Manila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Manila
City of Manila
Lungsod ng Maynila
Big Manila.jpg

Flagg

Våpen

Land Filippinene Filippinene
Tidssone PST
Areal 38,55 km²
Befolkning 1 660 714 (2007)
Bef.tetthet 43 079,48 innb./km²
Politikk
Borgermester Jose L. Atienza, Jr.

Manila (Maynila på tagalog, det spanske navnet Insigne y Siempre Leal Ciudad klarte aldri å slå gjennom) er hovedstad på Filippinene. Byen ligger på øya Luzon.

Manila er hjertet i storbyregionen Metro-Manila, som består av ytterligere 16 byer og kommuner og dekker 636 km². I hele denne regionen bor det nesten 15 millioner innbyggere; i selve City of Manila i overkant av 1,6 millioner (år 2007).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Manila ligger øst i Manilabukten på 14° 35' nordlig bredde og 120° 59' østlig lengde.

Manila ligger i tropene. Årlig gjennomsnittstemperatur er på 26,7 °C og svinger med bare knappe 4 °C gjennom året. Det er i gjennomsnitt 2069 mm nedbør i året, hvorav nesten tre fjerdedeler faller under månedene fra juni til september, da Manila er under innflytelse fra sørvestmonsunen. Fra januar til april er klimaet tørt, fra mai til desember fuktig.

Byen er omgitt av en rekke byer som inngår i storbyregionen Metro-Manila: Navotas, Caloocan City, Malabon og Valenzuela i nord, Quezon City og Marikina i nordøst, San Juan, Pasig og Mandaluyong i øst, Makati og Pateros i sørøst, og Pasay, Taguig, Muntinglupa, Paranaque City og Las Piñas i sør. Elven Pasig deler området i en nordlig og en sørlig del. I øst ligger Filippinenes største innsjø, Laguna de Bay.

Quezon City er den største byen både i areal og befolkning (cirka 2 millioner innbyggere) i Metro-Manila, og er også den rikeste av byene der.

Forvaltningsenheter i City of Manila[rediger | rediger kilde]

Manila er inndelt i 905 barangayer (små politiske forvaltningsenheter). Disse barangayene er gruppert i 100 soner som igjen er gruppert i 14 distrikter: Binondo, Ermita, Intramuros, Malate, Paco, Pandacan, havneområdet, Quiapo, Sampaloc, San Miguel, San Nicolas, Santa Ana, Santa Cruz og Tondo.

Binondo regnes som Manilas Chinatown. Tondo er det fattigste området, mens Ermita og Malate er magneter for turisme på grunn av sine barer, restauranter og kjøpesentra.

Syv av sistriktene ligger nord for Pasig, den andre halvpaten sønnenfor. Ytterligere tales det noe uoffisielt om to ytterligere distrikter, Santa Mesa (egentlig del av Sampaloc) og San Andres Bukid (i Santa Ana).

Manila utgjør videre seks valgdistrikter for kongressen, som hver for seg sender en kongressmann representantenes hus på Filippinene.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

De fleste Manileños er filippinere med tagalog som morsmål. Men det finnes også en betydelig befolkningsandel av ilocanos, bicolanos, cebuanos, davaoeños og andre. Den største fremmede gruppen med utenlandske røtter er kinesere som har bodd i byen i mange århundrer. Dessuten finnes det mange amerikanere, spanjoler, arabere, indonesiere og koreanere.

Blandingsbefolkningen mellom rotekte filippinere og de nevnte segmentene er tallrik og bidrar til byens kosmopolitiske preg som et sted der kulturer møtes og blandes.

Språk[rediger | rediger kilde]

Manila benytter engelsk som offisielt språk. Men vanlig omgangsspråk er imidlertid tagalog og blandingsformen «taglish». Utlendinger og folk av utenlandsk bakgrunn benytter sine egne språk; sterkest står forskjellige kinesiske språk, arabisk, spansk og indonesisk.

Katolisisme[rediger | rediger kilde]

Manila var sete for den spanske koloniforvaltning, og det ble bygget en rekke vakre katolske kirker hvorav flere som senere er kommet under UNESCO-vern.

De viktigste tidlige misjonærer på Filippinene var dominikanerne, jesuittene, fransiskanerne, augustinerne og augustinerrekollektene. Domkirken i Intramuros er setet for erkebispedømmet Manila.

