differentiates the Oath Keepers from other anti-government extremist groups is that the Oath Keepers explicitly focus on recruiting current and former military members, police officers and firefighters (although they accept anyone as members).» 
  70. ^ Ronan Farrow (14. januar 2021). «A Former Marine Stormed the Capitol as Part of a Far-Right Militia». The New Yorker (engelsk). Besøkt 16. januar 2021. «Last week’s storming of the Capitol attracted a wide range of people, but at least some of the individuals who made it into the building’s inner chambers appear to be members of militia groups, acting with a degree of coördination. Wearing tactical gear, they moved in an organized fashion, using handheld radios and headsets to communicate. Far-right groups at the Capitol included the Oath Keepers, the Three Percenters, the Proud Boys, and the Boogaloo Bois, as well as smaller local organizations.» 
  71. ^ «Politiet angir sine egne etter Kongress-angrepet». www.vg.no. 17. januar 2021. Besøkt 17. januar 2021. «Ifølge Washington Post er minst 13 politifolk fra flere steder i USA, inkludert en politisjef, mistenkt for å ha deltatt i opprøret. Det tallet kan stige ettersom FBI stadig identifiserer flere av de involverte.» 
  72. ^ Kindy, Kimberly; Bellware, Kim; Berman, Mark. «Off-duty police were part of the Capitol mob. Now police are turning in their own.». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 17. januar 2021. 
  73. ^ Hotvedt, Signe Karin (20. januar 2021). «Politiet meiner militsmedlemmer planla og koordinerte kongressopprøret». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 20. januar 2021. «Militsmedlemmer frå Virginia, Ohio og andre delstatar planla storminga i fleire dagar, skriv Washington Post. Under opprøret kommuniserte dei og la planar om å jakte ned folkevalde for å ta dei i såkalla borgararrest, heiter det i politidokument framlagde for retten.» 
  74. ^ «West Virginia lawmaker, charged after filming himself storming U.S. Capitol, resigns». www.cbsnews.com (engelsk). Besøkt 14. januar 2021. 
  75. ^ «West Virginia lawmaker Derrick Evans faces federal charges in Capitol siege». www.cbsnews.com (engelsk). Besøkt 14. januar 2021. 
  76. ^ «US Capitol: Q-Anon, Confederate flag man, and Baked Alaska - here are the people who stormed the building». Sky News (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  77. ^ «Decoding the extremist symbols and groups at the Capitol Hill insurrection». CNN. 10. januar 2021. Besøkt 10. januar 2021. 
  78. ^ «Capitol rioter in horned hat gloats as feds work to identify suspects». NBC News (engelsk). 8. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. «“The fact that we had a bunch of our traitors in office hunker down, put on their gas masks and retreat into their underground bunker, I consider that a win,” Jake Angeli, 33, said in an interview with NBC News near the start of his cross-country journey to his native Arizona.» 
  79. ^ Carlsen, Helge (9. januar 2021). ««Q-sjamanen» er pågrepet». NRK. Besøkt 9. januar 2021. «Han fortalte da at han var del av en gruppe fra Arizona som hadde reist til Washington D.C. på oppfordring fra presidenten om at alle patrioter skulle komme til byen.» 
  80. ^ Schad, Tom (13. januar 2021). «Olympic gold-medal swimmer Klete Keller charged in connection with U.S. Capitol riot». USA TODAY (engelsk). Besøkt 13. januar 2021. «According to court documents filed in U.S. District Court on Wednesday, the 38-year-old Keller has been charged with obstructing law enforcement, knowingly entering or remaining in a restricted building and violent entry and disorderly conduct on Capitol grounds.» 
  81. ^ «Olympic swimming champion Klete Keller charged over US Capitol invasion». the Guardian (engelsk). 13. januar 2021. Besøkt 13. januar 2021. 
  82. ^ Dixon, Joe Guillen and Jennifer. «Michigan man arrested for hitting police with hockey stick during Capitol breach, FBI says». USA TODAY (engelsk). Besøkt 30. januar 2021. 
