Presidentvalget i USA 2016

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
2012 USA 2020
Presidentvalget i USA 2016
8. november
Donald Trump August 19, 2015 3 by 2.jpg
Hillary Clinton official Secretary of State portrait crop.jpg
Kandidat Donald Trump Hillary Clinton
Parti Republikanerne Demokratene
Hjemstat New York New York
Visekandidat Mike Pence Tim Kaine
Valgmenn 306 232
Stater vunnet 30 + Maine-2 20 + DC
Stemmer 62 859 071 65 537 110
Oppslutning 46,08 % 48,04 %
ElectoralCollege2016.svg

Presidentvalget i USA i 2016 var det 58. presidentvalget i USA. Valget, som ble avholdt 8. november 2016, gjelder USAs president og USAs visepresident for perioden 20. januar 2017 til 20. januar 2021. Presidentvalget er indirekte, idet velgerne gir sin stemme til valgmenn i delstatene. Det er deretter valgmannskollegiet som formelt velger presidenten og visepresidenten 19. desember 2016.

Republikanske Donald Trump vant flest valgmenn, og blir dermed USAs 45. president. Mike Pence blir hans visepresident. Demokratenes kandidat Hillary Clinton fikk flest stemmer av folket.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser resultater per 5. desember 2016 klokka 07.40.[1] Tallene er for hovedkandidatene Hillary Clinton og Donald Trump, samt Gary Johnson (Libertarian Party) og Jill Stein (Green Party). Kolonnen Andre omfatter diverse uavhengige kandidater og kandidater fra andre partier.

Stat Clinton Trump Johnson Stein Andre
Prosent Valgmenn Prosent Valgmenn Prosent Prosent Prosent
Alabama‎ 34,6 62,9 9 2,1 0,4
Alaska‎ 37,7 52,9 3 5,9 1,8 1,7
Arizona‎ 45,4 49,5 11 3,9 1,2
Arkansas‎ 33,8 60,4 6 2,6 0,9 2,3
California‎ 61,6 55 32,8 3,4 1,8 0,4
Colorado‎ 47,2 9 44,4 5,0 1,3 1,7
Connecticut‎ 54,5 7 41,2 3,0 1,4
Delaware‎ 53,4 3 41,9 3,3 1,4
District of Columbia 92,8 3 4,1 1,6 1,4
Florida‎ 47,8 49,1 29 2,2 0,7 0,3
Georgia 45,6 51,3 16 3,1
Hawaii‎ 62,3 4 30,1 3,7 2,9 1,0
Idaho‎ 27,6 59,2 4 4,1 1,2 7,9
Illinois‎ 55,4 20 39,4 3,8 1,4
Indiana‎ 37,9 57,2 11 4,9
Iowa‎ 42,2 51,8 6 3,7 0,7 1,5
Kansas‎ 36,2 57,2 6 4,7 2,0
Kentucky‎ 32,7 62,5 8 2,8 0,7 1,3
Louisiana‎ 38,4 58,1 8 1,9 0,7 0,9
Maine‎ 47,9 3 45,2 1 5,1 1,9
Maryland‎ 60,5 10 35,3 2,9 1,3
Massachusetts‎ 60,8 11 33,5 4,2 1,5
Michigan‎ 47,3 47,6 16 3,6 1,1 0,4
Minnesota‎ 46,9 10 45,4 3,9 1,3 2,6
Mississippi‎ 39,7 58,3 6 1,2 0,3 0,5
Missouri‎ 38,0 57,1 10 3,5 0,9 0,5
Montana‎ 36,0 56,5 3 5,6 1,6 0,3
Nebraska‎ 34,0 60,3 5 4,7 1,0
Nevada 47,9 6 45,5 3,3 3,3
New Hampshire 47,6 4 47,2 4,2 0,9 0,1
New Jersey 55,0 14 41,8 1,9 1,0 0,3
New Mexico 48,3 5 40,0 9,3 1,2 1,1
New York 58,8 29 37,5 2,3 1,4
Nord-Carolina 46,7 50,5 15 2,8
Nord-Dakota 27,8 64,1 3 6,3 1,1 0,6
Ohio‎ 43,5 52,1 18 3,2 0,8 0,4
Oklahoma‎ 28,9 65,3 7 5,7
Oregon‎ 51,7 7 41,1 4,8 2,5
Pennsylvania 47,6 48,8 20 2,4 0,8 0,4
Rhode Island 55,4 4 39,8 3,2 1,4 0,1
Sør-Carolina 40,8 54,9 9 2,3 0,6 1,5
Sør-Dakota 31,7 61,5 3 5,6 1,1
Tennessee‎ 34,9 61,1 11 2,8 0,6 0,6
Texas 43,4 52,6 38 3,2 0,8
Utah‎ 27,8 45,9 6 3,4 0,8 22,0
Vermont‎ 61,1 3 32,6 3,4 2,3 0,5
Vest-Virginia 26,5 68,7 5 3,2 1,1 0,5
Virginia‎ 49,9 13 45,0 3,0 0,7 1,4
Washington 54,9 12 38,2 4,9 1,7 0,7
Wisconsin‎ 46,9 47,9 10 3,6 1,1 0,6
Wyoming 22,5 70,1 3 5,3 1,0 1,1

