Tulsi Gabbard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tulsi Gabbard
Født12. apr. 1981[1]Rediger på Wikidata (43 år)
Leloaloa
BeskjeftigelsePolitiker (2002–), offiser (2004–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHawaii Pacific University (–2009) (akademisk grad: Bachelor of Science, bachelorgrad)[2]
Leeward Community College
EktefelleAbraham Williams (2015–)[3]
Eduardo Tamayo (2002–2006)
FarMike Gabbard
MorCarol Porter Gabbard
PartiDet demokratiske parti (–2022)
partiløs (2022–)[4]
NasjonalitetUSA
Medlem avU.S.-Japan Caucus[5]
Congressional Progressive Caucus (–2021)[6]
UtmerkelserCombat Medical Badge
Meritorious Service Medal
TroskapUSA
VåpenartUnited States Army
Militær gradMajor (12. oktober 2015)
Enhet
  • United States Army Civil Affairs and Psychological Operations Command
  • U.S. Army Reserve
Deltok iIrak-krigen
IMDbIMDb
Signatur
Tulsi Gabbards signatur
Tulsi Gabbard på Commons

Tulsi Gabbard (født 12. april 1981 i Leloaloa, Amerikansk Samoa) er en amerikansk politiker fra delstaten Hawaii som har representert Det demokratiske parti i Representantenes hus' forsvars- og utenrikskomiteer siden 2013. I tillegg har hun vært en av nestlederne i sitt parti.[7] Hun er også den første hindu og etniske samoaner i Kongressen.[8][9] Gabbard er major i Arménasjonalgarden og var i aktiv tjeneste i Irak fra 2004 til 2005 og i Kuwait fra 2008 til 2009.[10][11][12]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gabbard ble født som fjerde av fem barn. Hennes søsken heter Bhakti, Jai, Aryan og Vrindavan.[13][14] Hennes mor er Carol Porter Gabbard, og faren, Gerald Michael «Mike» Gabbard, er det første samoanske medlemmet av senatet i Hawaii, hvor han representerer Det demokratiske partiet. Familien, som flyttet til Hawaii i 1983, bærer preg av to distinkte etniske bakgrunner og religiøse tradisjoner, henholdsvis katolsk-samoansk med innslag av østlig mystisisme på farssiden og euro-amerikansk med hinduistisk tro på morens.[15]

Bortsett fra to år ved en misjonærdrevet skole på Filippinene har Gabbard tatt sin utdannelse opp til high school hjemme. I 2000 tok hun sin bachelor-grad i bedriftsøkonomi med vekt på internasjonale forhold fra Hawaii Pacific University.[13][16]

Gabbard vervet seg til Hawaiis National Guard i april 2003, og søkte om å få tjenestegjøre i Irak sammen med sin avdeling. Under utplasseringen, som varte i ett år, tjenestegjorde hun som spesialist i en sanitetsavdeling, og ble utmerket med Meritorious Service Medal. Efter tilbakekomsten til USA arbeidet hun som assistent for senator Daniel Akaka i Washington D.C. Samtidig ble hun uteksaminert fra offiserskolen ved Alabamas militærakademi i mars 2007. Hun var den første kvinnen på femti år som avsluttet skolen med dens høyeste utmerkelse. Hun ble siden utnevnt til fenrik (Second Lieutenant) ved den 29. brigaden i Hawaiis Army National Guard, hvor hun ledet en tropp i miltærpolitiet.[17][18][19]

Tulsi Gabbard ble utnevnt til major den 12. oktober 2015

I 2009 meldte hun seg på nytt til tjeneste i Midtøsten med sin avdeling. I løpet av denne utplasseringen, som varte i atten måneder, ledet hun sin tropp i sikkerhetsoppdrag i Irak, i tillegg til at hun representerte USAs militære styrker som instruktør i Kuwait.[12]

Tulsi Gabbard oppga de lange utenlandsoppholdene som grunn til at hun ble skilt fra sin ektemann Eduardo Tamayo. Hun sluttet senere å benytte navnet Tulsi Gabbard Tamayo.[20]

I juni 2011 var Gabbard i Indonesia som del av en opplæring i fredsbevarende virksomhet i samarbeide med landets forsvar.[21]

Gabbard giftet seg på ny i april 2015, denne gang med Abraham Williams.[22]

