Nebraska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 41°38′N 99°45′V

Nebraska
FlaggVåpen
Basisdata
Hovedstad:Lincoln
Største by:Omaha
Guvernør:Pete Ricketts
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

200 345,24 km²
199 098,63 km²
1 246,61 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&1826341&1 826 341 (2010)
9,12 innb./km²
Innlemmet:nr: 37
år: 1867
Forkortelse:NE
Tidssone:UTC -7/-5
Kart over Nebraska
Kart over Nebraska

Nebraska er en delstat i USA. Den ligger i midtvesten og grenser mot Sør-Dakota i nord, Iowa i øst, Missouri i sørøst, Kansas i sør, Colorado i sørvest og mot Wyoming i vest. Den har fått tilnavnet Cornhusker State. Hovedstaden i Nebraska heter Lincoln. Den er oppkalt etter Abraham Lincoln. Den største byen i innbyggertall er Omaha. Nebraska kommer av indianernes navn på Platte River.[trenger referanse]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Nebraska ligger midt i USA og er en av de største jordbruksstatene, men er også et viktig knutepunkt for transport og kommunikasjon mellom øst og vest i landet.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Omtrentlige utbredelsesområder (grønne) for indianerstammer ved tiden for de første europeiske nybyggernes ankomst. Nåværende indianerreservater markert i oransje.

Regionen har være befolket av indianere i tusentalls år. Noen av stammene som i historisk tid har bodd i regionen er omaha, missouria, ponca, pawnee, otoe og forskjellige lakotastammer, av hvilke noen tidligere hadde vært bosatte lengre mot øst men migrerte vestover i takt med at den europeiske kolonisasjonen skred frem.[trenger referanse]

Spania og Frankrike var de første europeiske stater som gjorde krav på området. På 1690-tallet begynte spanske handelsmenn å handle med apachene, som da kontrollerte vestre del av det nåværende Nebraska. Omkring 1703 hadde også franske kjøpmenn etablert handel med indianere ved Missouri, og kom med årene frem til 1719 til å inngå flere fredsavtaler med lokale stammer.[trenger referanse] Etter at Spania og Frankrike erklærte krig mot hverandre ble det sendt en spansk ekspedisjonsstyrke, Villasurekspedisjonen, til området under generalløytnant Pedro de Villasur i 1720. Ekspedisjonen ble beseiret og massakrert av pawnee- og otoekrigere allierte med Frankrike nær det nåværende Columbus i Nebraska.[trenger referanse] Med dette oppgav Spania videre forsøk på å utforske området for størstedelen av 1700-tallet.[trenger referanse]

Frankrike avsto Louisianaterritoriet til Ny-Spania i 1762 under syvårskrigen, noe som gjorde Spania og Storbritannia til de to dominerende kolonialmakter i området. Britene etablerte handelskontakter med de lokale stammene i denne periode frem til 1773. Spania sendte to handelsekspedisjoner opp Missourielven 1794-1795, og etablerte den første europeiske bosetningen nær munningen av Platte River. Senere samme år ble Fort Carlos IV etablert nær nåværende Homer.

Fort Atkinson var i bruk 1819–1827 og var USAs første militære utpost i området.

I 1819 etablerte USAs armé Fort Atkinson som første militære utpost vest for Missourifloden, nær nåværende Fort Calhoun i Nebraska. Fort Atkinson ble oppgitt i 1827 etter at grensen for nybyggernes ekspansjon var kommet lengre vestover. Først etter gullrushet i California i 1848 kom den europeisk-amerikanske bosettingen i området til å skyte fart på alvor.[trenger referanse]

Delstatens direkte foregjenger, Nebraskaterritoriet, ble dannet ved den føderale Kansas-Nebraskaloven i 1854. Da var territoriet betydlig større enn dagens delstat Nebraska og omfattet også deler av dagens Colorado, Idaho, Wyoming, Montana, North Dakota og South Dakota, men senere kom store deler av territoriet til å bli overført til Coloradoterritoriet (dannet 1861), Dakotaterritoriet ( 1861) og Idahoterritoriet (1863).[trenger referanse]

Den første hovedstaden for Nebraskaterritoriet ble Omaha, som ble valgt av fungerende guvernør Thomas B. Cuming. En politisk drakamp oppstod mellom de nybyggere som bodde nord for Platte River og de som bodde sør for den, og da flere bodde sør om elven ble hovedstaden derfor flyttet.[trenger referanse] Kort etter delstatens dannelse i 1867 ble den besluttet flyttet til Lancaster i Lancaster County lenger sør, og stedet fik det nye navn Lincoln.

