Tucker Carlson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tucker Carlson
FødtTucker McNear Carlson
16. mai 1969[1][2][3]Rediger på Wikidata (54 år)
San Francisco[4][1]
BeskjeftigelseKommentator, spaltist, TV-programleder, journalist, skribent, tv-journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College (akademisk grad: bachelorgrad)
La Jolla Country Day School
St. George's School (–1987)[1]
The Buckley School
FarDick Carlson[5][1][6]
MorLisa McNear[5]
SøskenBuckley Carlson[1][6]
PartiDet republikanske parti (2020–)
NasjonalitetUSA[1]
UtmerkelserTime 100 (2021)[7]
Salvatori Prize for American Citizenship (2018)[8]

Tucker Swanson McNear Carlson[9] (født 1969) er en amerikansk programleder og politisk kommentator med et høyreorientert ståsted.[10] Han hadde sitt eget talkshow, Tucker Carlson Tonight, på Fox News fra 2016 til 2023.[11]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Carlson startet sin karriere i 1990-årene som skribent for The Weekly Standard og andre publikasjoner.[12] Han var kommentator i nyhetskanalen CNN fra 2000 til 2005 og medprogramleder i kanalens debattprogram Crossfire fra 2001 til 2005. Fra 2005 til 2008 ledet han programmet Tucker på nyhetskanalen MSNBC. I 2009 kom han til Fox News hvor han var politisk analytiker og gjesteprogramleder de første årene. I 2016 fikk han sitt eget debattprogram, Tucker Carlson Tonight.

I 2010 var han med på å skape nettstedet The Daily Caller. Her var han sjefredaktør og kom med enkelte tekstbidrag. Han kjøpte seg ut i 2020 for å kunne ha et sterkere fokus på sitt eget program på Fox.[13]

I 2023 mistet Carlson jobben hos Fox News. [14] Los Angeles Times skrev at Rupert Murdoch stod bak oppsidelsen. [15]

Carlson har skrevet tre bøker: Politicians, Partisans, and Parasites (2003), Ship of Fools (2018) og The Long Slide (2021).

Politiske ytringer[rediger | rediger kilde]

Carlson er spesielt kjent for sin støtte til Donald Trump og den politiske bevegelsen betegnet som trumpisme.[16] Han har videre markert seg som en motstander av selvbestemt abort, likekjønnet ekteskap og våpenkontroll. I motsetning til mange på høyresiden i USA er han motstander av dødsstraff.[17] Han har også stilt seg kritisk til påstandene om hvorvidt verden er på vei inn i en klimaendring, til LHBT-bevegelsen, til innvandring, samt uttrykt bekymring for den demografiske utfordringen som han mener innvandring vil kunne medføre for det hvite flertallet i USA.[18][19] Enkelte innen den liberale presse har gått så langt som å beskrive ham som en nasjonalist og tilhenger av hvit makt.[20] Carlson har også blitt kritisert og beskyldt for rasistiske og sexistiske uttalelser om etniske minoriteter og kvinner,[21][22][23] for å spre desinformasjon om Covid-19[24][25] og for å spre konspirasjonsteorier i etterkant av stormingen av den amerikanske kongressen 2021.[26][27]

Utenrikspolitisk har han argumentert for at USA skal føre en mer isolasjonistisk linje og har samtidig uttrykt skepsis til landets intervensjonspolitikk.[28] Han har også uttrykt anger for sin støtte til USA invasjon av Irak i 2003.[28] Han har også flere ganger uttrykt seg kritisk til USA militære og finansielle støtte til Ukraina i forbindelse med Russlands invasjon i 2022[29][30] Han har for dette blitt møtt med en del beskyldinger om å spre russisk propaganda.[31][32]

Carlson er angivelig populær i Russland, da det i et debattprogram på russisk statlig kontrollert TV ble oppgitt at han er en amerikaner som ikke skal drepes.[33]

