Valgdeltakelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Valgdeltakelsen forteller om hvor stor andel av de stemmeberettigede i et valg som faktisk valgte å bruke stemmeretten sin.

Lav valgdeltagelse anses normalt som negativt for demokratiet, og mange politiske partier og organisasjoner oppfordrer velgere til å bruke stemmeretten [1] [2] uavhengig om man bryr seg om politikk eller ikke.

Land med stemmeplikt har normalt høy valgdeltagelse. Belgia har omkring 90% valgdeltagelse, og Australia hadde mellom 1990 og 2007 ca 95% deltagelse, som falt til 91.01% i 2016. [3] Sveits, som har direktedemokrati, har lav valgdeltagelse og mindre enn 50% stemmer ved parlamentsvalg. [4] Polen hadde bare 40.57% deltagelse ved valget i 2005.

Teori[rediger | rediger kilde]

Hvorfor folk stemmer kan deles inn i tre kategorier; rasjonelle- sosiologiske og sosialpsykologiske modeller.

Rasjonelle modeller tar utgangspunkt i den enkelte velger og dens avveininger mellom gevinster og kostnader knyttet til det å stemme. [5] Hvis muligheten til å påvirke er lav og ulempene forbundet med å stemme oppleves større kan noen velge å ikke stemme.

Sosiologiske modeller forklarer valgdeltagelse ut fra utdanning, kjønn, alder, inntekt, bosted og andre sosiologiske faktorer. Slike faktorer er i flere land viktige for det politiske engasjementet og valgdeltagelsen [6], men i Norge har økt utdanning, en større middelklasse og flere kvinner i arbeidslivet ført til en nedgang i valgdeltagelse, selv om sosilogiske modeller modellene forutsier en oppgang. [5]

Et sosial-psykologisk perspektiv legger vekt på holdninger for å forklare politisk deltakelse. [5] Hvis politiske avgjørelser oppleves som irrelevante eller urettferdige kan det virke passiviserende.

Norge[rediger | rediger kilde]

Valgdeltakelsen i Norge etter 1945

██ Stortingsvalg

██ Kommunevalg

██ Fylkestingsvalg

I Norge har valg med klare regjeringsalternativer hatt høyere oppslutning enn valg der samarbeidskonstellasjonene ikke er klargjort på forhånd. Konkrete politiske saker, f.eks. EU-saken i 1994, har også ført til økt valgdeltagelse. I Norge er valgdeltagelsen høyere for kvinner enn for menn, og yngre velgere har lavere valgdeltagelse enn eldre. [7]

Valgdeltagelsen ved Stortingsvalg er høyere enn ved lokal- og fylkestings-valg. I lokale folkeavstemninger er valgdeltagelsen ofte enda lavere enn i lokal-valg. I 2016 ble det holdt 202 folkeavstemninger om kommune- eller fylkes-sammenslåing, og to om målform. Den totale velgeroppslutningen om dissve valgene var på 37,9%. [8]

For Norges del var valgdeltakelsen spesielt omdiskutert etter kommunevalget i 2003, da bare 59 % av de stemmeberettigede valgte å stemme, noe som tilsvarer 2 069 673 stemmer, og gjør det til den laveste valgdeltakelsen ved et kommunestyrevalg i Norge siden 1922.

Valgdeltakelse i Norge[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalg

År Valgdeltakelse
1949 82,0
1953 79,3
1957 78,3
1961 79,1
1965 85,4
1969 83,8
1973 80,2
1977 82,9
1981 82,0
1985 84,0
1989 83,2
1993 75,8
1997 78,3
2001 75,5
2005 77,4
2009 76,0
2013 78,2
2017 78,2
 

Lokalvalg

År Kommune Fylkesting
1945 65,5
1947 71,5
1951 72,7
1955 71,5
1959 72,9
1963 81,0
1967 76,3
1971 73,0
1975 70,8 70,3
1979 72,8 71,1
1983 72,1 70,0
1987 69,4 66,2
1991 66,0 63,8
1995 62,8 59,7
1999 60,4 56,8
2003 59,0 55,6
2007 61,2 57,5
2011 64,5 59,1
2015 60,0[9] 55,9[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]