Folkefinansiering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Folkefinansiering (engelsk: «crowdfunding») er når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt, enten ved hjelp av penger eller andre ressurser, da ofte under begrepet «crowdsourcing». Det kan være enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner som har tatt initiativ til prosjektet eller aksjonen som publiseres og deles på internett via sosiale medier.[1]

Man kan søke støtte til alle typer saker og formål gjennom folkefinansiering, alt fra katastrofehjelp ved flom og jordskjelv, fans som finansierer sine favorittartister og kunstnere, til politiske kampanjer, turer for det lokale skolekorpset, oppstart av små bedrifter og produksjon av gratis software.

Interessen for folkefinansiering har økt etter at sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå fram til potensielle tilhengergrupper og betaling kan skje sikkert og til en lav kostnad. I Norge arbeides det for tiden fra flere kanter med å bygge opp nettsteder som skal tilby de som driver med frivillig arbeid enkle løsninger for å folkefinansiere sine prosjekter, og gjøre det lettvint for folk å finne og gi til sine hjertesaker.

Den økte interessen for folkefinansiering har også ført til en  dreining mot at mer kommersielle prosjekter med forventninger til finansiell avkastning også benytter folkefinansiering til kapitalinnhenting.[2]

Folkefinansiering fremmer giverdemokrati ved å gjøre det lett for folk å støtte direkte akkurat de sakene de er opptatt av, samtidig som det blir enklere for små aktører å få støtte til sine prosjekter.

Det finnes 4 typer crowdfunding:

  • Donasjon (Gi et beløp, ingen motytelse)
  • Belønning (Gi et beløp, og motta en belønning)
  • Aksjer (Gi et beløp, og motta aksjer)
  • Lån (Lån bort pengene dine mot avkastning over tid)

I Norge finnes følgende plattformer:

Internasjonalt er det spesielt to plattformer som peker seg ut:

  • Kickstarter
  • Indiegogo

Politisk folkefinansiering[rediger | rediger kilde]

Alle politiske partier er avhengige av donasjoner fra privatpersoner, og i et valgkampår vil behovet for midler være ekstra stort. Crowdfunding er en metode for politiske partier å finansiere valgkampen samtidig som de kan engasjerer flere velgere.[trenger referanse]

Politisk crowdfunding ble utnyttet til det fulle av Barack Obama. Under valgkampen i 2011 samlet han inn 118,8 millioner dollar. 72,2% av dette kom fra donasjoner på 1000 dollar eller mindre. Dette er ikke bare en enorm mobilisering av givere fra alle samfunnslag, men også en enorm demokratisering av den amerikanske politikken.[3] Også Norske partier mottar donasjoner fra private givere. I 2015 rapporterte KrF at de mottok 67 736 kroner fra private donorer, mens Høyre mottok nesten 10 millioner. Mens regjeringspartiet FrP fikk 1,2 millioner samlet nykommeren Miljøpartiet de Grønne inn hele 3,9 millioner fra private givere. AP på sin side har rapportert at de mottok 0 kroner fra private givere, men til gjengjeld hadde 7,7 millioner i inntekt på lotteri og innsamlingsaksjoner.[4] Det er altså svært store variasjoner i inntektene fra private givere.

Erfaringene fra USA er at givere blir til velgere. Politisk folkefinansering lar folket engasjere seg i de politiske spørsmålene de mener er viktigst.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Folkefinansiering - Magma». www.magma.no. Besøkt 27. oktober 2016. 
  2. ^ «Econa - Folkefinansiering – folkefiende eller folkevenn?». www.econa.no. Besøkt 27. oktober 2016. 
  3. ^ «Political Crowd Funding | Crowd Fundraising for Political Campaigns». crowdfund.co (engelsk). Besøkt 8. mars 2017. 
  4. ^ «Partifinansiering». www.partifinansiering.no. Besøkt 8. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]