Shang-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kinas historie
Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)


Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet

Zhōu

Vår- og høstannalenes tid Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti

Hàn

Xīn
Republikken Kina

(Táiwān)

Shang-dynastiet (kinesisk: 商&#26397, pinyin: Shāng cháo) (ca. 1550-1045 f.Kr.), av og til feilaktig kalt Yin-dynastiet (殷代, Yīn dài), er det første solid belagte kinesiske dynastiet. Forut for Shang-dynastiet var det legendariske Xia-dynastiet. Shangdynastiets annen halvdel er knyttet til hovedstaden Yin, som lå tett opptil det som nå er storbyen Anyang nord i Henan-provinsen. Det er denne state perioden som av og til kalles Yin-dynastiet. Shang-dynastiet ble avløst av Zhou-dynastiet som har som sitt startpunkt fra byen Yins erobring ca. 1045.

Særtrekk[rediger | rediger kilde]

Shan-dynastiets geografiske utstrekning.

Shang-dynastiet var en bronsealderkultur. Det ble etterhvert organisert som en lensstat under en konge som forrettet visse prestelige funksjoner. Selv om det var et rike som bygget på landbruket, vokste det frem byer som hadde tempelanlegg og som gjerne ble omgitt av bymurer. Man utviklet tegnskrift som ble benyttet av orakelprester. Ved krigføring benyttet man hesteforspente stridsvogner, noe som ble nøkkelen til statens militære slagkraft og overlegenhet. Sentralt i religiøs sammenheng stod Tao (veien), som betegnet det lovmessig ledende prinsipp for det ordnede verdensaltet. Man dyrket ellers «den ærverdige himmel», naturens og forfedrenes ånder, og man hadde offerkult og orakelvesen.

Shen var ikke Kinas første bronsealderkultur. Den var selv etterfølger av Xia-kulturen som også kjente til bronse. Dessuten har arkeologiske funn godtgjort eksistensen av bronsetradisjon både lenger nord i Kina, i sør (særlig i Hunan), og to bronsekulturtradisjoner i vest – i Sichuan (jfr. Sanxingdui) og i Yunnan (Dian-riket, jfr. Shizhaishan og Lijiashan).

Tidsmessig avgrensning[rediger | rediger kilde]

Shang-dynastiets epoke dateres tidmessig noe forskjellig. Startpunktet 1550 f.Kr. er det strammeste; noen historikere er villige til å sette startpunktet til ca. 1750 eller ca. 1600 f.Kr.

Forskerne markerer også litt forskjellige avslutningspunkter enn 1045 f.Kr, som imidlertid er det vanligste. Blant de andre avgrensninger man finner i faglig litteratur er de vanligste ca. 1766-1122 f.Kr. (den «ortodokse» skole), 1751-1122 f.Kr. (Tung Tso-pin) 1558-1051 f.Kr., eller 1523-1027 f.Kr. Variasjonen vedrørende avslutningstidspunkt henger sammen med forskjellige beregninger av når byen Yin ble erobret.

Geografisk utstrekning[rediger | rediger kilde]

Det er mindre spredning hva gjelder oppfatningene om Shangrikets geografiske utstrekning. Her tar man utgangspunkt i utgravningsfunn, og i opplysninger i skriftlige kilder som delvis støttes av utgravninger. Hovedtyngden av riket lå langs Huang He (Guleelven) fra områdene rundt dagens Xian i vest til Jinan i øst (for det meste i det nordlige Hunan). Dette var på en tid da Guleelvens løp var omtrent slik som det er i dag.

Under Yin-epoken ble maktområdet vesentlig utvidet. Yin-herskernes vasaller var først og fremst hertugdømmene Xing (i det nordligste Henan), Guang, Wang, Huo, Dang og Wei (alle i dagens Shanxi), og Zhou (i Shaanxi).

Man kjenner også navnene på en rekke av de statene og folkene som Shang-dynastiet til tider lå i krig mot («feng», fiendestater):

  • I dagens Shanxi: Yowu Rong, Fang og Tu.
  • I dagens Shaanxi: Di (også kalt Gui), Wei (tidligere en vasallstat), Peng, Ren og Quanrong (også kalt Kunyi).
  • I dagens Shandong: Dongyi.
  • I dagens Jiangsu: Cao Rong, Xu-yi.
  • I dagens Anhui: Huai-yi.