Økonomisk har han markert seg som en sterk tilhenger av markedsliberalismen, og han var «senior fellow» i tankesmien Cato Institute fra 2009 til 2015.[34] Han har siden distansert seg noe fra markedsliberalismen, og heller omfavnet den økonomiske politikken til den demokratiske presidentkandidaten Elizabeth Warren. Blant annet har han omtalt hennes bok The Two-Income Trap (2004) som den beste boka han har lest om økonomi.[35][36]

Carlson fikk i 2023 tilgang til sikkerhetsvideoene fra stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Han valgte å publisere et utvalg med bare fredelige demonstranter, og kalte det et fredelig kaos. En rekke politikere og politiet kalte denne fremstillingen feilaktig og krenkende.[37][38]

I forbindelse med at Dominion Voting Systems saksøkte Fox News Channel for 1,6 milliarder dollar kom det frem at Carlson i 2021 ikke lenger støttet Trump, men hatet ham inderlig.[39]

Intervju med Vladimir Putin i 2024[rediger | rediger kilde]

I februar 2024 fikk Carlson intervjue Vladimir Putin som første vestlige journalist etter invasjonen av Ukraina. Carlson sa at "ikke en eneste vestlig journalist har brydd seg om å intervjue Putin" noe som skapte furore blant andre journalister som jevnlig forsøkte å få snakke med Putin. Carlson har åpent kritisert Ukraina og har omtalt invasjonen som en grensekonflikt, og Kreml omtalte han som verken pro-Russland eller pro-Ukraina, men pro-Amerika.[40] Han fikk den blandede æren av å intervjue Putin i to timer om historie politikk og krig. [41] En rekke journalister klaget på Carlsons manglende kritiske spørsmål, og Putin selv kommenterte at han fikk snakke uavbrutt. [42] Putin kom med en rekke historisk påstander om Ukraina som BBC omtalte som "selektivt misbruk av historien". [43] Jonas Gahr Støre kalte Carlson et mikrofonstativ for Putin. [44]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Notable Names Database, NNDB 765/000027684, besøkt 27. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ DirecTV, www.directv.com, besøkt 22. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID carlsont[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1246758083, besøkt 15. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Columbia Journalism Review, Lyz Lenz, «The mystery of Tucker Carlson», utgitt 5. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b LittleSis, LittleSis people ID 157879, besøkt 16. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org, besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.heritage.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Plott, Elaina (15. desember 2019). «What Does Tucker Carlson Believe?». The Atlantic (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  10. ^ «Tucker Carlson is the No. 1 champion of this leading far-right conspiracy: How Tucker Carlson revived and supercharged the white supremacist “great replacement” conspiracy». MSNBC. 7. mai 2022. Besøkt 9. juli 2022. 
  11. ^ «Tucker Carlson (53) forlater Fox News». www.vg.no. 24. april 2023. Besøkt 24. april 2023. 
  12. ^ «The mystery of Tucker Carlson». Columbia Journalism Review (engelsk). Besøkt 23. desember 2022. 
  13. ^ Hagey, Keach. «WSJ News Exclusive | Fox News Host Tucker Carlson Leaves the Daily Caller». WSJ (engelsk). Besøkt 22. desember 2022. 
  14. ^ Weprin, Alex (24. april 2023). «Tucker Carlson Out at Fox News». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 16. februar 2024. 
  15. ^ Twitter; Instagram; Email; Facebook (24. april 2023). «Tucker Carlson departs Fox News, pushed out by Rupert Murdoch». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 16. februar 2024. 
  16. ^ Thompson, Alex (2. juli 2020). «Tucker Carlson 2024? The GOP is buzzing». Politico. 
