Montana
Montana | |||||
---|---|---|---|---|---|
Basisdata | |||||
Hovedstad | Helena, Montana | ||||
Største by | Billings | ||||
Areal - Totalt - Land - Vann | 380 838,07 km² 376 979,06 km² 3 859,01 km² | ||||
Befolkning - Tetthet | 989 415 (2010) 2,6 innb./km² | ||||
Innlemmet | nr: 42 år: 1889 | ||||
Forkortelse | MT | ||||
Tidssone | UTC -7/-6 | ||||
Politikk | |||||
Guvernør | Greg Gianforte | ||||
Beliggenhet | |||||
Montana (rødt) i USA | |||||
Montana er en delstat nordvest i USA. Den grenser mot Nord-Dakota og Sør-Dakota i øst, Wyoming i sør, Idaho i vest og mot Canada i nord. Hovedstaden i delstaten heter Helena.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Montana er mest kjent for sin flotte natur, og den kjente fjellkjeden Rocky Mountains går igjennom den vestre delen av Montana. Høye og forholdsvis tørre sletter dominerer i østre Montana. Mye av Montanas landskap er preget av tidligere isbreer som har laget brede U-formede daler og forandret elveløpene.
-
St. Mary Lake i Glacier National Park
-
Grinnell Glacier
Historie
[rediger | rediger kilde]De første menneskene i Montana var nomadiske indianere som livnærte seg på jakt av bison og andre dyr samt høsting av ville planter. Ved 1780 var befolkningen av Blackfeet-stammen øst for fjellkjeden oppe i 15 000 innbyggere.
I 1803-1805 oppdaget ekspedisjonen ledet av Lewis og Clark at det fantes forekomster av gull og kobber i området. I kjølvannet av ekspedisjonen kom det flere innvandrere som håpet på å gjøre seg rike på gullforekomstene, men dette var ganske kortvarig og var over tidlig på 1880-tallet. Motsetningene mellom indianerne som ville bevare sine områder, og myndighetene i Washington førte til noen blodige sammenstøt. Mest kjent er slaget ved Little Bighorn i 1876 der kavaleridivisjonen til George Armstrong Custer ble utslettet.
I tillegg ankom det flere handelsmenn i pelsnæringen for å handle i området. I motsetning til forholdet mellom gulljegerne og indianerne, gikk handelen mellom pelshandlerne og indianerne fredelig for seg, men det medførte en kraftig nedgang i bison-bestanden. Flere av indianerne ble også utsatt for alvorlige sykdommer fra handelsmennene. Montana ble en del av USA i 1864 og en formell delstat i november 1889.
Neste generasjon med innvandrere til Montana var bønder som alte opp storfe på de store slettene. På slutten av 1800-tallet ble kobberindustrien svært betydningsfull fordi metall trengtes for å drive den industrielle revolusjon.
Montana ble rammet av alvorlig tørke mellom 1917 og 1923, noe som førte til at om lag 65 000 flyttet fra staten og sendte staten i en økonomisk krise. Fallhøyden ble derfor ikke så stor da økonomisk depresjon rammet hele USA på 1930-tallet, og faktisk ble forholdene noe bedret av New Deal programmene.
De militæren flybasene ved Malmstrom og Glasgow ble bygget under andre verdenskrig og i begynnelsen av den kalde krigen. Flere våpensiloer ble også plassert i delstaten. På 1970-tallet førte energikrisen til en økning for Montanas kull- olje- og gassproduksjon. Fallende energipriser og tørke på 1980- og 1990-tallet førte igjen til en nedgang i Montanas produksjon og laber befolkningsvekst.
I år 2000 ble Montana rammet av en stor skogbrann.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Montana har ingen virkelig store byer. Den største er Billings med 90 000 innbyggere. De fleste byene av en viss størrelse ligger i fjellene i vest. Mye av Montana er forholdsvis grisgrendt, og staten har en av de laveste befolkningstetthetene i USA.
