Domestisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hund, sau og geit er blant de første domestiserte dyrene vi kjenner til

Domestisering (latin: domesticus = «som gjelder huset») er den prosess dyr, planter og andre organismer gjennomgår når de tilpasses til et menneskeskapt miljø, for eksempel til et liv som husdyr eller nytteplante. Domestisering skaper endringer. Domestiserte dyr, planter og organismer vil derfor være annerledes enn sine ville artsfrender. Domestiseringen skjer gjennom genetiske endringer over generasjoner. Prosessen kan sees på som et tilfelle av evolusjon (nærmere bestemt selektiv utvelgelse).

Domestisering av planter[rediger | rediger kilde]

De første kulturplantene har trolig blitt rekruttert fra de artene som fantes i nærheten av jegerenes og sankernes boplasser. Nøyaktig når og hvor domestisering begynte, er for de fleste kulturplanters del ukjent. En vet likevel med sikkerhet at de eldste plantene har vært dyrka i mer enn 10 000 år. Blant de eldste kulturplantene er bygg, hvete, ris, durra, lin, hamp, vindrue, te og eple. Eksempler på yngre kulturplanter er kaffe, ananas, sukkerbete og tomat.

Stedet der dyrking og foredling begynte, må en trolig søke der arten lever naturlig i dag. Noen områder kan skilles ut som særlig betydningsfulle leverandører av kulturplanter: Midtøsten, Sentral-Asia, India, Sørøst-Asia, nordlige Kina, Øst-Afrika, middelhavsområdet, Mellom-Amerika og Peru.

Ved foredling har de fleste kulturvekster fjerna seg mye fra utgangspunktet. De fleste vil ikke kunne konkurrere i naturlige økosystemer.

Kulturplanter som hører naturlig hjemme i nordeuropeisk flora er for eksempel kål, raps, beter, persille, dill, karve, kløver og lin. I dag dyrkes et stort antall innførte kulturvekster på friland i Norge, og dessuten mange arter i drivhus.

Den tiltakende globaliseringa av jordbruksproduksjonen har ført til at bønder mange steder har skifta ut lokale kulturplanter med importerte arter med antatt større avling. Flytting av arter innebærer en risiko bl.a. for spredning av sjukdommer. I dag kommer det alt overveiende av verdens matproduksjon fra kun et tjuetall arter. På den andre siden tas stadig nye arter i bruk – ikke minst for medisinske formål.

Domestisering av dyr[rediger | rediger kilde]

Domestisering og temming er ikke det samme, selv om domestiserte dyr benevnes ofte som tamdyr. Selv om en har funnet mange ulikheter på ville og domestiserte dyr har en ikke oppdaget at opprinnelige egenskaper har blitt borte på veien. I nesten alle tilfeller har ulikheten i adferd mellom vill og domestisert type vært kvantitative, og kan best forklares med endringer i responsterskelen (Price, 1999).

En regel som pleier å gå igjen innen domestisering av dyr er livslang tilstedeværelse av atferd som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder. Også hjernens størrelse blir berørt, og domestiserte dyr vil etterhvert få mindre hjerner enn deres ville forfedre.

Domestiseringssyndromet[rediger | rediger kilde]

Da Charles Darwin arbeidet med evolusjonsteorien i sin tid, undret han seg på hvorfor husdyr hadde så mange fellestrekk, uavhengig av art og tam atferd. Som kjent får husdyr gjerne en annen farge, andre tegninger, annen ansiktsform, hengeører eller endringer i ørebrusken, mindre tenner, endret størrelse og/eller mindre hjerne med mer enn sine ville forfedre. Dette kalles gjerne domestiseringssyndromet blant forskere og har til nå vært svært vanskelig å forklare. Det har vært forsket på såvel enkelte endringer som alle. Nå mener noen forskere at de kan ha funnet løsningen på fenomenet. De hevder at så å si alle endringene kan spores tilbake til noen celler i den tidlige utviklingen av et virveldyrfoster i livmoren, nemlig den såkalte nevrallisten. Nevrallisten er et cellelag med migrerende multipotente stamceller som former seg mellom det som skal bli huden og sentralnervesystemet, mens fosteret fortsatt er et embryo.[1] Foreløpig er imidlertid dette bare en hypotese. Mer forsking må til for å få den endelig bekreftet.

Forsøk gjort på 1950-tallet og framover, i tidligere Sovjetunionen og senere i Russland, med sølvrev viser at ting som ansiktsform, pigmentering av pelsen og endringer i binyrene er egenskaper som forandrer seg i overgangen fra vill til tam. Forsøket pågikk i mer enn 50 år. Målet var å gjøre sølvreven til et husdyr. De tammeste og mest medgjørlige dyrene ble valgt ut i hver generasjon og paret med hverandre. Det førte fram til en tammere rev som fikk et mer hundelignende utseende. Årsaken til endringene kan skyldes den selektive utvelgelsesprosessen, i det mennesket kan ha valgt ut individer med defekter eller feil i arvematerialet.

