Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021
Varighet13. jan. 2021–
Lederen av Representantenes hus Nancy Pelosi, undertegnet tiltalen 13. januar 2021.
Senatets president Patrick Leahy administrerte den andre riksrettssaken mot Donald Trump.

Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021 var den fjerde riksrettssaken reist mot en president i USA, og den andre mot Donald Trump. Saken startet i Senatet 9. februar 2021 og ble avsluttet 13. februar, ved at Trump ble frifunnet for tiltalen. I Senatet stemte 57 medlemmer for å vedta tiltalen, mens 43 stemte mot. Tiltalen hadde dermed ikke oppnådd det nødvendige to tredels flertall.[1]

Trump ble tiltalt av Representantenes hus for å ha egget til opprør («inciting insurrection»). Konkret skulle han ha bedt den ansvarlige embetsmann i delstaten Georgia om å «finne» nok stemmer til at han selv vant valget der. Han var også anklaget for å ha inspirert til stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021, dagen da Kongressen skulle godkjenne presidentvalget i 2020. Det ble vist til at han i talen blant annet sa «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger».

Tiltalen ble vedtatt av Representantenes hus 13. januar 2021, med 232 mot 197 stemmer. Samtlige representantskapsmedlemmer fra det demokratiske partiet og ti representanter fra republikanerne stemte for å reise riksrettssak. Aldri tidligere hadde et vedtak om riksrett fått så stor tilslutning fra opposisjonspartiet i Representantenes hus. Det var også første gang i amerikansk historie at noen politiker eller embetsmann var satt under riksrettstiltale for andre gang.

Senatet avgjorde riksrettssaken. Grunnloven krevde to tredjedels flertall blant de tilstedeværende senatorene. Dersom samtlige 100 senatorer var til stede, tilsa dette at samtlige demokratiske og 17 republikanske senatorer stemte for å dømme Donald Trump. Et så stort flertall var det ikke i Senatet.

Behandlingen i Representantenes hus[rediger | rediger kilde]

Inntrengere stormer Kongressbygningen 6. januar 2021.

Tiltalen[rediger | rediger kilde]

Forslaget til riksrettstiltale ble bygget på at Trump egget til opprør («inciting insurrection»). Det ble vist til at Representantenes hus og Senatet 6. januar 2021 holdt et felles møte for å telle stemmene til valgmannskollegiet etter presidentvalget i 2020. Trump hadde i månedene før møtet en rekke ganger uriktig gitt uttrykk for at det offisielle valgresultatet var uriktig og at det derfor ikke burde godkjennes av de føderale myndighetene.[2] Samme dag, men før Kongressen holdt sitt møte, holdt Trump en tale i Ellipsen i Washington DC. Han gjentok der en påstand som tiltalen karakteriserer som falsk, nemlig at «vi vant valget, og vi vant i et valgskred».[2][3] Trumps tale kunne oppfattes som en oppmuntring til ulovlige handlinger. Det ble vist til Trumps ord om at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger». Det var dette som ifølge tiltalen inspirerte en stor mengde personer til å ta seg ulovlig inn i Kongressbygningen. Inne i bygningen ble en rekke mennesker skadet, herunder en politibetjent. Det ble fremsatt trusler mot medlemmer av Kongressen, visepresidenten og Kongressens funksjonærer.[4]

Et annet hovedpunkt var at Trump hadde forsøkt å forkludre valgresultatet. I en telefonsamtale 2. januar 2021 forsøkte han å true Secretary of State i Georgia, Brad Raffensperger til å «finne» tilstrekkelig mange stemmer til at valget i delstaten gikk i republikanernes favør.[5]

President Trumps handlinger hadde ifølge forslaget til tiltale, utgjort en trussel mot sikkerheten til USA og landets institusjoner og regjering. Presidenten hadde truet integriteten til det demokratiske system og forstyrret en fredelig overføring av presidentmakten.[4]

Formålet med tiltalen (påstanden) var konkret å fjerne Trump fra hans embete («removal from office») og dessuten å forby ham å innta noe føderalt embete eller rettighet i fremtiden («disqualification to hold and enjoy any office of honor, trust, or profit under the United States»).[4]

