Domestisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hund, sau og geit var blant de første dyrene som ble domestiserte

Domestisering (latin: domesticus = «som gjelder huset») er den prosess dyr, planter og andre organismer gjennomgår når de tilpasses til et menneskeskapt miljø, for eksempel til et liv som husdyr eller nytteplante. Domestisering hei skaper endringer. Domestiserte dyr, planter og organismer vil derfor være annerledes enn sine ville artsfrender. Domestiseringen skjer gjennom genetiske endringer over generasjoner. Prosessen kan sees på som et tilfelle av evolusjon (nærmere bestemt selektiv utvelgelse).

Domestisering av planter[rediger | rediger kilde]

De første kulturplantene har trolig blitt rekruttert fra de artene som fantes i nærheten av jegernes og sankernes boplasser. Nøyaktig når og hvor domestisering begynte, er for de fleste kulturplanters del ukjent. En vet likevel med sikkerhet at de eldste plantene har vært dyrka i mer enn 10 000 år. Blant de eldste kulturplantene er bygg, hvete, ris, durra, lin, hamp, vindrue, te og eple. Eksempler på yngre kulturplanter er kaffe, ananas, sukkerbete og tomat.

Stedet der dyrking og foredling begynte, må en trolig søke der arten lever naturlig i dag. Noen områder kan skilles ut som særlig betydningsfulle leverandører av kulturplanter: Midtøsten, Sentral-Asia, India, Sørøst-Asia, nordlige Kina, Øst-Afrika, middelhavsområdet, Mellom-Amerika og Peru.

Ved foredling har de fleste kulturvekster fjerna seg mye fra utgangspunktet. De fleste vil ikke kunne konkurrere i naturlige økosystemer.

Kulturplanter som hører naturlig hjemme i nordeuropeisk flora er for eksempel kål, raps, beter, persille, dill, karve, kløver og lin. I dag dyrkes et stort antall innførte kulturvekster på friland i Norge, og dessuten mange arter i drivhus.

Den tiltakende globaliseringa av jordbruksproduksjonen har ført til at bønder mange steder har skifta ut lokale kulturplanter med importerte arter med antatt større avling. Flytting av arter innebærer en risiko bl.a. for spredning av sjukdommer. I dag kommer det alt overveiende av verdens matproduksjon fra kun et tjuetall arter. På den andre siden tas stadig nye arter i bruk – ikke minst for medisinske formål.

Domestisering av dyr[rediger | rediger kilde]

Domestisering og temming er ikke det samme, selv om domestiserte dyr benevnes ofte som tamdyr. Selv om en har funnet mange ulikheter på ville og domestiserte dyr har en ikke oppdaget at opprinnelige egenskaper har blitt borte på veien. I nesten alle tilfeller har ulikheten i adferd mellom vill og domestisert type vært kvantitative, og kan best forklares med endringer i responsterskelen (Price, 1999).

En regel som pleier å gå igjen innen domestisering av dyr er livslang tilstedeværelse av atferd som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder. Også hjernens størrelse blir berørt, og domestiserte dyr vil etterhvert få mindre hjerner enn deres ville forfedre.

Domestiseringssyndromet[rediger | rediger kilde]

Da Charles Darwin arbeidet med evolusjonsteorien i sin tid, undret han seg på hvorfor husdyr hadde så mange fellestrekk, uavhengig av art og tam atferd. Som kjent får husdyr gjerne en annen farge, andre tegninger, annen ansiktsform, hengeører eller endringer i ørebrusken, mindre tenner, endret størrelse og/eller mindre hjerne med mer enn sine ville forfedre. Dette kalles gjerne domestiseringssyndromet blant forskere og har til nå vært svært vanskelig å forklare. Det har vært forsket på såvel enkelte endringer som alle. Nå mener noen forskere at de kan ha funnet løsningen på fenomenet. De hevder at så å si alle endringene kan spores tilbake til noen celler i den tidlige utviklingen av et virveldyrfoster i livmoren, nemlig den såkalte nevrallisten. Nevrallisten er et cellelag med migrerende multipotente stamceller som former seg mellom det som skal bli huden og sentralnervesystemet, mens fosteret fortsatt er et embryo.[1] Foreløpig er imidlertid dette bare en hypotese. Mer forsking må til for å få den endelig bekreftet.

Forsøk gjort på 1950-tallet og framover, i tidligere Sovjetunionen og senere i Russland, med sølvrev viser at ting som ansiktsform, pigmentering av pelsen og endringer i binyrene er egenskaper som forandrer seg i overgangen fra vill til tam. Forsøket pågikk i mer enn 50 år. Målet var å gjøre sølvreven til et husdyr. De tammeste og mest medgjørlige dyrene ble valgt ut i hver generasjon og paret med hverandre. Det førte fram til en tammere rev som fikk et mer hundelignende utseende. Årsaken til endringene kan skyldes den selektive utvelgelsesprosessen, i det mennesket kan ha valgt ut individer med defekter eller feil i arvematerialet.

