Ferdinand von Richthofen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ferdinand von Richthofen
(Ferdinand von Richthofen) - Ernst (...)Milster Ernst btv1b84510245 (cropped).jpg
FødtFerdinand Paul Wilhelm von Richthofen
5. mai 1833[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pokój[5]Rediger på Wikidata
Død6. okt. 1905[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (72 år)
Berlin[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Geolog, oppdagelsesreisende, geograf, universitetslærer, vulkanologRediger på Wikidata
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin, Universitetet i WrocławRediger på Wikidata
Far Karl von RichthofenRediger på Wikidata
Mor Ferdinande von RichthofenRediger på Wikidata
Søsken Karl von RichthofenRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket PreussenRediger på Wikidata
Gravlagt BerlinRediger på Wikidata
Medlem av
11 oppføringer
Royal Society (1902–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Göttingens vitenskapsakademi, National Academy of Sciences (1883–), American Academy of Arts and Sciences, Royal Society of Edinburgh, Det saksiske vitenskapsakademiet (18841886), Det saksiske vitenskapsakademiet (1886–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Vega-medaljen (1903), Founder’s Medal (1878)[8], Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1899), æresdoktor ved universitetet i Heidelberg, utenlandsk medlem av Royal Society (1902)[9], Wollastonmedaljen (1892)[10]Rediger på Wikidata

Ferdinand Freiherr von Richthofen (født 5. mai 1833 i Carlsruhe i Landkreis Oppeln i Schlesien i Preussen, død 6. oktober 1905 i Berlin) var en tysk geograf og oppdagelsesreisende. Han er mest kjent for å ha navngitt Silkeveien.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ferdinand von Richthofens foreldre var Karl von Richthofen (1801–1874) og Ferdinande von Kulisch (1807–1885), som før hun giftet seg i 1828 var som «Nanny von Kulisch» hoffdame ved det hertugelige württembergiske hoff i Carlsruhe (Oberschlesien) og skulle forfatte en biografi av Ferdinands bror, den i 1873 ekskommuniserte domkapitular Carl Freiherr von Richthofen (1832–1876),[11][12].

Richthofen studerte geologi i Breslau og Berlin. Han promoverte i 1856, og arbeidet så som geolog. Han foretok fra 1856 til 1860 geologiske undersøkelser i Sydtirol (Alpene) og Siebenbürgen (Karpatene). Han tok del i Franz von Hauers utarbeidelse av en omfattende geologisk beskrivelse av Siebenbürgen (publisert i 1863) og stod bak med et oversiktskart (1861), og som lenge ble betraktet som standardverket om sitt emne.

Forskningsreiser[rediger | rediger kilde]

Etter granskningene i Tirol og Transilvania resiste han rund i store deler av Asia (Ceylon, Japan, Taiwan, Celebes, Java, Filippinene, Siam, Burma, California (der han fant nye områder med gull).

Fra 1868 til 1872 foretok han syv ekspedisjoner til Kina. Det var han som var den første vesteuropeer som lokaliserte den uttørrede Lopnur. Under reisene gjennom Kina lette han også etter kullforekomster. En kinesisk fjellkjede ble i Europa oppkalt etter ham: Richthofenfjellene.

Han var professor i geologi ved Bonn fra 1875, professor i geografi ved universitetet i Leipzig fra 1883, og professor i geografi ved Humboldtuniversitetet i Berlin fra 1886. Blant hans mes kjente studenter var Sven Hedin, den svenske oppdagelsesreisende. Også Alfred Philippson, Arthur Berson, Fritz Frech og Wilhelm Sievers var blant hans studenter.

Han var president for det tyske geografiske selskap i mange år, og grunnla Berlins hydrografiske institutt.

Ferdinand von Richthofen var onkel til flygeresset fra Første verdenskrig Manfred von Richthofen, kjent som «den røde baron».

Han er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Über Kontaktwirkungen des Syenits im südlichen Tirol (1857)
  • Über Bildung und Umbildung einiger Mineralien in Sydtyrol (1857)
  • Die Kalkalpen von Vorarlberg und Nordtirol (i k. k. riksanstaltens årsbok X, XI, 1859, 1861),
  • Studien aus dem ungarisch-siebenbürgischen Trachytgebirge (ibid. XI, 1860).
  • China. Ergebnisse eigener Reisen und darauf gegründeter Studien (band 1, 2, 4, 1877-83, med atlas 1885)
  • Bemerkungen über Ceylon (1860)
  • Bericht über einen Ausflug nach Java (1862)
  • Bemerkungen über Siam und die hinterindische Halbinsel (1862)
  • Geologische Reiseberichte aus Kalifornien (1864),
  • The Natural System of Volcanic Rocks (1866),
  • Geologische Untersuchungen in China (1869)
  • Über den chinesischen Löss (1872)
  • On the Mode of Origin of the Loess (1872)
  • The Distribution of Coal in China (1873)
  • The Loess of North China and its Relations to the Salt Basins of Central Asia (1873)
  • Aufgaben und Methoden der Heutigen (1883)
  • Führer für Forschungsreisende (1886)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ferdinand Paul Wilhelm, baron von Richthofen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ferdinand-Paul-Wilhelm-Freiherr-von-Richthofen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, oppført som Ferdinand Von Richthofen, GeneaStar person-ID vonrichthofenf[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0055536[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 301[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.geolsoc.org.uk, besøkt 21. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Ferdinande Freifrau von Richthofen (mit Wilhelm Friedrich Besser): Carl Freiherr von Richthofen, früher Domherr in Breslau. Ein Lebensbild aus den kirchlichen Kämpfen der Gegenwart. Nach handschriftlichem Nachlaß und mütterlicher Erinnerung. Justus Naumann, Leipzig 1877.
  12. ^ Michael Sachs: ‘Fürstbischof und Vagabund’. Geschichte einer Freundschaft zwischen dem Fürstbischof von Breslau Heinrich Förster (1799–1881) und dem Schriftsteller und Schauspieler Karl von Holtei (1798–1880). Nach dem Originalmanuskript Holteis textkritisch herausgegeben. In: Medizinhistorische Mitteilungen. Zeitschrift für Wissenschaftsgeschichte und Fachprosaforschung. Band 35, 2016 (2018), S. 223–291, hier: S. 290 mit Anm. 224.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]