Utgangspunkt[rediger | rediger kilde]

Den sittende presidenten Barack Obama kunne i henhold til det 22. tillegget til USAs grunnlov ikke stille til gjenvalg da han har sittet to perioder. Det demokratiske partiet måtte derfor utpeke en ny kandidat.

Både demokratene og republikanerne utpekte sine kandidater på landsmøter sommeren 2016, etter en serie med primærvalg og caucus i delstatene. De første caucusene ble avholdt i Iowa 1. og 2. februar 2016 for henholdsvis Det demokratiske parti og Det republikanske parti. Republikanernes landsmøte ble holdt i Cleveland 18.–21. juli og valgte Donald Trump som sin kandidat. Demokratenes landsmøte ble holdt i Philadelphia 25.–28. juli, og her ble Hillary Clinton valg som presidentkandidat.

Valgbarhet[rediger | rediger kilde]

Artikkel 2 i USAs grunnlov slår fast at for å være valgbar, må en være såkalt natural-born citizen («født statsborger»), uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket til å bety at en ikke kan ha blitt naturalisert etter å ha hatt et annet statsborgerskap tidligere.[2] Videre må en være minimum 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.

Kandidater[rediger | rediger kilde]

Formelt er presidentvalget i USA ikke ett nasjonalt valg på en president, men 51 separate valg (delstatene pluss District of Columbia) på valgmenn (elektorer), som så seinere velger presidenten og visepresidenten. Valgreglene varierer fra stat til stat, og det er bare de største partiene som har et apparat som gjør at deres kandidater kan stille i samtlige stater. Kandidater som ikke står på stemmeseddelen i en stat, kan i noen tilfeller godkjennes som «write-in»-kandidater, det vil si at en velger kan skrive inn kandidatens navn. I Nevada er «ingen av kandidatene» en egen valgmulighet.

Lista nedenfor viser de kandidatene som stod på stemmesedlene i en eller flere stater ved valget i 2016. Uavhengige kandidater kan i noen tilfeller være anbefalt av partier uten å være deres offisielle kandidat.

Presidentkandidat Parti Delstater Visepresidentkandidat
Donald Trump Republikanerne Samtlige stater Mike Pence
Hillary Clinton Demokratene Samtlige stater Tim Kaine
Gary Johnson Libertarianerne Samtlige stater William Weld
Jill Stein Green Party Samtlige unntatt Georgia, Indiana, Nevada, Nord-Carolina, Oklahoma og Sør-Dakota Ajamu Baraka
Evan McMullin Uavhengig 11 stater, se liste under Mindy Finn
Darrell Castle Constitution Party 24 stater, se liste under Scott Bradley
Rocky De La Fuente American Delta Party; Reform Party 20 stater, se liste under Michael Steinberg
Gloria La Riva Party for Socialism and Liberation; Peace and Freedom; Liberty Union Colorado, Iowa, Louisiana, New Jersey, New Mexico, Vermont, Washington Eugene Puryear
Alyson Kennedy Socialist Workers Party Colorado, Louisiana, Minnesota, New Jersey, Tennessee, Utah Washington Osborne Hart
Monica Moorehead Workers World Party New Jersey, Utah, Wisconsin Lamont Lilly
Mimi Soltysik Socialist Party USA; Natural Law Party Colorado, Michigan Angela Nicole Walker
James Hedges Prohibition Party Arkansas, Colorado, Mississippi Bill Bayes
Mike Smith Uavhengig Colorado, Tennessee Daniel White
Richard Duncan Uavhengig Ohio Ricky Johnson
Laurence Kotlikoff Uavhengig Colorado, Louisiana Edward E. Leamer
Tom Hoefling America's Party Colorado, Louisiana Steve Schulin
Chris Keniston Veterans Party of America Colorado, Louisiana Deacon Taylor
Dan Vacek Legal Marijuana Now Party Iowa, Minnesota Mark Elworth Jr.
Lynn Kahn Uavhengig Arkansas, Iowa Kathleen Monahan
Mike Maturen American Solidarity Party Colorado Juan Muñoz
Joseph Allen Maldonado Uavhengig Colorado Douglas K. Terranova
Ryan Alan Scott Uavhengig Colorado Bruce Kendall Barnard
Peter Skewes American Party (South Carolina) Sør-Carolina Michael Lacy
Frank Atwood Approval Voting Party Colorado Blake Huber
Kyle Kenle Kopitke Independent American Party Colorado Narthan R. Sorenson
Rod Silva Nutrition Party Colorado Richard Silva
Bradford Lyttle United States Pacifist Party Colorado Hannah Walsh
Jerry White Socialist Equality Party Louisiana Niles Niemuth
Princess Khadijah Jacob-Fambro Uavhengig Louisiana Milton Fambro
Rocky Giordani Independent American Party Utah Farley Anderson
Scott Copeland Constitution Party of Idaho Idaho J.R. Meyers

McCullin stod på stemmeseddelen i Arkansas, Colorado, Kentucky, Idaho, Iowa, Louisiana, Minnesota, New Mexico, Sør-Carolina, Utah og Virginia. Castle stod i Alaska, Arkansas, Colorado, Florida, Hawaii, Idaho, Iowa, Louisiana, Michigan, Minnesota, Mississippi, Missouri, Nevada, New Jersey, New Mexico, Nord-Dakota, Pennsylvania, Sør-Carolina, Sør-Dakota, Utah, Vest-Virginia, Washington, Wisconsin og Wyoming. De La Fuente stilte i Alaska, Colorado, Florida, Kentucky, Idaho, Iowa, Montana, Minnesota, Mississippi, Nevada, New Hampshire, New Jersey, New Mexico, Nord-Dakota, Rhode Island, Tennessee, Utah, Vermont, Wisconsin og Wyoming.

Det demokratiske parti[rediger | rediger kilde]

Resultatene fra demokratenes primærvalg, etter fylke

██ Hillary Clinton

██ Bernie Sanders

██ Likt

Navn Parti Delstat Tittel Kunngjorde Delegater vunnet Ref.
Hillary Clinton official Secretary of State portrait crop.jpg
Hillary Clinton
D New York Tidligere
utenriksminister
2015-04-1212. april 2015
2 205 / 4 051
Clinton Kaine.svg [3][4][5]

En kandidat må ha 2 383 delegater bak seg for å bli Demokratenes kandidat. Dette inkluderer valgte delegater og superdelegater
Sist oppdatert 21. oktober 2016.

Det republikanske parti[rediger | rediger kilde]

Resultatene fra republikanernes primærvalg, etter fylke

██ Ted Cruz

██ Donald Trump

██ Marco Rubio

██ John Kasich

██ Ben Carson

██ Likt

Navn Parti Delstat Tittel Kunngjorde Delegater vunnet Ref.
Donald Trump August 19, 2015 (cropped).jpg
Donald Trump
R New York Eier og styreformann
i Trump Organization
16. juni 2015
1 441 / 2 472
Trump-Pence 2016.svg [6][7][8]

En kandidat må ha 1 237 delegater bak seg for å bli Republikanernes kandidat.Sist oppdatert 21. oktober 2016

Kandidater som har trukket seg[rediger | rediger kilde]

Se Liste over kandidater til den amerikanske presidentnominasjonen 2016

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «2016 Presidential Election Results», på nettstedet Politico; besøkt 5. desember 2016 klokka 07.40.
  2. ^ «Qualifications for President and the 'Natural Born' Citizenship Eligibility Requirement». Congressional Research Service report. Federation of American Scientists. 14. november 2011. s. 2. Besøkt 12. mars 2014. 
  3. ^ «Hillary Clinton vil bli USAs neste president». Aftenposten. 12. april 2015. Besøkt 9. mai 2014. 
  4. ^ Who Is Running for President (and Who’s Not)? (24.04.15)
  5. ^ 2016 Presidential Primaries, Caucuses, and Conventions - Democratic Convention, The Green Papers
  6. ^ Donald Trump launches presidential exploratory committee. CNN
  7. ^ Donald Trump launches exploratory committee for presidential run. Vox
  8. ^ Presidential Primaries, Caucuses, and Conventions - Republican Convention, The Green Papers