Tegn på domestisering[rediger | rediger kilde]

Domestisering av dyr var et viktig steg i utviklingen av menneskelige sivilisasjoner. Det essensielle med domestisering er å endre dyras atferd og kroppsform, slik at resultatet tilfredsstiller spesielle behov. Selve domestiseringen tar imidlertid lang tid. Av og til kan det derfor være vanskelig for arkeologer å identifisere om beinrester og lignende stammer fra et domestisert dyr eller ikke. Blant de viktigste tegnene på domestisering er:

  • morfologiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
  • demografiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
  • forskjeller i utbredelsessmønsteret
  • forskjeller i gravfunn og begravelsesmønstrene
  • forskjeller i dietten mellom tamme og ville dyr av samme art

Tidslinje for domestisering av dyr[rediger | rediger kilde]

Hunden var trolig det første dyret som ble domestisert, men nøyaktig når vet man ikke med sikkerhet. Prosessen har imidlertid trolig startet tidligere enn før antatt, kanskje alt for cirka 40 000 år siden. Hunden er derfor det eneste dyret som har blitt domestisert under den perioden for jegere og samlere i menneskenes kulturelle utvikling (Brisbin og Risch, 1997). At et internasjonalt team av forskere nylig avdekket restene av en hund som kan dateres 31 700 år tilbake i tid, støtter teorien om tidligere domestisering.[2]Kypros er det funnet arkeologiske bevis som indikerer at domestiseringsprosessen av villkatten kan ha startet alt for omkring 10 000 år siden. Domestisering av smådyr begynte trolig ikke før for ca. 2 500 år siden.

Navn Tidsrom (cirka) Lokasjon
Hund (Canis lupus familiaris) mellom 30 000 f.Kr. og 7 000 f.Kr.[3][2][4] Europa, Asia og Afrika
Sau (Ovis orientalis aries) mellom 11 000 f.Kr. og 8 000 f.Kr.[5][6][7] Den fruktbare halvmåne
Gris (Sus scrofa domestica) 9000 f.Kr.[8][9] Det nære østen, Kina, Tyskland
Geit (Capra aegagrus hircus) 8000 f.Kr.[10] Iran
Tamfe (Bos primigenius taurus) 8000 f.Kr.[11][12] India, Midtøsten, og Nord-Afrika
Zebu (Bos primigenius indicus) 8000 f.Kr. India
Katt (Felis catus) 7500 f.Kr.[13][14][15][16] Kypros og Det nære østen
Tamhøns (Gallus gallus domesticus) 6000 f.Kr.[17] India og Sørøst-Asia
Marsvin (Cavia porcellus) 5000 f.Kr.[18] Peru
Afrikansk villesel (Equus africanus asinus) 5000 f.Kr.[19][20] Egypt
Stokkand (Anas platyrhynchos domesticus) 4000 f.Kr. Kina
Vannbøffel (Bubalus bubalis) 4000 f.Kr. India, Kina
Hest (Equus ferus caballus) 4000 f.Kr.[21] De eurasiske stepper
Dromedar (Camelus dromedarius) 4000 f.Kr. Arabia
Honningbie (Apini) 4000 f.Kr. Flere steder
Lama (Lama glama) 3500 f.Kr. Peru
Silkeorm (Bombyx mori) 3000 f.Kr. Kina
Tamdue (Columba livia) 3000 f.Kr. Middelhavsregionen
Tamgås (Anser anser domesticus) 3000 f.Kr.[22] Egypt
Baktriakamel (Camelus bactrianus) 2500 f.Kr. Sentral-Asia
Jak (Bos grunniens) 2500 f.Kr. Tibet
Asiatisk elefant (Elephas maximus) 2000 f.Kr. India
Banteng (Bos javanicus) Ukjent Sørøst-Asia, Java
Gaurkveg (Bos gaurus frontalis) Ukjent Sørøst-Asia
Alpakka (Vicugna pacos) 1500 f.Kr. Peru
Ilder (Mustela putorius furo) 1500 f.Kr. Europa
Rein (Rangifer tarandus) mellom 1000 f.Kr. og 0[23] Fennoskandia og Russland
Dåhjort (Dama dama) 1000 f.Kr. Middelhavsregionen
Moskusand (Cairina momelanotus) Ukjent Sør-Amerika
Perlehøns (Numididae) Ukjent Afrika
Karpe (Cyprinus carpio) Ukjent Øst-Asia
Tamkalkun (Meleagris gallopavo) 500 f.Kr. Mexico
Indisk påfugl (Pavo cristatus) 500 f.Kr. India
Gullfisk (Carassius auratus auratus) Ukjent Kina
Tamkanin (Oryctolagus cuniculus) AD 600 Europa
Knoppsvane (Cygnus olor) AD 1000–1500 Europa
Kanarifugl (Serinus canaria domestica) AD 1600 Kanariøyene

