Minneapolis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Minneapolis
Minneapolis

Flagg

Våpen

Land USA USA
Delstat Minnesota Minnesota
Fylke Hennepin
Tidssone -6
Areal 151,3 km²
Befolkning 387 753 (2010)
Høyde 264±1 meter
Politikk
Borgermester Betsy Hodges (DFL)
Nettside Nettside

Kart som viser storbyområdet Minneapolis-St.Paul, en sammenvokst konurbasjon av tettsteder med 3,5 millioner innbyggere fordelt på sju fylker (counties).
Minnehaha Falls i elven Minnehaha ligger sentrumsnært sørvest i Minneapolis, hvor smeltevannselver og isfjell for 10-13 000 år siden dannet ravinebekker og grytehullsjøer som fortsatt preger bybildet.

Minneapolis er den største byen i delstaten Minnesota i USA, og er fylkesadministrasjon for Hennepin County. Navnet kommer fra (indianerspråket dakota «minne» – vann, og det greske «polis» – by. Minneapolis ligger på begge sider av Mississippielven, like nord for stedet hvor denne får tilløp av Minnesota-elven. Minneapolis kommune hadde 387 970 innbyggere i 2006. På lokalt folkemunne kalles byen ofte – på grunn av navnet og høyhusbebyggelsen – "The Mini Apple", som en slags lokal motsats til New York ("The Big Apple").

De siste årene har Minneapolis vokst sammen med delstatshovedstaden Saint Paul i øst og omkringliggende forsteder til étt, sammenhengende storbyområde. Dette byområdet kalles populært for "Twin Cities", og har 3,5 millioner innbyggere.

Minneapolis regnes for en av de mest «norske» byer i USA, fordi et stort antall norske immigranter bosatte seg i Minnesota, ikke minst sør og vest i delstaten. I Minnesota ligger hovedkontoret til Sons of Norway (på West Lake Street) og dessuten American-Swedish Institute. I sør ligger en egen norsk kirke (Mindekirken) med prest utsendt fra Norge. Norsk-ættede amerikanere feirer Grunnlovsdagen hvert år i blant annet Loring Park.

Geografi og natur[rediger | rediger kilde]

Minneapolis ligger i det sørøstlige hjørnet av Minnesota og langs byen strekker det seg over et område på 151,3 km², 142,2 km² som består av land og 9,1 km² innsjøer, noe som utgjør 6,91 % av det totale areal. Byen ligger på det nordamerikanske slettalandet som dannes av Mississippi-elven, den har sitt utspring 150–200 km nord for Minneapolis. Både Mississippi- og Minnesota-elvene er fra gammelt av farbare for store kanoer og små skip. Det er en del avsatte innsjøer i tidligere elveløp tett inntil dagens løp av Mississippi og Minnesota.

Elvedalen er langt brattere ved Minneapolis enn ved St. Paul – Mississippi ble dannet av smeltevann etter istiden, og gravde seg ned i grunnmassene med et stort fossefall ved St.Paul for 12 000 år siden. Etterhvert eroderte elven seg nedover og brøt igjennom fosseterskelen, da ble det dannet nye fosser litt lengre oppe i elven som fortløpende ble erodert ned og erstattet. I dag ligger strykene ved Minneapolis by, og gjør elven farbar til Saint Anthonyfallene som er den moderne periodens fossefall nær sentrum. Derimot førte eroderingen til utfall av granittblokker mellom de to storbyene, slik at større skip ikke kan gå lengre enn til St. Paul.

Minneapolis ligger i grenselandet mellom tre landskapstyper. I vest starter den amerikanske prærien, og det er vernet et stykke prærie i Hyland Lake Park sørvest for byen - dette regnes for å være Minnesotas østligste bevarte prærielandskap. I øst starter det nordamerikanske blandingsskogen med både bartrær og løvtrær. I nord starter et glacialt innsjølandskap med grytehullsjøer («kettle lakes») som preger bybildet i sør og vest. De mange grytehullsjøene i sørvestre Minneapolis er et populært rekreasjons- og utfartsmål, og rundt disse sjøene ligger byens mest fasjonable boligområder. Størst er sjøene Lake Minnetonka og Medicine Lake ytterst i vest, fulgt av de mer bynære sjøene Harriet Lake, Lake Calhoun, Lake of Isles og Lake Nokomis. Sjøene har utløp gjennom den lille elven Minnehaha, som renner ut i Mississippi-elven like ovenfor sammenløpet med Minnesota-elven.