Hovedsteder[rediger | rediger kilde]

Etter at høvdingen for Shang-stammen, Tang, ifølge legendene anførte en opprørshær og styrtet Xia-dynastiet, skal han ha gjort byen Bo (sannsynligvis i dagens Cao fylke helt vest i Shandong-provinsen) til sin hovedstad. Senere tiders dokumenter hevder at Shang-herskerne flyttet sitt hoff en rekke ganger, og arkeologiske funn synes å bekrefte dette.

Shang-dynastiet hadde disse viktigere byene, som til tider også var residensbyer (hovedsteder):

To byer peker seg særlig ut som viktige, nemlig Ao og Yin.

Eksempel på orakelbein med inskripsjon

Ao[rediger | rediger kilde]

Ved den moderne byen Zhengzhous østlige utkant, et sted som heter Shangcheng, har arkeologer avdekket en bybebyggelse omgitt av murer. Dette er etter de flestes oppfatning den gamle Shen-hovedstaden Ao. De arkeologiske funn viser at stedet var et kulturelt sentrum også før Shang-perioden (uansett hvordan denne dateres), og det synes åpenbart at Shang-kulturen stod særlig sterkt her. Bronsegjenstander ble anferdiget her; kniver, fiskekroker, pilspisser. Det er funnet gravkamre med hellebarder (ko, et våpen som åpenbart var viktig i Shang-perioden), beininskripsjoner (blant annet på oksebrystbein og skilpaddeskall, benyttet til prognostisering av helse og fremtid).

Kinesisk skrift: Det er på disse bena at man finner de første kinesiske skrifttegn. Enkelte av dem er i bruk den dag i dag. Hvorvidt denne skrivekunsten oppstod lokalt, eller var påvirket av kjennskap til skriftspråk i bruk i Mesopotamia, er vanskelig å si. Vanligvis antas det at en kulturpåvirkning fra så langt unna som Midtøsten er usannsynlig.

Inskripsjonene på orakelbenene har i regelen tre seksjoner: Et spørsmål til orakelet, orakelets svar (prognose), og en kommentar om oraklet hadde rett (verifikasjon). Bena som ble brukt kunne komme fra de alminnelig utbredte dyr (som kveg og aper), men aldri fra katt eller hund.

Yin[rediger | rediger kilde]

Ifølge gamle historiske kilder var det en Shang-hersker ved navn Pan Geng som la sin hovedstad til Yin ved den lille elven Huan ( ca. tre km nord for bykjernen i den moderne by Anyang). Denne byen forble Shang-hovedstaden i ca. 250 år. Her er det gjort enda rikere arkeologiske funn enn i Zhengzhou, og utgravningene fortsetter. Det dreier seg om et av verdens rikeste arkeologiske utgravningsfelter fra bronsealderen.

Utgravingene ble påbegynt i 1928 (midlertidig stanset i 1937) avdekket urner, orakelben med orakelskrift, steiner og jade, vogner, bronsearbeider og bygningsfundamenter. Utgravningene bekreftet at stedet var en av den gamle kinesiske kulturs vugger. Til nå er over 100.000 orakelskall og -ben utgravd av arkeologer blant ruinene.

Yin-epoken har etterlatt seg nedtegnelser som gir innblikk i tidens politikk, økonomi, kultur, religion, geografi, astronomi, kalender, kunst og medisin.

Andre steder med Shang-funn[rediger | rediger kilde]

Arkeologene har også avdekket en rekke andre steder med tydelige tegn etter Shang-kulturen. Noen av dem ligger klart utenfor Shang-herskernes maktområde, tildels langt utenfor. Det som i noen tilfeller ligger til grunn for at de identifiseres som Shang-steder, er funn av beskriftede orakelben tidfestet til den aktuelle periode. Det var nemlig bare Shang-staten som den gang hadde utviklet skriftspråk.

Andre tidlige Shang-steder[rediger | rediger kilde]

  1. I eller nær Shang-kulturens kjerneområde: Pinggu, Gaocheng, Xingtai, Daiyuan, Handan, Ci, Hui, Xia, Jinan, Shangqiu.
  2. Vest for Shang-kulturens kjerneområde: Fufeng, Qishan (begge i Shaanxi, øverst i Wei-dalen).
  3. Sør for Shang-kulturens kjerneområde: Jiashan (i Anhui), Huangpi (i Hubei), Qingjiang (i Jiangxi).

