Vippestat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vippestater ved presidentvalget i 2008. Forskjellen mellom stemmene avgitt til Barack Obama og John McCain var i de fargelagte delstatene mindre enn sju prosentpoeng. Tallene viser antall valgmenn i hver delstat.

Uttrykket vippestat (engelsk: Swing State) brukes i amerikansk politikk om delstater i USA der ingen kandidat eller parti uten videre kan regne med en et sikkert flertall ved presidentvalget. Det motsatte av «vippestater» er «sikre stater».

Det amerikanske presidentvalget er et indirekte valg der valgmannskollegiet velger presidenten. I 48 av 50 amerikanske delstater velges valgmennene ved flertallsvalg, altså at den presidentkandidat som får flertall i delstaten, får alle delstatens valgmannsstemmer.[1]

På grunn av vippestatenes betydning bruker presidentkandidatene mer tid og penger på å føre valgkamp i vippestater enn i andre delstater.

Historiske vippestater[rediger | rediger kilde]

Vippestatene Ohio, Connecticut, Indiana, New Jersey og New York var avgjørende ved presidentvalget i 1888.[2] I presidentvalget i 1960 var Illinois[3] og Texas avgjørende. Florida var avgjørende ved presidentvalget i 2000 da George W. Bush vant over Al Gore med 537 stemmer i Florida. Ohio har lenge vært regnet som en vippestat. Seneste gang Ohios valgmenn stemte på en kandidat som ikke ble valgt til president, var i 1960.

Ved presidentvalget i 2008 var det sju delstater der forskjellen mellom stemmer avgitt til de to presidentkandidatene var mindre enn sju prosentpoeng: Missouri (0,13 prosentpoeng i forskjell mellom kandidatene), Nord-Carolina (0,33), Indiana (1,03), Montana (2,26), Florida (2,82), Ohio (4,59), Georgia (5,21) og Virginia (6,30).

Ved presidentvalget i 2012 var det ti delstater der forskjellen mellom stemmer avgitt til de to presidentkandidatene var mindre enn sju prosentpoeng: Florida (0,8 prosentpoeng mellom kandidatene), Ohio (1,9), Nord-Carolina (2,2), Virginia (3,0), Colorado (4,7), Pennsylvania (5,2), Iowa (5,6), New Hampshire (5,8), Nevada (6,6) og Wisconsin (6,7). Av disse vant Mitt Romney i Virginia mens Barack Obama vant i de øvrige ni.


Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I Maine og Nebraska fordeles valgmennene på en annen måte.
  2. ^ 1888 Overview p.4, Harper's Weekly.
  3. ^ Daley Remembered as Last of the Big-City Bosses, David Rosenbaum, New York Times, 21. april 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]