I oktober 2015 ble hun forfremmet fra kaptein til major.[23]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 2002 stilte hun (under sitt daværende navn Gabbard Tamayo) som kandidat til Representantenes hus på Hawaii og vant med 64,9 % av stemmene.[24] I en alder av 21 år ble hun den yngste folkevalgte i delstatens historie og det yngste kvinnelige medlem i noe amerikansk delstatsparlament noensinne. Hun representerte Oahu 42nd District. Gabbard stilte til gjenvalg i 2004, men meldte seg som frivillig National Guard-tjeneste i Irak, og bestemte seg for ikke å drive aktiv valgkamp. Hun mottok allikevel 25 % av stemmene.[25][26][27][28][29]

Efter perioden fra 2002 til 2004 i Representantenes Hus i Hawaii ble hun medlem av bystyret i Honolulu, hvor hun satt fra 2011 til 2012. I 2012 ble hun for første gang valgt inn i det nasjonale Representantenes hus med 80,6 % av stemmene, og i 2016 ble hun gjenvalgt med 81,2 % av stemmene. I 2018 ble hun valgt for en tredje periode med 74 prosent.[30]

Den 28. februar 2016 nedla hun sitt verv som nestleder i Det demokratiske partiet for å kunne gå offentlig ut med støtte til senator Bernie Sanders' valgkamp for å bli nominert som partiets presidentkandidat.[31][32] Hun ble nevnt som en mulig kandidat til visepresidentvervet om Sanders skulle bli nominert.[33][11]

Tulsi Gabbard ble også tidlig oppfattet som en av flere mulige demokratiske kandidater til presidentvalget i 2020,[34][35][36] og i desember 2018 bekreftet hun at hun vurderte å stille.[37][38]

Den 11. januar 2019 kunngjorde hun at hun aktet å stille som kandidat ved USAs presidentvalg i 2020.[39][40][32] Den 19. mars 2020 ga hun opp valgkampen efter å ha oppnådd bare to av de 1 991 delegatene som trengs for å blir partiets presidentkandidat. Hun gikk ut med støtte til tidligere visepresident Joe Biden.[41] I forbindelse med nominasjonsvalgkampen kunngjorde Gabbard også at hun ikke stilte til gjenvalg i Representantenes hus.[42]

Efter kongresskarrieren[rediger | rediger kilde]

Efter tiden i Representantenes hus startet hun sin egen podcast, This is Tulsi Gabbard, i 2021.[43] Hun har siden opptrådt en rekke ganger i den høyreorienterte kabel-tvkanalen Fox News, hvor hun blant annet har kritisert NATO for å ha bidratt til å eskalere konfliktpotensialet i de tidligere Warszawapaktlandene, i særdeleshet Ukraina. Gabbard har gitt uttrykk for at Russlands invasjon av Ukraina 2022 må ses i lys av NATOs ekspansjon østover.[44] Sammen med blant annet senator Rand Paul ble hun oppført på en offisiell ukrainsk liste over påståtte spredere av «russisk propaganda».[45]

Politiske standpunkter[rediger | rediger kilde]

Tulsi Gabbard ble opprinnelig regnet for å tilhøre den liberale fløyen i Det demokratiske partiet.[32]

Under behandlingen av et lovforslag om borgerlig vigsel for homofile i 2004 ga Gabbard uttrykk for motstand mot likekjønnet ekteskap.[46] I debatten hevdet hun at det ikke var representativt for befolkningens holdning, men fremsatt av «homofile ekstremister».[47] Hun har siden beklaget uttalelsene, og snudd i spørsmålet. I 2017 var hun én av rundt 190 representanter i Kongressen som introduserte Equality Act of 2017, et lovforslag for å utvide blant annet borgerrettighetsloven av 1964, til også å beskytte LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) mot diskriminering.[48][49]

Under primærvalgene før presidentvalget i 2016 beskyldte hun sitt parti for å begrense antall debatter mellom de potensielle kandidatene, og uttalte siden at hun av denne grunn var blitt utestengt fra å bivåne dem.[50] Partiledelsen har vært beskyldt for å begrense antallet debatter for å favorisere Hillary Clinton fremfor Bernie Sanders.[51][32]