Tegn på domestisering[rediger | rediger kilde]

Domestisering av dyr var et viktig steg i utviklingen av menneskelige sivilisasjoner. Det essensielle med domestisering er å endre dyras atferd og kroppsform, slik at resultatet tilfredsstiller spesielle behov. Selve domestiseringen tar imidlertid lang tid. Av og til kan det derfor være vanskelig for arkeologer å identifisere om beinrester og lignende stammer fra et domestisert dyr eller ikke. Blant de viktigste tegnene på domestisering er:

  • morfologiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
  • demografiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
  • forskjeller i utbredelsessmønsteret
  • forskjeller i gravfunn og begravelsesmønstrene
  • forskjeller i dietten mellom tamme og ville dyr av samme art

Tidslinje for domestisering av dyr[rediger | rediger kilde]

Hunden var trolig det første ville dyret som ble domestisert, men nøyaktig når vet man ikke med sikkerhet. Prosessen har imidlertid trolig startet tidligere enn før antatt, kanskje alt for cirka 40 000 år siden. Hunden er derfor det eneste dyret som har blitt domestisert under den perioden for jegere og samlere i menneskenes kulturelle utvikling (Brisbin og Risch, 1997). At et internasjonalt team av forskere nylig avdekket restene av en hund som kan dateres 31 700 år tilbake i tid, støtter teorien om tidligere domestisering.[2]Kypros er det funnet arkeologiske bevis som indikerer at domestiseringsprosessen av villkatten kan ha startet alt for omkring 10 000 år siden.[3]

Elefanter har aldri blitt domestiserte og står derfor ikke på listen, til tross for at det ofte refereres til domestiserte elefanter i litteraturen. Elefanter bærer heller ingen tegn på domestisering, siden generasjonene er for lange til at noen kan drive seriøs selektiv utvelgelse med disse enorme pattedyrene. Arbeidselefanter blir kun delvis temmet og lever i fangenskap, der de på den harde måten må lære å etterleve menneskelige kommandoer av sosialøkonomiske årsaker.[4][5]

Navn Tidsrom (cirka) Lokasjon
Hund (Canis lupus familiaris) 38000–18000 f.Kr.[6] Europa, Asia og Afrika
Sau (Ovis aries) 8500 f.Kr.[7] Den fruktbare halvmåne
Geit (Capra hircus) 8500 f.Kr.[7] Den fruktbare halvmåne
Tamfe (Bos taurus) 8000 f.Kr.[8] Den fruktbare halvmåne
Gris (Sus scrofa domestica) 7500–6000 f.Kr.[9] Nord-Mesopotamia, Kina
Katt (Felis catus) 7500 f.Kr.[3][10][11] Kypros og Det nære østen
Honningbie (Apis mellifera) 7000 f.Kr.[12] Anatolia (Tyrkia)
Zebu (Bos indicus) 6000 f.Kr.[8] Indusdalen (India)
Jak (Bos grunniens) 5300 f.Kr.[13] Tibet
Marsvin (Cavia porcellus) 5000 f.Kr.[14] Peru
Lama (Lama glama) 4000 f.Kr.[9] Peru
Hest (Equus ferus caballus) 3500 f.Kr.[8] De eurasiske stepper
Afrikansk villesel (Equus africanus asinus) 3000 f.Kr.[8] Egypt
Alpakka (Vicugna pacos) 3000 f.Kr.[8] Peru
Silkeorm (Bombyx mori) 3000 f.Kr.[15] Kina
Vannbøffel (Bubalus bubalis) 2500 f.Kr.[8] India, Kina
Baktriakamel (Camelus bactrianus) 2500 f.Kr.[9] Sentral-Asia
Tamhøns (Gallus gallus domesticus) 2000 f.Kr.[8] India og Sørøst-Asia
Tamdue (Columba livia) 2000 f.Kr.[16] Middelhavsregionen
Ilder (Mustela putorius furo) 1500–64 f.Kr.[17] Europa
Tamgås (Anser anser) 1450–1341 f.Kr.[18] Den fruktbare halvmåne
Dromedar (Camelus dromedarius) 1000 f.Kr.[8] Arabia
Rein (Rangifer tarandus) 1000–0 f.Kr.[19] Fennoskandia og Russland
Dåhjort (Dama dama) 800–0 f.Kr.[17] Fønikia
Tamkalkun (Meleagris gallopavo) 700–200 f.Kr.[20] Michoacán i Mexico
Tamkanin (Oryctolagus cuniculus) 500–300 f.Kr.[21] Frankrike, Spania, Portugal
Stokkand (Anas platyrhynchos domesticus) 1000 e.Kr.[9] Øst-Asia/Sørøst-Asia
Kanariirisk (Serinus canaria domestica) 1500–1600 e.Kr.[22] Tyskland/Italia

