Det britiske territoriet i Indiahavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det britiske territoriet i Indiahavet
British Indian Ocean Territory

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
«In tutela nostra Limuria»
latin: «Limuria er i vår varetekt»
HovedstadDiego Garcia
TidssoneUTC+6
Befolkning4 000
StyreformBritisk oversjøisk territorium
KommissærBen Merrick
Offisielle språkEngelsk
Avhengig avStorbritannia
ISO 3166-kodeIO
Toppnivådomene.io

Det britiske territoriet i Indiahavet (British Indian Ocean Territory, gjerne forkortet BIOT) er et britisk oversjøisk territorium i Indiahavet. Territoriet ble opprettet den 8. november 1965. Territoriet består av Chagosøyene med Diego Garcia, der det ligger en amerikansk militærbase.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet British Indian Ocean Territory ble til ved opprettelsen av territoriet i 1965.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Territoriet har et landareal på 60 km², spredt over et havområde som utgjør 640 000 km².[1]

Da territoriet ble etablert besto det av arkipelet Chagosøyene, som til da hadde vært en del av kolonien Mauritius, og Aldabra, Farquhar og Desroches, som hadde vært en del av kolonien Seychellene. Den 23. juni 1976 ble Aldabra, Farquhar og Desroches tilbakeført til Seychellene da denne britiske besittelsen i det vestlige Indiahavet fikk sin selvstendighet. Siden da har Det britiske territoriet i Indiahavet kun omfattet Chagosøyene.

Chagosøyene ligger sør for Maldivene i Indiahavet, ved sørenden av Lakkadivene-Chagos-ryggen.[2] Chagosøyene består av fem atoller. Ytterligere atoller er sunket i havet og er nå rev og banker. Chagos-banken, Speakers-banken, Victory-banken og Pitt-banken inngår i territoriet. Chagos-banken er den største av bankene og har en utstrekning på 100 x 200 km.[2] Det meste av denne opprinnelige atollen er sunket i havet, men det finnes øyer i vest, Danger, Eagle, Three Brothers, og i nord, Nelson. Utenfor banken ligger de mindre atollene Egmont eller Six Island i sørvest og i nord Peros Bañhos og Salomon. Lenger sør ligger Diego Garcia, den største atollen med et areal på 44 km².[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Det britiske territoriet i Indiahavet.

Territoriet ble etablert i 1965. Bakgrunnen var at USA i samarbeid med Storbritannia på begynnelsen av 1960-tallet var på leting etter «strategiske øyer», steder egnet for flåtebaser. Flere av de britiskkontrollerte øyene i koloniene Seychellene og Mauritius var aktuelle.[3][4] I 1965 ble Aldabra, Desroches og Farquhar skilt ut fra kolonien Seychellene og slått sammen med Chagosøyene, som ble utskilt fra Mauritius, til en ny koloni kalt Det britiske territoriet i Indiahavet. Diego Garcia i Chagosøyene ble valgt til sted for militærbasen, da de andre øyene ble ansett som uegnet. Aldabra, Desroches og Farquhar ble tilbakeført til Seychellene før landets uavhengighet i 1976.[5][6]

Etter opprettelsen av territoriet avfolket britene øyene. Det ble drevet kopraproduksjon i plantasjer på øyene. I 1967 kjøpte britene kjøpte alle plantasjene og jordeiendom kronen ikke allerede eide.[7][8] Øyboere som hadde reist til Mauritius eller Seychellene, ble nektet å reise hjem og plantasjene ble avviklet. Rundt 1500 øyboere ble tvangsflyttet til Mauritius og omkring 500 til Seychellene.[9][10] De siste innbyggerne på Diego Garcia ble ført bort i 1971. I 1972 ble de siste innbyggerne på Salomon flyttet og i 1973 ble de siste beboerne på Peros Bañhos ført bort.[5][11]

Diego Garcia huser en britisk-amerikansk militærbase for flåte og flyvåpen. USAs baseavtale ble i 2016 fornyet for nye 20 år.[12]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Det er ingen fastboende sivilbefolkning, kun personer tilknyttet militærbasen oppholder seg i territoriet. Antallet varierer og er oppgitt til i underkant av 2500 til 4000.[13][14] Amerikansk personell oppholder seg vanligvis i territoriet i ettårsperioder, men forlengelser er mulig og sivilt personell kan ha vært på Diego Garcia i 15 år.[15] De sivile utgjøre hoveddelen av de som oppholder seg på militærbasen og er for det meste filippinere og mauritiere.[15] Per april 2019 hadde britene omkring 40 personer stasjonert i territoriet.[16]

I henhold til territoriets grunnlov har ingen rett til å bosette seg i territoriet. Det er heller ikke tillatt å reise inn territoriet uten tillatelse.[17]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Territoriet styres fra Foreign and Commonwealth Office i London.
Boligen til kommissærens representant i territoriet (BritRep).

