Mumbai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mumbai
मुंबई
Mumbai
Land India India
Delstat Maharashtra
Areal 603,4 km²
Befolkning 13 922 125
Høyde 14±1 meter

Mumbai (Marathi: मुंबई), tidligere kjent som Bombay, er delstatshovedstad i Maharashtra, og den mest befolkningsrike byen i India med en anslått befolkning i 2007 på ca. 19 millioner.[1]]. Byen ligger på øya Salsette utenfor vestkysten av Maharashtra. Sammen med sine forsteder på fastlandet utgjør Mumbai verdens 5. største storbyområde med en befolkning på ca. 20 millioner. Byen har en dyp, naturlig havn, og over havna reiser over halvparten av Indias skipspassasjerer, og en svært betydelig del av landets handel ekspederes via Mumbai.[2]

Mumbai er sentrum for handel og underholdning i India, og er hjemby for viktige finansinstitusjoner som sentralbanken Reserve Bank of India (RBI), børsen Bombay Stock Exchange (BSE), børsen National Stock Exchange of India (NSE) og en lang rekke private storkonsern. Mumbai tiltrekker seg innflyttere fra hele India på grunn av de store forretningsmulighetene og den relativt høye levestandarden. Dermed er byen en fargerik sammensetning av ulike språk og kulturer fra hele India. Byen huser også den indiske film- og fjernsynsindustrien, som ofte refereres til med betegnelsen Bollywood. Mumbai er også en av de få byene som har en nasjonalpark innenfor bygrensa.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

En mye brukt forklaring på opprinnelsen av det tradisjonelle navnet "Bombay" hevder at det kommer fra et portugisisk navn som betyr "god havn". Dette er basert på at "bom" er et portugisisk ord for "god", mens det engelske ordet "bay" er likt til det portugisiske "baía" (bahia på gammel stavemåte). Den normale portugisiske fremstillingen av "god havn" ville vært "boa bahia", istedenfor den mer grammatikalsk feilaktige "bom bahia". Imidlertid er det mulig å finn formen "baim" for "liten havn" i sekstenhundretalls portugisisk.

Andre kilder har en annen opprinnelse av det portugisiske toponymet Bombaim.José Pedro Machados Dicionário Onomástico Etimológico da Língua Portuguesa ("Portugisisk ordbok for Onomastikk og etymologi") nevner det som antageligvis er den første portugisiske referansen til stedet, datert 1516, som Benamajambu eller Tena-Maiambu, og peker på at "MAIAMBU" synes å refererer til Mumba-Devi, hindugudinnen som stedet er oppkalt etter i Marathi (Mumbai). I det samme århundret ser det ut til at stavingen har utviklet seg til Mombayn (1525) og så til Mombain (1563). Den endelige formen Bombain opptrer i det 16. århundre, notert av Gaspar Correia i hins "Lendas da Índia" (Indiske legender).

Ordet Mumbai kommer fra Mumba eller Maha-Amba, et navn på hindugudinnen Mumbadevi, og Aai, som betyr mor på marathi.[3] . På 1500-tallet kalte portugiserne området for Bom Bahia (God bukt). Dette ble senere forvansket til Bombaín eller Bombain, som fremdeles er det portugisiske navnet. På språkene marathi og gujarati var byen alltid kjent som Mumbai eller Mambai, mens på hindi, urdu og persisk heter byen Bambai. I 1995 skiftet byen offisielt navn til Mumbai, men ordet Bombay brukes fortsatt av mange av byens innbyggere, og i tittelen på mange institusjoner. Navneskiftet i Mumbai følger et mønster i India, flere byer skifter nemlig navn til et som ikke kan knyttes til landets fortid som koloni. Eksempler er Kolkata (Calcutta), Chennai (Madras) og Puducherry (Pondicherry).

Historie[rediger | rediger kilde]

Kalbadevi-veien - Mumbai rundt 1890.