Senere Shang-steder (Shang-Yin)[rediger | rediger kilde]

  1. I eller nær Shang-Yin-kulturens kjerneområde: Baoding, Quyang, Lingshou, Gaocheng, Xingtai, Xin Xian, Handan, Ci, Baode, Suide, Shilou, Qishan, Yidu, Xuzhou, Funan.
  2. Vest for Shang-Yin-kulturens kjerneområde: Peng Xian (i Sichuan).
  3. Sør for Shang-Yin-kulturens kjerneområde: Feixi (i Anhui, Chongyang (i Hubei), Duchan (i Jiangxi), og Ningxiang, Liling og Changning (i Hunan).

Yinherskerne[rediger | rediger kilde]

Det kongehus som hersket fra Yin brakte Shang-dynastiet til sitt høydepunkt. På høyden kan de ha dominert alt land mellom havet i øst, de sørlige delene av dagens Hebei-provins i nord, langt inn i Shaanxi i vest og helt sør til Yangtzeelven i sør. Kongen var omgitt av et embetsverk bestående av et adelshierarki. Riket baserte seg på at undersåttene betalte tributt til kongen, et militærvesen førte kriger mot de gjenstridige. De fleste kongene var dermed krigerkonger. Arvefølgen var fra far til sønn (19 tilfeller) eller fra eldre bror til yngre bror (14 tilfeller).

Funn fra og rundt de mest forseggjorte kongegravene ved Yin tyder på at når kongene ble begravet med verdisaker og bruksgjenstander som kunne være av nytte for dem i det neste liv, fikk de med seg hundrevis av slaver som etter alt å dømme var blitt begravet levende. Utgravningene av gravkamrene i Yin har også avdekket grøftegraver med halshogde.

Shang Zhou, den siste Yinkongen, begikk selvmord etter at han ble slått på slagfeltet av Zhou-folkets styrker. Legendene forteller at han ble forrådt da egne styrker gikk over til fienden under det avgjørende slaget. Den klassiske romanen Fengshen Yanyi omhandler krigen mellom Yin og Zhou, og om at begge sider ble støttet av hver sin gruppe av guder.

Byen Yin ble ødelagt under Zhou-dynastiets første konge, «krigskongen» Wu Wang. Etter Shangdynastiets fall sverget kongehusets medlemmer troskapsed til de nye Zhou-kongene. De ble vasaller under Zhoudynastiet og mange av dem tjente i viktige ministerposter. De tok familienavnet Yin, og dette er hvordan dette navnet kom inn i kinesisk navneskikk.

Shangdynastiets herskere[rediger | rediger kilde]

Posthume navn
Konvensjon: Posthumt navn, eller kongenavn + posthumt navn
Rekkefølge Regjeringslengde Kinesisk Hanyu pinyin Merknader
01 29 湯 (成唐) Tāng Styrtet tyrannen Jié (桀) av Xià (夏)
02 02 太丁 Tài Dīng
03 32 外丙 Wài Bǐng
04 04 仲壬 Zhòng Rén
05 12 太甲 Tài Jiǎ
06 29 沃丁 Wò Dǐng
07 25 太庚 Tài Gēng
08 17 小甲 Xiǎo Jiǎ
09 12 雍己 Yōng Jǐ
10 75 太戊 Tài Wù
11 11 仲丁 Zhòng Dīng
12 15 外壬 Wai Ren
13 09 河亶甲 Hé Dǎn Jiǎ
14 19 祖乙 Zǔ Yǐ
15 16 祖辛 Zǔ Xīn
16 20 沃甲 Wò Jiǎ
17 32 祖丁 Zǔ Dīng
18 29 南庚 Nán Gēng
19 07 陽甲 Yáng Jiǎ
20 28 盤庚 Pán Gēng Shang slo seg til slutt ned i Yīn (殷). Perioden som innledes med Pán Gēng er også blitt kalt Yīn-dynastiet, som var Shang-dynastiets gullalder. Orakelbeininskripsjoner antas å gå tilbake til Pán Gēngs tid, om ikke lenger tilbake.
21 29 小辛 Xiǎo Xīn
22 21 小乙 Xiǎo Yǐ
23 59 武丁 Wǔ Dīng Gift med Fu Hao, som var en kjent som en stor kriger. De fleste oerakelbein man har gransket antas å komme fra denne herskertiden.
24 12 祖庚 Zǔ Gēng
25 20 祖甲 Zǔ Jiǎ
26 06 廩辛 Lǐn Xīn
27 06 庚丁 Gēng Dīng eller Kang Ding (康丁 Kāng Dīng)
28 35 武乙 Wǔ Yǐ
29 11 文丁 Wén Dīng
30 26 帝乙 Dì Yǐ
31 30 帝辛 Dì Xīn Også kjent som Zhòu (紂), Zhòu Xīn (紂辛) eller Zhòu Wáng (紂王). Også referert til ved å legge til «Shāng» (商) foran hvert av navnene.
Merknader:
  1. Alle datoer er omtrentlige frem til 841 f.Kr.
  2. De fleste personlige navn for Sheng-herskerne er ukjente. De følgende navn var sannsynligvis for det meste posthume navn.