  83. ^ «Capitol riots: Who has the FBI arrested so far?». BBC News (engelsk). 27. januar 2021. Besøkt 30. januar 2021. 
  84. ^ «US says Capitol rioters intended to 'capture and assassinate' elected officials». CNN. 15. januar 2021. Besøkt 15. januar 2021. «"Strong evidence, including Chansley's own words and actions at the Capitol, supports that the intent of the Capitol rioters was to capture and assassinate elected officials in the United States government," government prosecutors wrote.» 
  85. ^ «Capitol rioters intended 'to capture and assassinate' lawmakers | First Thing». the Guardian (engelsk). 15. januar 2021. Besøkt 15. januar 2021. «Capitol rioters intended “to capture and assassinate elected officials”, federal prosecutors have claimed in a court filing. Prosecutors were asking for one of the rioters, Jacob Chansley, to be detained, stating that he left a note for the vice-president, Mike Pence, warning that “it’s only a matter of time, justice is coming”.» 
  86. ^ Milman, Oliver (16. januar 2021). «'I’m facing a prison sentence': US Capitol rioters plead with Trump for pardons». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. januar 2021. «Trump should do the “honourable thing and pardon those of his peaceful followers who accepted the president’s invitation”.» 
  87. ^ «Extremists vow to return to Washington for Joe Biden's inauguration». NBC News (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  88. ^ Steinberg, Neil (7. januar 2021). «Trump supporters use conspiracies to deny role in Capitol riot». Chicago Sun-Times (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. «So a segment of the American public simply doesn’t believe. They immediately decided the insurrection didn’t happen, at least not the way it clearly unfolded before our shocked eyes on Wednesday.» 
  89. ^ «Dejected Trump supporters leave Washington, create new theories for Capitol violence». NBC News (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. «Hours before the about-face, some claimed that their protest had been infiltrated by the network of loosely organized radical groups called "antifa," although there is no evidence, while others suggested that the lack of law enforcement had created something of a reverse Trojan horse..... That was a tactic, some insisted, to undermine their movement by giving them room to create the chaos that would derail their unsupported claims of election fraud. There is no evidence of that, either.» 
  90. ^ «NOT REAL NEWS: A look at what didn't happen this week». AP NEWS. 8. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. «No truth to alleged ‘evidence’ that Capitol rioters were antifa activists. CLAIM: Photos prove that some of the rioters who stormed the U.S. Capitol on Wednesday were antifa activists, not Trump supporters.» 
  91. ^ Demsas, Jerusalem (6. januar 2021). «The far right is falsely blaming antifa for the pro-Trump insurrection on Capitol Hill». Vox (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  92. ^ CNN, Marshall Cohen. «Questions swirl around possible 'insider' help for Capitol attack». CNN. Besøkt 14. januar 2021. 
  93. ^ CNN, Holmes Lybrand and Tara Subramaniam. «Fact checking Republicans' unsubstantiated claims that Antifa infiltrated Capitol riot». CNN. Besøkt 10. januar 2021. «Reps. Mo Brooks, Paul Gosar and Matt Gaetz have all promoted the idea that left-wing extremist group Antifa snuck in with Trump supporters during Wednesday's rally to provoke the mob.» 
  94. ^ SFGATE, Katie Dowd (7. januar 2021). «A QAnon promoter stormed the Capitol. Now, he's upset people are saying he's 'antifa'». SFGATE (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. «By Wednesday evening, Rep. Matt Gaetz, R-Fla., was already on the floor of Congress repeating it. "Some of the people who breached the Capitol today were not Trump supporters," he said. "They were masquerading as Trump supporters and in fact, were members of the violent terrorist group antifa."» 
  95. ^ Cox, Chelsey. «Fact check: False claim of facial recognition of antifa members during U.S. Capitol riot». USA TODAY (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. «We rate this claim FALSE, based on our research. Members of antifa were not identified among rioters at the U.S. Capitol by a facial recognition company, as claimed in a now-retracted story by The Washington Times. Facial recognition technology firm XRVision publicly refuted the story and demanded a retraction and an apology.» 