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A. Wilkins, Richard W. Wrangham and W. Tecumseh Fitch. 2014-07-01. The Domestication Syndrome in Mammals: A Unified Explanation Based on Neural Crest Cell Behavior and Genetics. Genetics July 1, 2014 197(3) 795-808. doi: 10.1534/genetics.114.165423. http://dx.doi.org/10.1534/genetics.114.165423 Besøkt 2014-09-18
  2. ^ Viegas, Jennifer (17. oktober 2008): «World's first dog lived 31,700 years ago, ate big», NBC news
  3. ^ a b Pickrell, John (8. april 2004): «Oldest Known Pet Cat? 9,500-Year-Old Burial Found on Cyprus», National Geographic.
  4. ^ Natalie Wolchover (2012) Why Can't All Animals Be Domesticated? Live Science https://www.livescience.com/33870-domesticated-animals-criteria.html Besøkt 2020-10-28
  5. ^ Piers Locke (2014) The Anomalous Elephant: Terminological Dilemmas and the Incalcitrant Domestication Debate. New Zealand South Asia Centre, University of Canterbury. Besøkt 2020-10-28
  6. ^ Botigué, L. R., Song, S., Scheu, A., Gopalan, S., Pendleton, A. L., Oetjens, M., ... & Bobo, D. (2017). Ancient European dog genomes reveal continuity since the Early Neolithic. Nature communications, 8(1), 1-11. https://doi.org/10.1038/ncomms16082
  7. ^ a b Alberto, F.J., Boyer, F., Orozco-terWengel, P. et al. Convergent genomic signatures of domestication in sheep and goats. Nat Commun 9, 813 (2018). https://doi.org/10.1038/s41467-018-03206-y
  8. ^ a b c d e f g h MacHugh, D. E., Larson, G., & Orlando, L. (2017). Taming the past: ancient DNA and the study of animal domestication. Annual Review of Animal Biosciences, 5, 329-351. https://doi.org/10.1146/annurev-animal-022516-022747
  9. ^ a b c d Price, M., Hongo, H. The Archaeology of Pig Domestication in Eurasia. J Archaeol Res 28, 557–615 (2020). https://doi.org/10.1007/s10814-019-09142-9
  10. ^ Muir, Hazel (8. april 2004). «Ancient remains could be oldest pet cat». New Scientist. Besøkt 23. november 2007. 
  11. ^ Walton, Marsha (9. april 2004). «Ancient burial looks like human and pet cat». CNN. 
  12. ^ Thomas D. Seeley (2019) The Lives of Bees: The Untold Story of the Honey Bee in the Wild. Princeton University Press. ISBN 9780691166766
  13. ^ Qiu, Q., Wang, L., Wang, K., Yang, Y., Ma, T., Wang, Z., ... & Abbott, R. (2015). Yak whole-genome resequencing reveals domestication signatures and prehistoric population expansions. Nat Commun, 6(1), 1-7. https://doi.org/10.1038/ncomms10283
  14. ^ History of the Guinea Pig (Cavia porcellus) in South America, a summary of the current state of knowledge
  15. ^ Hui Xiang et al. The evolutionary road from wild moth to domestic silkworm, Nature Ecology & Evolution (2018). DOI: https://doi.org/10.1038/s41559-018-0593-4
  16. ^ Shapiro, M. D., & Domyan, E. T. (2013). Domestic pigeons. Current biology : CB, 23(8), R302–R303. https://doi.org/10.1016/j.cub.2013.01.063
  17. ^ a b Clive Roots (2007) Domestication: Greenwood guides to the animal world. Greenwood Publishing Group, 2007, pp. 199. ISBN 9780313339875
  18. ^ Albarella, U. (2005). Alternate fortunes? The role of domestic ducks and geese from Roman to Medieval times in Britain. In G. Grupe & J. Peters (Eds.), Documenta Archaeobiologiae 3. Feathers, grit and symbolism; Birds and humans in the ancient Old and New Worlds. (pp. 249–258). Rahden: Verlag Marie Leidorf.
  19. ^ Røed, K.H.; Flagstad, Ø.; Nieminen, M.; Holand, Ø.; Dwyer, M.J.; Røv, N.; og Vilà, C. (2008): «Genetic analyses reveal independent domestication origins of Eurasian reindeer» (PDF), Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 275(1645):1849-1855.
  20. ^ Crawford R. Introduction to Europe and the diffusion of domesticated turkeys from the Americas. Arch Zootec. 1992;41:307–14 https://doi.org/10.1186/s12711-018-0388-8
  21. ^ Watson, J. P. (2019). Evidence for domestication of the rabbit, Oryctolagus cuniculus (L.), at the end of the 3rd century BC at Pech Maho. https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-02161712
  22. ^ Birkhead, T. R., Schulze-Hagen, K., & Kinzelbach, R. (2004). Domestication of the canary, Serinus canaria - the change from green to yellow. Archives of natural history, 31(1), 50-56. https://doi.org/10.3366/anh.2004.31.1.50

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]