Vedtaket om tiltale[rediger | rediger kilde]

Tiltalen ble vedtatt av Representantenes hus 13. januar 2021, med 232 mot 197 stemmer. Samtlige representantskapsmedlemmer fra det demokratiske partiet og ti representanter fra republikanerne stemte for å reise riksrettssak. Blant republikanerne var nestlederen i den republikanske gruppen, Liz Cheney. Aldri tidligere hadde et vedtak om riksrett fått så stor tilslutning fra opposisjonspartiet i Representantenes hus. Det var også første gang i amerikansk historie at noen politiker eller embetsmann var satt under riksrettstiltale for andre gang.[6][7]

Managers[rediger | rediger kilde]

Lederen av Representantenes hus Nancy Pelosi, utnevnte 12. januar 2021 ni managers (aktorer) i saken, hvorav tre kvinner. Det oppnevnte aktoratet besto av Jamie Raskin, leder, Diana DeGette, nestleder, Ted Lieu, David Cicilline, Joaquin Castro, Eric Swalwell, Joe Neguse, Madeleine Dean og Stacey Plaskett.[8]

House managers
Leder
Jamie Raskin
(Maryland) 		Nestleder
Diana DeGette
(Colorado) 		David Cicilline
(Rhode Island) 		Joaquin Castro
(Texas) 		Eric Swalwell
(California)
Ted Lieu
(California) 		Joe Neguse
(Colorado) 		Madeleine Dean
(Pennsylvania) 		Stacey Plaskett
(U.S. Virgin Islands)

Forsvarere[rediger | rediger kilde]

Donald Trumps kontor opplyste 1. februar 2021 at David Schoen og Bruce Castor skulle lede gruppen av forsvarere. Tidligere oppnevnte forsvarere hadde trukket seg. I tillegg opptrådte også Michael van der Veen og William J. Brennan på Trumps vegne.[9]

Senatets behandling av riksrettstiltalen[rediger | rediger kilde]

Riksrettssaken startet i Senatet 9. februar 2021.[10] Det er senatet som har enerett til å prøve en riksrettstiltale («sole Power to try all Impeachments») som blir reist av Representantenes hus.[4][11][12] I riksrettssaker mot en president er det i utgangspunktet høyesterettsjustitiarius som skal administrere forhandlingene i Senatet. I dette tilfellet avslo imidlertid høyesterettsjustitiarius John Roberts å utføre oppdraget. Det ble vist til at grunnloven påla dommeren å administrere saker mot en sittende president, ikke nødvendigvis saker mot en president som var gått av. Forhandlingene i den andre riksrettssaken mot Trump ble derfor administrert av senator Patrick Leahy, den aktuelle president for Senatet.[11][13][14][15]

Et vedtak om å fradømme noen et embete krevde to tredjedels flertall av de tilstedeværende senatorene. Dersom den tiltalte skulle fradømmes retten til å ha et embete i fremtiden, ville det ha krevd et nytt vedtak, og det ville da vært tilstrekkelig med alminnelig flertall.[11][4][16]

Senator Tom Cotton fra Arkansas (republikaner) påsto at saken ikke kunne behandles etter at presidenten hadde forlatt sitt embete.[17] Dette ble avvist av jurister som viste til at grunnlovsfedrene, de såkalte framers var kjent med det de kalte late impeachement (sen riksrettstiltale). De viste også til at krigsminister William Belknap ble tiltalt etter at han hadde fratrådt.[18]

Aktoratet krevde torsdag 4. februar at Donald Trump skulle avgi vitneforklaring under riksrettssaken. En av hans advokater, Bruce Castor opplyste samme dag overfor journalister at Trump ikke ville gi forklaring til Senatet.[19]

Da Senatet behandlet saken 9. februar 2021 var det fremsatt forslag om at saken skulle avvises, da Donald Trump ikke kunne dømmes til å forlate et embete han allerede hadde forlatt. Senatet vedtok imidlertid med 56 mot 44 stemmer at Trump skulle stilles for riksrett.[20]