  96. ^ Alba, Davey. «No, there’s no evidence antifa caused the attack on the Capitol. Sarah Palin, Rep. Mo Brooks and the Texas attorney general are wrong.». baltimoresun.com. Besøkt 10. januar 2021. «Among the most popular figures pushing the conspiracy theory were commentator Candace Owens, Georgia lawyer L. Lin Wood and Juanita Broaddrick, a nursing home administrator who in 1999 publicly accused President Bill Clinton of raping her in 1978. Other prominent figures spreading the rumor included Ken Paxton, the attorney general of Texas; Sarah Palin, the former vice-presidential candidate; and Rep. Mo Brooks, R-Ala.» 
  97. ^ Tiffany, Kaitlyn (8. januar 2021). «MAGA World Is Splintering». The Atlantic (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. «After the story took off, Facebook added an overlay to the post, labeling it “false information”—but it was still shared on the platform more than 90,000 times, according to CrowdTangle. A Facebook spokesperson told me that the company was “reducing distribution” of several claims about antifa, though it is not removing them. This was a step further than Twitter: Currently, Twitter users who search for antifa are presented with a text box informing them that the group wasn’t responsible for Wednesday’s events, but beyond that, it is unclear whether Twitter has done anything to slow the spread of the conspiracy theory.» 
  98. ^ «"QAnon Shaman" who stormed Capitol denies he is antifa as conspiracy theorists turn on him». Newsweek (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 10. januar 2021. 
  99. ^ https://www.nbcnews.com/tech/internet/trump-loyalists-push-evidence-free-claims-antifa-activists-fueled-mob-n1253176
  100. ^ Beer, Tommy. «FBI: No Evidence Antifa Involved In Capitol Chaos». Forbes (engelsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  101. ^ CNN, Holmes Lybrand and Tara Subramaniam. «Fact checking Republicans' unsubstantiated claims that Antifa infiltrated Capitol riot». CNN. Besøkt 11. januar 2021. 
  102. ^ «'Totally appropriate': Trump shows no remorse over role in Capitol attack». the Guardian (engelsk). 12. januar 2021. Besøkt 12. januar 2021. «An unrepentant Donald Trump has denied inciting an insurrection at the US Capitol last week, claiming his speech before the violence was “totally appropriate”.» 
  103. ^ CNN, Kate Sullivan. «Mediaite: Parler CEO says it took down post from Lin Wood calling for Mike Pence's execution». CNN. CNN. Arkivert fra originalen 13. mars 2021. Besøkt 29. juli 2021. «Yes, some of his parleys that violated our rules were taken down, "John Matze told Mediaite, specifying that the post, or parley, about the "firing squads" was among those removed. … Wood, a staunch supporter of President Donald Trump, told CNN, "I made NO threat. I do not believe in violence. I do believe in the rule of law." … "I have reliable evidence that Pence has a engaged in acts of treason. My comments were rhetorical hyperbole. Any journalist should understand that concept. If my information is accurate, law enforcement will address what punishment, if any, should be administered to Pence as they do with all criminals," Wood said. Wood posted on Parler on Thursday, according to Mediate, "They let them in. Get the firing squads ready. Pence goes FIRST.» 
  104. ^ Magnus, Anders (12. januar 2021). «Hvem var Trumps medløpere?». NRK. Besøkt 12. januar 2021. «Lin Wood (th). Han skrev nylig på nettsamfunnet Parler at «Mike Pence burde bli henrettet».» 
  105. ^ Barrabi, Thomas (6. januar 2021). «Nancy Pelosi's office stormed during Capitol chaos, Senate chamber also breached». Fox News (engelsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  106. ^ Kvaale, Vegard Kristiansen (15. juli 2021). «Toppgeneral fryktet Hitler-liknende kupp». dagbladet.no (norsk). Besøkt 15. juli 2021. 
