Ohio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ohio
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadColumbus
Største byColumbus
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

116 095,96 km²
106 055,82 km²
10 040,14 km²
Befolkning
- Tetthet
11 536 504 (2010)
99,37 innb./km²
Innlemmetnr: 17
år: 1803
ForkortelseOH
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
GuvernørMike DeWine
Beliggenhet
Kart over Ohio
Ohio (rødt) i USA

Ohio er en av USAs delstater. Den er den 34. største og dekker et areal på 106 096 km². Den hadde ifølge folketellingen i 2010 11 536 504 innbyggere[1] og ble en stat i 1803. Hovedstaden er Columbus, mens andre byer er Cleveland, Toledo og Cincinnati.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Ohio er regnet som den østligste av midtveststatene. Staten grenser til Michigan og Eriesjøen i nord, Pennsylvania i øst, Vest-Virginia og Kentucky i sør og Indiana i vest. Nordvestre Ohio er et forholdsvis flatt område, mens det er mer kupert i sørøst.

Staten har 88 fylker (counties på engelsk).

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ohio regnes som en tradisjonell industristat med stor stålproduksjon, samt maskineri-, kjemikalie-, og næringsmiddelproduksjon. Deler av Ohio rundt byer som Cleveland i nord regnes som en del av «rustbeltet», med nedgang i befolkningstallet etterhvert som nedgangstider i tungindustrien tvang folk til å flytte sør- og vestover.

Mye av Ohio er fruktbart med et variert jordbruk som omfatter storfe-, fjærkre-, svine-, korn-, soya- og tomatproduksjon.

Ohio har 13 statsuniversiteter, hvorav Ohio State University er USAs tredjestørste universitet.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 461,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 5,5% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,2% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 33.338 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Historie[rediger | rediger kilde]

Som det meste av det som i dag er USA, var Ohio først befolket av indianere. Iroquois-stammen førte krig mot flere andre grupper og erobret Ohio-området som sine jaktmarker. Franskmennene begynte å sette opp handelsruter gjennom Ohio på 1700-tallet, men ga slipp på området etter krig mot britene i 1763.

Opprinnelig var Ohio en del av nordvestterritoriet, som etter hvert ble delt opp i stater tidlig på 1800-tallet. Staten ble sluppet inn i unionen 19. februar 1803 som den 17. delstaten.

Ohio er delstaten som i størst grad stemmer på samme presidentkandidat som USA i sin helhet. Siden 1964 har vinneren i Ohio også vunnet presidentvalget, med unntak av i 2020.[2]

Politikk[rediger | rediger kilde]

På føderalt plan representeres Ohio av to senatorer og 18 representanter. Den statlige lovgivende forsamlingen består av et senat med 33 medlemmer, og et hus med 99 medlemmer.

I delstatspolitikken har Ohio siden tidlig på 90-tallet vært kontrollert av republikanerne. Demokratene erobret guvernørembetet ved valget i 2006, men republikanerne tok det tilbake i 2010. Republikanerne har et solid flertall i begge kamrene i delstatsforsamlingen; i Senatet er styrkeforholdet 24-9, i Huset 61-38.

På føderalt nivå er Ohio regnet som en vippestat, men republikanere ligger noe foran her også. Demokratene og republikanerne har en senator hver, mens 12 av de 16 plassene i representantenes hus besittes av republikanere. Demokratene har støtte i nordlige deler av Ohio, mens republikanerne står sterkest i sør.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data – 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 15. september 2012. Besøkt 18. februar 2012. 
  2. ^ Emily Flitter, New York Times: : «USA-valg» trykt i BT-magasinet 17. oktober 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 40°18′N 82°47′V