Dagens Mumbai var egentlig en gruppe av sju øyer. Funn fra Kandivali nord i byen viser at øyene har vært bebodd siden steinalderen. Byen er første gang nevnt i skriftlige kilder av Ptolemaios ca. 250 f.Kr. under navnet Heptanesia, de sju øyene. Fra 200-tallet før Kristus inngikk øyene i Maurya-riket som ble styrt av den buddhistiske keiseren Aşoka. Senere kom øyene under de hinduistiske herskerne i Silhara-dynastiet, noe som varte til 1343, da kongeriket Gujarat erobret øyene. De eldste byggverkene på øyene, som grottene på Elephanta-øya og tempelkomplekset Walkeshwar stammer fra denne tida.

I 1534 ble øyene erobret av portugiserne og avstått av sjahen Bahadur av Gujarat. Portugiserne kalte øyene for Bom Baia, God Bukt (eller havn). I 1661 var Bombay en del av medgiften da den portugisiske prinsessen Katarina av Braganza (Catherine of Braganza) giftet seg med den engelske kongen. Øyene ble så leid ut til Det britiske ostindiske kompani for 10£ per år. Kompaniet syntes den dype havna på østsiden av øyene var perfekt for å grunnlegge den første kolonien på det indiske subkontinentet. Befolkningen steg raskt fra 10 000 i 1661 til 60 000 i 1675. I 1687 flyttet Ostindiakompaniet hovedkvarteret sitt fra Surat til Bombay. Fra 1817 av ble geografien kraftig omdannet ved at landområdene på øyene ble utvidet, slik at øyene ble en samlet landmasse. Prosjektet, kalt Hornby Vellard ble sluttført i 1845, og dermed ble øyas totale landareal på 438 km².

I 1853 ble den første jernbanene i India åpnet, og Bombay ble knyttet til byen Thane. I løpet av den amerikanske borgerkrigen ble byen det viktigste handelssentret for bomull i verden, noe som skapte et kraftig økonomiske oppsving og styrket byen. Åpningen av Suez-kanalen i 1869 gjorde Bombay til den viktigste havna i det Arabiske hav[4]

I løpet av de neste 30 åra forvandlet byen seg til en storby, og infrastrukturelle forbedringer ble truffet, og mange nye institusjoner ble grunnlagt. I 1906 var byens befolkning vokst til ca. 1 million, og dermed var byen den nest største i India etter Calcutta. Som hovedstad i Bombay Presidency var også byen et viktig sentrum for den indiske uavhengighetsbevegelsen. Etter uavhengigheten i 1947 ble byen hovedstad i delstaten Bombay. På femtitallet ble deler av Salsette-øya innlemmet i Bombay, som dermed fikk sin nåværende utstrekning.

Etter 1955 ble Staten Bombay delt opp etter språkgrensene i området til statene Maharashtra og Gujarat. Krefter i byen ønsket å gjøre Bombay til en selvstendig bydelstat, men dette satte bevegelsen Samyukta Maharashtra seg i mot, og insisterte på at Mumbai skulle bli hovedstad i Maharashtra. Etter en demonstrasjon hvor 105 mennesker ble drept av politiets kuler, ble Maharashtra dannet med Mumbai som hovedstad 1. mai 1960.

Sent på 1970-tallet opplevde Mumbai en byggeboom og en betydelig innflytting, som gjorde at Mumbai gikk forbi Calcutta som Indias mest folkerike by. Marathi-talende grupper i Mumbai har reagert på dette, og i 1966 ble det politiske partiet Shiv Sena dannet for å sikre rettighetene for «jordens sønner». Den ikke-religiøse samfunnsånden ble sterkt truet i 1992, da omfattende religiøst betinget vold forårsaket mange døde og store ødeleggelser. Noen måneder senere, 12. mars 1993, eksploderte flere bomber på sentrale steder i byen, og forårsaket omtrent 300 døde.