  107. ^ Kelly, Caroline. «Murkowski becomes first GOP senator to call on Trump to resign». CNN. Besøkt 9. januar 2021. 
  108. ^ Wilson, Jason (14. januar 2021). «Denial and conspiracy theories: how rightwing media reacted to Trump's mob». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. januar 2021. 
  109. ^ «Ivanka Trump criticised for calling pro-Trump mob 'patriots'». the Guardian (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 18. januar 2021. 
  110. ^ Belam (earlier), Joan E. Greve Martin; Aratani, Lauren; Glenza, Jessica; Aratani, Lauren; Aratani, Lauren (19. januar 2021). «'The mob was fed lies': McConnell blames Trump for provoking Capitol attack – live». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. januar 2021. «Mitch McConnell, the Senate Republican leader, acknowledged the violent mob that attacked the Capitol earlier this month was “provoked” by Donald Trump. Speaking on the Senate floor, McConnell said, “The mob was fed lies. They were provoked by the president and other powerful people.”» 
  111. ^ «Capitol riot prompts top US firms to pull funding for leading Republicans». the Guardian (engelsk). 12. januar 2021. Besøkt 12. januar 2021. «A slew of companies, including Citigroup, one of the biggest banks in the US, and the Marriott hotel chain, said they would halt donations to Republicans who voted against certifying the results of the presidential election.» 
  112. ^ Broadwater, Luke; Cochrane, Emily; Goldman, Adam (26. januar 2021). «Capitol Police chief apologizes for security failures during the assault, including a delay in calling for Guard troops.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. januar 2021. 
  113. ^ Miller, Joshua Rhett (26. januar 2021). «Capitol Police chief offers ‘sincerest apologies’ to Congress over Capitol riot». New York Post (engelsk). Besøkt 26. januar 2021. «The acting head of US Capitol Police apologized to Congress Tuesday for security failures during the Jan. 6 siege, which she characterized as a “terrorist attack” involving tens of thousands of “insurrectionists,” testimony shows.» 
  114. ^ Hagen, Angelica (26. januar 2021). «Derfor grep de ikke inn». dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. januar 2021. 
  115. ^ «US Capitol riots: World leaders react to 'horrifying' scenes in Washington». BBC News (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. 
  116. ^ https://twitter.com/jensstoltenberg/status/1346917585535823872?s=20
  117. ^ https://twitter.com/erna_solberg/status/1346923083500646402?s=20
  118. ^ «Far-right extremism in the US is deadly serious. What will Biden do about it? | Cas Mudde». the Guardian (engelsk). 27. januar 2021. Besøkt 27. januar 2021. «The Capitol attack was the tip of the iceberg. The Biden administration must confront the full threat of the US far right» 
  119. ^ Lillegård, Henning (8. januar 2021). «- Dette har aldri skjedd tidligere». dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. januar 2021. 
  120. ^ «What happened at the Capitol ‘was domestic terrorism,’ lawmakers and experts say». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 5. august 2021. 
  121. ^ «Timothy Snyder on how to cover Trump's coup attempt - CNN Video». CNN. 3. januar 2021. Besøkt 15. januar 2021. 
  122. ^ https://www.politico.eu/article/us-capitol-donald-trump-riot-call-it-what-it-is-an-attempted-coup/
  123. ^ Tufekci, Zeynep (7. desember 2020). «‘This Must Be Your First’». The Atlantic (engelsk). Besøkt 15. januar 2021. 
  124. ^ Holmes, Amy Austin (13. januar 2021). «The Capitol Invasion Was a Coup From Below». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 15. januar 2021. «Trump borrowed from the playbook of his favorite dictator, Egypt’s Abdel Fattah al-Sisi, by inciting a mob to launch an insurrection. (Amy Austin Holmes is an International Affairs Fellow at the Council on Foreign Relations and a fellow at the Woodrow Wilson International Center for Scholars. She is a former associate professor of sociology at the American University in Cairo and the author of Coups and Revolutions: Mass Mobilization, the Egyptian Military, and the United States from Mubarak to Sisi.)» 