  17. ^ «Thank you». Conservatives Concerned About the Death Penalty (engelsk). 12. august 2015. Besøkt 23. desember 2022. 
  18. ^ «Tucker Carlson». Encyclopædia Britannica (engelsk). Besøkt 14. juni 2022. 
  19. ^ Alter, Charlotte (15. juli 2021). «Talking With Tucker Carlson, the Most Powerful Conservative in America». Time (engelsk). 
  20. ^ «How Tucker Carlson Stoked White Fear to Conquer Cable». The New York Times. 30. april 2022. Besøkt 9. juli 2022. 
  21. ^ Chiu, Allyson (11. mars 2019). «Tucker Carlson unapologetic over 'misogynistic' comments on statutory rape, insults against women». The Washington Post. 
  22. ^ «Tucker Carlson Won’t Apologize for Calling Women ‘Extremely Primitive’». The Daily Beast. Besøkt 16. juli 2022. 
  23. ^ «Tucker Carlson admits he hates white liberal women more than anything». The Independent. Besøkt 20. juli 2022. 
  24. ^ DiResta, Renée (24. april 2021). «The Anti-Vaccine Influencers Who Are Merely Asking Questions». The Atlantic (engelsk). 
  25. ^ Bella, Timothy (29. juli 2021). «Tucker Carlson falsely claims Anthony S. Fauci 'created' covid». The Washington Post. 
  26. ^ Blake, Aaron (16. juni 2021). «Tucker Carlson's wild, baseless theory blaming the FBI for organizing the Jan 6 Capitol riot». The Washington Post. 
  27. ^ «Tucker Carlson’s conspiracy theory about FBI and Jan. 6 continues to be wrong». Politifact. Besøkt 20. juli 2022. 
  28. ^ a b Mills, Curt (14. juli 2017). «Tucker Carlson Goes to War Against the Neocons». The National Interest (engelsk). Besøkt 22. desember 2022. 
  29. ^ Carlson, Tucker (21. desember 2022). «TUCKER CARLSON: Zelenskyy's visit represented 'bipartisan masochism'». Fox News (engelsk). Besøkt 22. desember 2022. 
  30. ^ «Who is Tucker Carlson really ‘rooting for’ in Ukraine?». the Guardian (engelsk). 2. oktober 2022. Besøkt 22. desember 2022. 
  31. ^ Qiu, Linda (11. mars 2022). «Theory About U.S.-Funded Bioweapons Labs in Ukraine Is Unfounded». The New York Times. 
  32. ^ Davis, Julia (12. desember 2021). «How Tucker Carlson Is Boosting Russia's New Propaganda War». The Daily Beast. 
  33. ^ «Russian Analyst: Tucker Carlson Is 'One American' Who Shouldn't Be Killed», Newsweek, 22. januar 2023
  34. ^ www.cato.org https://www.cato.org/people/tucker-carlson. Besøkt 22. desember 2022. 
  35. ^ «Fox News host Tucker Carlson praises Elizabeth Warren's economic policies». the Guardian (engelsk). 6. juni 2019. Besøkt 22. desember 2022. 
  36. ^ «Tucker Carlson: Big Business Hates Your Family - National Conservatism Conference». Besøkt 22. desember 2022. 
  37. ^ Goldman, David (8. mars 2023). «White House lashes out at Tucker Carlson in extraordinary rebuke | CNN Business». CNN (engelsk). Besøkt 9. mars 2023. 
  38. ^ «Fox News host Tucker Carlson not credible, says White House». BBC News (engelsk). 8. mars 2023. Besøkt 9. mars 2023. 
  39. ^ «Tucker Carlson said he hates Trump 'passionately', lawsuit reveals». BBC News (engelsk). 8. mars 2023. Besøkt 9. mars 2023. 
  40. ^ «Tucker Carlson faces media fury over Putin interview». POLITICO (engelsk). 7. februar 2024. Besøkt 16. februar 2024. 
  41. ^ Mirovalev, Mansur. «Decoding Putin’s ‘obsessive ideas’ in the Tucker Carlson interview». Al Jazeera (engelsk). Besøkt 16. februar 2024. 
  42. ^ «Putin complains about lack of piercing questions from Tucker Carlson». Reuters. 14. februar 2024. 
  43. ^ «Tucker Carlson interview: Fact-checking Putin's 'nonsense' history» (engelsk). 9. februar 2024. Besøkt 16. februar 2024. 
  44. ^ Jerijervi, Dag Robert (15. februar 2024). «Jonas Gahr Støre ut mot Tucker Carlson: - Et mikrofonstativ». kampanje.com. Besøkt 16. februar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]