I 1995 ble byen omdøpt til Mumbai, i samsvar med Maharashtras navnepolitikk, som går ut på å bytte ut navn fra kolonitida med navn fra lokal, historisk språkbruk. 11. juli 2006 ble over 200 mennesker drept da flere bomber eksploderte samtidig på flere av byens forstadsbaner.[5]

Utdypende artikkel: Terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008

26. november 2008 ble Mumbai utsatt for en rekke terrorangrep igjen, der blant annet de 2 luksushotellene Oberoi og Taj Mahal ble rammet. Politiet omringet hotellene, der flere gisler ble innestengt. Flere andre populære turistområder ble hardt rammet, deriblant togstasjonen, der minst 10 ble drept. Totalt ble over 100 mennesker drept og flere enn 300 skadet.[6]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Storbyområdet med sentrum og forsteder

Mumbai befinner seg på øya Salsette, ved munninga av elva Ulhas på vestkysten av India. Mye av Mumbai er på havnivå, og stort sett ligger byen 10-15 meter over havet. Den nordlige delen av Mumbai er kupert, og byens høyeste punkt ligger 450 meter over havet.[7] Mumbais totalareal er på 468 km².

Tre innsjøer befinner seg innenfor byområdet, nemlig sjøene Tulsi, Vihar og Powai. De to førstnevnte befinner seg innenfor Borivali nasjonalpark, og inngår i byens drikkevannskilder. Det er også tre mindre elver innenfor bygrensa med kilder innenfor nasjonalparken. Byen har en innskåret kystlinje med mange små bukter og viker. Østsida av Salsette-øya har mangroveskoger og myrer med et rikt plante- og dyreliv.

Jordsmonnen i byområdet er for det meste sandholdig på grunn av nærheten til sjøen. I forstedene er jordmonnet preget av leire og elveavsetninger. Grunnfjellet i området består av Deccan-basalt. Området ligger i en seismisk aktiv sone, og kan vente tidvise jordskjelv opp til 6.5 på Richters skala.

Mumbai er klassisert som en storby i India, og styres av Municipal Corporation of Greater Mumbai, eller Kommunesammenslutningen Stor-Mumbai. Denne består av to regioner, byen og forstedene. Selve byen kalles også Island City.[8]

Klima[rediger | rediger kilde]

Siden byen befinner seg ved det Arabiske hav og i den tropiske klimasonen, er klimaet i byen preget av to årstider, nemlig regntid og tørketid. Regntida mellom mars og oktober preges av høy luftfuktighet og temperaturer over 30 grader. Monsunregner bøtter ned over byen mellom juni og september, og i denne tida faller det meste av årsnedbøren på ca. 2 200 mm. Den høyeste årsnedbøren som er registrert, nemlig 3 453mm, kom i 1954.[9] 26. juli 2006 regnet det 944mm.[10]

Tørketida, mellom november og februar, er preget av moderate nedbørsmengder og warmt til kjølig vær. En mild nedkjøling kan iblant forårsakes av kalde nordavinder. Temperaturene gjennom året varierer mellom 38 °C og 11 °C, med 43 °C som varmerekord og 7,4 °C som laveste temperatur.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Indeksen på børsen Bombay Stock Exchange gjenspeiler tiltroen til Indias økonomi

Mumbai har 10 % av alle industriarbeidsplasser, 40 % av all inntektsskatt, 20 % av all bedriftsbeskatning og 40 % av Indias utenrikshandel.[11] En rekke finansinstitusjoner har sine hovedkvarter i den sørlige delen av byen, slik som Bombay Stock Exchange, børsen National Stock Exchange, sentralbanken Reserve Bank of India og den indiske mynt (India Government Mint). En rekke storkonsern og konglomerater har sine hovedkvarter, sammen med en rekke utenlandske banker og finansinstitusjoner.

Opp mot 1980-tallet skyldes Mumbais velstand først og fremst tekstilindustrien og havna. Siden har imidlertid byens økonomi blitt mer sammensatt, og nå er bygg- og anlegg, diamantsliping, helsevesen og informasjonsteknologi viktig. Mumbais status som delstatshovedstad tilsier at det finnes svært mange offentlige arbeidsplasser. En stor del av arbeidsstyrken består av ufaglærte arbeidskraft som arbeider innen serviceyrker og industri. Havna er fremdeles en viktig arbeidsgiver, direkte eller indirekte.