  125. ^ Hill, Fiona. «Opinion | Yes, It Was a Coup Attempt. Here’s Why.». POLITICO (engelsk). Besøkt 15. januar 2021. «I’ve been public in calling it a coup, but others disagree. Some have said it’s not a coup because the U.S. military and other armed groups weren’t involved, and some because Donald Trump didn’t invoke his presidential powers in support of the mob that broke into the Capitol.» 
  126. ^ «Fiona Hill: This was 'an attempted coup' - CNN Video». CNN. 11. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021. «Former senior director on President Trump's National Security Council Fiona Hill discusses Wednesday's attack on Capitol Hill and whether impeachment is warranted.» 
  127. ^ Call, Charles T. (8. januar 2021). «No, it’s not a coup — It’s a failed ‘self-coup’ that will undermine US leadership and democracy worldwide». Brookings (engelsk). Besøkt 20. januar 2021. 
  128. ^ Ben-Ghiat, Opinion by Ruth. «Opinion: Trump's end game? Power at all costs». CNN. Besøkt 22. januar 2021. 
  129. ^ «Capitol riots: Congress certifies Joe Biden's victory after chaotic scenes». BBC News (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. «Responding to the violence, Mr Biden said the mob's activity "border[ed] on sedition" and that democracy was "under unprecedented assault". "To storm the Capitol, to smash windows, to occupy offices on the floor of the United States Senate, rummaging through desks, on the House of Representatives, threatening the safety of duly elected officials. It's not protest; it's insurrection."» 
  130. ^ «FBI, NYPD told Capitol Police about risk of violence, officials say». NBC News (engelsk). Besøkt 11. januar 2021. «The FBI and the New York City Police Department passed information to U.S. Capitol Police about the possibility of violence during the protests Wednesday against the counting of the Electoral College vote, and the FBI even visited more than a dozen extremists already under investigation to urge them not to travel to Washington, senior law enforcement officials said.» 
  131. ^ «The terrible scenes on Capitol Hill illustrate how Donald Trump has changed his party». The Economist. 9. januar 2021. ISSN 0013-0613. Besøkt 22. januar 2021. 
  132. ^ Taub, Amanda (7. januar 2021). «It Wasn’t Strictly a Coup Attempt. But It’s Not Over, Either.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. januar 2021. 
  133. ^ Podkasten Lahlum og Lysbakken, 9. januar 2021.
  134. ^ Kinn, Erlend (27. januar 2021). «Mer enn 150 personer siktet etter stormingen av kongressbygningen i USA». NRK. Besøkt 28. januar 2021. «Over 150 personer er siktet for føderale lovbrudd etter at Trump-tilhengere stormet kongressbygningen. Justisdepartementet skjerper siktelsene. Mer enn 400 personer etterforskes for lovbrudd etter det voldelige angrepet mot USAs lovgivende forsamling 6. januar.» 
  135. ^ https://www.nrk.no/urix/straffene-for-stormingen-av-kongressen-fastsettes-etter-tilstaelsesavtale-1.15522555
  136. ^ «Oppgjørets time». www.vg.no. Besøkt 7. august 2021. 
  137. ^ Macias, Amanda (7. januar 2021). «'I can't stay here' — Mick Mulvaney resigns from Trump administration, expects others to follow». CNBC (engelsk). Besøkt 5. august 2021. 
  138. ^ «Permanent suspension of @realDonaldTrump». blog.twitter.com (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  139. ^ Isaac, Mike; Conger, Kate (7. januar 2021). «Facebook Bars Trump Through End of His Term». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. januar 2021. 
  140. ^ agencies, Guardian staff and (13. januar 2021). «YouTube suspends Trump channel from uploading new content for seven days». the Guardian (engelsk). Besøkt 13. januar 2021. «Statement says the channel violated policies for inciting violence and that comments underneath videos would also be disabled» 
  141. ^ «Twitter bans Michael Flynn, Sidney Powell in QAnon account purge». NBC News (engelsk). Besøkt 14. januar 2021. «Twitter on Friday removed the accounts of Michael Flynn, Sidney Powell and other high-profile supporters of President Donald Trump who promoted the QAnon conspiracy theory.» 
