Nord-Irland
Nord-Irland | |||||
---|---|---|---|---|---|
Northern Ireland | |||||
Grunnlagt | 8. mai 1921 | ||||
Hovedstad | Belfast | ||||
Areal | 14 130 km² | ||||
Befolkning | 1 852 168 (2015) | ||||
Bef.tetthet | 131,08 innb./km² | ||||
Styreform | Selvstyrt region | ||||
Førsteminister | Arlene Foster | ||||
Avhengig av | Storbritannia | ||||
Landskode for telefon | +35348 | ||||
Nord-Irland er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, og ligger nordøst på øya Irland. Nord-Irland grenser i sør og vest til republikken Irland. Belfast er hovedstad. Per 2011 var befolkningen 1 810 863,[1] som utgjør omtrent 30 % av øyas totale befolkning og omtrent 3 % av befolkningen i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
Historie[rediger | rediger kilde]
Nord-Irland var under den tidlige britiske okkupasjonen fra 1600-tallet det området av Irland som utviste størst motstand mot okkupasjonsmakten, og det ble derfor en styrt politikk å sende britiske, i hovedsak skotske, og protestantiske nybyggere til provinsen Ulster for å endre befolkningssammensetningen og derved redusere den lokale motstanden mot den britiske okkupasjonsmakten.
Nord-Irland som politisk enhet ble opprettet i 1921, da den til da britisk-okkuperte øya Irland ble delt i det britisk styrte Nord-Irland og det etter hvert selvstendige Sør-Irland. I motsetning til den sørlige delen av øya, som skulle bli til den irske fristaten i 1922, ønsket flertallet av befolkningen i Ulster å forbli i Storbritannia. De fleste av disse var protestantiske etterkommere av kolonister fra Skottland. Et betydelig mindretall ønsket et forent Irland uavhengig av britisk styre og de fleste av disse var katolikker.
Fra slutten av 1960-årene fulgte en tre tiår lang voldelig konflikt mellom de to samfunnsgruppene og den britiske stat. Konflikten krevde mer enn 3 500 menneskeliv.[2] Langfredagsavtalen i 1998 var et stort skritt fremover i fredsprosessen, selv om sekterisme fremdeles er et stort samfunnsproblem.
Etnisitet og religion[rediger | rediger kilde]
Ifølge en folktetelling fra 2011 oppga 40,7 % av befolkningen å være katolsk, mens 19 % sognet til protestantismen, 13,7 % til den anglikanske Church of Ireland og 3 % til metodistkirken. 5,8 % tilhørte andre kristelige trosretninger, 0,8 % andre religioner og 16,9 % oppga ingen religiøs tilknytning.[3]
Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]
Siden undertegnelsen av Langfredagsavtalen i 1998, er Nord-Irland i stor grad selvstyrt. I henhold til avtalen kan Nord-Irland samarbeide med resten av Irland på enkelte politiske områder, mens andre felt fremdeles er forbeholdt den nasjonale regjeringen i Storbritannia. Nord-Irland sender 18 representanter til parlamentet i London.
Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]
Administrativt er Nord-Irland delt i 26 distrikter. Distriktene er fordelt på seks av ni grevskap (counties) i den tidligere irske provinsen Ulster. De seks grevskapene er:
- Grevskapet Antrim
- Grevskapet Armagh
- Grevskapet Down
- Grevskapet Fermanagh
- Grevskapet Londonderry
- Grevskapet Tyrone
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Tradisjonelt har jordbruk og industri (skipsbygging, tekstilindustri) hatt stor betydning for Nord-Irlands økonomi. Men de seneste strukturforandringene, den indre uroen og den perifere beliggenheten, har medført mange nedleggelser, og Nord-Irland blir regnet som et økonomisk problemområde på De britiske øyer.[hvem?]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norther Ireland Statistics & Research Agency (desember 2012). Arkivert 24. desember 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Malcolm Sutton's Index of Deaths from the Conflict in Ireland: Status summary, Conflict Archive on the Internet (CAIN). Lest 14. september 2014.
- ^ Ami Sedghi (12. desember 2012). «Northern Ireland census 2011: religion and identity mapped» (engelsk). The Guardian. Besøkt 16. november 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Northern Ireland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Northern Ireland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons