Bernie Sanders

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bernie Sanders
Bernie Sanders.jpg
Født Bernard Sanders
8. september 1941 (75 år)
Brooklyn
Ektefelle Jane O'Meara Sanders
Far Eli Sanders
Bror Larry Sanders
Alma mater University of Chicago, James Madison High School, Brooklyn College
Parti Liberty Union Party, Det demokratiske parti, partiløs
Nasjonalitet USA
Språk engelsk
Religion jødedom
Utmerkelser Congressional Activism Award, Col. Arthur T. Marix Congressional Leadership Award
Signatur
s signatur

Bernard «Bernie» Sanders (født 8. september 1941) er en amerikansk senator fra delstaten Vermont. Han stiller som kandidat i Det demokratiske partis nominasjonsprosess til presidentvalget i USA 2016 med kampanjen Bernie 2016.[1][2][3]

Han ble valgt som senator 7. november 2006. Før han ble senator satt han i Representantenes hus i seksten år. Sanders er den eneste uavhengige senatoren i Kongressen. Han ser på seg selv som en demokratisk sosialist,[4] men hører ikke til noe parti. Han blir telt med i Det demokratiske partis partigruppe.

10. desember 2010 holdt han en åtte timer og 36 minutter lang tale i Senatet i protest mot president Barack Obamas skattelettekompromiss med republikanerne. Det var den tredje lengste talen i Senatet siden 1990.[5]

Presidentkampanjen[rediger | rediger kilde]

Sanders annonserte den 26. mai 2015 at han ville stille som presidentkandidat i Det demokratiske parti[6]. Han hadde tidligere vurdert å stille som en tredjepart, men sa i intervju at han valgte å stille i det demokratiske parti av frykt for å havne i en vippeposisjon hvor han endte opp med å gi makt til Republikanerne[7].

Kampanjefinansiering[rediger | rediger kilde]

I motsetning til de fleste andre kandidater er Sanders ikke finansiert gjennom en Super PAC,[8] det vil si som oftest pengesterke organisasjoner som driver valgkamp på vegne av enkeltkandidater, men i prinsippet skal være uavhengig av dem. I stedet er han finansiert av over én million enkeltdonasjoner [9]fra privatpersoner på rundt 30 dollar pr person, i tillegg til en rekke mindre bidrag fra fagforeninger[10]. De første to månedene etter at han annonserte sitt kandidatur alene, hadde han mottatt 400 000 donasjoner fra 250 000 enkeltindivider.[9]

Sanders ønsker å få omgjort høyesterettsavgjørelsen omtalt som Citizens United, som ifølge han lar de rikeste i landet kjøpe politikerne i Det hvite hus, i senatet, guvernører og jurister[11]. I den demokratiske kandidatdebatten på CBS poengterte han ovenfor Clinton at de som betaler kampanjen hennes store pengesummer, sannsynligvis vet at de får igjen for pengene de investerer[12].

Blant punktene på hans politiske program er offentlig finansiering av valget.[13]

Fanesaker[rediger | rediger kilde]

Den kanskje største fanesaken er den ekstremt «urettferdige fordelingen av penger i USA», hvor de rikeste blir rikere mens middelklassen forsvinner. Sanders vil fordele pengene nedover, og forsikre at de rike betaler sin rettferdige andel skatt.

For å bøte på det foreslår han et stort arbeidsprogram hvor han vil skape millioner av arbeidsplasser med å gjenoppbygge USAs tildels foreldede infrastruktur. I tillegg vil han øke minstelønnen til 15 dollar i timen. Han vil også bryte opp de største bankene, og reformere Wall Street.

Sanders mener at offentlige skoler på College-nivå skal være avgiftsfrie, slik at alle har råd til å gå på skole, og at studentene ikke skal komme ut fra utdanningen med hemmende lån. Dette vil han finansiere med en skatt på spekulasjoner på Wall Street.

Han mener at helsehjelp skal være gratis for alle innbyggere, og viser blant annet til at alle andre industrialiserte, større land har denne retten, og at det nåværende amerikanske systemet er verdens dyreste. Han omtaler det som en skam at USA ikke allerede tilbyr betalt foreldrepermisjon, og foreslår 6 måneder sådan.

Sanders påpeker i taler at Amerika har flere mennesker i fengsel enn Kina, som har tre ganger så stort innbyggertall. Han viser også til at dette i langt større grad rammer mørkhudede amerikanere. Her viser han til forbedring av arbeidsforhold, lettere tilgjengelig utdanning og å redde middelklassen som bøtemidler. I tillegg vil han avslutte USAs Krig mot narkotika, og er for legalisering av marihuana.

Sanders profilerer seg også på at han stemte nei til Irak-krigen og sier at landet ikke må gjøre den samme feilen igjen i forbindelse med ISIS.

Klimaendringer er et stort tema for Sanders, og han har foreslått en rekke stramme tiltak for å møte klimakrisen. Da Sanders i den første demokratiske debatten ble spurt om hva som var den største trusselen mot USA i dag, svarte han i motsetning til alle andre at den ikke var terrorister eller atomvåpen i Iran, men klimakrisen.

Med hensyn til våpenkontroll har Sanders blant annet sagt at våpen betyr to helt forskjellige ting i landlige strøk enn det gjør i byer, og at det er viktig at man ikke roper på hver sin haug, men går sammen i en løsning som passer for alle. Sanders er mot våpen som er konstruert for å drepe mange mennesker, og for forbedret vandelssjekk. I forbindelse med våpendebatten trekker Sanders også tråder til mental helse, og sier at mennesker med selvmordstanker eller tanker om mord, må kunne få psykisk hjelp øyeblikkelig.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Outsider in the House. Verso, 1998. ISBN 9781859841778
  • The Speech: A Historic Filibuster on Corporate Greed and the Decline of Our Middle Class. Nation Books, 2011. ISBN 1568586841

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kane, Paul; Rucker, Philip (30. april 2015). «An unlikely contender, Sanders takes on 'billionaire class' in 2016 bid». The Washington Post (engelsk). 
  2. ^ Rappeport, Alan (29. april 2015). «Bernie Sanders Announces He Is Running for President». The New York Times (engelsk). Besøkt 30. april 2015. 
  3. ^ Cogan, Marin (30. april 2015). «Bernie Sanders Is Officially Running for President — That Doesn't Mean You Can Ask Him About Hillary Clinton». New York magazine. Daily Intelligencer. Besøkt 18. juli 2015. 
  4. ^ 22. april 2009: Sanders Socialist Successes Fra Bernie Sanders nettside].
  5. ^ Paul Kane og Felicia Sonmez (11. desember 2010): Vt. senator takes his time – for more than 8 hours. The Washington Post.
  6. ^ «Bernie's Announcement - Bernie Sanders». Bernie Sanders (en-US). Besøkt 12. desember 2015. 
  7. ^ «Bernie Sanders on why he won't run as an independent». www.cbsnews.com. Besøkt 12. desember 2015. 
  8. ^ «Sen. Bernie Sanders» (en-US). Opensecrets.org. 30. september 2015. Besøkt 29. desember 2015. 
  9. ^ a b «Bernie Sanders Reaches 1 Million Individual Online Donations». The Huffington Post. Besøkt 12. desember 2015. 
  10. ^ «Sen. Bernie Sanders: Campaign Finance/Money - Top Donors - Senator Career | OpenSecrets». www.opensecrets.org. Besøkt 12. desember 2015. 
  11. ^ «Get Big Money Out of Politics and Restore Democracy - Bernie Sanders». Bernie Sanders (en-US). Besøkt 12. desember 2015. 
  12. ^ «Sanders goes after Clinton for Wall Street ties». POLITICO. Besøkt 12. desember 2015. 
  13. ^ «Get Big Money Out of Politics and Restore Democracy - Bernie Sanders». Bernie Sanders (en-US). Besøkt 12. desember 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gordon Paquette 
Burlingtons borgermester
Etterfølger:
 Peter Clavelle 
Forgjenger:
 Peter P. Smith 
Kongressrepresentant for Vermonts «at-large»-distrikt
Etterfølger:
 Peter Welch 
Forgjenger:
 Jim Jeffords 
Klasse 1-senator fra Vermont
(2007–)
Etterfølger: