Marjorie Taylor Greene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marjorie Taylor Greene
FødtMarjorie Taylor
27. mai 1974[1]Rediger på Wikidata (49 år)
Milledgeville (Baldwin County, Georgia, USA)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av USAs representanthus (Den 117. amerikanske kongress, Georgia's 14th congressional district, 2021–)
  • medlem av USAs representanthus (118th United States Congress, Georgia's 14th congressional district, 2023–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSouth Forsyth High School (–1992)
University of Georgia (–1996) (akademisk grad: Bachelor of business administration)
EktefellePerry Greene (1995–2022)
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avFreedom Caucus
United States House Committee on Education and the Workforce
Nettstedgreene.house.gov Rediger på Wikidata
Signatur
Marjorie Taylor Greenes signatur
Marjorie Taylor Greene på Commons

Marjorie Taylor Greene (født 27. mai 1974), også kjent under initialene hennes MTG, er en amerikansk republikansk politiker på partiets ytre høyreside,[2] kjent for sin støtte til konspirasjonsteorier som QAnon, rasistiske uttalelser og sin våpenaktivisme.[3][4][5]

Greene, som ble født i Milledgeville i Georgia (USA) gikk på South Forsyth High School og studerte administrasjon ved University of Georgia.[6][7] Hun ble politisk aktiv i 2016 og allerede i 2020 ble hun valgt inn som kandidat i representantenes hus for det republikanske partiet med slagordet Save America, stop socialism («Redd Amerika, stopp sosialismen»).[8][9] Hun fikk 75% av stemmene i sitt distrikt.[10] Greene er en uttalt tilhenger av Donald Trump, USAs president 2017–2020, og er en av de som hevdet at det amerikanske presidentvalget i 2020 ble «stjålet» fra Trump også etter stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021.

Statsviter Hilmar Mjelde ved Norwegian Research Centre mener hun står for klassisk høyreekstremisme med konspirasjonstenkning, rasisme, vold, anti-system-holdninger og dommedagstenkning.[trenger referanse] Ifølge Mjelde er det under Donald Trump ytre høyre har fått en plass i det republikanske partiet.[11] Hun er dårlig likt i sentrale deler av det republikanske partiet i kongressen.[12] Hun er blitt kalt «Trump med høye hæler»[13] og valgkampstrateg Ian Russell har sagt at: «det logiske produktet av en som Trump fører til en som Greene».[14]

Greene var sitt første år i representantenes hus en av dem som sjeldnest stemte for forslag fra president Joe Biden.[15]

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Greene er en politiker med mange kontroversielle synspunkter. Hun har hevdet at Barack Obama er muslim, at George Soros er nazist og at det ikke styrtet noe fly nær Pentagon 11. september 2001.[16] I juli 2020 var hun motstander av bruk av maske mot COVID-19, mot nedstengning og mot obligatorisk vaksinering.[17] Greene har vært mot Black Lives Matter bevegelsen, og har kalt den marxistisk.[8]

I januar 2019 sa Greene at: «.. det er en forbrytelse med dødsstraff, landssvik. Nancy Pelosi er skyldig i landssvik.»[18] Hun har på sosiale medier støttet innlegg om å henrette Pelosi.[10]

Greene fremmet 21. januar, etter å ha stemt mot riksrett mot Donald Trump, og dagen etter at Joe Biden ble president, seks punkter for å starte riksrett mot Joe Biden. Hun mente Biden var korrupt og drev med nepotisme.[19][20]

Greene ble 4. februar 2021 utestengt fra komitéarbeidet i Representantenes hus. Alle demokratene og totalt elleve republikanere støttet den uvanlige utestengelsen.[21] Greene sa til sitt forsvar at hun trodde at hendelsene 11. september 2001 absolutt var virkelige, at hun ble forledet til å tro på ting som ikke var sant, og at hadde det ikke vært for noen likes på Facebook i 2018 kunne hun ikke blitt anklaget for noe galt.[22][23]

Den 4. januar 2021, under koronapandemien fremmet hun også et forslag om å sparke leder for NIAID, dr. Anthony Fauci, «Fire Fauci Act»[24] som hun profilerte med slagordet «Fauci lied. People died».[25]

I juni 2023 ble Greene stemt ut av House Freedom Caucus, en lukket gruppe for medlemmer av representantes hus, som har utgangspunkt i Tea Party-bevegelsen. Dette skjedde like etter verbale angrep på representant Lauren Boebert, samt at hun støttet Kevin McCarthy og stemte for Joe Bidens forslag om å heve gjeldstaket tidligere samme år. [26]

Konspirasjonsteorier[rediger | rediger kilde]

Greene har vært en uttalt tilhenger av QAnon siden 2017,[27] og spredte pizza-gate konspirasjonsteorien før «Q» dukket opp på 4chan.[28] Hun har antydet at Hillary Clinton myrder de som etterforsker henne. Hun har sagt at masseskytingen i Las Vegas i 2017 var orkestrert av myndighetene for å få strengere våpenlovgivning. I april 2018 ble hun spurt om henging av «H & O» (Hillary og Obama), og svarte at scenen er klar men at det må gjøres perfekt, ellers vil liberale dommere la dem slippe unna.[29]

I november 2017 skrev Greene på Facebook at «romgeneratorer» sendte laserstråler for å starte skogbranner i California slik at guvernør Jerry Brown kunne få bygd sitt hurtigtog. [28] Hun spredte udokumenterte teorier lansert av Alex Jones om at Seth Rich, som ble drept i 2016, ble drept på bestilling fra Barack Obama for å lekke informasjon fra det demokratisk partiet, selv om politiet anså drapet som et ran.[30][31][32]

Greene har knyttet Hillary Clinton til barneofring og pedofili. [33]

Den 1. februar 2021 sa Mitch McConnell at konspirasjonsteorier var som en kreftsvulst for det republikanske partiet.[34] Greene responderte ved å si at «Den ekte kreften for det republikanske partiet er svake republikanere som bare vet hvordan man taper ærefullt.»[35]

Hun har hevdet at skoleskytingen ved Sandy Hook i Connecticut (26 drepte) og ved Parkland i Florida (17 drepte) var arrangert av våpenmotstandere,[36] selv om hun har innrømmet overfor etterlatte at skytingene fant sted.[37][38] Greene har trakassert overlevende etter skoleskytingene.[10][39]

Twitter[rediger | rediger kilde]

Den 2. januar 2022 ble Greenes personlige konto på Twitter permanent utestengt for «gjentatte brudd på retningslinjene våre for feilinformasjon om COVID-19», ifølge en talsperson for Twitter.[40][41] Hun har tidligere blitt midlertidig utestengt flere ganger,[42][43] og femte advarsel medførte permanent utestenging.[44]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID G000596[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Karni, Annie; Baker, Mike (1. februar 2021). «An emboldened extremist wing is flexing its power in a leaderless G.O.P.». The New York Times. 
  3. ^ «Extremists like Marjorie Taylor Greene are the future of the Republican party | Thomas Zimmer». the Guardian (engelsk). 13. april 2022. Besøkt 10. desember 2022. 
  4. ^ Chait, Jonathan (18. oktober 2022). «There’s No Comparison Between How the Parties Handle Antisemitism». Intelligencer (engelsk). Besøkt 10. desember 2022. 
  5. ^ Astor, Maggie (9. november 2022). «Marjorie Taylor Greene Is Re-Elected and Poised for More Power in G.O.P.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. desember 2022. «The Georgia Republican's racist and antisemitic conspiracy theories put her on the party's fringes,» 
  6. ^ «Bioguide Search». bioguide.congress.gov. Besøkt 2. februar 2021. 
  7. ^ «About | Representative Marjorie Greene». greene.house.gov. Besøkt 2. februar 2021. 
  8. ^ a b CNN, Rob Kuznia, Collette Richards and Drew Griffin. «Congressional candidate's apparent ascent to Congress could be a 'bellwether' for QAnon». CNN. Besøkt 2. februar 2021. 
  9. ^ «Marjorie Taylor Greene rants about ‘s***hole’ DC in interview with Steve Bannon». The Independent (engelsk). 11. mars 2021. Besøkt 21. desember 2021. 
  10. ^ a b c «En våpenglad konspirasjonsteoretiker eller en som vil straffe Trump? En av dem er republikanernes fremtid. Nå må partiet velge.». www.aftenposten.no. 30. januar 2021. Besøkt 2. februar 2021. 
  11. ^ Larsen, Kristine (3. februar 2021). «Kvinnen som splitter USA». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  12. ^ «McConnell says Marjorie Taylor Greene's 'loony lies' are 'a cancer' on GOP». the Guardian (engelsk). 2. februar 2021. Besøkt 3. februar 2021. 
  13. ^ Bethea, Charles. «How the “QAnon Candidate” Marjorie Taylor Greene Reached the Doorstep of Congress». The New Yorker (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  14. ^ Kruse, Michael. «‘Nobody Listened To Me’: The Quest to Be MTG». POLITICO (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  15. ^ Bycoffe, Anna Wiederkehr and Aaron (22. april 2021). «Does Your Member Of Congress Vote With Or Against Biden?». FiveThirtyEight (engelsk). Besøkt 21. desember 2021. 
  16. ^ CNN, Rob Kuznia, Collette Richards and Drew Griffin. «Congressional candidate's apparent ascent to Congress could be a 'bellwether' for QAnon». CNN. Besøkt 2. februar 2021. 
  17. ^ Schultz, Marisa (18. november 2020). «Marjorie Taylor Greene takes on shutdowns, Fauci during first week in Washington». Fox News (engelsk). Besøkt 2. februar 2021. 
  18. ^ CNN, Em Steck and Andrew Kaczynski. «Marjorie Taylor Greene indicated support for executing prominent Democrats in 2018 and 2019 before running for Congress». CNN. Besøkt 2. februar 2021. 
  19. ^ Castronuovo, Celine (13. januar 2021). «Marjorie Taylor Greene says she will introduce impeachment articles against Biden». TheHill (engelsk). Besøkt 2. februar 2021. 
  20. ^ Gerstein, Julie. «Congresswoman and QAnon supporter Marjorie Taylor Greene announces articles of impeachment against Biden». Business Insider. Besøkt 2. februar 2021. 
  21. ^ Holm, Gro (5. februar 2021). «Støttet konspirasjonsteorier - ble utestengt fra komitearbeid i Kongressen». NRK. Besøkt 5. februar 2021. 
  22. ^ «Greene: '9/11 absolutely happened'». BBC News (engelsk). Besøkt 5. mai 2021. 
  23. ^ «House Removes Rep. Marjorie Taylor Greene From Her Committee Assignments». NPR.org (engelsk). Besøkt 5. mai 2021. 
  24. ^ Greene, Marjorie Taylor (25. oktober 2021). «H.R.2316 - 117th Congress (2021-2022): Fire Fauci Act». www.congress.gov. Besøkt 21. desember 2021. 
  25. ^ «Representative Marjorie Greene». Representative Marjorie Greene (engelsk). Besøkt 21. desember 2021. [død lenke]
  26. ^ Carney, Jordain (6. juli 2023). «Marjorie Taylor Greene booted from House Freedom Caucus». POLITICO (engelsk). Besøkt 7. juli 2023. 
  27. ^ Bethea, Charles. «How the “QAnon Candidate” Marjorie Taylor Greene Reached the Doorstep of Congress». The New Yorker (engelsk). Besøkt 2. februar 2021. 
  28. ^ a b «Here's Every Disturbing Conspiracy Marjorie Taylor Greene Believes In». www.vice.com (engelsk). Besøkt 2. februar 2021. 
  29. ^ Kvaale, Vegard Kristiansen (28. januar 2021). «Signaliserte at demokrater burde henrettes». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  30. ^ Company, Tampa Publishing. «What Rep. Marjorie Taylor Greene has said about conspiracy theories | PolitiFact». Tampa Bay Times (engelsk). Besøkt 7. november 2021. 
  31. ^ Reimann, Nicholas. «Clinton Conspiracies, False Flags And Laser Beams That Cause Wildfires—Marjorie Taylor Greene Has Endorsed Them All». Forbes (engelsk). Besøkt 7. november 2021. 
  32. ^ Business, Oliver Darcy, CNN. «Seth Rich conspiracy theorists retract and apologize for false statements as they settle lawsuit». CNN. Besøkt 7. november 2021. 
  33. ^ Bethea, Charles. «How the “QAnon Candidate” Marjorie Taylor Greene Reached the Doorstep of Congress». The New Yorker (engelsk). Besøkt 2. februar 2021. 
  34. ^ CNN, Jessica Dean and Caroline Kelly. «McConnell: Marjorie Taylor Greene's views are a 'cancer' for the GOP». CNN. Besøkt 2. februar 2021. 
  35. ^ https://twitter.com/mtgreenee/status/1356403160751943680
  36. ^ «An 'idiot' who's trained 'like a dog': Marjorie Taylor Greene mocked Parkland survivor in unearthed video». NBC News (engelsk). Besøkt 4. februar 2021. 
  37. ^ Sheets, Megan (1. februar 2021). «Rep Greene told Parkland mom she DOESN'T believe shooting was fake». Mail Online. Besøkt 4. februar 2021. 
  38. ^ «Marjorie Taylor Greene refuses to publicly admit Parkland was real despite call with victim’s mother». The Independent (engelsk). 1. februar 2021. Besøkt 4. februar 2021. 
  39. ^ «Marjorie Taylor Greene accused of 'verbal assault' on Alexandria Ocasio-Cortez». BBC News (engelsk). 13. mai 2021. Besøkt 19. mai 2021. 
  40. ^ CNN, Donie O'Sullivan. «One of Marjorie Taylor Greene's verified Twitter accounts permanently suspended from Twitter». CNN. Besøkt 2. januar 2022. 
  41. ^ Dorman, Yelena Dzhanova, John L. «Twitter permanently suspends Marjorie Taylor Greene's account for spreading COVID-19 misinformation». Business Insider (engelsk). Besøkt 2. januar 2022. 
  42. ^ «Twitter suspends GOP Rep. Marjorie Taylor Greene». NBC News (engelsk). Besøkt 2. januar 2022. 
  43. ^ «Marjorie Taylor Greene temporarily locked out of Twitter as Democrats move to expel her from Congress». The Independent (engelsk). 19. mars 2021. Besøkt 2. januar 2022. 
  44. ^ «Twitter permanently suspends Marjorie Taylor Greene’s personal account». the Guardian (engelsk). 2. januar 2022. Besøkt 5. januar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marjorie_Taylor_Greene&oldid=23695449»