Blant andre viktige kirker i byen kan nevnes San Agustín i Intramuros, en av de mest populære bryllupskirkene i byen, Quiapokirken, Binondokirken, Malatekirken og San Sebastian. Kirken San Sebastian er bygd utelukkende av stål.

Andre religioner[rediger | rediger kilde]

Bydelen Quiapo har et særlig stort muslimsk innslag. Quiapo har en berømt gyllen moske. I Ermita er det et tempel for de indiske hinduene, og ved Quirino Avenue i Malate er Filippinenes eneste synagoge.

Universitetet og institusjoner[rediger | rediger kilde]

Manila er sete for en rekke universiteter. De viktigste ligger i bydelene Malate, Ermita, Paco, San Miguel, Quiapo og Sampaloc. Man kan fremheve De La Salle University, Centro Escolar og Santo Tomás-universitetet, og dessuten Mapua Institute of Technology (en velrenommert skole for ingeniørvesenet), San Beda College, Far Eastern University, University of the East, Pamantasan ng Lungsod ng Maynilad og Instituto Cervantes.

Det filippinske nasjonalmuseum , der man finner kunstneren Juan Lunas soliarium. Ligger likesom det filippinske nasjonalbiblioteket ved Rizal Park.

Handel[rediger | rediger kilde]

Manila har mange markeder, både under åpen himmel og i store haller, med et rikt utvalg av grønnsaker og frukt. Det er også en rekke kjøttmarkeder. Divisoria mellom Binondo og Tondo er det markedet med best utvalg og billigste priser.

Befolkningen er særlig tiltrukket av de ofte enorme shopping malls etter vestlig forbilde. Særlig kjent er SM City (SM står for Shoe Mart) i bydelene Ermita, Malate og Ortigas. De er blant landets største. Også Robinsons Place midt i byen og Harrison Plaza i sør er godt besøkte. MOA (Mall of Asia) ved Manila bay i Pasay er den største i Manila.

I Pamilihan sa ilalim ng tulay i Quiapo («markedet under broen») selger minoritetsfolk smykker, klær, forfalskede merkevarer og annet.

Fly[rediger | rediger kilde]

Flyplassen Ninoy Aquino International Airport (NAIA) ligger utenfor Manila, men i storbyregionen Metro Manila, nærmere bestemt i Pasay City. Den er hjemmebase for Philippine Airlines. Over 40 flyselskap trafikkerer der slik at flyplassen har direkte forbindelser til over 26 byer og over 19 land. Hvert år benytter 17,5 millioner reisende flyplassen (2006).

Flyplassen er under utvidelse, men åpningen av den ferdigstilte tredje terminal ble forsinket på grunn av en rettstvist og først åpnet i 2008 i begrenset omfang.

Som alternativ flyplass har Diosdado Macapagal International Airport i Clark Special Economic Zone et stykke nord for byen seilt opp. Derfra flyr særlig billigselskaper. Ettersom landingsavgiftene er lavere her, er flyplassen også foretrukket for charterflyvninger.

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Metro Manilas gater, særlig hovedtrafikkårene, lider under nesten kronisk forstoppelse. Blant de viktigste allmenne fremkomstmidler er jeepneyene. Det begynte med gamle Willis-Jeeps som amerikanerne lot være igjen etter at de trakk seg ut; de ble ombygd av filippinerne til småbusser med plass til inntil 14 på benker bak. Nå finnes det jeepneyfabrikker som har videreført dette konseptet. De ligger for det meste sør i Metro Manila. Jeepneyer er ofte kunstnerisk bemalt og forsiret. Det gjelder som det mest typiske filippinske offentlige fremkomstmiddel, ikke bare i Manila. Det ble ofte installert kraftige musikkanlegg i dem, men dette ble etterhvert forbudt på grunn av støyen. De er imidlertid blitt gjenstand for stadig kraftigere kritikk for sin eksos og den ofte dårlige tekniske stand de er i. Manila har både T-bane, godt utbygd bussnett og tog samt FX ( deletaxi ) med fast rute.

Sport[rediger | rediger kilde]

Museer[rediger | rediger kilde]

  • National Museum
  • Museo Pambata (barnemuseum)
  • Museo ng Maynila (Manilas bymuseum)
  • Intramuros (Lys- og lysmuseum)
  • UST Museum for kunst og vitenskap
  • Metropolitan (kunst)

Historie[rediger | rediger kilde]

Manila var først et muslimsk sultanat ved munningen av elven Pasig nede ved Manilabukten. Navnet kommer fra maynilad, som betyr «Her finnes det nilad.» (may = «Her finnes», nilad en spesiell mangroveplante med hvite blomster). Den eldste delen av dagens vesentlig større Manila er imidlertid Tondo, en nå ganske fattig bydel. Tondo nevnes første gang på en kopperplate fra 800-tallet.

