Mellomvalget i USA 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Delstater med senatsvalg i 2018. Rød farge er delstater som hadde republikansk senator før valget, mens blå er delstater med demokratisk senator før valget.
Resultat av valget til Representantenes hus:
     Demokratene holder setet
     Demokratene overtar setet
     Republikanerne holder setet
     Republikanerne overtar setet
     Opptelling pågår

Mellomvalget i USA 2018 var et mellomvalg som ble avholdt 6. november 2018.[1]

Det ble holdt valg til alle de 435 setene i Representantenes hus, samt 35 av de 100 setene i USAs senat.[2] På forhånd hadde Republikanerne flertall i både Senatet og Representantenes hus.[1]

Valget gav Demokratene flertall i Representantenes hus, mens Republikanerne styrket flertallet i Senatet.[3]

Det ble dessuten avholdt mange lokale valg på delstats- og fylkesnivå, blant annet valg av 39 guvernører blant USAs 50 delstater og borgermestre i flere av USAs største byer, som Nashville, Newark, Phoenix, San Francisco og Washington, D.C.[2]

Valgdeltakelse[rediger | rediger kilde]

Valgdeltakelsen ble på over 49%, som er den høyeste i et mellomvalg siden 1914. Det er den høyeste valgdeltakelsen i et mellomvalg siden kvinner fikk stemmerett i 1920.[4] I det forrige mellomvalget var valgdeltakelsen på 36,7%, som var det laveste siden mellomvalget i 1942.[5]

Senatet[rediger | rediger kilde]

Det var valg på 35 seter i Senatet. Av disse var 26 demokratiske seter, mens ni var republikanske. Ikke siden direktevalg på senatorer startet i 1913 har et parti måtte forsvare så mange seter.[6] Av de 35 senatorvalgene var to spesialvalg, altså ble to senatorer innsatt siden forrige valg i 2016, og skulle nå forsvare disse to setene.

Republikanerne overtok demokratiske seter i Florida, Indiana, Missouri og Nord-Dakota, mens demokratene tok republikanske seter i Arizona og Nevada. Dermed endte republikanerne opp med 53 av 100 senatorer.[7]

Guvernørvalg[rediger | rediger kilde]

Demokratene tok kontrollen over flere delstater som republikanerne tidligere kontrollerte, blant annet Kansas, Maine, Michigan, Nevada og New Mexico.[8] Scott Walker, som har vært guvernør i Wisconsin i åtte år, fikk cirka 30 000 færre stemmer enn demokraten Tony Evers.[9] I Illinois vant J. B. Pritzker over sittende guvernør Bruce Rauner. Pritzker brukte 1,4 milliarder kroner av sine egne penger på valgkampen.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]