Underholdningsindustrien er en annen viktig arbeidsgiver i Mumbay. De fleste av Indias fjernsynsstasjoner og satellittselskaper har sine hovedkvarter i Mumbai, det samme gjelder de største forleggerne. Bollywood, sentrum for film- og fjernsynsproduksjon på hindi, befinner seg også i Mumbai med sine store studioer og filmproduksjonsforetak.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Byen administreres av Brihanmumbai Municipal Corporation, BMC, Stor-Mumbai kommunale sammenslutning. Den utøvende makta ligger hos Municipal Commissioner of Mumbai, kommunekommisjonæren, som er utpekt av delstatsregjeringen i Maharashtra. Kommunesammenslutningen består av 227 direktevalgte representanter for 24 bydeler.[12], fem oppnevnte rådgivere og en titulær borgermester. BMC har ansvaret for drift og infrastruktur i megabyen Mumbai. Storbyområdet utgjøres av to regioner innen Maharashtra, hver under oppsyn av en distriktsguvernør. Denne har ansvaret for eiendomsregistre og skatteinngang, samt gjennomføringen av nasjonale valg i Mumbai.

Bombay High Court er en domstol som har overoppsyn med rettspleie i Maharashtra og Goa, samt forbundsterritoriene Daman og Diu, samt Dadra og Nagar Haveli. Mumbai har også to lavere rettsinstanser, Small Causes Court for sivile saker, og Sessions Court for kriminalsaker.

Byen velger seks medlemmer til Indias parlament, samt 34 medlemmer til delstatsforsamlingen i Maharashtra.

Transport[rediger | rediger kilde]

BEST er et av byens ledende transportselskaper.
Forstadsbane

De fleste av Mumbais innbyggere må ty til offentlig transport for å reise til og fra sin arbeidsplass, siden veinettet er dårlig utbygd, det finnes få parkeringsplasser og det finnes enorme trafikkorker overalt. Ryggraden i Mumbais transportsystem er Mumbai Suburban Railway, som består av tre adskilte jernbanenett som krysser byen på langs. Western Railway går langs vestsida av byen, mens Central Railway dekker de sentrale og nordøstlige delene av storbyområdet. Begge linjene når helt ut i forstedene, og har en samlet lengde på 125km. Harbour Line er en underavdeling av Central Railway, og løper 54 kilometer langs kaiene og de sørøstre delene av byen. Mumbai har svært gode togforbindelser til alle deler av India. Jernbanestasjonen Chhatrapati Shivaji Terminus er en del av Verdensarven.

Bybussene, som opereres av BEST, dekker nesten alle deler av storbyområdet, så vel som Navi Mumba og Thane, som er nærliggende forsteder. Bussene brukes for korte og mellomlange reiseavstander, mens tog er billigere og raskere for pendlere som reiser over lengre strekninger. BEST-bussparken består av enetasjes og toetasjes busser, samt noen luftkondisjonerte busser.

Taxier, som er svarte og gule, med plass til opp til fire passasjerer, dekker det meste av storbyen. Auto-rickshaws, eller motoriserte rickshaws kan bare operere i forstadsområdet, hvor de er den viktigste formen for taxi. Disse trehjulede kjøretøyene kan ta opptil tre passasjerer.

Chatrapati Shivaji International Airport (tidligere Sahar International Airport) er Indias travleste flyplass, og betjener last og internasjonale flygninger. Santacruz Airport betjener innenrikstrafikken. Juhu-aerodromen var Indias første flyplass, og nå holder en flyklubb og en helikopterbase til her.

På grunn av sin enestående topografi har Mumbai en av verdens beste naturlige havner. Over havna går 50% av passasjertrafikken og mye av landets utenrikshandel. Byen er også en viktig base for Indias marine.[13]

Vann, strøm og telefon[rediger | rediger kilde]

BMC sørger for drikkevann i byen, og det meste kommer fra Tulsi- og Vihar-sjøene, samt fra noen sjøer lengre nord. Vannet filtreres i Bhandup, som er Asias største filtreringsanlegg. BMC er også ansvarlig for vedlikehold av veier og renovasjon i Mumbai.