Manila var en viktig handelssentrum allerede før spanjolene kom. På 1560-tallet ble byen regjert av Rajah Sulaiman, og hadde kontakter med sultanatene Brunei, Ternate og Sulu. En spansk ekspedisjon anført av Martin de Goiti kom og erobret Manila 1570. Samtlige medlemmer av sultanens hoff ble drept. Men uroligheter fortsatte, og først et år etter fullførte Miguel López de Legazpi, Martinde Goiti og Juan de Salcedo erobringen av byen for den spanske krone, og erklærte byen som hovedstad for den spanske koloni Filippinene 24. juni 1571. Enklaven Intramuros, som ligger ved Pasigelvens sørlige bredd ble anlagt med festningsverker for å verne de spanske nybyggerne.

I 1579 opprettet pave Gregor XIII bispedømmet Manila, som pave Klemens VIII eleverte til erkebispedømme i 1595.

I 1867 gjorde de spanske myndighetene på Filippinene en rekke endringer i oppdeling av territoriene i Filippinene. I denne sammenheng etablerte myndighetene Manilaprovinsen. Hovedstaden Intramuros ("innenfor murene") ble kalt Manila, og ligger ved elven Pasig ved Manilabukten. Dagens Metro Manila består av Makati, Quezon City, Pasig, Caloocan, Navotas, Malabon, Valenzuela, Mandaluyong, Taguig, Las Piñas, Marikina, Muntinlupa, Parañaque, Pasay, Pateros, San Juan og Manila.

I 1896 startet "El grito de Balintawak" ("Balintawak-erklæringen") et allment stille opprør mot de spanske myndigheter. Alle skulle rive istykker sine personlige skattekort, som var utstedt av kolonimakten, og nekte å betale skatt. Kolonimakten svarte med å henrette Jose Rizali Bagumbayan, en henrettelsesplass nær Intramuros, 30. desember 1896. Dette startet et opprør mot det spanske herredømmet. Manilaprovinsen var den siste provinsen som ble med i opprøret mot de spanske kolonistene. Opprøret lyktes med å drive ut spanjolene, og Den føderale Filippinske republikk ble dannet. Republikken ble imidlertid ikke anerkjent internasjonalt, og da Spania gikk tapende ut av den Spansk-Amerikanske krig i 1898, ble Filippinene overtatt av USA som amerikansk "protektorat".

Bykart

I 1901 ble den filippinske nasjonalforsamling etablert i Manila, med representanter fra alle kommunene i landet. Filippinene var imidlertid fortsatt under amerikanske kontroll, med guvernør fra USA.

Manila ble okkupert av japanske styrker den 2. januar 1942. Etter at amerikanske styrker gikk i land på Luzón begynte de å rykke inn i Manila den 5. februar 1945, under general Douglas MacArthur. Under kampene ble store deler av byen ødelagt. Foruten de japanske byene som ble rammet av atombomber sies det at bare Warszawa ble mer ødelagt. De allierte filippinske og amerikanske styrker nådde ikke frem tidsnok til å kunne forhindre japanernes systematiske herjinger i byen. Under tre uker i februar gjennomførte japanske styrker etter ordre fra Tokyo det som er blitt kalt Manilamassakren, da ca. 111 000 sivilister ble myrdet. De siste japanerne ble drevet ut den 23. februar.

Byen ble i 1975 Filippinenes hovedstad.

I 1976 etablerte President Ferdinand Marcos Metropolitan Manila area. Med dette presidentdekretet kunne ikke eiendommene brukes til jordbruk lenger og provins ble fjernet fra navnet. "Manilakommisjonen" ble startet for å styre den voksende byen. President Ferdinand Marcos utnevnte sin kone Imelda Marcos som guvernør av Metro Manila.

I 1995 ble den tiende verdensungdomsdagen avholdt i Manila. Dette er et internasjonalt katolsk ungdomsarrangement som gjennomføres med noen års mellomrom, hver gang i en ny verdensdel. Verdensungdomsdagen i Manila samlet rundt 4 millioner deltakere og var den største inntil da, og pavemessen i Luneta samlet den største menneskemengden på ett sted som det finnes historisk sikkert belegg for.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Maynila – bilder, video eller lyd


AsiastubbDenne Asiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.