Minneapolis har et variert plante- og dyreliv, takket være langsiktig byplanlegging på 1930-tallet. Gatene er brede og beplantet med løvtrær, mens det er et meget stort antall parker og grønne lunger i bykommunen. Ingen av innsjøene har bebyggelse i strandsonen, det er offentlig adgang til all strandlinje langs sjøene. Minnesota Zoological Gardens ligger like utenfor bygrensen i sør.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første européeren som utforsket området rundt Minneapolis var franskmannen Louis Hennepin, og det var han som gav Saint Anthonyfossen sitt navn. Etter han er også fylket (countyet) hvor byen ligger fått sitt navn.

Minneapolis grodde frem langs Saint Anthonyfallene, den høyeste fossen langs Mississippielva. Helt dit var det mulig å seile på elven fra St. Louis, men på 1960-tallet ble det bygget sluser, både for å regulering vannstanden og for å hjelpe elvetrafikken. Grunnlaget for byens fremvekst var oppretrtelsen av store møller som betjente jordbruksområdene i det vestlige Minnesota, samt kornområdene i Nord-Dakota. Korn og mel ble skipet ned Mississippi-elva til St. Louis eller New Orleans. På 1800-tallet ble derimot elvetrafikken med større skip vanskeliggjort av utfallet av granittblokker i Mississippielva vest for innløpet av Ninnesota-elva, og byen St. Paul ble anlagt 20 km lengre øst som havneby for Minneapolis.

På grunn av sin nærhet til det militære anlegget Fort Snelling vokste Minneapolis og nabobyen Saint Anthony kraftig på 1840-tallet. Fortet ligger på en høyde over stedet hvor Minnesota og Mississippi renner sammen, og kontrollerer dette strategisk viktige stedet. Minneapolis fikk i 1867 status som by og ble slått sammen med Saint Anthony i 1872.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Minnesota var landet til nasjonene Ojibwa (Chippewa), Cree og Lakota (Sioux). Området var på 1800-tallet mål for mange skandinaviske (i nord) og tyske (i det varmere sør) emigranter. Omkring 35 % av delstatens befolkning er av skandinavisk opprinnelse. Minneapolis har innslag fra begge gruppene, og er forøvrig også den amerikanske storbyen som har størst andel indianere (2.2 % i 2000). Andelen afroamerikanere er 18 %, latinamrikansere utgjør 7 %. Etter Vietnamkrigen kom mange flyktinger fra Vietnam og Laos til byen, i den senere tid også fra Somalia. Særlig somalierne i Minnesota er kjent for å være godt integrert og har utmerket seg med høy utdanning og yrkesdeltakelse.

Folketallets toppår var 1950 med 521 718 innbyggere, mens det laveste folketallet ble nådd i 1990 med 368.383. Andelen hvite (65%) er fortsatt synkende.

Befolkningsutviklingen i Minneapolis 1860-2007
År 1860 1870 1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2005 2007
Befolkning 3 000 13 000 46 887 164 738 202 718 301 408 380 582 464 356 492 370 521 718 482 872 434 400 370 951 368 383 382 618 372 811 377 392
225 South Sixth Avenue.
Kart over de sentrale bydelene.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Minneapolis vide utstrekning ble i stor grad bestemt av Mississippielven, og mange av de første gatene gikk parallelt med elven, for maksimalt å kunne utnytte jordbruksarealet bakenfor. Senere gikk man over til det gatesystemet som er i dag, og som benyttes i mange moderne byer, fremfor alt i USA, hvor man la ut gatenettet i et nord-syd- og øst-vest-mønster. Dette har ført til at det finnes mange spesielle veikryss i byen, der man har vært nødt til å tilpasse seg de skiftende gatemønsterene.

