Montana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 47°06′N 109°35′V

Montana
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Helena, Montana
Største by: Billings
Guvernør: Steve Bullock
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

380 838,07 km²
376 979,06 km²
3 859,01 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&505&989415&989 415 (2010)
2,6 innb./km²
Innlemmet: nr: 41
år: 1889
Forkortelse: MT
Tidssone: UTC -7/-6
Kart over Montana
Kart over Montana

Montana er en delstat nordvest i USA. Den grenser mot Nord-Dakota i øst, Sør-Dakota i sørøst, Wyoming i sør, Idaho i vest og mot Canada i nord. Hovedstaden i delstaten heter Helena.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Montana er mest kjent for sin flotte natur, og den kjente fjellkjeden Rocky Mountains går igjennom den vestre delen av Montana. Høye og forholdsvis tørre sletter dominerer i østre Montana. Mye av Montanas landskap er preget av tidligere isbreer som har laget brede U-formede daler og forandret elveløpene.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første menneskene i Montana var nomadiske indianere som livnærte seg på jakt av bison og andre dyr samt høsting av ville planter. Ved 1780 hadde var befolkningen av Blackfeet-stammen øst for fjellkjeden oppe i 15 000 innbyggere.

I 1803-1805 oppdaget ekspedisjonen ledet av Lewis og Clark at det fantes forekomster av gull og kobber i området. I kjølvannet av ekspedisjonen kom det flere innvandrere som håpet på å gjøre seg rik på gullforekomstene, men dette var ganske kortvarig, og var over tidlig på 1880-tallet. Motsetningene mellom indianerne som ville bevare sine områder og myndighetene i Washington førte til noen blodige sammenstøt. Mest kjent er slaget ved Little Bighorn i 1876 der kavaleridivisjonen til George Armstrong Custer ble utslettet.

I tillegg ankom det flere handelsmenn i pelsnæringen for å handle i området. I motsetning til forholdet mellom gulljegerne og indianerne, gikk handelen mellom pelshandlerne og indianerne fredelig for seg, men det medførte en kraftig nedgang i bison-bestanden. Flere av indianerne ble også utsatt for alvorlige sykdommer fra handelsmennene. Montana ble en del av USA i 1864 og en formell delstat i november 1889.

Neste generasjon med innvandrere til Montana var bønder som alte opp storfe på de store slettene. På slutten av 1800-tallet ble kobberindustrien svært betydningsfull fordi metall trengtes for å drive den industrielle revolusjon.

Montana ble rammet av alvorlig tørke mellom 1917 og 1923, noe som førte til at om lag 65 000 flyttet fra staten og sendte staten i en økonomisk krise. Fallhøyden ble derfor ikke så stor da økonomisk depresjon rammet hele USA på 1930-tallet, og faktisk ble forholdene noe bedret av New Deal programmene.

De militæren flybasene ved Malmstrom og Glasgow ble bygget under andre verdenskrig og i begynnelsen av den kalde krigen. Flere våpensiloer ble også plassert i delstaten. På 1970-tallet førte energikrisen til en økning for Montanas kull- olje- og gassproduksjon. Fallende energipriser og tørke på 1980- og 1990-tallet førte igjen til en nedgang i Montanas produksjon, og laber befolkningsvekst.

I år 2000 ble Montana rammet av en stor skogbrann.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Montana har ingen virkelig store byer, den største er Billings med 90 000 innbyggere. De fleste byene av en viss størrelse ligger i fjellene i vest. Mye av Montana er forholdsvis grisgrendt og staten har en av de laveste befolkningstetthetene i USA.

Folketallsestimatet for 2005 beregnet befolkningen til å være på 935 670. Over 90% av innbyggerne er hvite, mens indianere utgjør den største minoritetsgruppen.

I følge folketellingen foretatt i 2010 hadde Montana 989 415 innbyggere.

Befolkningsutviklingen i Montana 1870-2014
År Innbyggere
1870
  
20 595
1880
  
39 159
1890
  
142 924
1900
  
243 329
1910
  
376 053
1920
  
548 889
1930
  
537 606
1940
  
559 456
1950
  
591 024
1960
  
674 767
1970
  
694 409
1980
  
786 690
1990
  
799 065
2000
  
902 195
2010
  
989 415
2014
  
1 023 579
Kilde: 1910-2010[1]
Estimat 2014[2]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Montana har det nest største landbruksarealet USA, bare overgått av Texas. Både storfe og kornproduksjon er viktige næringer i Montana. Staten har store gårdsbruk, og er den tredje fremste hvete-staten, etter Nord-Dakota og Kansas. Siden det er få, men store gårdsbruk og mye kornproduksjon med lave driftsmarginer, er produksjonsverdien og landbrukssubsidiene i Montana relativt lave.

Andre viktige næringer er spesielt gruveindustrien, men også treforedling og næringsmiddelindustri. Turisme er også blitt en viktig inntektskilde.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 32,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,2% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 13,7% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 30.688 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk[rediger | rediger kilde]

På føderalt nivå har Montana to plasser i senatet og en plass i representantenes hus. Statens lovgivende forsamling består av et senat på 50 medlemmer og et hus på 100 medlemmer.

Som en forholdsvis tynt befolket stat i nordvest er Montana regnet som en ganske konservativ stat med restriksjoner på alkohol og en tendens til å støtte republikanske kandidater ved valg. George W. Bush vant staten med klar margin både i 2000 og 2004. Imidlertid har demokratene vunnet en del valg i Montana. Plassen i representantenes hus er republikansk, men senatsdelegasjonen består av to demokrater (den ene plassen erobret fra republikanerne ved valget i november 2006). Guvernøren Brian Schweitzer er en sentrumsorientert demokrat, og demokratene har 26 av de 50 plassene i det lokale senatet, mens delstatshuset har 49 demokrater, 50 republikanere og 1 fra Konstitusjonspartiet (konservativ).

Fylker[rediger | rediger kilde]

Se også Liste over fylker i Montana

Montana har 56 fylker (counties).

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data - 2010 Census». 2010.census.gov. Besøkt 17. august 2011. 
  2. ^ «Table 1. Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2014» (CSV). U.S. Census Bureau. 1. januar 2015. Besøkt 1. januar 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]