Reklameplakat for Union Pacific i samband med den transamerikanske jernbanes åpning i 1869.

Planarbeid og bygging av den transamerikanske jernbane på 1850-og 1860-tallet påskyndte etableringen av nye jordbruksområder, kvegrancher og jernbanebyer i trakten omkring Platte River og kildeelven South Platte River. Blant annet Columbus og Fremont ble bygd langs den forventede jernbaneruten og nybyggerledene vestover på 1850-tallet, og Grand Island og North Platte ble grunnlagt i samband med jernbanens ankomst senere på 1860-tallet. Jernbanens ferdigstillelse i 1869 gjorde også Omaha og Council Bluffs i Iowa på andre siden av elven til viktige jernbaneknutepunkter for reisende mellom kystene.

I 1872 grunnla J. Sterling Morton Arbor Day, en høytid da man plantet trær. Morton visste at treene ville hjelpe mennesker å bygge hus i Nebraska og at jorden skulle bli mer fruktbar.[trenger referanse] Arbor Day feires fortsatt i USA og dagen inntreffer siste fredag i april.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Historiske folketall
Folketelling Folketall
186028 841
1870122 993326.5 %
1880452 402267.8 %
18901 062 656134.9 %
19001 066 3000.3 %
19101 192 21411.8 %
19201 296 3728.7 %
19301 377 9636.3 %
19401 315 834-4.5 %
19501 325 5100.7 %
19601 411 3306.5 %
19701 483 4935.1 %
19801 569 8255.8 %
19901 578 3850.5 %
20001 711 2638.4 %
20101 826 3416.7 %

Bureau of the Census estimerte at Nebraskas befolkning var på 1 842 641 den 1. juli 2011. Det var en befolkningsvekst på 0,89% siden folketellingen i 2010.[trenger referanse]

Ifølge folketellingen i 2010 besto befolkningen av:

  • Hvite: 86,1%
  • Latinos: 9,2%
  • Svarte: 4,5%
  • to eller flere raser: 2,2%
  • Asiatisk: 1,8%
  • Indianere: 1,0%

4,8% av Nebraskas befolkning er født i utlandet, altså 84 000 mennesker.[trenger referanse]

Så mye som 38,6% av Nebraskas befolkning er av tysk herkomst.[trenger referanse] En stor del av Nebraskas befolkning har også aner fra diverse andre land som for eksempel Irland (12,4%), England (9,6%), Mexico (8,7%) og Tsjekkia (5,5%).[trenger referanse] Nebraska har den største prosentandelen Tsjekkisk-amerikanske befolkningen i USA.[trenger referanse]

89% av byene til Nebraska har et folketall på under 3000 mennesker.[trenger referanse] Nebraska har hundrevis av byer som har et folketall på under 1000 innbyggere. Befolkningsnedgangen i de rurale strøkene har fått mange skoler til å bli nedlagt rundt omkring i distriktene. 53 av Nebraskas 93 kommuner hadde en befolknings nedgang fra år 1990 til 2000. Befolknings nedgangen var fra 0,06% nedgang i Frontier County til 17,04% nedgang i Hitchcock County.

De urbane områdene i Nebraska hadde en stor befolkningvekst i begynnelsen av 2000-tallet. I 2000 hadde byen Omaha et innbyggertall på 390 007, mens i 2005 hadde byen et innbyggertall på 414 521. Det er en befolkningsvekst på 6,3% over 5 år. Lincoln, den andre store byen i Nebraska hadde også en betydelig befolkningsvekst fra år 2000 til 2010. Byen hadde en befolkning på 225 581 i år 2000 og hadde en befolkningvekst på 14,5% over 10 år. Lincoln hadde en befolkning på 258 379 i 2010.[trenger referanse]

Store byer i Nebraska[rediger | rediger kilde]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Nebraska er USAs nest fremste landbruksstat målt etter produksjonsverdi, bare overgått av Texas.[trenger referanse] Landbruksarealet er det fjerde største blant alle delstater i USA. Maisproduksjonen er den tredje største i landet, og det dyrkes også mye soyabønner og korn. Gårdsbrukene er relativt små, så det betales store landbrukssubsidier, hele 778 mill. US$ i 2006, kun overgått av tre andre stater.[trenger referanse]

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 75,7 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,0% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 9,9% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 34.397 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]