Indiana

Indiana er en delstat i USA og er den 19. delstaten som sluttet seg til unionen. Den ligger i Midtvesten og grenser mot Ohio i øst, Kentucky i sør, Illinois i vest, Wisconsin i nordøst og mot Michigan i nord.

Med 6,5 millioner er Indiana den 15. mest folkerike delstaten, mens et areal på 94 321 km² gjør den til den 38. største. Omtrent halvparten av befolkningen i Indiana (49,5 %) bor i delstadshovedstaden Indianapolis og storbyene Gary-Hammond, Fort Wayne og Evansville.

Delstatens navn betyr «indianernes land» eller bare «indianerland». Navnet går minst tilbake til 1760-tallet, men ble først anvendt av Kongressen ved opprettelsen av Indianaterritoriet i 1800. Før det hadde området vært en del av Nordvestterritoriet.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Historiske folketall
Folketelling	Folketall	%±
1800	2 632	–
1810	24 520	831.6 %
1820	147 178	500.2 %
1830	343 031	133.1 %
1840	685 866	99.9 %
1850	988 416	44.1 %
1860	1 350 428	36.6 %
1870	1 680 637	24.5 %
1880	1 978 301	17.7 %
1890	2 192 404	10.8 %
1900	2 516 462	14.8 %
1910	2 700 876	7.3 %
1920	2 930 390	8.5 %
1930	3 238 503	10.5 %
1940	3 427 796	5.8 %
1950	3 934 224	14.8 %
1960	4 662 498	18.5 %
1970	5 193 669	11.4 %
1980	5 490 224	5.7 %
1990	5 544 159	1.0 %
2000	6 080 485	9.7 %
2010	6 483 802	6.6 %
Kilde: 1910–2010^[1]

Bureau of the Census estimerte at befolkningen til Indiana var på 6 516 922 den 1. juli 2011. Det var en befolkningsvekst på 0,51 % siden folketellingen i 2010. 6,9 % av Indianas befolkning er under 5 år gammel, mens 24,9 % av befolkningen er under 18 år og 12,8 % er 65 år eller eldre. Medianalderen er 36,4 år.

22,7 % av Indianas befolkning er av tysk herkomst, mens 8,9 % er av engelsk herkomst, 10,8 % av irsk herkomst og 3 % av polsk herkomst.

Fylkene rundt storbyen Indianapolis har hatt stor befolkningsvekst siden 1990-tallet. Fire av de topp fem raskest voksende fylkene ligger i utkanten av Indianapolis (Hamilton, Hendricks, Johnson og Hancock). Det femte fylket er Dearborn County som ligger i nærheten av storbyen Cincinnati. Hamilton County er det fylket som har opplevd størst befolkningsvekst i Indiana og de andre nabostatene Ohio, Michigan, Kentucky og Illinois. Hamilton County ligger på 20. plass i USA over fylker med høyest befolkningsvekst.

Ifølge folketellingen i 2010 var rasefordelingen slik:

Hvit: 84,3 % ( 81,5 % ekskludert latinamerikanere)
Svart: 9,1 %
Latino: 6,0 %
To eller flere raser: 2,0 %
Asiatisk: 1,6 %
Indianere: 0,3 %

Den latinske befolkningen er den raskest voksende minoritetsgruppen i Indiana.

Byene[rediger | rediger kilde]

Med sine 829 817 innbyggere er Indianapolis den klart største byen i Indiana. Den er også den tolvte største byen i USA. Ifølge folketellingen i 2010 er det også tre andre byer i Indiana som har et innbyggertall over 100 000. Fort Wayne er den nest største byen i Indiana med sine 253 617 innbyggere, så kommer Evansville (179 703) og South Bend(101 168) på henholdsvis tredje- og fjerdeplass.

Fishers er den byen som har hatt størst befolkningsvekst av de 20 største byene i Indiana siden folketellingen i 2000. Fishers har hatt en befolkningsvekst på 100 % siden den gang. Andre byer som har hatt en stor befolkningsvekst, er Noblesville (39,4 %), Greenwood (81 %), Carmel (21,4 %) og Lawrence (9,3 %). Hammond og Gary er de byene som har hatt størst befolkningsnedgang av de 20 største byene i Indiana. De har hatt en befolkningsnedgang på 6,8 % og 21 %. Andre byer som har hatt en befolkningsnedgang, er Evansville (4,2 %), Anderson (4,0 %) og Muncie (3,9 %).

Indianapolis har det største metropolområde i Indiana og det 33. største i USA. Indianapolis metropolområde består av Marion County og åtte omliggende fylker i det sentrale Indiana. Det er 13 metropolområder i Indiana.

Bilder fra Indiana
Indianapolis
Fort Wayne
South Bend

Økonomi[rediger | rediger kilde]

I 2000 hadde Indiana en arbeidskraft på 3 084 100. En høy prosentandel av Indianas økonomi kommer fra industrien. Calumet-regionen i Nord-Vest Indiana er det største stålproduksjonsområde i USA. Indiana har også en stor produksjon av farmasøytiske og medisinsk utstyr, biler, elektrisk utstyr, transport utstyr, kjemiske produkter, gummi, petroleum, kull og fabrikkmaskineri.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	248,9 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	9,7 %	2009 (sep), Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	11,6 %	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	29 069 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US