Tulsi Gabbard har også stilt seg kritisk til president Barack Obamas håndtering av de væpnede stridighetene i Syria. Hun har gitt uttrykk for at landets president Bashar al-Assad bør få forbli ved makten for å hindre organisasjonen ISIL i å utvide sin makt. I denne forbindelsen har hun lansert budsjettforslag om å eliminere økonomisk støtte til amerikanske tiltak for å styrte Assad-regimet. Hun støttet imidlertid Det republikanske partiet i en avstemning for å skjerpe kontrollen med flyktninger fra Syria.[52]

Den 6. januar 2016 var Gabbard med på å lansere lovforslaget «Zero Tolerance for Terror Act», som vil innføre sanksjoner mot Iran dersom landet tar i bruk ballistiske missiler eller støtter terrorhandlinger. Ifølge kontoret hennes skyldes lovforslaget at Iran prøveskjøt to slike missiler høsten 2015, hva som skal ha vært et brudd på en FN-resolusjon.[53][54][55]

Ifølge egne utsagn deltok Gabbard i et møte med Syrias president Bashar al-Assad under et besøk i landet vinteren 2017.[56][57] Hun har også stilt seg skeptisk til påstandene om at Assads regime sto bak et gassangrep mot sin egen befolkning, noe som uløste et bomberaid mot landets flyvåpen 7.april 2017.[58][59][32]

Gabbard har gitt uttrykk for å ville føre en kompromissløs linje mot terrororganisasjoner, samtidig som hun har tatt klar avstand fra USAs militære intervensjoner overfor utenlandske regimer.[60][61]

Dette føyer seg inn i flere områder hvor Gabbard ikke forfekter de samme holdningene som partiets sentrum og venstrefløy. Det gjelder blant annet hennes mer liberale holdning til privat våpeneierskap, kritikk mot at Barack Obama ikke brukte begrepet «islamsk ekstremisme» om terrorangrep,[62] og hennes mer restriktive holdninger til innvandringsspørsmål.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID gabbardtuls[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Wikipedia på bislama, besøkt 25. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ thehill.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ usjapancaucus-castro.house.gov[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ progressives.house.gov[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Tulsi Gabbard wins seat in Hawaii's 2nd Congressional District» (engelsk). Pacific Business News. 7. november 2012. Besøkt 3. mars 2016. 
  8. ^ «Faleomavaega congratulates Tulsi Gabbard as first Samoan woman elected to the U.S. Congress» (engelsk). Samoa News. 30. november 2012. Besøkt 26. januar 2016. 
  9. ^ «Hindu-American Tulsi Gabbard wins Democratic primary in Hawaii» (engelsk). The Economic Times. 12. august 2012. Besøkt 26. januar 2016. 
  10. ^ Cindy Huang og Ellen Rolfes (12. november 2012). «Meet the Incoming Congressional Class Veterans» (engelsk). PBS. Besøkt 26. januar 2016. 
  11. ^ a b «Bernie's VP Pick: U.S. Representative and Iraq War Veteran Tulsi Gabbard?» (engelsk). Daily Kos. 26. januar 2016. Besøkt 26. januar 2016. 
  12. ^ a b Kim Geiger (5. september 2012). «Iraq veteran would be first Hindu in Congress» (engelsk). Los Angeles Times. Besøkt 30. desember 2012. «At 28, she was the first woman to be presented with an award by the Kuwait Army National Guard.» 
  13. ^ a b «The Unique, Historic, and Inspiring Life of Tulsi Gabbard» (engelsk). Tulsi Gabbard. 1. januar 2012. Arkivert fra originalen 2. februar 2016. Besøkt 26. januar 2016.  Valgkamppresentasjon
  14. ^ Jim Mendoza (1. februar 2013). «The Gabbards: Raising Hawaii's next political star» (engelsk). Hawaii News Now. Besøkt 29. januar 2016. 
  15. ^ Aziz Haniffa (2. november 2012). «Tulsi Gabbard» (engelsk). India Abroad. Arkivert fra originalen 12. januar 2013. Besøkt 29. januar 2016. 
  16. ^ «Alumni News». HPU Alumni Newsletter (engelsk) (12 utg.). Hawaii Pacific University: 23. 2012. Arkivert fra originalen 2. mars 2014. Besøkt 29. desember 2012. «Congresswoman-elect Tulsi Gabbard (BSBA International Business 2009)» 
  17. ^ Zenaida Serrano Espanol (20. april 2003). «State legislator 'honored' to serve country». The Honolulu Advertiser. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 1. august 2010. 
  18. ^ «Legislative Assistant Honored» (engelsk). Hawaii News Now. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 3. mars 2016. 
  19. ^ «Akaka Staffer Graduates Army Officer Training at the Top of Class» (engelsk). 13. mars 2007. Arkivert fra originalen 21. desember 2012. Besøkt 31. juli 2010. 
  20. ^ Tulsi Gabbard (30. april 2011). «On a Personal Note…» (engelsk). Our Honolulu. Arkivert fra originalen 29. juni 2013. 
  21. ^ Rick Hamada (24. juni 2011). «5 Questions with NEWSmaker Senator Mike Gabbard» (engelsk). HawaiiReporter. Besøkt 12. november 2012. 
  22. ^ Bob Woletz (10. april 2015). «A Love of Surfing Leads to a Proposal» (engelsk). The New York Times. Besøkt 3. mars 2016. 
  23. ^ Associated Press (13. oktober 2015). «US Rep. Tulsi Gabbard promoted to Army major» (engelsk). West Hawaii Today. Besøkt 3. mars 2016. 
  24. ^ Our Campaigns: HI State House 42 - D Primary
  25. ^ Wishful Thinking. «HI State House 42» (engelsk). Our Campaigns. Besøkt 30. desember 2012. 
  26. ^ RBH. «HI State House 42 – D Primary» (engelsk). Our Campaigns. Besøkt 30. desember 2012. 
  27. ^ Aaron Blake og Sean Sullivan (7. september 2012). «The 10 Biggest Surprises of the Conventions» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 8. september 2012. 
  28. ^ Karen Blakeman (30. august 2004). «Guard soldier Tamayo won't campaign». The Honolulu Advertiser. Besøkt 12. november 2012. 
  29. ^ «Legislator headed for Iraq wants to keep her House seat» (engelsk). Honolulu Star Bulletin. 17. august 2004. 
  30. ^ Rob Perez (6. november 2018). «Hawaii elects 3 Democrats to Congress by a landslide» (engelsk). Star Advertiser. Besøkt 7. november 2018. 
  31. ^ «Democratic Rep. Tulsi Gabbard resigns from DNC, endorses Bernie Sanders» (engelsk). Reuters. 28. februar 2016. Besøkt 3. mars 2016. 
  32. ^ a b c d e Redaksjonen og byråer (12. januar 2019). «Tulsi Gabbard: Democrat says she will run for president in 2020» (engelsk). The Guardian. Besøkt 12. januar 2019. 
  33. ^ «Rep. Tulsi Gabbard considers running for vice president if asked» (engelsk). Hawaii News Now. 21. august 2015. Besøkt 26. januar 2016. 