Folketallsestimatet for 2005 beregnet befolkningen til å være på 935 670. Over 90% av innbyggerne er hvite, mens indianere utgjør den største minoritetsgruppen.
Ifølge folketellingen foretatt i 2010 hadde Montana 989 415 innbyggere.
Befolkningsutviklingen i Montana 1870-2014 | ||||
---|---|---|---|---|
År | Innbyggere | |||
1870 | 20 595 | |||
1880 | 39 159 | |||
1890 | 142 924 | |||
1900 | 243 329 | |||
1910 | 376 053 | |||
1920 | 548 889 | |||
1930 | 537 606 | |||
1940 | 559 456 | |||
1950 | 591 024 | |||
1960 | 674 767 | |||
1970 | 694 409 | |||
1980 | 786 690 | |||
1990 | 799 065 | |||
2000 | 902 195 | |||
2010 | 989 415 | |||
2014 | 1 023 579 | |||
Kilde: 1910-2010[1] Estimat 2014[2] |
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Montana har det nest største landbruksarealet i USA, bare overgått av Texas. Både storfe og kornproduksjon er viktige næringer i Montana. Staten har store gårdsbruk og er den tredje fremste hvete-staten, etter Nord-Dakota og Kansas. Siden det er få, men store gårdsbruk og mye kornproduksjon med lave driftsmarginer, er produksjonsverdien og landbrukssubsidiene i Montana relativt lave.
Andre viktige næringer er spesielt gruveindustrien, men også treforedling og næringsmiddelindustri. Turisme er også blitt en viktig inntektskilde.
Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
---|---|---|---|
BNP | 32,3 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
Arbeidsløshet | 3,2% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
Andel fattige | 13,7% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
Inntekt per innb | 30.688 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Politikk
[rediger | rediger kilde]På føderalt nivå har Montana to plasser i senatet og en plass i representantenes hus. Statens lovgivende forsamling består av et senat på 50 medlemmer og et hus på 100 medlemmer.
Som en forholdsvis tynt befolket stat i nordvest er Montana regnet som en ganske konservativ stat med restriksjoner på alkohol og en tendens til å støtte republikanske kandidater ved valg. George W. Bush vant staten med klar margin både i 2000 og 2004. Imidlertid har demokratene vunnet en del valg i Montana. Plassen i representantenes hus er republikansk, men senatsdelegasjonen består av en demokrat og en republikaner. Guvernøren Greg Gianforte er republikaner. Både delstatssenatet (31-19) og delstatshuset (67-33) styres av republikanerne.
Justis
[rediger | rediger kilde]Montana praktiserer dødsstraff. Metoden som brukes er giftsprøyte.[3]
Fylker
[rediger | rediger kilde]- Se også liste over fylker i Montana
Montana har 56 fylker (counties).
Kjente personer
[rediger | rediger kilde]- Gary Cooper
- David Lynch
- Mike Mansfield
- Lester Thurow
- Evel Knievel
- Elouise Cobell
- Alfred Bertram Guthrie
- John Hoiland, norskættet bonde[4][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Resident Population Data. «Resident Population Data - 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 17. august 2011. «Arkivert kopi». Archived from the original on 25. desember 2010. Besøkt 6. juni 2015.
- ^ «Table 1. Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2014» (CSV). U.S. Census Bureau. 1. januar 2015. Besøkt 1. januar 2015.
- ^ «David Thomas Dawson».
- ^ https://p3.no/filmpolitiet/2021/10/john-den-siste-norske-cowboy/
- ^ https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/nA8j1B/den-norsk-amerikanske-cowboyen-john-hoiland-94-nekter-aa-pensjonere-s
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Montana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Historieside om Montana
- Web kameraer fra Montana. Byer, national parker og andre naturskjønne områder
- Ranch, USAs svar på hytte på fjellet, noen av de fineste eiendommene i USA