Folkefinansiering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Folkefinansiering (engelsk crowdfunding) er når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt, enten ved hjelp av penger eller andre ressurser, da ofte under begrepet «crowdsourcing». Det kan være enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner som har tatt initiativ til prosjektet eller aksjonen som publiseres og deles på internett via sosiale medier.[1]

Fra nabolagsdugnader til kapitalinnhenting[rediger | rediger kilde]

Man kan søke støtte til alle typer saker og formål gjennom folkefinansiering, alt fra katastrofehjelp ved flom og jordskjelv, fans som finansierer sine favorittartister og kunstnere, til politiske kampanjer, turer for det lokale skolekorpset, oppstart av små bedrifter og produksjon av gratis programvare.

Interessen for folkefinansiering har økt etter at sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå fram til potensielle tilhengergrupper og betaling kan skje sikkert og til en lav kostnad. I Norge arbeides det for tiden fra flere kanter med å bygge opp nettsteder som skal tilby de som driver med frivillig arbeid enkle løsninger for å folkefinansiere sine prosjekter, og gjøre det lettvint for folk å finne og gi til sine hjertesaker.

Den økte interessen for folkefinansiering har også ført til en dreining mot at mer kommersielle prosjekter med forventninger til finansiell avkastning også benytter folkefinansiering til kapitalinnhenting.[2]

Det finnes mange typer crowdfunding, hvor de vanligste formene for crowdfunding er:

  • Donasjon (Gi et beløp, ingen motytelse)
  • Belønning (Gi et beløp, og motta en belønning)
  • Aksjer (Gi et beløp, og motta aksjer)
  • Lån (Lån bort pengene dine mot avkastning over tid)
    • P2P (Person til person)
    • P2B (Person til bedrift)

Politisk folkefinansiering[rediger | rediger kilde]

Alle politiske partier er avhengige av donasjoner fra privatpersoner, og i et valgkampår vil behovet for midler være ekstra stort. Crowdfunding er en metode for politiske partier å finansiere valgkampen samtidig som de kan engasjerer flere velgere.[trenger referanse]

Under valgkampen i 2011 samlet Barack Obama inn 118,8 millioner dollar, i all hovedsak gjennom folkefinansiering. 72,2% av dette kom fra donasjoner på 1 000 dollar eller mindre. Også norske partier mottar donasjoner fra private givere. I 2015 rapporterte KrF at partiet mottok 67 736 kroner fra private donorer, mens Høyre mottok nesten 10 millioner. Mens regjeringspartiet FrP fikk 1,2 millioner, samlet nykommeren Miljøpartiet de Grønne inn 3,9 millioner fra private givere. AP på sin side har rapportert at partiet ikke mottok midler fra private givere, men til gjengjeld hadde 7,7 millioner i inntekt fra lotteri og innsamlingsaksjoner.[3]

Markedet i Norge[rediger | rediger kilde]

Markedet for folkefinansiering i Norge har økt jevnt de siste årene, i 2018 passerte folkefinansiering i Norge for første gang 100 millioner kroner, hvor spleis.no oppga å være den dominerende plattformen med over 60 millioner kroner innsamlet i 2018.[4] Innenfor crowdfunding var det lån og aksjer som økte mest.

Blant de største norsk folkefinansieringsinitiativene kan nevnes hotellkjeden Citybox med 28 millioner kroner i 2021,[5] hundesensorer fra Lilbit med 28 millioner kroner i 2021,[6] firmaet Horde som gjennom to emisjoner i 2020 og 2021 hentet inn 12 og 23 millioner kroner,[7][8] og Cultura Bank som hentet inn 10 millioner i en emisjon i 2019.[9]

Christer Falck har brukt folkefinansiering til flere av sine gjenutgivelsesprosjekter for norsk musikk.

Norsk Crowdfunding Forening samler organisasoner og foretak som interesser seg for crowdfunding i Norge.[10]

Reguleringer[rediger | rediger kilde]

Finanstilsynet har i et innspill kommet med en rekke anbefalinger til nye reguleringer av bransjen. De foreslår blant annet at nye folkefinans selskaper skal måtte stille 50 millioner kroner i form av et depositum, ment å sikre investorer mot tap. De foreslår videre at privatpersoner bør sperres ute fra markedet, samtidig som det opprettes en lisensordning for nye selskaper.[11]

Europakommisjonen la 8. mars 2018 frem et forslag til en forordning om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester for næringsvirksomhet. Den foreslåtte forordningen regulerer både tilbydere av egenkapitalbasert og lånebasert folkefinansieringstjenester, likevel slik at finansiering av forbrukere er unntatt forordningens anvendelsesområde.[12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Folkefinansiering - Magma». www.magma.no. Besøkt 27. oktober 2016. 
  2. ^ «Econa - Folkefinansiering – folkefiende eller folkevenn?». www.econa.no. Besøkt 27. oktober 2016. 
  3. ^ «Partifinansiering». www.partifinansiering.no. Arkivert fra originalen 17. september 2016. Besøkt 8. mars 2017. 
  4. ^ Jensen, Haakon (21. desember 2018). «Takk for at du var med å spleise i 2018! 🏆». Hei Spleis!. Besøkt 14. januar 2019. 
  5. ^ «Lukket emisjoner for 60 millioner kroner på tre dager». Shifter. 01.12.2021. «Citybox’ minimalistiske hotellkonsept, med selvbetjent innsjekk, enkle rom og gode senger, var noe som falt i smak hos Dealflows «crowd». Til slutt endte kampanjen på litt over 28,5 millioner kroner.» 
  6. ^ «Folkefinansierte hundesensorer sliter med hårete salgsmål». Shifter. 02.12.2021. «Vårt første mål i folkefinansieringen for å sikre betalingen av komponentene var på 10 millioner. Vi endte jo på 28 millioner, det har jo gitt oss spillerom.» 
  7. ^ «Satte ny rekord – samtidig ble gründerens firma priset til over hundre millioner». Bergensavisen. 23.03.2021. 
  8. ^ «110.000 brukere, men ingen inntekter: Nå har Horde satt emisjonsrekorder». E24. 24.06.2020. «Da emisjonen ble stengt tirsdag forrige uke, en uke før tiden, hadde Horde hentet 12,4 millioner kroner.» 
  9. ^ «Banken gikk motstrøms: Satte norgesrekord i folkefinansiering». Shifter. 18.06.2019. 
  10. ^ norskcrowdfunding.no
  11. ^ «Folkefinansiering i Norge | Privatøkonomi.net». 8. januar 2019. Besøkt 15. mars 2019. [død lenke]
  12. ^ «EU-rammeverk for folkefinansiering (crowdfunding) | europalov». europalov.no. Besøkt 5. oktober 2020.