  34. ^ Bill Scher (21. mai 2017). «An Outrageously Early Field Guide to 2020» (engelsk). Politico Magazine. Besøkt 5. september 2017. 
  35. ^ Amy Davidson Sorkin (12. desember 2016). «Thirteen Women Who Should Think About Running for President in 2020» (engelsk). The New Yorker. Besøkt 5. september 2017. 
  36. ^ Chris Cillizza (9. januar 2017). «11 Democratic women who could run for president in 2020, ranked» (engelsk). Washington Post. Besøkt 5. september 2017. 
  37. ^ Chris Matthews (12. desember 2018). «Tulsi Gabbard: "I'm Seriously Considering" Running For President | Hardball | MSNBC» (engelsk). MSNBC. Besøkt 29. desember 2018. 
  38. ^ Alexis Levinson (17. desember 2018). «Tulsi Gabbard Is Moving Toward An Unconventional Presidential Campaign. Her Fans See “Bernie 2.0.”» (engelsk). Buzzfeed. Besøkt 29. desember 2018. 
  39. ^ Christal Hayes (11. januar 2019). «Rep. Tulsi Gabbard says she is running for president» (engelsk). CBS. Besøkt 12. januar 2019. 
  40. ^ Grace Segers (11. januar 2019). «Democrat Tulsi Gabbard announces 2020 run for president to take on Trump» (engelsk). USA Today. Besøkt 12. januar 2019. 
  41. ^ Jason Lalljee, Rebecca Morin og Jason Lalljee (19. mars 2020). «Tulsi Gabbard ends presidential campaign, backs Joe Biden» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 19. mars 2020. 
  42. ^ Tim Elfrink (25. oktober 2019). «Tulsi Gabbard won’t run for reelection to Congress as she seeks Democratic presidential nomination» (engelsk). Washington Post. Arkivert fra originalen 20. desember 2019. Besøkt 20. mars 2020. 
  43. ^ Chad Blair (21. januar 2021). «Tulsi Gabbard Launches A Podcast» (engelsk). Honululu Civil Beat. Arkivert fra originalen 22. januar 2021. Besøkt 8. oktober 2022. 
  44. ^ Andrew Mark Miller (24. februar 2022). «Gabbard: Ukraine conflict avoidable if U.S. had recognized Russia concerns about Ukraine's NATO entry» (engelsk). Fox News. Arkivert fra originalen 24. februar 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  45. ^ Giulia Carbonaro (26. juli 2022). «Tulsi Gabbard, Rand Paul Placed on List of Russian Propagandists by Ukraine» (engelsk). Newsweek. Arkivert fra originalen 26. juli 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  46. ^ Carla Herreria (12. januar 2019). «Tulsi Gabbard’s Homophobic Remarks Surface After 2020 Presidential Announcement» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 15. januar 2019. 
  47. ^ Rod Antone (20. februar 2004). «Crowds jam civil union debate» (engelsk). Honolulu Star-Bulletin. Besøkt 15. januar 2019. 
  48. ^ «Gabbard-Backed Equality Act Introduced in Congress» (engelsk). Tulsi Gabbards sekretariat. 3. mai 2017. Arkivert fra originalen 15. januar 2019. Besøkt 15. januar 2019. 
  49. ^ Andrew Kaczynski (17. januar 2019). «Tulsi Gabbard once touted working for anti-gay group that backed conversion therapy» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 14. januar 2019. Besøkt 15. januar 2019. 
  50. ^ Tal Kopan (13. oktober 2015). «Top Democratic official: I was disinvited from debate» (engelsk). CNN. Besøkt 26. januar 2016. 
  51. ^ Jesse Byrnes (12. oktober 2015). «Sanders campaign: DNC vice chair can sit with us at debate» (engelsk). The Hill. Besøkt 26. januar 2016. 
  52. ^ Emmarie Huetteman (28. november 2015). «Tulsi Gabbard, Rising Democratic Star From Hawaii, Makes Mark on Party by Defying It» (engelsk). The New York Times. Besøkt 29. januar 2016. 
  53. ^ «H.R.4333 - Zero Tolerance for Terror Act» (engelsk). Kongressen. 6. januar 2016. Besøkt 2. februar 2019. 
  54. ^ «Rep. Gabbard Calls for Ballistic Missile Sanctions Against Iran» (engelsk). Maui Now. 7. januar 2016. Besøkt 29. januar 2016. 
  55. ^ Chad Blair (7. januar 2016). «Gabbard Wants Iran Missile Sanctions» (engelsk). Honolulu Civil Beat. Besøkt 29. januar 2016. 
  56. ^ Julia Manchester (25. januar 2017). «Gabbard says she met with Assad on Syria trip» (engelsk). CNN. Besøkt 5. september 2017. 
  57. ^ Sabrina Siddiqui (26. januar 2017). «Tulsi Gabbard reveals she met Assad in Syria, without informing top Democrats» (engelsk). The Guardian. Besøkt 5. september 2017. 
  58. ^ Christina Manduley (8. april 2017). «Rep. Tulsi Gabbard 'skeptical' that Assad regime behind gas attack» (engelsk). CNN. Besøkt 5. september 2017. 
  59. ^ Associated Press (7. april 2017). «US bombs Syrian airfield» (engelsk). The Journal Gazette. Besøkt 5. september 2017. 
  60. ^ Eoin Higgins (18. oktober 2018). «What Is Tulsi Gabbard Fighting For?» (engelsk). Magasinet New York. Besøkt 1. februar 2019. 
  61. ^ «The rise of Gabbard: No telling how far independent path will take her» (engelsk). Hawaii Tribune-Herald. 28. august 2016. Arkivert fra originalen 1. februar 2019. Besøkt 1. februar 2019. 
  62. ^ Wolf Blitzer (19. februar 2015). «Rep. Gabbard: Obama is misidentifying the enemy» (engelsk). MSN.com. Besøkt 1. februar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tulsi_Gabbard&oldid=23843446»