Shang-dynastiets guder[rediger | rediger kilde]

De egentlige herskere ble sagt å være kongenes ættefedre, noe som er et tidlig uttrykk for kinesisk forfedrekult, skjønt det ikke har latt seg fastslå med sikkerhet om forfedrekulten allerede hadde utbredning utover kongeslektens rekker.

I pantheonet (fellesskapet av guddommer) finner man den høyeste gud (Ti) og mindre guddommer som vindguden (Tis budbringer), elveguden (knyttet til Guleelven), jordguden, solguden, måneguden, de syv skyer, og Yueh (Tai Shan).

Utgravde figurer forestiller musikanter og dansere. Om slike kulturuttrykk var avgrenset til den religiøse sfære, kan man i dag ikke vite noe sikkert om.

Et Gu-vinkar fra Shang-dynastiet.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Landbruket var viktigste næringsvei, og ble bedrevet organisert og over store flater. Det ble brygget alkoholholdig drikke av kornet. Det lar seg også påvise at silke var i bruk.

Det ble holdt kveg, og alle de vanlige husdyrene var kjent. Det finnes til og med en nedtegnelse om at det ble benyttet temmede elefanter ved større byggeprosjekter.

Shang-riket bedrev intensiv handel med de omliggende folk og stammer. Til i dag blir handelsfolk gjerne kalt «shangmennesker» (Shang jen) i Kina. Et utbygd veinett fremmet fremveksten av de første kinesiske byer.

Vitenskap og teknikk[rediger | rediger kilde]

På utgravningsfeltene ved Yin ble de eldste kinesiske jernverktøy funnet. Man var allerede i stand til å lage nokså raffinerte bronsebeholdere og -verktøy. Det er også utgravd beholdere av hvit keramikk. På orakelknoklene er det funnet nedtegnelser om kometer. Planeten Mars' bevegelser ble også beskrevet. Materialet viser at man fulgte med på måneformørkelser, og hadde navn på flere stjerner og kjente til planeten Jupiter.

Man finner også anmerkninger om matematiske problemer og dokumentasjon om sykdommer.

Koreansk etterspill?[rediger | rediger kilde]

Både koreanske og kinesiske legender vil at en Yin-fyrste ved navn Jizi (koreansk: Kija), som nektet å underkaste seg de nye Zhou-herrer, forlot Kina med sin garnison og grunnla Chosen nær det moderne Pyongyang og dermed startet den første koreanske statsdannelse. Men denne legenden, og i alle fall det element at Jizi dro til den koreanske halvøy, anses i dag for å være en myte uten historisk belegg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Homer H. Dubs: «The Date of the Shang Period», i T'oung Pao 40.4-5 (1951): 323-35.
  • David N. Keightley: Sources of Shang History: The Oracle-Bone Inscriptions of Bronze Age China. Berkeley: University of California Press, 1985, Paperbackausgabe. ISBN 0-520-05455-5.
  • David N. Keightley: The Ancestral Landscape: Time, Space, and Community in Late Shang China (ca. 1200 – 1045 B.C.). China Research Monograph 53, Institute of East Asian Studies, Berkeley: University of California Press , 2000, Paperback, ISBN 1-55729-070-9
  • Robert L. Thorp: China in the Early Bronze Age: Shang Civilization (Encounters with Asia), University of Pennsylvania Press, 2005, ISBN 0-8122-3910-5