Stor løgn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«12 000 jødiske soldater falt for fedrelandet på ærens mark». Plakat fra 1920, utgitt av jødiske veteraner fra første verdenskrig. Dette var et forsøk på å tilbakevise dolkestøtlegenden og Hitlers senere große Lüge-påstand.

En stor løgn (tysk: große Lüge) er en propagandateknikk. Uttrykket ble lansert av Adolf Hitler, da han i sin bok Mein Kampf (1925) skrev om bruken av «en løgn så kolossal at ingen kan tro at noen ønsker å forvrenge sannheten så voldsomt».

Hitlers bruk av uttrykket[rediger | rediger kilde]

Hitler hevder implisitt at bruk av große Lüge ikke er nazistisk propagandateknikk. Da Hitler skrev sin bok, ga han bare jødene skylden for bruken av stor løgn.

Fra kapittel 10 i Mein Kampf (oversatt fra engelsk):

«Men det gjenstod for jødene, med deres bunnløse kapasitet for løgnaktighet, samt deres kampkamerater, marxistene, å gi skylden for nederlaget nettopp til den mannen som alene hadde vist et overmenneskes vilje og energi i sitt arbeid for å hindre katastrofen som han hadde forutsett, og som forsøkte å redde nasjonen fra den dypeste ydmykelse og skam. Ved å legge ansvaret for tapet av verdenskrigen på Ludendorffs skuldre tok de det moralske våpenet bort fra den eneste motparten som kunne ha stått opp mot forrædere av moderlandet.

Alt dette var inspirert av prinsippet – som er helt sant i seg selv – om at i den store løgnen er det alltid en viss troverdighetskraft; fordi de brede massene i en nasjon alltid blir lettere manipulert i de dypere lagene av sin emosjonelle natur enn bevisst eller frivillig; og dermed, i sin primære enfoldighet, faller de lettere til offer for den store løgnen enn den lille løgnen, siden de selv ofte forteller små løgner i små saker, men ville skamme seg for å ty til den store løgn.

Det ville aldri falle dem inn å fabrikkere kolossale løgner, og de vil ikke tro at andre kan oppføre seg så uforskammet ved å forvrenge sannheten så voldsomt. Selv om fakta som viser at det er slik kan bli tydelig forklart for dem, vil de fortsatt tvile og vakle, og fortsette å tro at det kan være en annen forklaring. For den grove, dumme løgnen [store løgnen] etterlater seg alltid spor, selv etter at den er blitt motbevist; et faktum som er kjent for alle ekspertløgnere i denne verden og for alle som konspirerer sammen i løgnens kunst.»[1]

Goebbels' bruk av uttrykket[rediger | rediger kilde]

Senere presenterte Joseph Goebbels en litt annen teori som har blitt mer vanlig forbundet med uttrykket «stor løgn». Goebbels skrev følgende avsnitt i en artikkel datert 12. januar 1941, 16 år etter Hitlers første bruk av uttrykket. Artikkelen, med tittelen Aus Churchills Lügenfabrik, ble publisert i Die Zeit ohne Beispiel:

«Den essentielle engelske lederskapshemmeligheten er ikke avhengig av noe bestemt intelligens. Snarere er den avhengig av en bemerkelsesverdig dumskap. Engelskmennene følger prinsippet om at når man lyver, bør man lyve stort og holde seg til det. De fortsetter med sine løgner, selv om de risikerer å se latterlig ut.»[2]

Holocaust[rediger | rediger kilde]

Jeffrey Herf hevder at Goebbels og nazistene brukte große Lüge til å føre langvarig antisemittisme over i massemord.[3] Herf argumenterer for at den store løgnen var en fortelling om et uskyldig, beleiret Tyskland som slår tilbake mot «internasjonal jødedom», som den sa hadde startet første verdenskrig. Propagandaen gjentok igjen og igjen konspirasjonen om at jødene var de virkelige kreftene i Storbritannia, Sovjetunionen og USA. Det ble påvist at jødene hadde begynt en «utryddelseskrig» mot Tyskland, og så hadde Tyskland en plikt og en rett til å «utrydde» og «tilintetgjøre» jødene i selvforsvar.[4]

Bruk i Hitlers psykologiske profil[rediger | rediger kilde]

Begrepet ble også brukt i en amerikansk rapport utarbeidet under krigen av Office of Strategic Services, i beskrivelsen av Hitlers psykologiske profil:

«Hans grunnleggende regler er: La aldri publikum få kjøle seg ned, innrøm aldri feil eller urett, innrøm aldri at det kan være noe godt i fienden din, gi aldri rom for alternativer, godta aldri skyld, fokusér på en fiende om gangen og beskyld ham for alt som går galt; folk vil tro en stor løgn raskere enn en liten, og hvis du gjentar den ofte nok, vil folk før eller senere tro på den.»[5]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adolf Hitler (September 2002). «Mein Kampf (1925) (Translated into English by James Murphy)». Project Gutenberg Australia. Besøkt 16. desember 2017. 
  2. ^ Joseph Goebbels, 12. januar 1941. Die Zeit ohne Beispiel. München: Zentralverlag der NSDAP. 1941, s. 364-369 [original tysk: Das ist natürlich für die Betroffenen mehr als peinlich. Man soll im allgemeinen seine Führungsgeheimnisse nicht verraten, zumal man nicht weiß, ob und wann man sie noch einmal gut gebrauchen kann. Das haupt-sächlichste englische Führungsgeheimnis ist nun nicht so sehr in einer besonders hervorstechenden Intelligenz als vielmehr in einer manchmal geradezu penetrant wirkenden dummdreisten Dickfelligkeit zu finden. Die Engländer gehen nach dem Prinzip vor, wenn du lügst, dann lüge gründlich, und vor allem bleibe bei dem, was du gelogen hast! Sie bleiben also bei ihren Schwindeleien, selbst auf die Gefahr hin, sich damit lächerlich zu machen.]
  3. ^ Jeffrey Herf (2006). The Jewish Enemy: Nazi Propaganda During World War II And the Holocaust. Harvard University Press. s. 211. 
  4. ^ Jeffrey Herf. The 'Jewish War': Goebbels and the Antisemitic Campaigns of the Nazi Propaganda Ministry, Holocaust and Genocide Studies, (våren 2005) 19#1 s. 51–80,
  5. ^ Hitler as His Associates Know Him Arkivert 21. desember 2017 hos Wayback Machine. (OSS rapport, s. 51)