Elektrisitetsforsyningen, som besørges av BEST i byen og Reliance Energy og delstatsselskapet Mahavitaran i forstedene, er basert på vannkraft og kjernekraft. Telefonselskapet var tidligere en statsinstitusjon, nemlig MTNL, men er i dag privatisert. En lang rekke private operatører kriger om det enorme mobilmarkedet i byen, og bredbånd leveres av såvel MTNL som private firma.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Hiranandani Complex i Powai er et velstående område i nord

Befolkninga i Mumbai utgjør om lag 13 millioner mennesker med en befolkningstetthet på ca. 29 000 mennesker per kvadratkilometer. Det går 811 kvinner på 1000 menn, noe som er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes at mange menn kommer inn fra landsbygda for å arbeide, men etterlater sin familie hjemme. 86 % av den voksne befolkningen kan lese og skrive, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet.

Religion[rediger | rediger kilde]

[14] 68 % av befolkningen er hinduer, muslimene utgjør 17 %, buddhister og kristne utgjør 4 % hver. De øvrige er jainer, sikher, jøder, parsier og ikke-religiøse.[15]

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

I forhold til størrelsen har Mumbai lav kriminalitet. Mumbai registrerte 27 577 lovbrudd i 2004, som er en reduksjon på 11 % fra 30 991 i 2001.[16]

Språk[rediger | rediger kilde]

Mange i Mumbai snakker flere språk. Marathi er utbredt, men det mest talte språket på gata er en folkelig hindi-dialekt som kalles bambaiya, med innslag av marathi og indisk engelsk, samt noen egenutviklede slang-former. Marati er det offisielle språket i delstaten, mens engelsk er svært mye brukt innen handel, industri og utdanning. På grunn av innvandringen fra hele India, snakkes det mange andre språk i hjemmene i Mumbai, de viktigste er konkani, gujarati og urdu.

Storbyproblemer[rediger | rediger kilde]

Slik som mange byer i den tredje verden lider Mumbai under storbyproblemer som fattigdom, dårlig folkehelse, arbeidsledighet og dårlig infrastruktur. Siden plassen er begrenset, lever mange mumbai-boerne i små, dyre husvær, oftest langt fra arbeidsplassen. Dette betinger lange timer på forstadstog. Ifølge dataene fra folketellingen i 2001 bodde 6,5 millioner mennesker – den gang 54,1  % av byens befolkning – i slumstrøk;[17] det største og mest konsentrerte slumstrøket er Dharavi.

Folk og kultur[rediger | rediger kilde]

En innbygger i Mumbai kalles en mumbaikar eller en bombyite. Mange av innbyggerne foretrekker å bo nær større jernbanestasjoner for å ha rask vei til jobben. Mange lever derfor et liv i høy fart, med lite tid til fritidsaktiviteter. Derimot feires indiske og vestlige høytider med stor interesse i Mumbai.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-056.html
  2. ^ Manorama Yearbook 2006
  3. ^ Samuel Sheppard Bombay Place-Names and Street-Names (Bombay: The Times Press) 1917 pp104-5
  4. ^ See Mariam Dossal Imperial Designs and Indian Realities. The Planning of Bombay City 1845-1875 (Delhi: Oxford University Press) 1991
  5. ^ «India: Zero tolerance to terrorism». Associated Press via CNN. 16. juli 2006. Arkivert fra originalen 19. juli 2006. Besøkt 17. juli 2006. 
  6. ^ http://www.abcnyheter.no/node/78416 – Minst 80 drept i terrorangrep i India
  7. ^ Kanheri, Lungs of Mumbai, Krishnadas Warrier, Bhramanti
  8. ^ MMRDA Projects, Mumbai Metropolitan Region Development Authority (MMRDA)
  9. ^ Mumbai Plan, Department of Relief and Rehabilitation (Maharashtra)
  10. ^ DNA
  11. ^ Manorama Yearbook 2003, pg 678, ISBN 81-900461-8-7
  12. ^ Municipal Corporation of Greater Mumbai
  13. ^ Matthew, K.M. (2006). Manorama Yearbook 2003, pg 524, Malaya Manorama. ISBN 81-89004-07-7
  14. ^ "Census GIS Household". censusindiamaps.net. 2006.
  15. ^ The Times of India, Mumbai edition (print), 2004-09-24, pg 1
  16. ^ The Times of India, Mumbai edition (print), 2005-03-14, pg 5
  17. ^ www.censusindia.net: Census of India 2001 – Slum Population in Municipal Corporations

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]