Antakya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antakya
Antakya
Antakya kirke og moskee
Land Tyrkia Tyrkia
Provins Hatay
Status By
Tidssone EET
Befolkning 216 960
Nettside Nettside

Provinsen Hatays beliggenhet i Tyrkia

Antakya (arabisk: أنطاكيّة Antākiyyah , gresk: Ἀντιόχεια Antiókheia) er en by i søndre Tyrkia, nær grensen til Syria. Byen er administrasjonssete for provinsen Hatay. I oldtiden het byen Antiokia og var historisk viktig for kristendommen, da dette var byen der tilhengerne av den nye religionen første gang kalte seg kristne. Byen og festningen var også viktig under korstogene.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Byen ligger ved elva Nahr al Asi (Orontes), 22 km fra munningen, i et fruktbart slettelandskap. Et mindre fjellområde kalt Staurin-fjellet eller Silpion-fjellet (509 moh) i retning nordøst-sørvest gir byen naturlig beskyttelse i to retninger.

Byen hadde 46 000 innbyggere i 1970, økt til 139 000 innbyggere i 2001, men er fortsatt langt mindre enn i oldtiden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antiokia fra nordvest. Grafisk blad av William Miller publisert 1866.

Grunnlagt 300 f.Kr. av Selevkos I Nikator og oppkalt etter hans far, var Antiokia hovedstad for selevkide-dynastiet. Byen vokste raskt, og ble en av de viktigste byene for gresk kultur i konkurranse med Alexandria. Den greske historiker og geograf Strabo (død 24 e.Kr.) kalte Antiokia for Tetrapolis («Fire-by»). Byen besto da av fire byer med hver sine murer, som igjen var omgitt av en sammenhengende 12 km lang ringmur.

Fra 64 f.Kr. var byen hovedsete for romerske stattholdere i provinsen Syria. Flere ganger hadde også romerske keisere residens i byen. I romertiden var det omkring 500 000 innbyggere med omfattende handels- og næringsvirksomhet, keiserrikets tredje største by etter Roma og Alexandria. Under keiser Tiberius ble byen utvidet nordover, fikk en sammenhengende ringmur, og et sentrum dominert av en 30 meter bred aveny parallelt med elva, omkranset av 3 200 søyler. Byplanen ble etter hvert kopiert av de fleste byene i Midtøsten.

Bibelen forteller om den tidlige kristne misjon i byen. Først forkynte man kun blant jødene, deretter kom kristne fra Kypros og Kyrene og forkynte også for de gresktalende. Fra Jerusalem ble apostelen Barnabas sendt (Apg. 11,19-23). Også Paulus virket i byen.

Apostelen Peter ble utnevnt til Antiokias første biskop av den lokale fyrsten etter å ha gjenoppvekket sønnen hans som hadde vært død i fjorten år. Antiokia ble svært tidlig sete for et kristent patriarkat som støttet Peters apostolat. Ved begynnelsen av 2. århundre var kirken i Antiokia velorganisert med St. Ignatius som biskop. Som sete for en av den katolske kirkens fem patriarker, var byen samlingssted for ti kirkemøter mellom 252 og 300. Byen var en av de første i Romerriket som fikk bygget en katedral med kuppel og mosaikker (mellom 327 og 341).

Kalifen Omar erobret Antiokia i 637. Byens betydning var da allerede redusert. De neste 350 årene var byen på frontlinjen mellom to konkurrerende stormakter. Erobret av Bysants 969, armensk styre 1078, under seldsjukkene 1084.

I det første korstoget fikk korsfarerne opprettet fyrstedømmet Antiokia 1098, som varte til ny erobring ved mamelukkene 1268, og fra disse av tyrkerne 1517. Fra da av var Aleppo den viktigste byen i regionen.

I 1938 ble det ved folkeavstemming avgjort at Antakya og området rundt skulle forbli en del av Tyrkia. Folkeforbundet godkjente avgjørelsen, men Syria gjør fortsatt krav på det som nå er provinsen Hatay.

Antakya har flere gang blitt ødelagt av jordskjelv, siste gang 1872. Tidligere skjelv med store ødeleggelser av betydning for byens utvikling kom i 148 f.Kr., 37, 115, 526 (250 000 omkomne), 528, 588, ..., og 1822.

Utsikten over Antakya fra St. Peters kirke

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Alteret i St. Peters kirke
  • St. Peters kirke, inne i en 13 meter dyp grotte. Etter tradisjonen den første kristne kirke. Den står i tilknytning til et underjordisk anlegg som ville gjøre det mulig for de første kristne å flykte ved forfølgelse.
  • Hulen Beshikli, brukt til gravplass.
  • Yunus-søylen.
  • Arkeologisk museum, med verdens nest største samling av romerske mosaikker.
  • Basaren.
  • Den romerske brua.
  • Festningen på høydedraget ved byen.
  • Haghios Petros Paulos, byens største kirke.
  • Habib-i Neccar Camii, byens eldste moske.
  • Restauranter og natur i Harbiye, 8 km unna, det gamle Daphne
  • Symeon stylittens kloster, 18 km utenfor byen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]