Saken ble avsluttet 13. februar med ved at 57 senatorer stemte for domfellelse, mens 43 stemte for frifinnelse. Det var mindre enn to tredeler av de 100 senatorene for riksrettstiltalen, og den tidligere president Trump var dermed frifunnet.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Tvegård, Anders (13. februar 2021). «Senatet frikjente Donald Trump i riksrettssaken». NRK. Besøkt 14. februar 2021. 
  2. ^ a b Holm, Gro (15. januar 2021). «Dette skjer videre i riksrettssaken mot Trump». NRK. Besøkt 15. januar 2021. 
  3. ^ Trump, Donald John. Save American Rally Speech. 
  4. ^ a b c d e Representatives, the United States House of. Article of Impeachment against Donald J. Trump. 
  5. ^ «Trump, on tape, presses Ga. official to 'find' him votes». AP NEWS. 3. januar 2021. Besøkt 14. januar 2021. 
  6. ^ Holm, Gro (13. januar 2021). «Riksrettstiltalen mot Trump er vedtatt». NRK. Besøkt 14. januar 2021. 
  7. ^ Sheth, Sonam. «Trump's 2nd impeachment is the most bipartisan in US history». Business Insider. Besøkt 24. januar 2021. 
  8. ^ «Pelosi Names Impeachment Managers». Speaker Nancy Pelosi (engelsk). 12. januar 2021. Arkivert fra originalen 11. februar 2021. Besøkt 22. januar 2021. 
  9. ^ CNN, Jim Acosta, Kaitlan Collins, Pamela Brown and Katelyn Polantz. «Trump names two new lawyers for impeachment trial a day after his defense team collapsed». CNN. Besøkt 4. februar 2021. 
  10. ^ Hotvedt, Signe Karin (23. januar 2021). «Riksrettssaka mot Trump utsett til februar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 23. januar 2021. 
  11. ^ a b c «An Overview of the Impeachment Process». congressionalresearch.com. Besøkt 16. november 2019. 
  12. ^ «The Constitution of the United States: A Transcription. (Article I, section 3, clause 7).». National Archives (engelsk). 4. november 2015. Besøkt 8. desember 2019. «Judgment in Cases of Impeachment shall not extend further than to removal from Office, and disqualification to hold and enjoy any Office of honor, Trust or Profit under the United States: but the Party convicted shall nevertheless be liable and subject to Indictment, Trial, Judgment and Punishment, according to Law.» 
  13. ^ «List of Individuals Impeached by the House of Representatives | US House of Representatives: History, Art & Archives». history.house.gov (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  14. ^ «Impeachment | US House of Representatives: History, Art & Archives». history.house.gov (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  15. ^ biographer, Joan Biskupic, CNN legal analyst & Supreme Court. «John Roberts ducks the spotlight by skipping the second Trump impeachment trial». CNN. Besøkt 13. februar 2021. 
  16. ^ «Opinion | Congress Should Remove Trump from Office, But Let Him Run Again in 2020». POLITICO Magazine (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  17. ^ «Cotton Statement on Senate Impeachment Proceedings | U.S. Senator Cotton of Arkansas». www.cotton.senate.gov (engelsk). Besøkt 24. januar 2021. 
  18. ^ Kalt, Brian C.; BowmanBioBioFollowFollow, closeBrian C. KaltBioBioFollowFollowFrank BowmancloseFrank (11. januar 2021). «Perspective | Congress can impeach Trump now and convict him when he’s gone». Washington Post (engelsk). Archived from the original on 14. januar 2021. Besøkt 24. januar 2021. 
  19. ^ «Impeachment manager requests Trump testify under oath at Senate trial». NBC News (engelsk). Besøkt 4. februar 2021. 
  20. ^ NRK (23. januar 2021). «Riksrett mot Donald Trump». NRK. Besøkt 9. februar 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Riksrettssaken_mot_Donald_Trump_i_2021&oldid=23887383»