Territoriet styres i henhold til British Indian Ocean ­ Territory (Constitution) Order 2004. I henhold til dette grunnlovsdokumentet styres territoriet av en kommissær utnevnt av monarken.[17] Stillingen som kommissær innehas av en tjenestemann i Foreign and Commonwealth Office og holder til i London. Kommissæren assisteres av en visekommissær og en administrator, begge med tilhold i London.[18]

Kommissæren har lovgivende makt og samtidig ansvarlig for utøvelsen av all myndighet i territoriet.[17]

Kommissærens representant i territoriet (BritRep) er fysisk tilstedeværende på Diego Garcia. Stillingen ble innført i 1971.[19] Representanten er Royal Navys øverste sjef i territoriet, men utøver også sivil myndighet.[18] British Forces British Indian Ocean Territory ivaretar administrasjonen av territoriet lokalt og har ansvar for politi- og tolltjeneste.[20]

Territoriet har et rettsapparat med en høyesterett, appellrett og magistrat. Rettsutvalget i Privy Council er høyeste rettsinstans.[21] Kommissærens representant er også fredsdommer lokalt i territoriet.[22]

Strid om suverenitet[rediger | rediger kilde]

Mauritius gjør krav på Det britiske territoriet i Indiahavet og krever territoriet tilbakeført. I februar 2019 avsa Den internasjonale domstolen en rådgivende uttalelse om at Mauritius har suverenitet over området.[23] FNs generalforsamling vedtok så i mai 2019 med 116 mot 6 stemmer en resolusjon om at området utgjør en integrert del av Mauritius og krevde at Storbritannia trakk seg ut av området innen seks måneder.[24] Den internasjonale havrettsdomstolen kom i 2021 også til at Storbritannia ikke har suverenitet over territoriet og kritiserte at det ikke har blitt tilbakeført til Mauritius.[25]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Det er ikke næringsvirksomhet annet enn det som utøves i tilknytning til militærbasen.[21] Et privat firma har siden 1982 kontrakt på post- og telekommunikasjonstjenester.[26][27]

Amerikansk dollar er i bruk som betalingsmiddel.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «About | British Indian Ocean Territory» (engelsk). BIOT Administration. Besøkt 30. januar 2021. 
  2. ^ a b Charles R.C. Sheppard: «The Chagos Archipelago», i T.R. McClanahan, C.R.C. Sheppard og D.O. Obura (red.): Coral Reefs of the Indian Ocean. Their Ecology and Conservation, New York, N.Y. : Oxford University Press, 2000, s. 445.
  3. ^ Vine, David: Island of Shame: The Secret History of the U.S. Military Base on Diego Garcia, s. 62, 228.
  4. ^ Peter H. Sand: United States and Britain in Diego Garcia: The Future of a Controversial Base, Palgrave Macmillan, 2009, s. 3.
  5. ^ a b Laura Jeffery: Chagos Islanders in Mauritius and UK: Forced Displacement and Onward Migration, Manchester: Manchester University Press, 2011, s. ix–x.
  6. ^ Sand 2009, s. 5.
  7. ^ Gifford, Richard; Dunne, Richard P. «A Dispossessed People: the Depopulation of the Chagos Archipelago 1965-1973: Population of Chagos 1965-1973». Population, Space and Place. 1 (engelsk). 20: 38. doi:10.1002/psp.1754. Besøkt 31. januar 2021. 
  8. ^ Ian Hendry og Susan Dickson: British Overseas Territories Law, 2. utgave, Hart Publishing, 2018, s. 328.
  9. ^ Jeffery 2011, s. 2.
  10. ^ Antallet tvangsflyttede er omdiskutert, for en diskusjon av ulike kilder og befolkningsoppgaver, se: Gifford, Richard; Dunne, Richard P. «A Dispossessed People: the Depopulation of the Chagos Archipelago 1965-1973: Population of Chagos 1965-1973». Population, Space and Place. 1 (engelsk). 20: 37–39. doi:10.1002/psp.1754. Besøkt 31. januar 2021. 
  11. ^ MV «Nordvær» ble innkjøpt av BIOT og også benyttet til tvangsflytting av innbyggerne, jf. «Nordvaer – Travelling Post Office i Det indiske hav», Norsk Filatelistisk Tidsskrift, nr. 2, 2012, s. 12–14.
  12. ^ Henry Mance (16. november 2016). «Extended US lease blocks Chagossians’ return home». www.ft.com. Besøkt 28. januar 2021. 
  13. ^ «Navy Support Facility Diego Garcia». installations.militaryonesource.mil. Besøkt 31. januar 2021. 
  14. ^ «Diego Garcia | History & Map». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 31. januar 2021. 
  15. ^ a b «Navy Support Facility Diego Garcia». installations.militaryonesource.mil. Besøkt 30. januar 2021. 
  16. ^ «The Chagos Archipelago - BritReps & UK Forces». sites.google.com (norsk). Besøkt 31. januar 2021. 
  17. ^ a b c Hendry og Dickson 2018, s. 329.
  18. ^ a b «Governance», British Indian Ocean Territory Administration. Lest 31. januar 2021.
  19. ^ «BritReps & UK Forces», The Chagos Archipelago. Lest 31. januar 2021.
  20. ^ British Forces British Indian Ocean Territory, Director of Overseas Bases, gov.uk, 18. desember 2019.
  21. ^ a b c Hendry og Dickson 2018, s. 330.
  22. ^ BritReps & UK Forces, The Chagos Archipelago. Lest 31. januar 2021.
  23. ^ Bowcott, Owen (25. februar 2019). «UN court rejects UK's claim of sovereignty over Chagos Islands». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. januar 2021. 
  24. ^ «General Assembly Welcomes International Court of Justice Opinion on Chagos Archipelago, Adopts Text Calling for Mauritius’ Complete Decolonization | Meetings Coverage and Press Releases». www.un.org. Besøkt 28. januar 2021. 
  25. ^ «UN court rules UK has no sovereignty over Chagos islands». BBC News (engelsk). 28. januar 2021. Besøkt 28. januar 2021. 
  26. ^ Contact Us, BIOT Post Office. Lest 31. januar 2021.
  27. ^ Company Information, Sure. Lest 31. januar 2021.