  142. ^ «Parler goes offline after Amazon drops it due to 'violent content'». the Guardian (engelsk). 11. januar 2021. Besøkt 11. januar 2021. «The “free speech” social network Parler, popular with Donald Trump supporters, has been forced off the internet after Amazon pulled its hosting services.» 
  143. ^ Dotson, Kevin (11. januar 2021). «PGA cancels plans to play 2022 championship at Trump golf course». Besøkt 15. januar 2021. 
  144. ^ CNN, Michael Warren and Jamie Gangel. «Multiple Republicans are considering supporting impeachment, sources say». CNN. Besøkt 9. januar 2021. 
  145. ^ team, Compiled by CNN's Capitol Hill. «These are the members calling for impeachment or the 25th Amendment to be invoked». CNN. Besøkt 9. januar 2021. 
  146. ^ Stankiewicz, Kevin (6. januar 2021). «Ex-Defense secretary: Trump's Cabinet should invoke 25th Amendment to remove him from office». CNBC (engelsk). Besøkt 5. august 2021. 
  147. ^ Company, Tampa Publishing. «Charlie Crist: Remove Donald Trump from office by invoking 25th Amendment». Tampa Bay Times (engelsk). Besøkt 5. august 2021. 
  148. ^ Bomey, Nathan. «Pence should consider invoking 25th Amendment to remove Trump, business ally of the president says». USA TODAY (engelsk). Besøkt 5. august 2021. 
  149. ^ SPIEGEL, DER. «USA: Vizepräsident Mike Pence will Donald Trump nicht für amtsunfähig erklären». www.spiegel.de (tysk). Besøkt 5. august 2021. 
  150. ^ CNN, Clare Foran. «Calls grow in Congress for Trump to be removed by impeachment or the 25th Amendment». CNN. Besøkt 9. januar 2021. 
  151. ^ SPIEGEL, DER. «USA: Vizepräsident Mike Pence will Donald Trump nicht für amtsunfähig erklären». www.spiegel.de (tysk). Besøkt 5. august 2021. 
  152. ^ Donald Trump historisk - første president som er stilt for riksrett to ganger. VG. Besøkt 13. januar 2021.
  153. ^ Skjeseth, Heidi Taksdal (24. februar 2021). «Rystende forklaringer i høringen om stormingen: – De var forberedt på krig». NRK. Besøkt 24. februar 2021. 
  154. ^ News, A. B. C. «Former Capitol Police Chief Steven Sund says entire intelligence community missed signs of riot». ABC News (engelsk). Besøkt 6. august 2021. 
  155. ^ «Slik forbereder USA seg på bråk». www.vg.no. Besøkt 15. januar 2021. 
  156. ^ Foran, Clare; Nobles, Ryan; Grayer, Annie (15. februar 2021). «Pelosi announces plans for '9/11-type commission' to investigate Capitol attack». 
  157. ^ Walters, Joanna (15. februar 2021). «Pelosi announces plans for 9/11-style commission to examine Capitol riot». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. 
  158. ^ Fandos, Nicholas (14. mai 2021). «Democrats Move Closer to Setting Up Jan. 6 Commission, With or Without G.O.P.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  159. ^ Macaya, Melissa; Wagner, Meg; Hayes, Mike; Rocha, Veronica (19. mai 2021). «The House just voted to approve a bill to create a Jan. 6 commission. Here are key things to know.» (engelsk). 
  160. ^ Segers, Grace (28. mai 2021). «Senate Republicans block commission on January 6 insurrection». CBS News. 
  161. ^ «Committees | house.gov». Besøkt 22. juli 2021. 
  162. ^ 4 Takeaways From The Emotional 1st Select Committee Hearing On The Capitol Attack. npr.org. Besøkt 31. august 2021.