Hopp til innhold

Cleveland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cleveland

Flagg

LandUSAs flagg USA
DelstatOhios flagg Ohio
FylkeCuyahoga County
Ligger vedCuyahoga (elv)[1]
Eriesjøen[1]
Grunnlagt22. juli 1796
Oppkalt etterMoses Cleaveland[2]
Postnummer44101–44199
Retningsnummer216
Areal213,59 kvadratkilometer[3]
Vannfylt arealandel5,78 %
Befolkning372 624[4] (2020)
Bef.tetthet1 744,6 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger174 920
Høyde o.h.199 meter
Nettsidewww.clevelandohio.gov/
Kart
Cleveland
41°29′57″N 81°41′41″V

Cleveland er en by i delstaten Ohio i Amerikas forente stater. Byen ligger i det nordøstre Ohio, ved Eriesjøen. Cleveland er administrasjonssentrum i Cuyahoga County og Ohios nest største by med 478 403 innbyggere (2000).

Et Standard Oil-raffineri, 1899

Cleveland ble grunnlagt i 1796 ved Cuyahoga-elvens utløp etter at en gruppe nybyggere under ledelse av Moses Cleaveland kjøpte landet av urbefolkningen. Etter at Ohioelven ble forbundet med Eriesjøen med en kanal i 1832 begynte Cleveland å vokse da den ble et knutepunkt for trafikken mellom De store sjøer og Mississippielven.[trenger referanse]

Ohio ble etterhvert sentrum for en betydelig kull- og stålindustri. John D. Rockefeller bygde opp formuen sin i Cleveland, og i 1920 var byen vokst til USAs femte største by.[trenger referanse]

Etter andre verdenskrig fulgte en periode med velstand for Cleveland. På 1960-tallet begynte imidlertid industrien å få problemer, og mange flyttet ut av byen til forstedene. Det kom også til raseopptøyer i Cleveland, i 1966 og 1968.[trenger referanse]

I 1978 greide ikke byen å betjene lånene sine og ble med det den første store amerikanske byen siden depresjonen som gikk konkurs.[trenger referanse]

Det demokratiske parti har alltid stått sterkt i Cleveland, og byens to representanter i Representantenes hus er begge demokrater. John Kerry fikk flertallet av stemmene i byen under presidentvalget i 2004.[trenger referanse]

Frank G. Jackson er borgermester i byen (2006). Borgermesteren har stor makt og kan i meget stor grad handle uten å legge saker frem for bystyret. Cleveland var den første større byen i USA som hadde en svart borgermester, Carl B. Stokes (1968–1971).[trenger referanse]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Clevelands skyline

Cleveland har tradisjonelt vært et sentrum for stålindustri og eksport da plasseringen ved Eriesjøen og Cuyahogaelven har gjort byen til et samferdselsknutepunkt. De siste årenes nedgang i amerikansk industri har rammet byen, men en oppgang i servicenæringer har til en viss grad kompensert for dette.[trenger referanse]

På 2000-tallet har Cleveland satset tungt på høyteknologi som forskning på brenselceller og bioteknologi. Byens mange universiteter er en viktig brikke i dette miljøet. Offentlige myndigheter har satset mye på å bygge ut en moderne infrastruktur for telekom for å tiltrekke seg nye selskaper i høyteknologiske bransjer.[trenger referanse]

Baseballstadionet Jacobs Field

Cleveland har tre profesjonelle toppidrettslag. Cleveland Indians spiller i Major League Baseball, Cleveland Browns spiller i National Football League og Cleveland Cavaliers spiller i National Basketball Association.[trenger referanse]

Cleveland Orchestra er et symfoniorkester som holder til i Cleveland. Det er regnet som et av de fem store symfoniorkestrene i USA.[trenger referanse]

En viktig turistattraksjon i Cleveland er Rock and Roll Hall of Fame. Et annet viktig museum i byen er Cleveland Museum of Art.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b MinDat, Mindat locality ID 290321, besøkt 19. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Jolyon Ralph; Tony Nikischer; Hudson Institute of Mineralogy (på en, zh-hans), Mindat.org: The Mineral and Locality Database, Keswick, Coulsdon, OCLC 456799841, Mindat locality ID 290321, Wikidata Q15221937, https://www.mindat.org/ 
  3. ^ United States. Bureau of the Census (2016) (på en), 2016 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q32859555, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2016.html 
  4. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]