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A. Wilkins, Richard W. Wrangham and W. Tecumseh Fitch. 2014-07-01. The Domestication Syndrome in Mammals: A Unified Explanation Based on Neural Crest Cell Behavior and Genetics. Genetics July 1, 2014 vol. 197 no. 3 795-808. doi: 10.1534/genetics.114.165423. Besøkt 2014-09-18
  2. ^ a b Viegas, Jennifer (17. oktober 2008): «World's first dog lived 31,700 years ago, ate big», NBC news
  3. ^ Dienekes' Anthropology Blog : Dog domestication in the Aurignacian (c. 32kyBP)
  4. ^ Scott, John Paul; Fuller, John Langworthy (1998): Genetics and the Social Behavior of the Dog. The University of Chicago Press, ISBN 978-0226743387
  5. ^ Legge, T. (1996): «The beginning of caprine domestication» i: Harris, D.R.: The Origins and Spread of Agriculture and Pastoralism in Eurasia, Smithsonian Institution Press, New York, s. 238–262
  6. ^ Krebs, Robert E. & Carolyn A. (2003). Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions & Discoveries of the Ancient World. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-31342-3. 
  7. ^ Simmons, Paula; Carol Ekarius (2001). Storey's Guide to Raising Sheep. North Adams, MA: Storey Publishing LLC. ISBN 978-1-58017-262-2. 
  8. ^ Giuffra E, Kijas JM, Amarger V, Carlborg O, Jeon JT, Andersson L (april 2000). «The origin of the domestic pig: independent domestication and subsequent introgression». Genetics, 154 (4), s. 1785–1791. PMC 1461048. PMID 10747069. 
  9. ^ G. Larson, K. Dobney, U. Albarella, M. Fang, E. Matisso-Smith, J. Robins, S. Lowden, H. Finlayson, T. Brand, E. Willerslev, P. Rowley-Conwy, L. Andersson, A. Cooper (mars 2005). «Worldwide Phylogeography of Wild Boar Reveals Multiple Centers of Pig Domestication». Science, 307 (5715), s. 1618. doi:10.1126/science.1106927. PMID 15761152. 
  10. ^ Zeder, Melinda A. (April 2000): Goat busters track domestication (Physiologic changes and evolution of goats into a domesticated animal), (summarizing research done in Ganj Dareh).
  11. ^ Late Neolithic megalithic structures at Nabta Playa (Sahara), southwestern Egypt.
  12. ^ Source : Laboratoire de Préhistoire et Protohistoire de l'Ouest de la France, (fransk).
  13. ^ «Oldest Known Pet Cat? 9500-Year-Old Burial Found on Cyprus». National Geographic News. 8. april 2004. 
  14. ^ Muir, Hazel (8. april 2004). «Ancient remains could be oldest pet cat». New Scientist. Besøkt 23. november 2007. 
  15. ^ Walton, Marsha (9. april 2004). «Ancient burial looks like human and pet cat». CNN. 
  16. ^ Pickrell, John (8. april 2004): «Oldest Known Pet Cat? 9,500-Year-Old Burial Found on Cyprus», National Geographic.
  17. ^ West B., Zhou B-X. (1989). «Did chickens go north? New evidence for domestication» (PDF). World’s Poultry Science Journal, 45 (3), s. 205–218. doi:10.1079/WPS19890012. Arkivert fra originalen 29. juli 2004. 
  18. ^ History of the Guinea Pig (Cavia porcellus) in South America, a summary of the current state of knowledge
  19. ^ Beja-Pereira A, England PR, Ferrand N, et al. (juni 2004). «African origins of the domestic donkey». Science, 304 (5678), s. 1781. doi:10.1126/science.1096008. PMID 15205528. 
  20. ^ Blench, Roger: The history and spread of donkeys in Africa (PDF).
  21. ^ The Domestication of the Horse
  22. ^ Hugo, Susanne: Geese: the underestimated species, FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk)
  23. ^ Røed, K.H.; Flagstad, Ø.; Nieminen, M.; Holand, Ø.; Dwyer, M.J.; Røv, N.; og Vilà, C. (2008): «Genetic analyses reveal independent domestication origins of Eurasian reindeer» (PDF), Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 275(1645):1849-1855.]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]