Wisconsin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wisconsin
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Madison
Største by: Milwaukee
Guvernør: Scott Walker (politiker)
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

169 638,58 km²
140 662,51 km²
28 976,07 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&5686986&5 686 986 (2010)
33,52 innb./km²
Innlemmet: nr: 30
år: 1848
Forkortelse: WI
Tidssone: UTC -6/-5
Kart over Wisconsin
Kart over Wisconsin

Wisconsin er en delstat i det sentrale USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Michigan i nord og øst, Illinois i sør, Iowa i sørvest og mot Minnesota i vest. I øst grenser staten mot Michigansjøen. Wisconsin har fått tilnavnet Badger State.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første europeeren, den franske oppdageren Jean Nicolet (15981642), kom til området i 1634. De første permanente bosetningene ble etablert i 1670 av franske handelsmenn og misjonærer. Det var en del av Ny-Frankrike og det kom under britisk kontroll i 1763 og de avstod territoriet til USA i 1783. I 1787 ble det en del av Northwest Territory og fra 1800 en del av Indiana Territory. På begynnelsen av 1800-tallet kom nybyggere fra Europa, da fremst fra den nordvestlige delen, til området og særlig fra Norge. I 1832 brøt Black Hawk-krigen ut, der indianerne som befolket området tapte – Abraham Lincoln deltok i krigen. I 1836 ble det opprettet et territorium med navnet Wisconsin Territory og i 1848 ble en del av det østlige territoriet til USAs 30. delstat. I perioden 18401850 var nesten to tredjedeler av befolkningen av norsk opprinnelse. Den første norsk-amerikanske avisen, Nordlyset, ble grunnlagt i denne delstaten i 1847 og immigrantpioneren James Denoon Reymert fra Farsund var redaktør.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Wisconsin har alltid vært en etnisk heterogen stat. Mellom 1850 og 1900 kom det mange tyskere til staten, spesielt til de østlige delene. Det kom også en del skandinaver, som bosatte seg i nordvest. Etter 1900 kom det mange polakker, og etter andre verdenskrig mange afro-amerikanere.

Pr. 2005 er 91% av innbyggerne hvite. 6,5% er afro-amerikanere. Den største etniske gruppen er tyskættede (42,6%), irskættede (10,9%), polskættede (9,3%) og norskættede (8,5%).

85% av Wisconsins innbyggere definerer seg som kristne. 55% tilhører protestantiske trossamfunn, og 29% er katolikker.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Wisconsin hadde i 2004 et brutto nasjonalprodukt på 211,7 milliarder amerikanske dollar. Dette tilsvarer $32 157 pr. innbygger.

Tradisjonelt sett har Wisconsin vært preget av landbruk. Wisconsin er spesielt kjent for sine meieriprodukter, og er den staten i USA som produserer mest ost. Dette gjenspeiles i delstatens kallenavn, «America's Dairyland». Gårdsbrukene er svært små fordi meieridriften er mindre plasskrevende enn korndyrking. Men avkastningen er stor – bare tre stater har større verdiskaping fra kjøtt- og meieriproduksjon enn Wisconsin. Subsidiene til landbruket er følgelig relativt små.

I Wisconsin brygges det en del øl, og byen Milwaukee er tilholdssted for Miller Brewing Company. Foredling av mat er basis for mesteparten av statens industri, blant annet er Kraft Foods store i Wisconsin.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 227,2 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,7% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 10,2% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 34.701 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Toppbyer[rediger | rediger kilde]

Fylker[rediger | rediger kilde]

Wisconsin er delt inn i 72 fylker (counties). Se Liste over fylker i Wisconsin.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 44°35′N 89°54′V