Et system av såkalte skyways, innelukkede, glassdekkede gangbroer, forbinder bygningene i byens sentrum slik at man kan gå tørrskodd mellom de ulike forretningsbyggene. Disse skyways er bygget for å øke tilgjengeligheten i sprengkulda som setter inn om vinteren i Minnesota.

Luftfart[rediger | rediger kilde]

I den sørligste del av Minneapolis ligger Minneapolis-Saint Paul International Airport, som danner et triangel mot Minneapolis i nordvest og St. Paul i nordøst. Flypassen har to terminaler som ligger i forstaden Bloomington og har direkteforbindelser til blant annet Amsterdam, London, Paris og Reykjavík i Europa, i tillegg til byer i USA og Canada. Flyselskapene Northwest Airlines og Sun Country Airlines har sine hovedkvarter ved flyplassen. Icelandair flyr Keflavik internasjonale lufthavn-Minneapolis-St.Paul International Airport i sommerhalvåret.

Veitrafikk[rediger | rediger kilde]

Samferdselsmessig ligger Minneapolis sentralt i USA med to store hovedveier som forbinder Minneapolis med resten av landet – Interstate 94 som går øst / vest og Interstate 35 som går nord / sør .

De fleste innbyggere har tilgang til bil selv om det finnes et godt utbygd rutenett for lokaltrafikken. Denne ivaretas av busselskapet Metro Transit. Den 26. juni 2004 ble det åpnet en sporvognforbindelse Hiawatha Line, som går fra sentrum til flyplassen og Mall of America. Det tidligere omfattende sporvognsnettet ble nedlagt på 1950-tallet og erstattet med busser.

Økonomi og utdanning[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var den viktigste næringsveien skogbruk og landbruk, men i dag har man fått flere ledende bedrifter innen medisin og finansiering i byen. Store internasjonale konsern som feks Target Corporation, U.S. Bancorp, Xcel Energy, Ameriprise Financial og Thrivent Financial for Lutherans har sine hovekontorer der. Viktige arbeidsgivere er også kjøpesentrene Mall of America (verdens største), IKEA, Southdale Shopping Center og Ridgedale Shopping Center. Dessuten er flyplassen Minneapolis-Saint Paul International Airport en stor arbeidsgiver for kommunen.

Hovedcampus for University of Minnesota ligger i Minneapolis, og dette universitetssystemet har mer enn 45 000 studenter i storbyområdet. De fleste av storbyområdets mange høyere læresteder ligger like over kommunegrensen i nabobyen St. Paul i Ramsey County. Viktige studiesteder som betjener begge byene er Concordia University St. Paul, Hamline University, Macalester College, og University of St. Thomas (med hovedcampus i St. Paul og business school i Minneapolis). Det private, «norsk-amerikanske» St. Olaf College ligger litt sør for storbyåmrådet. Det er ellers en rekke private kunstakademier og såkalte liberal arts institutes i byen.

Kultur og medier[rediger | rediger kilde]

Byen har 8 fjernsynsstasjoner og 20 radiostasjoner. De største dagsavisene er Minneapolis Star Tribune og Saint Paul Pioneer Press, i tillegg til gratisaviser og studentavisen Minnesota Daily, utgitt av studenter ved universitetet. Minneapolis og Saint Paul har et rikt kulturliv, og kan notere seg å ha flest besøkende på teater og konserter per innbygger utenfor New York. Minneapolis Symphony Orchestra er internasjonalt anerkjent. Her spilte den norske pianistinnen Eva Knardahl i 15 år fra 1952 til 1967.

Religion[rediger | rediger kilde]

Minneapolis har, som andre amerikanske storbyer, et svært variert religiøst liv med en rekke kongregasjoner og kirkesamfunn. Den katolske kirke og islam har vært i vekst i forbindelse med innvandring fra Latin-Amerika og Somalia. Den Norske Lutherske Mindekirke ligger i Minneapolis.

Kjente norskættete personer i Minneapolis[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]