William McKinley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William McKinley
William McKinley
Født 29. januar 1843
Niles i Ohio
Død 14. september 1901 (58 år)
Buffalo i New York
Ektefelle Ida Saxton
Yrke Advokat
Parti Det republikanske parti
USAs 25. president
4. mars 1897–14. september 1901
Visepresident Garret Hobart (1897–1899) og Theodore Roosevelt (1901)
Forgjenger Grover Cleveland
Etterfølger Theodore Roosevelt
Ohios 39. guvernør
11. januar 1892–13. januar 1896
Forgjenger James Campbell
Etterfølger Asa Bushnell
Kongressrepresentant
4. mars 1877–3. mars 1891
Signatur
William McKinley sin signatur

William McKinley (født 29. januar 1843 i Niles i Ohio, død 14. september 1901) var en amerikansk, republikansk politiker. Han var USAs 25. president fra 1897 til han ble skutt i et attentat i 1901, noen måneder inn i sin andre presidentperiode, og døde av skadene noen dager senere. McKinley ledet nasjonen til seier i den spansk-amerikanske krigen, økte tollvernet for å beskytte amerikansk industri, og sørget for at valutaen fulgte gullstandarden.

McKinley var den siste presidenten som hadde kjempet i den amerikanske borgerkrigen, der han avanserte til major i unionshæren. Etter krigen slo han seg ned i Canton i Ohio som advokat, og giftet seg med Ida Saxton. I 1876 ble han valgt til kongressrepresentant, og ble republikanernes ekspert på tollvernet, som han mente ville fremme den amerikanske industrien.

McKinley ble skutt og livstruende skadet av Leon Czolgosz den 6. september 1901. Han døde av skadene den 14. september.

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

McKinley var initiativtakeren til Den spansk-amerikanske krig og den første amerikanske president som gjennom krigshandlinger gjorde USA om til en regulær kolonimakt.

Den 15. februar 1898 skjedde en eksplosjon ombord i USAs krigsskip «Maine», mens det lå ved kai i Havanna. 266 matroser og offiserer ble drept. McKinley ga den spanske kolonimakten på Cuba skylden for eksplosjonen, og fikk støtte i Kongressen til å gripe inn i uavhengighetskrigen som raste på Cuba mellom den spanske kolonimakten og cubanske opprørere. Hvorvidt eksplosjonen skyldtes en feil i et av skipets ammunisjonslagre eller om cubanske opprørere eller Spania stod bak, var heller uvisst. Uansett ble McKinleys krigserklæring mot Spania vedtatt i Kongressen 25. april, og dermed var den spansk-amerikanske krig et faktum.

Etter en seiersgang for USAs overlegne land- og sjøstyrker, ble fredsavtalen med Spania inngått 10. desember 1898. Spania måtte trekke seg ut av Cuba og avstå Puerto Rico og Guam til USA. I tillegg måtte Spania gi fra seg Filippinene for 20 mill. dollar.

USA var dermed med ett slag blitt en kolonimakt ved overtakelsen av tidligere spanske kolonier, og McKinley den første amerikanske president som gjennom krigshandlinger skaffet USA et større og oversjøisk innflytelsesområde. Det var også under McKinley at Hawaii formelt ble annektert av USA den 12. august 1898. De første angrepene ble imidlertid gjort under president Grover Cleveland.

Øvrige ekspansjonsframstøt og intervensjoner under McKinley var:

  • Kina (1898 – 1900) – Soldater ilandsettes for å slå ned den kinesiske oppstanden mot utenlandsk dominans, det såkalte «bokseropprøret».
  • Filippinene (1898 – ) – Skip og soldater sendes for å slå ned opprør i etterkant av USAs kjøp av øygruppen ved fredsslutningen fra Den spansk-amerikanske krig. Opprøret på Filippinene fortsetter imidlertid minst fram til 1910.
  • Nicaragua (1898) – Marinesoldater ilandsettes i havnebyen San Juan del Sur
  • Nicaragua (1899) – Marinesoldater ilandsettes ved Bluefields.

Innenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

I 1899 satte McKinley inn hæren mot streikende arbeidere ved flere gruver i Idaho i gruveregionen Coeur d'Alene. Regionen forble under militær kontroll i perioden 18991901. I 1901 satte han også hæren inn for å slå ned en oppstand blant Creek-indianerne.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aschehougs Verdenshistorie (1986) «Vesten erobrer verden, 1870 – 1914», Oslo 1986

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Grover Cleveland 
Amerikas forente staters 25. president
Etterfølger:
 Theodore Roosevelt